Jump to content

Search the Community

Showing results for tags 'sex'.



More search options

  • Search By Tags

    Type tags separated by commas.
  • Search By Author

Content Type


Forums

  • Data
    • Butikker og verksteder (data)
    • Datamaskiner
    • Datautstyr
    • Maskinen fungerer ikke
    • Hjelp til kjøp og salg av PC
    • Operativsystemer
    • IKT-drift og sikkerhet
    • Overklokking og entusiastbruk
    • Internett og nettverk
    • Programmering og webutvikling
    • Programvare
    • Brukerbidrag
    • Tilbakemelding og artikkeldiskusjon
  • Spill
    • Generell spilldiskusjon
    • Konsoller
    • Finn noen å spille med
    • E-sport
    • Tilbakemelding og artikkeldiskusjon
  • Motor, trafikk og maritimt
    • Bil og motor
    • Elbil
    • Båt og maritimt
    • Trafikk
    • Diskuter artikler (Flynytt.no)
  • Økonomi og Juss
    • Juss
    • Økonomi
    • Privatøkonomi
    • Forbrukerrett
  • Fotball, sport og trening
    • Fotball
    • Trening og kosthold
    • Sport og idrett
    • Vintersport
    • Sykkel
    • Jakt og fiske (snarvei)
  • Politikk, religion og samfunn
  • Fritid
  • Helse, samliv og kjærlighet
  • Jobb og utdanning
  • Kultur, film og musikk
  • TV, lyd og bilde
  • Mobil, nettbrett og smartklokker
  • Foto og video
  • Off topic
  • Teknologi og vitenskap
  • Tilbakemeldinger

Blogs

There are no results to display.

There are no results to display.


Find results in...

Find results that contain...


Date Created

  • Start

    End


Last Updated

  • Start

    End


Filter by number of...

Joined

  • Start

    End


Group


Found 8 results

  1. Jeg så på min kjærestes pc i går at han hadde søkt etter "petite" jenter på en pornoside. I og med at jeg er 182 cm høy og derfor langt fra noen petit dame tok jeg dette veldig personlig og min første tanke var "hvorfor i all verden ble han sammen med meg om han tydeligvis tenner på petite jenter??" Vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal tolke eller takle dette. Har nå mest lyst til å forlate ham til fordel for en mann som har en "høye kvinner" - fetisj. Bør jeg bli eller gå? Og isåfall hvorfor? Noen menn her som tenner på petite jenter/har søkt på petite som kan forklare hvorfor dette er så stas??
  2. Er i en situasjon jeg ikke har vært så mye borti før. Har en kamerat som jeg har kjent i 3 år ca. Han ble sammen med dama si noen måneder etter vi ble kjent. Før de ble sammen var hun kjent som ei som ikke var vond å be når det kommer til sex. Vi er fra tid til annen på byen i en gjeng på 5 til 7 pers. I løpet av disse årene har hun vært utro mot kameraten min 2 ganger som vi vet, men av en eller annen grunn er de fortsatt sammen. Hun er ganske deilig og vi er gode venner. De siste gangene vi har hatt fest (hvertfall siste 5 gangene) har hun vært jævlig på meg, klår litt, sier Hu har vært tent på meg lenge og sender dirty meldinger når vi sitter tvers ovenfor hverandre på fest og sånt. Forrige fest ba hun meg inn på badet og vi klina en stund. Hun vil ha mer det veit jeg, men jeg er usikker på om jeg bør gå så langt med Hu. Hennes nærmeste venninne har kjønt at Hu er på meg å sånn, og Hu liker det ikke. Så hva burde jeg gjøre her i denne situasjonen? Kompisen er helt sykt tålerang tydeligvis når Hu har vært utro tidligere. De har hatt pause i en halv uke de to gangene Hu var utro, så rett tilbake. Hun har også sagt på melding på fest med typen hennes på siden av Hu at jeg får velge mellom Hu og han..... Jeg er litt lost her....
  3. Jeg er voksen dame som er i et forhold til en voksen mann. Vi har vært sammen i tre år. Han har alltid vært lite interreset i sex med meg. Aldri oftere enn 1 gang i mnd, selv ikke på begynnelsen av forholdet. Nå er det 6 mnd siden sist. Og jeg prøver alt jeg kan for å tenne han. Han får stå, men har masse unskyldninger for å slippe. Dette gjelder all slags nærhet, kos, klemmer, sitte i armkroken. Vi fungerer i praksis som venner, føler jeg. Presser jeg blir jeg blankt avvist. Dette tærer på forholdet. Nå vil han flytte inn hos meg, men det er ikke aktuelt når vi har det sånn. Jeg føler meg ensom, lei meg, avvist og tom. Stoler jo ikke på han når han ikke vil ha nærhet. Så nå går jeg bare rundt og later som at det ikke bryr meg, inni meg har jeg vondt. Han vet jeg savner sex. Det hender jeg blir kåt av å se andre menn, og noen ganger sier jeg det til han. Jeg er et menneske, og sex har alltid vært en naturlig del av livet mitt. Klart jeg tenner! Merker også at mitt sexfokus ikke er rettet mot han mer. Det er trist. Nå har han avvist meg så lenge at jeg ikke forbinder han med sex. Prøver å si det til han, men han vil ikke prate om det. Umulig for meg å redde forholdet alene. Jeg sliter. Noen som har opplevd det samme eller har gode råd? Siste forsøk på å berge forholdet med denne teksten.
  4. Hei, jeg er tenåring, jeg har en veldig gode jentevenn og hun er også tenåring. Henne og meg er mellom 16 - 21 år gammel. Hva skal jeg gjøre og hvordan skal jeg spørre henne, hvor og når? Har ikke vært huset hennes og hun har ikke vært hos meg heller. Vi møtes på Videregående skole i gangene hverdag, vi snakker sammen nesten hele tiden. hva skal jeg gjøre?
  5. Jeg har fått høre at jeg er dirty/grisete av flere opp i gjennom (senest nå nylig, så må spørre) er dette en bra ting? 🙈 eller er det turnoff? Jeg er med på (å prøve i hvertfall) det meste og tenker at man ikke vet om man liker det før man eventuelt har prøvd. (Da snakker jeg ikke om helt sjuke greier, eller noe som ikke er lov selvfølgelig) og har heller egentlig ikke vært med på noe som jeg vil påstå er utenfor «normen» så jeg skjønner ikke helt greia😳 Hva gjør en jente grisete/dirty!?
  6. Hei. jeg har en samboer. Har kjent han siden 2003- ble sammen ti år senere, altså i 2013 og bodd sammen siden da. Vi har et felles barn. Vil påstå å si at vi har et bra sexliv. Det vil si at han får så mye han vil, når har vil. Prater mye i den sjangeren dagen lang, på tomannshånd vel og merke. Og via snap når han er bortreist på jobb. jeg er den som står for alt i huset, i tillegg til barn, mat, uteområdet osv. Han gjør minimalt. to år inn i forholdet, valgte han å være utro med ei «venninne» av meg. Hun var også i et forhold. På nåde ble han tilgitt etter endel måneder senere. det som er greia nå er at jeg stadig oppdager at han legger an på andre kvinner via Snap, fb. Og andre arenaer. Tok opp dette senest i sommer etter stadige funn. Han la seg langflat. Har nå funnet ut at han holder på ennå. Aner ugler i mosen når han går med telefonen limt fast i seg.. Tross dette er han veldig flink til å si at han elsker meg, gir kompliment og ros stadig vekk. Jeg skjønner ikke hvorfor han er slik? Hva gjør jeg galt? Hva er galt med meg? han vet utmerket godt at min eks også var utro mot meg og hvor preget jeg var av det. takk for at du orket å lese innlegget. Trenger litt ventilering
  7. Jeg er en kvinne som har innledet et seksuelt forhold med min tidligere kollega. Vi har forskjellig kulturell bakgrunn og det er ca 10 års aldersforskjell i mellom oss. Han er yngst. Tiltrekningen er der i mellom oss. Men er usikker på om jeg ønsker å fortsette relasjonen. Mye fordi jeg opplever at han forventer litt mye av meg. Har inntrykk av at han forventer at jeg skal være gudinne i sengen og at det står på meg at han skal få en god opplevelse i sengen. Dette resulterer i at jeg føler at alt ansvaret ligger på meg og at jeg får prestasjonsangst. Jeg gruer meg litt til neste gang vi møtes og lurer på om jeg bare skal avlyse det. Er det jeg som tenker for mye? Bør jeg konfrontere han med dette over melding eller ta det ansikt til ansikt? En del av meg har lyst på han, en annen del av meg sier nei. Jeg er sliten nå. Hva bør jeg gjøre?
  8. Kortversion: Mann 31, samboer på 30. Har 1 felles barn. Ressurssterke, bil, båt, svært hus og godt betalte jobber. Null jævla sex (kanskje 3 "vellykkede" ganger i året) og hun ser ikke problemet. Som mann tenker jeg at sex er en selvfølge. Hva er det ikke jeg forstår? Hvis du har tenkt til å lese videre, så vær obs på at dette er en desperat manns freestyling av frustrasjon på tastaturet som følger. Buckle the fuck up, dette blir ingen Shakespeare. Lang version: Vi fikk barn relativt tidlig etter vi ble kjærester. Jeg ønsket det ikke, hun ønsket det. Som far til en nå 4 år gammel gutt kunne jeg selvfølgelig aldri byttet han ut med noen ting som helst. Jeg satset det meste på ett kort; henne. Jeg har stilt opp og tatt ut alt av foreldrepermisjon, trillet barnevogn på universitetet hennes, vært verdens mest tålmodige og snille mann. Hun skulle ut i turnustjeneste som lege, jeg fulgte selvfølgelig etter med barnet. Plutselig skulle hun forske ett år ekstra, vi hadde null penger og jeg jobbet dobbelt opp for å få endene til å møtes. Klagde aldri. Fødselen var tøff, tiden gikk og barnet vårt ble etterhvert 1 år. Jeg tenkte at enhver mann i relasjon til en kvinne som har gjennomgått en normal (eller spesielt tøff) fødsel hyler ikke om sex med det første. Jeg gav det tid. Pushet ingen ting. Så begynner jeg å innse at vi går i et spor det vi ikke får sexlivet i gang. Jaja, litt dritt det.. men det ordner seg nok sikkert. Dessuten er jeg veldig glad i jenta og familien betyr jo aller mest. Vi har jo skapt noe magisk sammen. 2 år går. Hennes sexlyst er mangelvare. Jeg føler jeg gjør ting riktig. Stiller opp, trener, er attraktiv. Hun elsker meg og setter stor pris på meg, men gir utrykk for at hun er sliten på kveldene og at "hennes tid" er på morgenen. Angivelig. Jaja, tenker jeg. Misfornøyd, men finner meg tross alt i det. We got a kid to raise. Regningene skal betales. Vi er i ferd med å legge de viktigste grunnsteinene for resten av livet vårt tenker jeg. Jeg tar initiativ til sex, får avslag. Tar det opp, får samme forklaring. Gang på gang. Vi krangler om det, blir venner igjen. Elsker hverandre og har det bra sammen ellers. 3 år går. Nå har vi prøvd å ha sex en del ganger. 9 av 10 ganger mister hun fokus midt i akten og vi må avslutte. Hun beklager seg, jeg sier at hun ikke trenger det. Jeg gir henne tid. Mye tid. Vi prøver mye rart for å gå i gang sexlysten. Hun starter på prevensjon, bytter typer prevensjon, slutter og starter igjen. Humøret er til tider ustabilt, kanskje litt som mitt humør begynner å bli. Jeg begynner å se meg om etter andre og får oppmerksomhet fra andre jenter. Får ganske konkrete tilbud fra andre jenter på julebord og seminarer. Har mange anledninger til å være utro, men biter ikke på. Står ved hennes side. Selv om jeg er usikker på om jeg har lyst. Hver kveld sovner hun som regel før meg. Av og til koser vi litt, men svært sjelden blir det home run. Jeg tar initiativ, hun klager i det ene øyeblikket på at "jeg går for fort frem" og i det neste så er hun alt for sliten. Vi har kanskje samleie 4-5 ganger i løpet av 1 år. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil dele resten av livet mitt med henne hvis ting ikke endrer på seg. Hun vil gifte seg og ha flere barn. Helt vilt tenker jeg, da det at vi fikk barn var starten på sextørken. Vil hun virkelig ha enda mindre tid, overskudd og legge opp til at vi ALDRI skal ha sex igjen? Jeg kan ikke fatte og begripe det, men det blir i mine tanker. Etterhvert foreslår jeg samtaleterapi. Det skulle jeg ikke gjort, for det ble fullstendig avslått. Hun er overholdet ikke interessert i å åpne seg for noe andre enn meg. Okay, tenker jeg. Da er siste utvei at vi starter å snakke seriøst sammen om hvordan vi vil ha det. Når kidden har lagt seg på kveldene og vi er alene har jeg av og til tatt opp temaet på en respektfull måte. Her ender vi alltid og uten unntak med krangling. Dette gjør det bare enda værre for henne å holde fokus på de gode tingene med sex og gjør det enda lettere for henne å miste fokus fullstendig når vi først ligger der. Vi freestyler videre.. 4 år. Jeg føler at det eneste som holder oss sammen er vår sterke økonomi og trygge omgivelser for vårt felles barn. Jeg er usikker på om jeg elsker henne. Hun har gjennom tiden vist at hun er helt tilfreds med sex 4-5 ganger i året. Jeg har vært forbanna på meg selv, gransket meg selv, vært forbanna på henne (i mitt stille sinn for det meste selvfølgelig), sett på andre jenter og vurdert strategier for hvordan vi nå kan gå fra hverandre uten å forvolde stress eller ulempe for vårt felles barn. Det eneste som holder oss sammen nå er altså vår sønn, at vi har fine stunder sammen i Familie AS og at jeg er feig som ikke klarer å forlate alt det trygge et godt familieliv kjennetegner. Jeg er mest bare trist. De siste 100 dagene har jeg stort sett ligget i senga ved siden av henne etter hun har sovnet og stirret melankolsk i taket og syntes litt synd på meg selv. Som oftest skammer jeg meg over mine egne forventninger. Wow.. so there it is. Nedskrevet, hvor jeg sitter atter en gang for meg selv i stua klokka 00:00 hvorpå hun har sovnet for timer siden. Jeg skammer meg over å si dette, men jeg føler meg som en feig pubertal sytete voksen mann som ikke takler voksenlivet her. Og jeg er redd for at noen skal tenke at jeg bare tenker med pikken. Jeg elsker jenta, men vet ikke. Er det slik livet faktisk kan bli, og skal man bare være tilfreds med det man har? Hvis du har tanker om dette hadde jeg satt pris på om du kunne skrive litt. Hvis du kan relatere deg til noe av dette så setter jeg pris på å høre fra deg. Hvis du tenker at jeg faktisk bør ta meg litt sammen, så vil jeg gjerne høre det også.
×
×
  • Create New...