Cyrio

Ja, helt enig i at dette er ganske sjelden vare. Litt usikker på hva du mener, burde Carlsson sagt "Jeg gjør dette, men bare hvis du sender en journalist til USA for å intervjue Biden?" Alle overgrep og konflikter gjennom historien bør studeres og sammenlignes uavhengig av om de er utført av amerikanere, tyskere, japanere, russere, kinesere eller andre. Ikke for at man kan sitte på internett og si "pfft, det i Ukraina er ingenting i forhold til hva USA gjorde i Vietnam", og ikke for at man kan si at "herregud, det som skjer i Ukraina er enda værre enn når Tyskland introduserte blitzkrieg i Polen". Det vil være å bagatellisere de som har gitt livene sine i både nåværende og tidligere konflikter. Men man bør absolutt ha det litt i bakhodet for å ta litt lærdom. Et helt tilfeldig eksempel som kan illustrere litt hva jeg mener basert på forrige gang Norge ble okkupert. -Vi nærmer oss slutten av 1930 tallet -Et "naboland" (ikke direkte, men nesten) går bredt ut med sin misnøye over X og ender til slutt opp med å invadere et annet naboland. -Samme land lover samtidig å ikke invadere noe mer og mange er fornøyd med å ikke være okkupert selv og lar det "skure og gå" -Samme land fortsetter å invadere naboland, og til slutt blir også vi okkupert. (under påskudd for å "redde oss" fra britene som plasserer ut synkeminer langs kysten vår) -Vi har hatt en gjennomsnittlig verneplikt på 1-2 måneder og forsvaret har de siste årene blitt brukt blant annet til å hjelpe bønder med å plukke poteter osvosv -Forsvaret blir derfor tatt på senga, en haug av soldater står uten sluttstykke til riflene sine fordi de var låst inn og mange av nøkkelpersonene (pun intended) var på ferie, syke, ikke klare til strid og ellers utilgjengelig på andre måter okok, så går vi litt til nåtid: -Et naboland går bredt ut med sin misnøye over X og ender til slutt opp med å invadere et annet naboland -Samme land lover samtidig å ikke invadere noe mer og mange er fornøyd med å ikke være okkupert selv og lar det "skure og gå" Her er vi nå. Skal vi ta litt lærdom, og kanskje vokse litt forsvarspolitisk sett, eller skal vi fortsette ned den veien hvor vi tidligere bevegde oss? Om vi skal ta til oss lærdommen så mener jeg at vi må få alt frem i lyset. Med dagens polariserte samfunn vil det alltid være stor motstand mot noe dersom egen stat sier "denne personen/nasjonen er kjempefæl, men dere må stole på oss for vi vil ikke vise dere det". Dersom man selv kan gå inn og finne informasjon om dette hvis man er interessert er det lettere å tro på dette, samt sammenligne. Liten digresjon som er semi-relatert. Jeg og samboeren så for en stund siden på "Das boot" på NrK. Jeg ble litt sjokkert da samboeren lurte litt på hva de mente når noen nevnte "Totalen krieg", for dette er noe jeg mener samtlige burde hørt om. forsøkte å forklare litt og kom på Goebbels sin tale hvor han var helt manisk og basically sendte utallige tenåringer, kvinner og menn unødvendig i døden på ordre fra Hitler. Denne talen er faktisk ikke å finne på youtube med engelsk teksting (jeg fant den ihvertfall ikke) til tross for at jeg vet at den har vært der tidligere. Dette er jo kjempeproblematisk, for her hadde man et gulleksempel på hvor lett det var å påvirke en hel nasjon. Og nå skal jeg ikke overdrive, men det her er, ihvertfall i mitt hode, ikke fryktelig langt unna hva som skjer i USA akkurat nå. (Ikke med totalen krieg selvsagt, men retorikken Trump har kontra retorikken Goebbels hadde i den talen sin) Om man ikke har tilgang til slik informasjon, hvordan kan man da forsvare seg mot lignende? Dersom jeg skulle sagt til min samboer at "Det her er jo akkurat samme strategi som propaganda-apparatet i nazi-Tyskland benyttet seg av" så er det jo vanskelig når jeg ikke har noe informasjon å vise til utover en Wikipedia-artikkel. På samme måte kan nok helt sikkert historikere trekke paralleller mellom det Putin sa/gjorde under intervjuet og det andre tvilsomme karakterer opp gjennom historien har sagt/gjort (og kommet til å si/gjøre) Men da er det utrolig dumt om dokumentasjonen kun befinner seg på Dark Web eller på den lokale harddisken til de som faktisk er tilhenger av denne personen/disse personene. Nå ble det litt avsporing her, men jeg forsøkte å få frem et poeng, så håper det holder seg synlig en eller annen plass inne i innlegget her.

Nei, det synes jeg selvsagt ikke er ok. Men all den tid vi har gjennomført tilsvarende "myke" intervjuer med høytstående personer fra USA når de invaderte både Afghanistan og Irak, med Israel når de gikk inn i Gazastripen (enda en gang) og andre tilsvarende "operasjoner" (som vi i likhet med Putin ikke liker å kalle krig, men som sannsynligvis absolutt føles ut som krig for de lokale innbyggerne) synes jeg at vi skal være i stand til å faktisk se det aktuelle intervjuet før vi begynner med vår daglige 2-minute-hate. For det er dette jeg reagerer på. Hvordan skal man i det hele tatt ha et håp om å oppnå fred om interessen for å forsøke å forstå personen som har invadert i utgangspunktet ligger på ca minus 100%? Jeg sier ikke at man skal "høre på" Putin, men jeg sier at man i det minste bør ha en litt bedre holdning enn "Ruzzland=djevelen, og eneste måten vi får fred på er å drepe hver eneste russiske soldat vi finner". (Og send gjerne bilder av de døde til familiemedlemmer hjemme i Russland også, for da skaper vi nok gode forutsetninger for senere dialog..

At det er forhåndsavklart hva som kan spørres om er jeg ikke litt i tvil om engang. Det så man jo ekstremt klart når Tucker plutselig fikk en hel mappe med dokumenter som svar på et eller annet spørsmål. At dette er noe eget for Putin eller Russland er derimot litt mer usikkert. Slik er det nok sannsynligvis hver gang noen setter seg ned med statsledere i slike settinger. Vi har sett det med Biden nå nylig under vanlige pressekonferanser, og jeg blir overrasket om ikke dette er noe som skjer i stor skala både i USA og i Europa i mange sammenhenger. Ikke helt det samme, men var det ikke til og med noen greier med at Hillary fikk vite publikumsspørsmål under en eller annen presidentkandidat-debatt i 2016? (Eller var det kanskje bare noe oppspinn på internett? Husker ikke helt jeg) Poenget er at dette ikke er noe annerledes fra hvordan "vi" gjør det her i vesten. Om vi tar utgangspunktet i de 4 siste presidentene i USA, er det sannsynlig at Biden, Trump, Obama eller Bush noen gang gjennomførte et 1-til-1 dybdeintervju uten at journalisten måtte sende inn spørsmålene på forhånd? (Jeg blir ikke sur om noen motbeviser meg her, jeg er faktisk nysgjerrig) Så jo, jeg vil fremdeles kalle dette intervju og journalistikk på lik linje som tilsvarende intervjuer som har blitt gjennomført tidligere. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i innholdet.

Jeg er uenig. Selvsagt skal det være innafor å spørre "vanskelige" spørsmål, men hovedformålet innen journalistikk må vel være å belyse alle aspekter ved en sak. Nå har vi naturlig nok hatt en del år med mye mediedekning fra ukrainsk side, og da er det rart å si at det ikke er journalistikk å intervjue Putin, som tross alt er hovedårsaken til behovet for mediedekning fra Ukraina, kun basert på at det ikke var 2 timer med "NÅR SKAL DU SLUTTE Å DREPE SIVILE!?" Det blir jo det samme som å si at intervjuer av Zelensky heller ikke er journalistikk med mindre intervjueren peprer han med spørsmål om når han skal redde sine egne innbyggere ved å overgi seg selv og hele landet til Russland. Eller mener du at journalistikk kun skal stille kritiske spørsmål når det er mot de personene/organisasjonene/landene vi ikke liker? Her derimot har du et eksempel på hva jeg faktisk vil definere som dårlig journalistikk: Noen eksempler fra artikkelen: -Overskriften "Idioten" legger til grunn at vi allerede skal være enige i at personen i artikkelen er en idiot før vi i det hele tatt har begynt å lese -"Selv den Trump-glade kanal Fox" forsøker å underbygge nevnte kanal dersom du mot formodning skulle gå inn der å lese noen artikler om samme person -Spekulasjoner om at Trump faktisk samarbeider med Russland -Spekulasjoner om at Trump faktisk er "i lommen" til Putin -Konklusjon om at Trump faktisk er en nyttig idiot slik det ble siktet til i overskriften Jeg sier ikke at jeg er uenig i det artikkelen faktisk forsøker å formidle, for det aktuelle temaet er dypt bekymringsverdig. Men skriv nå på en ordentlig måte, hvor er journalistikken som baserer seg på fakta uten å synke ned til skittkasting? Jeg blir ganske frustrert hver gang jeg leser slike artikler fordi "journalisten" åpenbart forsøker å konkludere på vegne av alle som leser artikkelen, og i tillegg på en slik måte at du som leser forstår at du må være stokk dum om du ikke er enig i det forfatteren/journalisten selv mener. Hadde man klart å skrive samme artikkel/innlegg uten bruk av slike billige triks hadde kvaliteten økt betraktelig og man kunne tatt den litt seriøst. Og derfor mener jeg at Tucker sitt intervju var bedre enn f. eks det lederinnlegget jeg linket til nå. Han satte seg ned sammen med det som er den direkte kilden til en krig, lot intervjuobjektet fortelle sin sak uten å avbryte og takket derfor for intervjuet. Nå kan hvem som helst se på intervjuet og konkludere på egenhånd uten å måtte forholde seg til "OrAnGeMaN aNd PuTlEr BaD" journalistikk.

Godt spørsmål. Men hva er det du ønsker å unngå? At personer som Trump ikke skal få en plass i det politiske landskapet? I så fall, ville ikke det også vært et eksempel på et demokrati som gikk i feil retning? Altså at man får et demokrati, men kun de som har "korrekte" meninger får lov til å representere oss? Hvis man tar utgangspunkt i Trump så har min påstand hele veien vært at Trump lærte seg reglene på en måte ingen yrkespolitiker der borte (eller her hjemme hos oss) har klart tidligere. Han innså at dårlig PR rettet mot han selv var effektivt da det dro fokuset vekk fra motstanderen uansett hvor positivt de ble fremstilt. For eksempel husker jeg en episode under valgkampen i 2016 hvor han "fristet" alle store mediehus med en Livesending hvor han skulle dekorere noen personer fra militæret osv, også skulle han muligens beklage en eller annen beskyldning eller uttalelse han hadde kommet med tidligere. Alle stilte jo gladelig opp ettersom det var mange kontroverser rundt han, og de forventet at han skulle dumme seg ut. Det som faktisk skjedde var at han fikk typ 2 timer med livesending hos alle de store mediehusene hvor han snakket om draining the swamp, hvor ille Hillary var osvosv, og avsluttet med ca 3-5 minutter om det som var forventet at han skulle gjøre. (husker ikke helt detaljene rundt dette, men mener det var omtrent slik det skjedde) Det morsomme her er jo at eneste grunnen til at han hele veien har fått til slike ting er jo fordi mange av hans støttespillere er støttespillere fordi de føler at han blir motarbeidet av samtlige yrkespolitikere, justissystemet, media osvosv. Det kan jo stemme i varierende grad det, men jo mer "orange Drumph" osvosv man ser rundt om kring, jo sterkere blir jo hans posisjon. Dersom man istedenfor å motarbeide på den måten man har gjort absolutt hele veien så langt og heller bare gitt samme mediedekning som man har gitt til en "normal" person uten å forsøke å "bestemme" for velgerne at han er dum/inkompetent, så hadde ting sett litt annerledes ut. Eksempel: -Trump vil bygge en mur på grensen, og forventer at Mexico skal betale for den. Her vil de fleste (tror jeg) forstå at dette ikke kommer til å bli en særlig lett oppgave -DrUmPh forsøker å bygge en mur til 6709426345 Millioner dollar, forsøker å tvinge Mexico til å betale og her er 5 kjedelige analytikere som forteller hvorfor han tar feil, aldri blir president og hvorfor vi aldri må gi han kodene til atomvåpen Her mistenker jeg at Trump både fikk velgerne som trodde at det var mulig å få Mexico til å betale, men også de som faktisk ble ekstra trass fordi de rett og slett ønsket seg en mur mot Mexico og ikke brydde seg om hvem som betalte så lenge den faktisk ble satt opp. Bare at nå så måtte alle andre ta avstand til denne muren, så nå var alternativene å gå for Trump sin plan, eller ikke ha noen mur i det hele tatt. Klart han vant stemmer på det, for nå har han dreid hele fokuset over på en mur mot Mexico, og det er disse overskriftene folk leste i en lengre periode. Dette tror jeg vi kommer til å se hver gang man forsøker å "de-platforme" kjente personer, bruker all tid og energi på å prate om hvor inkompetente de faktisk er osv. Se bare i dag, etter typ 8 år med generell motbakke-løp for Trump, så er fremtidsutsikten at han kommer til å stille som presidentkandidat mot en person som åpenbart sliter med mental helse, kun fordi de ikke tørr å bytte ut Biden med noen nye av frykt for at Trump skal vinne. Det er ikke lengre snakk om å fremme egen politikk, det er snakk om å "vinne" over motstanderen. Og det er her man må starte for å opprettholde demokrati. La ytre høyre, ytre venstre og alle i mellom få kjøre sitt eget løp uten å bruke energi på å fortelle hvor mye verden kommer til å gå til helvete om man stemmer på motstanderen. For om det er ditt eneste argument har du ganske uinteressant politikk selv, og om du heller hadde brukt tiden på å forbedre egen plattform så forsvinner slike jokere som f. eks Trump ut døren av seg selv. Tenk hvor mye gratis PR han får nå bare pga dette med rettsaker, fjerning av navn fra stemmesedler osvosv. Er jo en gullgruve for samtlige som er misfornøyde med dagens situasjon.

Da har jeg endelig fått sett dette intervjuet. Var vel egentlig ikke så veldig mye nytt og spennende, en god del "NATO lovte å ikke ekspandere østover, men gjorde det allikevel" og "Ukraina er historisk sett Russisk" osvosv. Putin selv gikk (som jeg forventet) "all in" på sin vanlige væremåte hvor han tilsynelatende jobbet hardt for å fremstå som kalkulert, kunnskapsrik og intelligent på en "naturlig" måte. Selv synes jeg det kanskje virket litt påtatt, men kan jo være fordi jeg er i overkant kritisk til personen i utgangspunktet. Men at han er enten er veldig interessert i historie eller i det minste er god til å memorere og deretter fortelle om historie er det liten tvil om. (Hvor mye av de historiske utsagnene han kommer med som er korrekte derimot har jeg null grunnlag for å si noe om) Tucker på sin side fremsto som i overkant "flåsete". Litt synd egentlig, ettersom han virket veldig seriøs i "teaseren" som kom i forkant av intervjuet. Han hadde en litt useriøs fremtoning, og på slutten virket det nesten som om han egentlig var tom for spørsmål og nesten bare improviserte frem noe som var litt semi-relatert. Nå skal det sies at han kanskje var litt "lost in translation" og at han derfor lo litt når det åpenbart ikke var noen form for "punchline" eller annet, men ble allikevel litt kleint.. Utover det synes jeg det var greit å ha sett det, slår i hvert fall å følge en tråd om dette spesifikke intervjuet inne på et diskusjonsforum med inngangsverdier som "jeg nekter å se intervjuet" og "Ruzzland/Putler" jokes som jeg i utgangspunktet ser på som barnslig "humor". Også tilfører sistnevnte i utgangspunktet ganske lite nytteverdi til diskusjonen.

Å? Vet du i det hele tatt hva en sånn journalist er for noe rart? Mine spørsmål var: -Er det påkrevd at intervjueren skal gjøre det "vanskelig" eller sitte der å messe frem den meningen "vi" har? -Eller kan det være både nyttig og interessant å høre hva denne statslederen mener? For å svare på ditt spørsmål til meg så vil jeg påstå at jeg har en viss formening om hva en journalist er.

Der er den gode gamle internettholdningen jeg har savnet de siste årene.. Fucker Carlsson, Putler og Drumph osvosv er alle veldig morsomme navn, majoriteten av internett ler hver gang de leser det og selv så mister de aktuelle personene veldig mye nattesøvn. Din voksne holdning og tilnærming har i tillegg bidratt til at kvaliteten i tråden har økt. Takk for ditt bidrag. Helt enig, ingenting galt har skjedd opp igjennom historien av å avfeie hele folkegrupper og/eller nasjonaliteter. For å være litt mer seriøs: Jeg er dessverre ikke veldig sjokkert, men allikevel veldig skremt av holdningen til majoriteten av folk som jeg leser på internett når det kommer til de store spørsmålene. Det er akkurat som om de er helt 100% overbevist om at verden er som en Disney-film hvor det er de supersnille VS de superslemme og de superslemme blir nok snille bare vi ekskluderer de lenge nok og distanserer oss nok. Man snakker så varmt om dialog og inkludering helt til man enes om at noe er "galt". Da er det nesten om å gjøre å komme på de mest absurde løsningene som ofte involverer forskjellige drapsmetoder eller atomvåpen. Et ønske om vold er tydeligvis helt greit så lenge det er mot de "riktige" fiendene. Det morsomme er jo til og med at ingen her har forsøkt å snakke noe om innholdet i dette intervjuet, man har egentlig bare bestemt seg for at fienden må drepes. Litt det samme som vi altså beskylder Russland for å være skyldig i. Men for all del, "morsomme" kallenavn og null reelle alternativer er jo tross alt et lettvint alternativ for den jevne internettkrigeren. Selv synes jeg det er helt finfint å være motstander av det Russland gjør, men samtidig lytte til hva den aggressive parten her faktisk har å si for å se om jeg kan forstå konflikten litt bedre. At man får den hele sannheten er selvsagt helt uaktuelt uavhengig av hvilken part man snakker med her. Men allikevel kanskje litt mer konstruktivt enn å bruke tiden på å komme opp med dårlige ordspill.

Det er jeg helt enig i, og nøyaktig derfor mener jeg at det er helt innafor at dette intervjuet kommer gjennom. (Til Vesten altså) Det er det helt sikkert, men han velger jo selv hva han ønsker å svare på av spørsmål ettersom de blir "kastet ut". Jeg snakker om faktiske intervjuspørsmål, akkurat der er det "litt" mer kontroll på hvem som får stille spørsmål og hvilke spørsmål som kan stilles. Så om man ser på kun Biden/Putin isolert sett, så er jo forskjellen at YouTube er på plass og filmer + at folk kan skrike ut noen spørsmål som kanskje eller kanskje ikke blir besvart. Sannsynligheten for at Biden vil ta imot et 1 til 1 intervju fra Tucker Carlson derimot er vel omtrent like sannsynlig som at Putin setter seg ned med noen fra CNN.

Du svarte i grunn ikke på spørsmålet mitt.

Kall han hva han vil, poenget er at han har satt seg ned med en statsleder slik at denne kan fortelle det han ønsker. Er det så ille? Er det påkrevd at intervjueren skal gjøre det "vanskelig" eller sitte der å messe frem den meningen "vi" har? Eller kan det være både nyttig og interessant å høre hva denne statslederen mener? Han har jo tross alt invadert naboen, han bør ha noen meninger om saken. Og det skal bli interessant (for meg ihvertfall) å høre hans egen logikk rundt dette.

Dette er helt vanlig, også på "vår" side: Her er en link til Biden som til og med hadde juksekort for å svare på spørsmålene han skulle motta av "tilfeldige" journalister. Det handler selvsagt litt om at det er ubehagelig for statsledere å bli "satt på plass", men også at et intervju gjerne kan dreie seg om å få frem intervjuobjektet sitt synspunkt. Hvis vi bruker Putin som et eksempel er det jo like lite hensiktsmessig at han og intervjuer fyrer seg opp fordi begge parter åpenbart har en agenda som om Fox News skulle intervjuet Biden og alle spørsmålene han mottar er forskjellige varianter av "Er du sikker på at du ikke er for gammel" Om det er det man er ute etter skulle man jo ikke spurt om intervju, da skulle man spurt om en debatt. (Noe det forøvrig er altfor lite av når det kommer til folkevalgte, både innenlands og utenlands...)

Ahh, dette liker jeg. Her kommer det en person/journalist som man kan være enig eller uenig med, men som unektelig har gode muligheter til å nå mange mennesker rundt om i verden med et ønske om å intervjue en meget relevant statsleder. Det er da litt merksnodig at høytstående politikere i EU begynner å snakke om å innføre sanksjoner mot denne personen/journalisten FØR intervjuet i det hele tatt er tilgjengelig. I samme åndedrag som man har tenkt å nekte denne personen innreise i hele Europa grunnet et intervju hvor man ikke vet hva som kommer til å bli sagt, så prater man om at den andre siden bedriver sensur. Det er jo, i beste fall, ganske tung mental gymnastikk. Personlig har jeg ikke fulgt konflikten så fryktelig nøye den siste tiden, men jeg finner det jo merkelig at man forsøker å nekte personen som er øverste leder i et land som invaderer et annet land å uttale seg om saken? Eller er det slik at denne statslederen kun skal kunne intervjues av noen som utelukkende forsøker å "sette han på plass" slik at hele verden kan se hvor idiot han er? Er det for å beskytte alle oss vanlige innbyggere mot "ond/feil" tankegang? Jeg på min side gleder meg til å se intervjuet så snart jeg får tid, og håper at det er en helt åpen samtale hvor Mr. Putin får fortelle hva han mener. Så stoler jeg på at jeg selv er i stand til å vurdere hvor mange % av de 2 timene som er ren propaganda osv. Vi må vel nesten stole såpass på oss selv at de vi ikke nødvendigvis er enige i får et "talerør" som enkelte her sier uten at man blir blodrøde stalinister hele gjengen. Eller skal vi bare blokke all kommunikasjon, sende våpen, innføre sanksjoner og skape enda større avstand mellom de involverte partene uten at noen i det hele tatt har hørt stemmen til den andre parten? Støtter ikke land som invaderer andre land, men blir litt for dumt å forsøke å sensurere bort samtidig som man beskylder den man sensurerer for sensur...

Nuja, det er jo både og da. Dersom din bedrift er helt rå på å montere sammen kontorstoler og du har motiverte ansatte som har brukt 10 år ++ på å finne ut alt det de kan om akkurat den kontorstolen dere leverer og kjenner til hver eneste skrue/mutter så skal skal det mye til for at en nyansatt som har erfaring med å montere en annen type stoler eller solsenger er mer kunnskapsrik eller "genererer" mer for bedriften sånn rent umiddelbart. Samme gjelder om du er Norges største kontorstol-monteringsbedrift. Da skal det mye til for at du som nyansatt klarer å komme inn fra sidelinjen og se på hele bildet før du begynner å gjøre endringer som selvsagt "fungerte megabra" en eller annen plass du var, men som kanskje påvirker hele produksjonslinjen i denne bedriften i negativ retning. Da må du først bruke tid på å sette deg inn i systemene, og innen du har lært deg alt du trenger om interne systemer, menneskene som jobber der og produktet i sin helhet så har det jo fort gått et år eller to... Endring er vel å bra så lenge det ikke er endring for endringens skyld. Min påstand er at dette gjelder uavhengig av om du leverer noe fysisk, digitalt eller personlig. Hadde jeg jobbet i 10 år med å demontere girkasser i Mercedeser så hadde jeg sett rart på den nyansatte fra Ford-verkstedet som skulle fortalt meg hvordan jeg kunne gjort det bedre sånn umiddelbart. Jeg har selvsagt opplevd å komme inn i bedrifter og lært bort småting som jeg har lært underveis til kollegaer relativt raskt, men har aldri hatt noen illusjon om at jeg kunne mer enn de av den grunn, for kunnskapsflyten andre veien har jo vært formidabel. Det du beskriver er egentlig daffe folk, og sannsynligheten for at en ny person blir daff etter at prøvetiden er over er vel ikke så utrolig mye lavere enn at avdelingens senior som faktisk har gjort jobben i 10 år er daff? Da ville jeg heller brukt de pengene på å motivere han som allerede har stått på i 10 år for å unngå at denne personen mister motivasjonen sin. For all del, ja til nye ideer og løsninger, men at noen "fortjener" f. eks 15% høyere lønn kun basert på at de ikke har jobbet i firmaet frem til nå blir jo feil.. Det dyreste man opplever er vel feilansettelser, så er jo risikosport.. Veldig bra skrevet, enig i det.

Det er dessverre ofte slik at de mest lojale arbeidstakere blir lønnstapere og "jobb-hoppere" blir lønnsvinnere. Helt feil i mitt hode da lojalitet mot egen arbeidsplass burde gi høyere lønn enn noen som hopper videre til konkurrenten i det sekundet de kan gå opp noen ekstra prosent. Dette her er nok hovedårsaken til dette: Skjønner jo bedriftene også, ville jo fort blitt dyrt om de måtte sette opp lønna til samtlige eksisterende arbeidstakere hver gang de ansatte noen nye, men om du er et positivt tilskudd i bedriften og har en ok tone med lederen din bør mye løse seg. I likhet med flere andre her inne ville jeg unngått å starte med "Hei, hørte X tjente 15% mer enn meg, det vil jeg også ha", men det kan ofte være en god plan å si at du vil prate om litt lønn og finne noen argumenter som spiller deg litt god. Et kort som du kan bruke (egentlig maks 1 gang pr bedrift om du spør meg) er jo også å si at du mistenker at du ligger litt under snittet når det kommer til lønn og at du liker deg godt, men at du kommer til å følge litt med i markedet fremover. (Men legg det gjerne frem på en litt mer smidig måte enn jeg gjorde nå) Da har du spilt ballen videre til arbeidsgiver, og du kan selv ta vurderingen når du får/ikke får lønnsforhøyelse. En ting jeg absolutt ikke vil anbefale er å godta å bli værende i bedriften etter at du i utgangspunktet har fått noen håndfaste nye tilbud fra konkurrenter eller andre. (Eller bruke disse som argument) Avdelingsledere er også vanlige mennesker, de synes det er slitsomt å forholde seg til "trusler" om oppsigelse og å måtte "kjempe" for å beholde deg. Selv om de da faktisk føyer seg etter kravene dine, så kan du jo gjette på hvem de er minst villige til å "kjempe" for å beholde neste gang det er omtrukturering, snakk om lønnsforhøyelser osvosv. Snakk med sjefen, er det god takhøyde bør det ikke bli dårlig stemning, men får du nytt tilbud fra konkurrenter og lønna frister så ville jeg bare bestemt meg på egenhånd uten å involvere bedriften.

Hmm, spennende. Er dette kun en mediakonverter så er det jo i utgangspunktet null problem da alt den gjør er å konvertere media.. Har den flere funksjoner, f. eks hvis den fungerer som et modem så er det jo værre. Forsøkte å lese litt om den spesifikke enheten uten at jeg ble noe særlig klokere utover at den faktisk konverterer fra fiber.. Dersom du tilfeldigvis kunne tenke deg å oppgradere routeren din uansett ville jeg bare kjørt på og "ofret" den ekstra tusenlappen eller hva det nå måtte være for en ekstra SFP-modul. Fungerer det ikke så har du i alle fall forsøkt. Liten digresjon: jeg sitter med Telia sitt "trådløse fiber" som leveres med en utrolig lite brukervennlig router som kobles direkte til utendørsantennen. (Fordi nabolaget dessverre ikke ser poenget med å installere fiber tross tilbud fra tilbydere...) Her har jeg fått beskjed gjentatte ganger via telefon, epost og nettsider at det er heeeelt umulig å bruke egne routere fordi det er et eller annet spesielt med trådløst fiber som gjør at du MÅ bruke de som følger med. (og heller ikke mulig å sette i bridge modus slik at du er stuck med en helt unødvendig boks...) Forsøkte allikevel å sette opp min egen router og tagga all trafikk ut på WAN med VLAN10, har fungert helt nydelig siden. Poenget er: Hva ISP forteller deg og hva som er mulig er 2 forskjellige ting. (spesielt hos de store aktørene) 1. linje hos ISP'er mangler ofte den tekniske kunnskapen da de er der for å hjelpe litt mindre tekniske mennesker med å restarte modem. 2. linje hos ISP'er er tilnærmet umulig å nå som privatperson, og de liker vel heller ikke tanken om at du skal "tukle" med oppsettet de har laget (Det er ikke en diss til supportavdelinger, har selv jobbet noen år med det, og egentlig en artig jobb både på 1. og 2. linje) TLDR: Forsøk å bytte om du er villig til å "gamble" med en SFP-modul som du ellers ikke vil ha stor bruk for, er det kun mediakonvertering som utføres i den boksen bør det gå helt fint.

Om man fjerne jobbmarkedet i Oslo føler jeg at det er ca 0 grunner til å bo i Oslo. (for min del) Folk snakker alltid om "Nærhet til alt", masse fine restauranter/utesteder osvosv. Men uansett hvor/hva du skal tar det jo 45 minutter++ å komme seg dit innimellom alle uteliggere/tiggere og skitne gater. Jeg falt allikevel for fristelsen/eventyrlysten og bosatte meg der en liten periode. Viser seg at selv om jeg bodde relativt nærme restauranter, så ble det såpass dyrt at jeg ikke dro ut noe mer enn vanlig uansett. Så da tenkte jeg at det var like greit å flytte bort og heller ta en hotellovernatting når jeg først skulle på restaurant og kose meg med vinpakker osvosv. Da blir det jo faktisk en liten miniferie når du først skal ut i Oslo. Utelivet er jo relativt levende der, men litt samme argument som ovenfor og jeg har blitt for gammel for å dra på hardfylla hver helg. Så er du ung, vil ha masse jobbmuligheter og myldrende uteliv er det kanskje greit i Oslo. Hvis du er litt etablert, har en jobb og liker andre hobbyer så er det like greit å holde seg unna. Jo nærmere kysten og jo lengre sør jo bedre blir det!

-Opprett et Holdingselskap og et eiendomsselskap -Sett masse midler i diverse fond -Kjøp opp en god del eiendommer til utleie, både for privatmarked og næringseiendom -Kjøp opp "et par" småbedrifter innen en eller flere sektorer du synes er spennende/morsomt, og som du kan bittelitt om. (Bonuspoeng om du klarer å videreutvikle en bedrift som dermed betaler "husleie" til en næringseiendom du selv forvalter) -Ansett noen som kan stå for daglig drift av nevnte eiendommer, fond og småselskaper -Kjøp drømmehuset/bilen/hytta/båten. -Lev livets glade dager ved å administrere alt dette nøyaktig så mye som du vil/gidder samtidig som du leser omsetningsrapporter som ramler inn. -Legg deg til å sove hver eneste natt med visshet om at du, dine barn og deres barn x antall generasjoner videre er "set for life". Det hadde jeg gjort ihvertfall.

??? -Jeg sparer i fond, men eier kun 1 bolig Det har vært min prioritering, hadde jeg virkelig spinket og spart kunne jeg kanskje kjøpt meg en liten 2-roms i tillegg på sikt, men da hadde det virkelig vært et trist liv med sparekniv en god og lang stund i forkant. -Jeg flyttet også lengre unna Oslo, og måtte betale mer for pendling en periode Det var også min prioritering, jeg kunne helt fint ha blitt værende der jeg var, evnt leid meg en leilighet midt i gryta. Men gikk for alternativet - fant meg ny jobb der jeg bor nå. Eller mener du at staten skal sponse fond, bolig og pendlerutgifter for de som prioriterer å bruke pengene på andre ting? Det blir jo i så fall særdeles urettferdig for alle som bruker pengene på nyttige ting fremfor Foodora og fest. Jeg begynner å se et mønster i alle tråden du starter Majer, du virker å være relativt misfornøyd med det meste her i samfunnet. Jeg kan også være litt bitter innimellom når jeg f. eks leser om etikkløse politikere og meningsløse prestisjeprosjekter i staten, men anbefaler å balansere det opp med noe positivt også slik at man ikke går inn i en sirkel hvor man legger seg i senga på kvelden like forbanna som man var når man våknet samme dag.

Støtter SnusBoks i den. Har selv tidenes enkleste løsning med en gammel og strømgjerrig kontorklient som jeg har satt opp med et par VM'er. Der kjører jeg noe så simpelt som Samba på en av de som blir synkronisert opp mot backup som jeg har stående i et isolert rom i garasjen i tilfelle huset skulle brenne ned. Er garantert utrolig mye funksjonalitet jeg går glipp av, og jeg har enda ikke fått surra meg til automatisk sync av bilder fra telefoner osv, men jeg har stålkontroll på alt av filer jeg ønsker å ta vare på og alt skjer lokalt. Som igjen fører til at jeg føler meg ganske godt beskyttet mot dette: Har ikke brukt Plex før, men hører alle skryter veldig mye av det. Går jeg glipp av noe dersom jeg ikke piratkopierer eller lager egne filmer som jeg vil vise frem på TV'en? I så fall ville jeg (i min spesifikke situasjon) bare kjørt opp en ekstra VM og kjørt plex der fra samme maskin som kjører Samba.. Poenget er, som SnusBoks sier, at man får veldig mye mer fleksibilitet dersom man bygger ting selv, og om du legger 10 000,- i en NAS-boks uten HDD'er, så har du veldig bra NAS. Dersom du legger 10 000,- i en server uten HDD'er, så har du noe som er nyttig til basically hva som helst på et lite nettverk, og du velger selv hvor du vil legge inn "kruttet" på HW'en din. Teknisk sett kan du jo kjøre f. eks TrueNAS på en Raspberry som koster 500,- om du ønsker, uten at det nødvendigvis er noe jeg ville anbefalt.. Penget er at da er det dumt å betale 9 500,- mer for noe som gjør den ene jobben utrolig bra, men har færre andre bruksområder.

Helt enig! La de ekstra personene som er pleietrengende ligge der uten hjelp, da tenker jeg både avdelingsleder, organisasjonen deres og staten generelt rydder opp ja. Er jo ikke DIN feil at folk blir innlagt på sykehus, hvorfor skal det gå utover deg lizzm? I helt urelaterte nyheter har jeg et annet forslag: Dersom man befinner seg i en periode hvor det kun er innlagt 7 personer på en sengepost med plass til 15 personer, så bør de ansatte kun få 50% lønn. De arbeider jo tross alt kun 50% av det som er makskapasitet! (og faktisk litt mindre enn det også) "Sarkasmemodus av" Det værste jeg ser på en arbeidsplass er de som rusler rundt og klager over hvor utrolig travelt det er mens de drikker kaffe og henger i sofaen. har vært med på at folk har brukt opp mot en halv arbeidsdag på å klage over arbeidsmengden før det til slutt viser seg at de har gjort 0% arbeid før lunsj fordi de "venter på noe(n), det er ikke "deres ansvar", de vet ikke hvordan de skal løse oppgaven eller lignende. Dette er ofte de samme personene som ofte konstant ligger på maks antall egenmeldingsdager, gjerne lagt til påske og inneklemte dager/uker osv. Men den dagen de trenger noe fra arbeidsplassen så forventer de full fleksibilitet. Snakket en gang med noen fra restaurantbransjen, der var det full krig mellom servitører og bedrift fordi arbeidsgiver ønsket at de ansatte skulle sette stolene opp på bordene når de stengte fordi det gjorde jobben til renhold ekstremt mye lettere. Fagforeninger ble blandet inn og ordet advokat ble nevnt mer enn en gang. Det er jo i mine øyne ganske sykt at man går rett i skyttergrava fremfor å ha en dialog her. Noen ganger er det travlere, og man må gjøre mer, andre ganger kommer arbeidsgiver med merkelige/urimelige krav osv. Men all den tid jeg ser de samme personene bruke størstedelen av arbeidsdagen på nettsurfing, youtube, kaffeselskap og generelt bare unnasluntring så mister jeg litt sympati. Arbeidsplassen betaler for din tid, og med mindre man har en stor lottogevinst/arv på vei inn så må man dessverre holde ut dette i typ 50 år. Når det er sagt, så rekker man det man rekker og er arbeidsmengden for stor er det bare å videreformidle dette. Da får arbeidsgiver 2 valg: Innvilge/pålegge overtid eller ansatte flere dersom tiden ikke strekker til. Sykepleiere er ekstremt flinke i Norge, og jeg har ikke noe vondt å si om de. men samtidig er det få andre arbeidsgrupper jeg har sett som har tid til å lage tiktokfilmer av synkrondans og andre morsomme ting når all fornuft tilsier at det skulle vært eksepsjonelt travelt. (som vi så f. eks under Covid) Når det er sagt tror jeg det er det veldig få personer her i landet som yter 100% i en 100% stilling. Det blir alltid litt kaffe, en ekstra lang prat før/etter møter, litt urelaterte telefoner når elektrikeren skal fikse noe hjemme eller partneren/ungen ringer med en eller annen problemstilling. Og det er bra, slik bør det absolutt være åpning for. På samme måte som at jeg mange ganger har fått hele dager med betalt fri for å utføre personlige ærender, stikke på hytta en dag eller to tidligere eller lignende når det passer seg slik, så stiller jeg opp den dagen/uka det "brenner" og korter ned på slike ting. Tror alle parter vinner utrolig mye på å være litt fleksible i den sammenhengen der.

Hehe... "Jeg er forkjemper for fred, men det kan kun skje med militærmakt og det er bare å glemme forhandlinger" Litt som USA uttalte rett før de kastet seg ut i 1. verdenskrig når de sa "without victory there can be no peace". Det ble riktignok fred til slutt, men så måtte vi gjennom en verdenskrig først da.. (egentlig 2 stk da man kan diskutere litt om oppfølgeren hadde skjedd om det ikke var for den første..) Misforstå meg rett, jeg er ikke uenig med det du skriver, men det blir jo litt rart om man deler ut prisen til en av drivkraftene bak væpnede konflikter og krig. (Uavhengig av om man er helt overbevist om at man er "the good guys") nominer heller både Stoltenberg, NATO og andre som bidrar i Ukraina til priser som viser at de har vært til støtte her, men ikke vann ut en fredspris ytterligere ved å gi den til personer/organisasjoner som eksisterer for å utøve militærmakt. Ellers begynner vi å nærme oss en "war is peace" holdning som ikke er helt bra det heller.

Du har selvsagt helt rett i det, men vil du egentlig påstå at 460 magnum er "mer vanlig" enn 5.56 NATO? (evnt 5.56x39/7.62x39 som sannsynligvis er brukt her) Ligger jo en del grove revolvere og støver ned i diverse våpenskap, jeg tenkte litt mer på den mer utbredte 9mm'eren som man finner i store tall over store deler av verden. Men ser poenget ditt og kunne helt sikkert sagt penetreringsevne istedenfor anslagsenergi som tross alt er mer korrekt.

Det her er spennende. som forbruker, vil det lønne seg å bo midt i Oslo, eller vil det lønne seg å bo på bygda? I følge Google får snekkere ofte ganske gunstige innkjøpsavtaler på anskaffelse av materialer. Vil det ikke "alltid" lønne seg at de tar den jobben? Ja, jeg er også litt der.. Her jeg bor har forrige eier byttet noen enkeltvinduer for en del år siden og latt resten fra byggeår bli stående. Dvs at dersom jeg også bytter kun "de værste" nå, så har jeg noen eldgamle vinduer, noen halvgamle vinduer og noen nye vinduer... Med andre ord må jeg belage meg på å bytte vinduer typ hvert 5-10 år samtidig som jeg allikevel sliter med mye gjennomtrekk. Tanken er at jeg bytter alt i en etasje nå, og kanskje tar den andre etasjen om ikke veldig lenge. Da bør det jo være minst 30 år til neste gang, og da er det helt sikkert noen andre sitt problem.

Hehe, jo ser jo hva du forsøker å formidle.. Tanken her er jo ikke å få et overslag jeg kan vise til snekkeren og si "jammen, Sjørøver fortalte at dette kom til å koste x kroner!!" Tanken er mer å få en veldig rund greie. Om jeg får inntrykk av at det koster typ 100 000,- så vil jeg jo helst komme i gang i morgen. Om jeg får inntrykk av at dette koster 650 000,- så vil jeg innse at jeg kan kjøpe 6 panelovner istedenfor og fremdeles være i pluss om 45 år. Ja, var rundt 150 000,- som var min ukvalifiserte gjetning også, så fint at jeg fikk litt medvind der. Blir nok anbud det her ja, men fint å høre at jeg kanskje slipper å kaste bort tiden til både meg selv og lokale håndtverkere hvis første gjetning hadde vært nærmere 7 siffret tall enn 6 siffret.