Tronhjem

Legg frem dokumantasjon på at formuesskatten er så negativ at det ødelegger for nyskapingen i Norge. Hvis det er så at "alle" andre enn Sør-Amerika og Norge har forlatt denne skatten fordi den har så negativ virkning, burde det være en smal sak å legge frem dokumentasjon. Der må være masse å ta av. Så hva nøler du med? Jeg lever etter prinsippet at jeg revurderer ethvert syn jeg måtta ha om et samfunnsforhold hvis jeg blir konfrontert med empirisk informasjon som forteller at jeg tar utvilsomt feil. Jeg har min holdning i denne tråden basert på SSBs undersøkelser, Frischsenterets undersøkelse og et par andre undersøkelser fra UiO og Handelshøyskolen. Så lenge du bare argumenter med påstander og appell til autoritet som du gjør her, preller det av meg som vann på gåsa.

Her er vi veldig enige; "Spørsmålet er hva som er de praktiske realitetene." Kanskje du skal begynne med å legge frem beviser/dokumentasjon for at det du tror er de praktiske realitetene eksisterer? Frischsenteret har på oppdrag fra de som vil ha bort denne skatten undersøkt beriftsregnskapet, skattetalle etc. og finner ikke det du er så skråsikker og bombastisk på. Det har jeg konfrontert deg med flere ganger uten at du tar det til etterretning. Så lenge det er slik fatt har dine påstander null troverdighet hos meg.

Poenget mitt er at dette er en ubegrunnet påstand. Dette er en vedtatt sannhet. Det har vært utallige oppfordringer om å legge frem beviser for at formuesskatten virker slik den teoretisk kan tenkes å virke. Så langt glimrer de bevisene med sitt fravær. Ernas regjering satte ned et utvalg (ledet av økonomer fra Frsichsenteret) som skulle inn i bedriftsregskapene og skattetallene for å legge frem beviser. Rapporten kom og ble lagt øyeblikkelig i skuffen fordi den viste det motsatte av hva Erna/høyresiden/NHO/og de søkkrike lenge hadde hevdet er tilfelle. Forklaringen på hvorfor denne rapporten fant det motsatte er omtalte lengre opp i denne tråden. Det la ingen demper på mine æredes motstanderes klokkertro i denne tråden på at verden er slikde har vedtatt den skal være. Ingen av dem har engang forsøkt legge frem dokumentasjon på at formuesskatten skader gründerbedrifter/små og mellomstore familieide bedrifter. Det er en ting at folk her inne holder så lav standard på egen etterrettelighet. Det er langt værre at Erna, Sylvi, Guro, NHO, Spetalen, Sissner og mange andre som ønsker å fjerne denne skatten fortsetter å fremføre fantasien om denne skattens forferdelige effekt på næringslivet uten at de legger frem et fnugg av dokumentasjon vel vitende om det som fins av empiri fra norsk næringsliv forteller det motsatte. Dette er lavmål så det holder. Denne siden er i dag høy og mørk over for Ap fordi de har levert et statsbudsjett på tvers av noe av valgkampflesket de serverte før valget og som de da viste at budsjettet ikke vile ta med. Det er den rette ræva som fiser.

Selvsagt. Du tror vel ikke at det er gründere og andre selvstendige næringsdrivende i små ikke-børsnoterte selskaper (som hevdes å ikke ha råd til å betale promiller i formueskatt) som har gjort årets valgkamp til tidenes mest sponsede? Det er i mine øyne i så fall svært naivt. https://www.kampanje.com/markedsforing/arets-valgkamp-kostet-342-millioner-kroner/948744 De som står bak den senere tids fokus på Aps forsiktige innskjerpelser av skatt fra næringer som går ektstra godt (oppdrettsnæringen) og mulitmilliardærer er storkapitalen. Disse folkene har ingen som helst omtanke for hvordan småkårsfolk og andre har det. De bruker kun gründerens vanskelig økonomiske situasjon som et vikariende argument for å stanse tilløpene til innskjerpelser av skatt som rammer først og fremst dem. Det jeg er sikker på som ligger under det hele er at storkapitalen er nervøse for at politiske myndigheter skal komme på gli og normalisere tanken på at også rike folk må delta i å betale skatt etter evne. Rent konkret tror jeg de er skremt av at deler av venstresiden (SV og Rødt) har gått hardt ut og vil "ta de rike" og at Ap blir avhengige å komme disse partiene litt i møte for å beholde det parlamentariske grunnlaget. Det kan i alle fall forklare hvorfor formuesskatten hevdes å ha blitt giftig for norske gründere i de senere årene. Formuesskatten har eksistert i mange tiår, og hadde større sats enn i dag i lange tider. Vi hørte ikke noe slikt fra de superrike den gangen.

Hvis du ikke orker å lese deg opp, kan du ikke forvente å få svar. Det er grenser for hvor ofte jeg gidder å svare på de samme innvendingene. Det er dessuten ødeleggende for denne trådens meningsutveksling, som jeg mener har vært god og informativ i deler av tråden. Det jeg mente med å lenke inn siden tl denne siden Aksjon for Borgerlig Valgseier er å vise hvor skjev fremstilling de har av denne trådens tema. De brukte antagelig et 100-talls millioner på annnonsekampanjer (gjentatte 2-siders annonser i alle landets riksdekkende aviser gjennom hele sommeren opp til valget samt titalls millioner i valgkampstøtte til de blå). Jeg synes det smakte ubehegelig nært politisk korrupsjon slik vi ser er vanlig i USA. Jeg gidder gå inn i hvorfor, det vil du delvis se om du leser deg opp i denne tråden, hva konkret som er feil med denne aksjonens mange tvilsomme påstander, og fordi det vil avspore tråden.

Den siste halvdelen av din setning forlarer godt hvorfor markedet er problemet for dagens unge og andre med lavere betalingsevne. Markedet dersom det får virke fritt styres kun av en ting - optimalsiering av gevinst. Boligbyggere går derfor dit det er mest penger å tjene. Dette er et stjerneeksempel på hvorfor Gerhardsengenerasjonen i Ap styrte samfunnet slik at staten hadde kontrollen og brukte markedes effektivitet når de mente det var formålstjenlig, men grep inn og regulerte det, om nødvendig med statsmonpol, på områder der det ikke fungerte slik de gamle sosialdemokratene ønsket det skulle fungere. Målsetningen var å få alle i et anstendig lønnet arbeid, tilby alle lik rett til utdanning og likt helsetilbud uavhengig av den enkeltes kjøpekraft. Datidens Ap forstod at markeder er svært effektive i å skape verdier, men at markedet må aktivt styres/reguleres slik at det innrettes etter å tjene alle og ikke kun de med størst kjøpekraft. Det er hva som ligger i slagordet "markedet er en utmerket tjener, men en elendig herre". Dette slagordet er også meget betegnenede på skattedebatten vi har sett i Norge i nyere tid fordi klokkertroen på at privat investeringskapital i konkurransestyrte markeder er den beste måten å skape økonmisk fremgang og å utvikle norsk næringsliv er en viktig årsak til at de ekstremt rike får så mye makt og muligheter til å eie mer og mer av vårt lands ressurser. Dagens Ap ble (dessverre spør du meg) påvirket av nyliberalismen som kom på 80-tallet og brakte Høyre til makta i valg for første gang på mange tiår. Gros Ap svarte på den økte velgeroppslutningen rundt Høyre med det Jan P. Syse fra Høyre så syrlig treffende kalte "å stjele Høyres klær". Dagens Ap tør ikke slippe taket i nyliberalismens tankegods og gjøre markedet til en tjener, noe Gerhardsengenerasjonen ville gått rett på - å bruke statsapparatet og dets virkemildler til å overstyre boligmarkedene og sørget for at de også ivaretar frøstegangskjøperes behov og deretter inndra de urimelige og perverse akkumuleringene av privat rikdom vi ser dor tiden. Dagens Ap har dessverre også glemt at annet sentralt styringsprinsipp i Gerhardsentidens Ap som kan summeres i slagordet "å skape og å dele". Ap er for puslete med de skjerpelser i skatten og i å gripe inn og regulere markedene slik at verdiene som skapes der fordeles mer rettferdig. Det er alt for liten forstelse for at verdier må deles for at samfunnet skal bli godt å leve i for alle - den manglende forståelsen for behovet på å dele mer rettferdig på verdikspapingen er tydelig hos de fleste som har svart på mine innlegg i denne tråden.

Her blander du fælt. Boligpriser i Norge har siden Kåre Willochs "modernisering" vært styrt av tilbud og etterspørsel. I de senere årene har ressursmangler på verdensmarkedet gitt store prisøkninger på bla. byggevarer som har gjort bygging av nye boliger langt dyrere. En annen faktor er at nordmenn generelt har så god råd at vi stiller store krav til kvalitet og innhold i nybygde boliger - det gjør det også relativt dyrt å bygge nytt. Men den faktoren jeg tror betyr mest for at boligsektoren i pressområdene er tilpasset "fete" 50-åringer med nedbetalt enebolig og penger i banken og som vil bo enklere på gammeldagene er at tiden da politiske myndigheter via husbanken og andre tiltak grep inn i boligmarkedene og tvang frem bygging av store antall enkle leiligheter og boliger (ble kalt for husbankatandard) for å gjøre det lettere for folk med lav lønn og førstegansgkjøpere er forbi. Nå er det bare marked, marked, marked, og det går selvsagt etter kjøpekraften og tilretteleger tilbudet til de det er mest butikk i å betjene.

https://borgerligvalgseier.no/

Jeg synes du skal lese gjennom denne tråden og gjøre deg opp en overordmet mening som hva som er våre standpunkter før du tolker enkeltestninger ut av kontekst. Det er en grunn til at boliger har "skatterabatt". Det har vært en overordnet politisk bestemt målsetning siden 1945 at nordmenn skal ha råd til å eie egen bolig fremfor å måtte leve et liv som leietagere slik det er mye vanligere på kontinentet. Det mener jeg er riktig prioritering, men ser ikke relevansen til primærboligbeskatning i denne tråden. Den handler om noen få ekstremrike personers bruk av rå utilslørt pengemakt til å forsøke påvirke et valgutfall i årets stortingsvalg og få innsatt en regjering som har mottatt enorme valgkampbidrag fra disse personene og som fremstod i valgkampen som ivrige forsvarere av disse personenes særinteresser. Disse gutta har pekt seg ut formuesskatten som de har fremstilt som rene giften for bedriftene til en stakkars mililardær som får så dårlige kår i Norge at de har ikke annet valg enn å flytte ut av landet.

Det er godt å se at hykleriet til de rike over at de må betale formuesskatt avsløres for hva det er.

Du har en for enkel inngang. Det stemmer at hvis en aksjonær får utbetalt som overføres aksjonærens private bankkonto utløser det en personlig plikt til å betale utbytteskatt. Satsen for 2025 er 38,74 %. Men det er tre faktorer du utelater fra regnestrykket: 1) Aksjonæren får et fradrag som kalles skjermingsfradraget og skal dekke aksjærens antatte utgifter til å kjøpe aksnes (meglerutgifter etc.) Det ligger normalt på 1 til 2 % av aksjens (opprinnelige) innkjøpspris. Dette skjermingsfradraget blir knapt merkbart for en småsparer som sitter på aksjer for noen få millioner kroner, men for de som eier aksjer for milliardsummer blir dette skjermingsfrdraget en meget pen sum de skattefritt kan ta ut som utbytte. 2) En aksjeeier kan skattefritt velge å overføre utbytte til et holdingselskap eller annen type personlig eid "skallselskap". Da slår det som kalles fritaksmodellen inn. Den gjør at aksjonæren kan velge å la pengene stå i holdingselskapet og(eller han kan reinvestere det i nye aksjer som står i holdingselskaptes navn så lenge han vil uten at det blir utbytteskatt. Det er først når aksjonæren overfører penger fra holdingselskapet til aksjonærens private bankkonto at det utløses utbytteskatt på den summen som ble overført. For en småsparer bosatt i Notge betyr dette at vedkommende må betale utbytteskatt på den inntekt vedkommend bevilger seg selv fra holdingselakapet. Men for en millardær er det fullt mulig å leve fett på et skattefritt utbytte i millionklassen innenfor skjermingsfradraget og reinvestere resten av utbyttet og på den måte skaffe seg enda større inntekter som blir skattefrie så lenge de står i holdingselskapet. 3) I tilegg hadde aksjonærer som eier aksjer med urealisert gevinst muligheten til å bruke det som heter femårsregelen. Når en aksjonær flytter utenlands beregnes det en utflyttingsskatt på den urealiserte gevinsten etter samme sats som utbyttesatsen, men denne skatten ble ikke innkrevd så lenge aksjonæren bodde i utlandet (og beholdt aksjene). Etter minimum fem år i utlandet ble utflyttingsskatten slettet og aksjonæren kunne flytte tilbake til Norge og ta med seg hele aksjeformuen skattefritt tilbake. For en som eier aksjer innkjøpt for en milliard kroner utgjør urealisert gevinst 10 millioner kroner for hver prosent aksjene har steget på børsen siden de ble kjøpt. Oslo Børs har i gjennomsnitt steget 188 % over en tiårsperiode. Urealisert gevinst på store aksjeposter blit fort svært store summer som med den opprinnelsige femårsregelen skattefritt kunne tas ut av aksjonæren. For en eier en børsnotert aksejpost på 100 millioner kroner som vekommende har sittet på siden 2015 vil har i gjennomsnitt en en urealisert gevinst på rundt 200 millioner kroner. Denne summen kunne aksjonæren utløse ved å selge aksjene på børsen når han kommer hjem igjen og putte hele salgssummen i lomma uten at det utløster en eneste krone i utbytteskatt. Eier du aksjer for milliarder som har steget godt på børsen siden du kjøpte dem er det milliardbeløp som kan unndras utbytteskatteplikt på å bo noen år i utlandet. En digresjon: Jeg er overbevist om at her ser vi den egentlige årsaken til at milliardærer dro til Sveits. De bryr seg katta om formuesskatten. I så fall hadde de ikke dratt til Sveits, fordi Sveits har en høyere formuesskatt enn Norge. Det ble en stygg ripe i regnskapet til disse skattesnylterne ved at SV i budsjettforliket i 2022 fikk innført at femårsgelen oppheves. Den som i dag flytter utenlands må nå betale utbytteskatt på urealiseste akskjekapitalgevinster innen 12 år. Men selv det har høstet mye kritikk fra FrP, H og V. Frp gikk til valg i år på å gjeninnføre den (men holdt klokelig kjeft om dette og fokuserte istedet på formuesskatten til småbedrifter og gründere). H og V ymter om at kanskje vil gjeninnføre den.

Her vil jeg protestere. Denne løsningen vil flytte skatteplikten vekk fra aksjeeiere til folk flest. Det er det motsatte av hva jeg ønsker og mener er nødvendig. 70 % av formuesskatten i Norge betales av de enprosent rikeste (om jeg huske rett). Jeg har lengre opp i denne tråden vist til SSBs funn om at den enprosent rikeste allerede betaler en langt mindre andel av deres realinntekt enn det f.eks. en sykepleier må gjøre (personer med lønnsinntekt).

Jeg forsvarer ikke formuesskatten som sådan. Jeg er ute etter å få gehør for at uforholdsmessig stor privat rikdom bør og må skattlegges så tungt at vi bryter dagens spiral (at investeringer > innteksvekst enn reallønnsveksten > som gir investoren mer å investere osv.) til at praktisk talt er all privat rikdom i landet samlet på noen få ultrarike oligarker. Akkurat hvordan en slik skatteordning bør utformes er ikke viktig for meg. Jeg har sett at mange økonomer er mener eiendomsbeskatning og et makstak på hvor mye jordisk gods og gull som kan overføres innad i familien er mer egnet og treffsikker enn formuesskatten. Problemet er at høyresiden har til nå blankt avvist ethvert forslag om å endre skatten på noe annet vis enn å redusere skattetrykket til nytaleordet "arbeidende kapital". De nekter å bli med på et forlik eller avtale som betyr eiendomsskatt eller annen skatteskjerpelse overfor privat rikdom. Så lenge det er slik menrer jeg det er viktig å slå ring om formuesskatten.

Det er det flere land som vurderer å gjeninnføre. Spania har nylig skjerpet formuesskatten. Frankrike vurderer å innføre 2 % formuesskatt på høyeste private formuene. Tyskland, Brasil, Spania og Sør-Afrika, EU, og G20-landene har tatt initiativ for å få innført en global skatt på høy privat rikdom. Dette er nødvendig, selv om mange ikke vil høre på det øret, fordi de aller rikeste har en mye høyere inntektsvekst enn hva øvrig samfunn får. Det følger av enkel matematikk at dette betyr at den som er rik vil ta over mer og mer av eierskapet til det som er verdt å eie men de 99% andre i samfunet får mindre og mindre å rutte med. Internasjonalt har dette gått så langt at de enprosent rikeste på jorda eier like mye til sammen som den fattigste halvdelen av jordas befolkning. Det sier seg selv at dette kan ikke fortstette. https://www.tu.no/nyhetsstudio/de-rikeste-har-doblet-formuene-milliarder-av-andre-har-blitt-fattigere/30975 En liten digresjon. Sveits har verdens heftigste skatteplikt på store privatformuer of inntekter. Over halvparten av befolkningen betaler ikke formuesskatt, mens de fem prosent rikeste i landet dekker hele 87 % av statens skatteinntekter på formuesskatten... https://www.avenir-suisse.ch/en/number/the-figure-87-wealth-tax/ Mon tro hvor lurt det var å stikke dit for superegosistene som rømte vekk fra Gahr-Støres "helvete"?

1) Jeg er ikke blitt vist noe som helst. Jeg har blitt utsatt for gjentagne skrivebordsteoretiske forklaringer på hvordan det kan tenkes at enkelte rammes hardt av denne skatten. Jeg har erfart mang en gang at ubegrunnede narrativer i det offentlige rom bør behandles med en solid dose kritisk tenkning. Det gjelder særlig når narrativet kommer fra særinteresser som hevder det fins uheldige negative konsekvenser av noe politisk bestemt de vil til livs. Derfor møter jeg alltid de som ber meg om å akspetere slike narrativer om å legge frem etterprøvbare beviser som dokumenterer at dette faktisk er noe som skjer i samfunnet og ikke bare er et tankespinn før jeg er villig til å akspetere narrativet som sant. Så langt er det ikke lagt frem ett eneste objektivt etterprøvbart bevis i denne tråden på den negative effekten du og andre vil ha meg til å akseptere på deres ord alene. Hvis det er en trøst er du slett ikke alene om å bli svar skyldig på hvilkt grunnlag du har for formuesskattens påståtte negative virkning. Det er gjengs for stort alle som engasjerer seg i formueskattedebatten på din side. Erna Solberg og Høyre ble kjørt hardt på denne skrikende mangelen på dokumentasjon av det de hevder er tilfelle. Om det var derfor vet jeg kke, men hennes regjering fikk lagd en offentlig utredning ved økonomer i Frischsenteret som skulle få fakta på bordet og bevise hvor skadelig den var. Men disse forskerne fant ikke det Erna trodde de ville finne, og som du standhaftig påstår i denne tråden er tilfelle. Jeg har vist til Frischrapporten lengre opp i denne tråden og omtalt hva disse forskerne forklarer er grunnen til at de fant denne skatten å ha motsatt effekt av det Erna trodde og fortsatt påstår den har, og som du i denne tråden gjentar og hevder er rktig oppfatning. Du svarte på det innlegget med kun å gjengi det samme narrativet en gang til. Det er ikke argumentasjon jeg finner særlig overbevisende. 2) Jeg har ikke avvist at det kan tenkes at skatten rammer enkelte uforholdsmessig hardt. Jeg klarer fint å følge logikken i dette narrativet og ser at det kan tenkes å være slik. Men jeg vet også at verden behøver slett ikke å oppføre seg slik man på forhånd tror den vil gjøre. Derfor kjøper jeg ikke dette narrativet før jeg får se ugjendrivelige beviser for at verden faktisk fungerer slik. Det jeg har å forholde meg til i spørsmålet om denne skattens effekt på små og mellomstore bedrifter er på den ene siden et ubegrunnet narrativ som du og mange andre i denne tråden hevder er hvordan denne skatten fungerer, og på den andre siden har jeg Frischsenterets rapport som viser empirisk at denne skatten fungerer ikke slik dette narrativet hevder den vil gjøre. Du skal derfor argumentere betydelig mer overbevisende enn å bare gjenta dette narrativet enda en gang om du vil ha mitt gehør.

Dette er en dårlig analogi fordi jeg argumenterer for at vi skal beholde en universell skatteordning og istedet "behandle" de få som rammes urimelig sterkt av den. Du har konsekvent argumentert med at siden det fins noen (som slett ikke er sikkert, dette er bare noe du påstår) som rammes hardt av denne universelle skatteordningen, så bør den fjernes. Logikken i ditt argument oversatt til din analogi blir derfor: Siden det fins noen som blir alvorlig syke eller dør grunnet bivirkninger, feilbehandling, etc. som følge av vår universelle rett til helsehjelp, må vi fjerne denne retten. Dette er en alvorlig etisk betenkning ved helsetjenesten at den må garantere for at ingen får alvorlige komplikasjoner av medisinsk assistanse. Det er bedre at 100 syke mennesker får ingen behandling enn at en får for mye behandling (alvorlige komplikasjoner).

Dette oppfatter jeg mer som et sympton enn en årsak. Jeg har lest litt rundt dette tema og har et klart intrykk av at at sosialmedisinen finner en godt dokumentert og sterk korrelasjon mellom grad av sosiøkonomisk ulikhet i et samfunn og forekomst av: psykiske og fysiske helseproblemer svekket sosial tillit og samhold (samfunnet polariseres i dem og oss) kriminalitet og konflikter i samfunnet (når krybben er tom bites hestene) lavere økonomisk vekst (de fattige har liten kjøpekraft) politisk polarisering (økt oppslutning om ekstreme ytterfløypartier) Jeg er ingen ekspert på feltet og kan ikke gi en velbegrunnet forklaring på hvorfor det er slik. Men om jeg forstår dette riktig er dette et faktum. Slik er verden, De som vil se dokumentasjon på dette anbefales å lese "The Spirit Level" av Wilkinson og Pickett. Den ble en stor tankevekker og min innfallsvinkel til dette tema/samfunnsproblem. Hvis jeg skal være hobbypsykolog virker det nærliggende å forklare i hvert fall noe av dette med at mennesket er et flokkdyr. Vi (arten vår) har nesten i hele vår eksistens levd som omstreifende nomadesamfunn på savannen der det å tilhøre og bli akseptert av sin flokk var en livsnødvendighet. Man hadde liten sjanse til å klare seg mot rovdyr og andre farer alene. Evolusjonen har derfor utviklet oss til å søke "trygghet" i "flokken vår". Om dette er rett eller ei vet jeg ikke, men psykologene sier vi mennesker har et sterkt behov for å føle tilhørighet og aksept, og at den som føler seg utenfor har større sannsynlighet for å utvikle helseplager knyttet til ensomhet, angst, depresjoner etc. enn øvrig befolkning. Dette er i alle fall en mulig forklaring på hvorfor økte sosioøkonomiske forskjeller er en årsak til den sterke korrelasjonen nevnt ovenfor fordi når en større og større andel samfunnets verdiskaping tilfaller de få på toppen, blir det selvsagt en mindre og mindre andel igjen å fordele mellom oss i det øvrige 99.9 % av samfunnet. Det følger av enkel opplagt matematikk, og har den uunngåelige konskvens at jo større den sosiøkonomiske ulikheten blir, desto flere i de øvrige 99,1 % vil komme så dårlig ut at de havner i dette ødeleggende utenforskapet. Dette problemet kan ikke løses ved bare å gi de som faller utenfor et arbeid å gå til. Det vil nok hjelpe mange av de ut av uføret, men mange i denne gruppen er for syke til å kunne fungere i et ordinært arbeidsliv om de aldri så mye vil det selv. Dette problemet kan derfor bare løses ved å fjerne årsaken(e) til at folk havner i utenforskapet. De er det sikkert flere av, innvandringen er en kjent årsak, den økende sosiøkonomiske ulikheten er en annen årsak, og det sikkert flere, men her er det den økende sosiøkonomiske ulikheten som er tema. Hvordan vi skal løse det problemet er overordnet sett opplagt. Samfunnet må gjøres mer egalitært ved å konfiskere mer av de rikestes formuer og bruke de midlene til å løfte utenforskapets levestandard. Her er det å gi folk et arbeid et viktig virkemiddel. Men det vil bli nødvendig med mer, mange i denne gruppen er syke og mange føler en dyp mistro mot det øvrige samfunnet. Hvordan dette skal løses vet jeg ikke, men økt kapasitet i helsevesenet, ikke minst innen psykisk helsevern og å opprette flere vernede bedrifter er etter mitt skjønn en nødvendighet. Jeg ser at mange økonomer, blant annet Thomas Piketty, sier at beste måte å konfiskere mer av ekstragavant privat rikdom er å vrake formuesskatten og innføre en betydelig eiendomsskatt og arveavgift med et tak for hvor mye man kan overføre i arv til neste generasjon og at resten tilfaller staten. Jeg tror Piketty har rett. Det som skjer i dag er at rike individer har kjøpekraft til å kjøpe opp verdikskapende bedrifter, fast eiendom etc. som øker deres inntekter og gir de finasielle muskler til å kjøpe enda mer. Dette er en i deres øyne en god selvforsterkende sirkel, men for samfunnet er dette en meget ond selvforsterkende sirkel fordi andelen av samfunets verdiskaping som de 99.9 % øvrige i samfunnet får å dele mellom seg blir mindre og mindre og sender flere og flere ut i utenforskapet. Det er derfor nødvendig å bryte dagens utvikling der ekstrem privat rikdom gir makt til å beslaglegge mer og mer av samfunnets verdiskaping.

Det har du selvsagt rett i, men når gjennomsnittstallene viser at utbyttet er 20 ganger større enn formuesskatten, så betyr det at de fleste har ingen reelle problemer med å betale denne skatten. Du har rett i at for enkelte kan denne skatten ramme hardt, men disse makrotallene forteller at dette er ikke et utbredt problem. Især når det også fins empiriske studier av hvordan denne skatten slår ut for næringslivet som finner det samme. Den som vil forholde seg til fakta/beviser og argumentere med gyldige argumenter har derfor intet annet valg enn å innse at det fins ikke et troverdig grunnag for å hevde at denne skatten er så tung å bære for næringsdrivende som det høyresiden og mange i næringslivet har fremstilt den som i lang tid. Det peneste man kan si om disse utsagnene er at de er i alle fall sterkt overdrevne.

Dette er ikke noe jeg mener. Dette er et objektivt fakta og viser at sosiøkonomisk ulikhet er et reellt fenomen i Norge. De som er aller øverste på inntekts og formuestoppen er så mye rikere enn alle andre at en stor andel av samlet skattbar formue i Norge eies av dem. Da får man at noen få tusen individer står for 70 % av formueskatten som til sammen betales av 625 000 personer. Jeg kan illustrere dette ved at jeg som er en ordinær lønnslave og har nådd en alder hvor jeg gjeldfri og etablert med egen bolig bil og hytte, betaler noen få titusen kroner i formuesskatt. Gustav Witzøe betalte 400 milioner kroner i formuesskatt i fjor.

Det er jo dette jeg har argumentert for hele tiden. Du viser her med en ligning hvorfor utbytteutbetalinger gjør det enkelt for aksjeeieren å betale formuesskatt. I Norge utbetales det årlig rundt 700 milliarder kroner i utbytte fra norskeide aksjerandeler. Staten tar inn 30 mlliarder i formuesskatt. Det blir ikke mye "effektiv skatteprosent" av slike tall.

Jeg synes denne tråden viser vel så mye hvor kunnskapsløs mange som vil ha bort formuesskatten er. Dere klarer ikke engang å argumentere med saklige argumenter hvorfor dere ønsker den vekk, men tyr til spekulative påstander om dens negative effekt på næringslivet som forsknig på området ikke støtter, eller stempler oss som forsvarer denne skatten som smålige og misunnelige. Men det verste med blåsidens krav om å redusere/fjerne denne skatten som stort sett betales av de med svære privatformuer i mangehundremillionerklassen og mer, er at blåsiden nekter å forholde seg til kunnskap om hvor destabiliserende og problematisk sosiøkonomisk ulikhet er for et samfunn. Her er hva Googles KI svarte på søket "why is inequality important": Inequality is important because it can lead to negative economic and social outcomes, including hindered economic growth, social instability, and reduced human development. High levels of inequality can decrease social mobility, increase crime rates, and threaten long-term social and economic development by limiting opportunities for education, healthcare, and justice for certain groups. Economic impacts Reduced economic growth: High inequality can negatively affect investment and economic growth rates. Ineffective poverty reduction: It can prevent poverty from being reduced and make societies more vulnerable to economic crises. Decreased human capital: Inequality can discourage the accumulation of skills, which is crucial for modern economies. Social impacts Lower social mobility: Unequal societies often have lower social mobility, meaning people have a harder time improving their economic and social status. Increased crime: There is a correlation between high levels of inequality and higher rates of both violent and property crime. Undermined social cohesion: Large differences in wealth and income can weaken social bonds, increase distrust among people, and reduce civic participation. Poor health outcomes: Inequality is linked to poorer health outcomes for individuals due to stress and status anxiety. Political and human rights impacts Political instability: It can increase political tensions, social discord, and even trigger violence and conflict. Eroded human rights: Inequalities of opportunity can limit a person's access to basic services, human rights, and justice. Threatened democracy: There is evidence that high levels of inequality can undermine trust in institutions and government. Alt dette er basert på forskingsresultater. Dette er kunnskap som forteller at Norge har et problem ved at noen få tusen søkkrike individer har for mye makt i vårt samfunn og har i et per-tre tiår klart å stadig å tilegne seg en større og større bit av "kaka" (landets næringslivs verdiskaping) slik at vi 99 % andre får en stadig mindre og mindre bit av kaka å fordele mellom oss. Dette skaper en rekke samfunnsproblemer knyttet til at de som kommer dårligst ut av denne utviklingen, de som får "bare smuler" av kaka. De har grunn til å føle seg tilsidesatt og ikke inkludert i samfunnet og blir et utenforskap som mister tilliten til og føler seg (med god grunn) sviktet av storsamfunnet og især til de såkalte statsbærende partiene. Det er i disse miljøene organiserte kriminelle finner grobunn, og det er i disse miljøene at ytterligående ekstreme politiske partier finner sitt fotfeste. Enn så lenge har Norge sluppet unna de verste konsekvensene. Vi har et handlingsrom. Men ta lærdom av utviklingen vi ser i de to landene som først la om til den nyliberale politikken som gir de søkkrike så mye makt og muligheten til å tilrane seg mer og mer av samfunnets verdiskaping/livsgrunnlag. Der er det ikke lengre bare den fattigste tiprosenten som har havnet i dette utenforskapet med elendige utsikter til å få et anstendg liv (godt nok betalt jobb, helse og utdanning), men har rammet godt inne i middelklassen. - noe man vet fra historien medfører stor fare for at samfunnert er ustabilt. USA er nå på vei til å bli et fascistisk diktatur om igen evner stanse Trump og hans støttespillere. Det er nødvendig å legge om samfunnsøkonomien slik at trenden med stadig økende sosiøkonomiske forskjeller i Norge vokser til å bli et problem slik vi ser det i USA.

Jeg foreslår at du tar deg en spasertur på Bygdøy, Holmenkollåsen, Frogner, Nesøya og ser med selvsyn hvor mye penger de 0.1 prosent rikeste har til eget forbruk. Her synes jeg du mildt sagt er naiv. Det har vært svimlende summer i omløp. Dette er Norges dyreste boliger i 2024. De siste åra har luksussegmentet i det norske boligmarkedet vært preget av stadig flere prisrekorder. Det er ingenting som tyder på at denne trenden har bremset opp i 2024. Luksuriøse villaer, ultramoderne leiligheter og klassiske boligperler er alle en del av lista over eiendommer som har nådd svimlende salgssummer i året som har gått. Det viser en oversikt fra Prognosesenteret, som tar utgangspunkt i de dyreste boligene omsatt på det åpne markedet per 11. desember 2024. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/punget-ut-for-arets-dyreste/82402194 I november ble det kjent at milliardærarving Katharina G. Andresen (28) hadde bladd opp svimlende 585 millioner kroner for sitt og forloveden, Frederic Kvasnes', nye hjem på Bygdøy. Med det smadret hun den tidligere rekorden for Norges dyreste bolig. - Katharina fortalte at hun hadde funnet sitt drømmehus med nydelig utsikt som var ferdig renovert. Det er en kjempefin eiendom. Men prisen ble jo helt vill. Det er ikke noe man kan komme bort fra, at hun har betalt veldig, veldig mye for det huset, sier mamma Kristin G. Andresen til Børsen. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/datterens-huskjop-helt-vill/80716636 Det er denne gjengen som ber om å få slippe formuesskatt.

Forklar hvorfor det er fundamentalt feil at: "Den som får utlignet formuesskatt har en formue. Disse personene eier en fordring til verdier som kan omgjøres til penger". Hva er det du mener her? Dette forstår jeg ikke. Dette stemmer med hva jeg har hørt. Dette er også en av grunnene til at jeg ikke tror på de mange ubegrunnede påstander fra motstandere av formuesskatten at den rammer små/mellomstore familieeide selkskaper og gründerselskaper i oppstartsfasen ekstra hardt. Den skattbare formuen til ikke-børsnoterte selskaper beregnes ikke på grunnlag av bedriftens antatte markedsverdi (slik det gjøres for børsnoterte selskaper), men ut fra egenkapitalbalansen i selskapets resultatregnskap. Egenkapitalbalansen i et selskap er det samme som samlet verdi av alle omsettbare verdier (kapital, bygninger, maskiner osv.) i selskapet minus selskapets samlede gjeld (både kortsiktig og langsiktig). Se §2, første ledd i "Forskrift om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer". https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1992-02-03-73/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Skattbar formue av å eie ikke-børsnoterte selskaper beregnes kun av bokførte verdier minus gjeld i resutatregnskapet. Denne verdien er som regel mye lavere enn markedsprisen (børsverdien) som også inkluderer antatte immaterielle verdier (markedsposisjon og utsikter til vekst, de ansattes kunnskap/dyktighet, hemmeligholdt teknologiforprang, patenter, osv.) Her ser man hvorfor privateide ikke-børsnoterte bedrifter sjeldent gir eierne problemer med å betale formuesskatten som utløses av eierskapet til bedriften. Deres ligningsverdi er som regel lav, spesielt hvis bedriften går dårlig. Hvis bedriften går godt og får pene overskudd blir ligningsverdien høyere. Det kan bedriftseieren møte ved enten å ta ut utbytte, eller han/hun kan ansette flere for å redusere egenkapitalen og dermed krympe formuesskatten. Forskerne ved Frischsenteret som fikk i oppdrag av Ernas siste regjering å undersøke hvordan formuesskatten faktisk fungerer i det praktiske liv i næringslivet fant at for ikke-børsnoterte selskaper valgte noen av eierne å ansette flere fremfor å ta ut utbytte for å betale formuesskatt: – Vi finner ingen støtte for å hevde at eierens formuesskatt i snitt rammer investeringer og arbeidsplasser i små og mellomstore familieeide bedrifter i Norge. Det sier direktør i Frischsenteret, Simen Markussen. Han har forsket på nettopp hvordan investeringer i små og mellomstore, familieeide foretak påvirkes av formuesskatt. Øker investeringer – Vårt hovedfunn er at formuesskatten øker sysselsettingen, ikke omvendt, sier Markussen. Samfunnsøkonomen Markussen sier at forskningsrapporten – som ble bestilt av Solberg-regjeringen, og publisert i tidsskriftet Economica – tvert imot viser at formuesskatten både øker sysselsettingen og reduserer eierens uttak av utbytte og lønn i familieidé, små- og mellomstore bedrifter. https://www.adressa.no/okonomi/i/GyVQRl/formuesskatten-oeker-investeringer-ikke-omvendt

Det er det sikkert. Jeg og min kone gjør det i alle fall. Men som trådstarter skriver, man skal eie vesentlig mer enn hva lønnslaver flest eier av fast eiendom og aksjer for at formuesskatten blir et likvidetsproblem. Min kon og jeg får formueskatten trekt av vår ordinære lønn og merker den ikke. Dessuten er det et vesentlig poeng som ofte utelates i debatten rundt formuesskatten. Den som får utlignet formuesskatt har en formue. Disse personene eier en fordring til verdier som kan omgjøres til penger. Premisset som mange bruker når de argumenterer mot formuesskatten er at den kommer også i dårlige tider da det er lave utbytter og at det da blir det vanskelig for denne aksjonær å betale formuesskatten sin. Javel, skal det være en grunn til at "naboene" (skattbetalerne) skal stille opp og la aksjonærer få slippe å følge "tæring etter næring"-prinsippet alle andre må følge? Kravet fra storaksjonærer om at de må slippe formuesskatt er i realiteten et krav om å sosialisere finansiell risiko og tap for privatpersoner som har råd til å kjøpe aksjer, og privatisere avkastningen på disse aksjene. Eier man aksjer til så store verdier at man ikke klarer skatten de utløser, så er løsningen å selge noen aksjer. Ikke å skyve denne risikoen/kostnaden over på staten (alle oss andre).

Dette synes jeg fortsatt er et meget lite overbevisende og særdeles dårlig begrunnet argument for hvorfor at de med den aller beste og sterkeste økonomien av oss alle skal få slippe enda lettere unna skatteplikten enn de gjør i dag. Jeg kjøper som sagt ikke din fremstiling av formuesskattens negative effekt på oppstartsbedrifter - det jeg har sett av forskning på denne skattens virkninger støtter ikke ditt syn. Tilgjengelig forskning viser at du overdriver kraftig og kommer med spekulative påstander. Dessuten, selv om du skulle ha rett i at denne skatten er så skadelig for gündere i oppstratsfasen, er dette fortsatt ikke et argument for å fjerne en skatt som utlignes for alle med formue. Som skrevet tidligere, så mener jeg løsningen på at en mindre gruppe rammes uforholdsmessig hardt av en universell skatteplikt, er ikke å fjerne denne skatten for alle, men å finne målrettede avbøtingstilktak for de dette gjelder. Det er ingen grunn til at personer som regelmessig får miliardbeløp i utbytter fra sine firmaer skal slippe å betale formuesskatt fordi en gründer med dårlig råd sliter med å betale denne skatten. Nå har vi begge tømt våre arguenter. Jeg gir meg for denne gang.