Tronhjem

Det er det flere land som vurderer å gjeninnføre. Spania har nylig skjerpet formuesskatten. Frankrike vurderer å innføre 2 % formuesskatt på høyeste private formuene. Tyskland, Brasil, Spania og Sør-Afrika, EU, og G20-landene har tatt initiativ for å få innført en global skatt på høy privat rikdom. Dette er nødvendig, selv om mange ikke vil høre på det øret, fordi de aller rikeste har en mye høyere inntektsvekst enn hva øvrig samfunn får. Det følger av enkel matematikk at dette betyr at den som er rik vil ta over mer og mer av eierskapet til det som er verdt å eie men de 99% andre i samfunet får mindre og mindre å rutte med. Internasjonalt har dette gått så langt at de enprosent rikeste på jorda eier like mye til sammen som den fattigste halvdelen av jordas befolkning. Det sier seg selv at dette kan ikke fortstette. https://www.tu.no/nyhetsstudio/de-rikeste-har-doblet-formuene-milliarder-av-andre-har-blitt-fattigere/30975 En liten digresjon. Sveits har verdens heftigste skatteplikt på store privatformuer of inntekter. Over halvparten av befolkningen betaler ikke formuesskatt, mens de fem prosent rikeste i landet dekker hele 87 % av statens skatteinntekter på formuesskatten... https://www.avenir-suisse.ch/en/number/the-figure-87-wealth-tax/ Mon tro hvor lurt det var å stikke dit for superegosistene som rømte vekk fra Gahr-Støres "helvete"?

1) Jeg er ikke blitt vist noe som helst. Jeg har blitt utsatt for gjentagne skrivebordsteoretiske forklaringer på hvordan det kan tenkes at enkelte rammes hardt av denne skatten. Jeg har erfart mang en gang at ubegrunnede narrativer i det offentlige rom bør behandles med en solid dose kritisk tenkning. Det gjelder særlig når narrativet kommer fra særinteresser som hevder det fins uheldige negative konsekvenser av noe politisk bestemt de vil til livs. Derfor møter jeg alltid de som ber meg om å akspetere slike narrativer om å legge frem etterprøvbare beviser som dokumenterer at dette faktisk er noe som skjer i samfunnet og ikke bare er et tankespinn før jeg er villig til å akspetere narrativet som sant. Så langt er det ikke lagt frem ett eneste objektivt etterprøvbart bevis i denne tråden på den negative effekten du og andre vil ha meg til å akseptere på deres ord alene. Hvis det er en trøst er du slett ikke alene om å bli svar skyldig på hvilkt grunnlag du har for formuesskattens påståtte negative virkning. Det er gjengs for stort alle som engasjerer seg i formueskattedebatten på din side. Erna Solberg og Høyre ble kjørt hardt på denne skrikende mangelen på dokumentasjon av det de hevder er tilfelle. Om det var derfor vet jeg kke, men hennes regjering fikk lagd en offentlig utredning ved økonomer i Frischsenteret som skulle få fakta på bordet og bevise hvor skadelig den var. Men disse forskerne fant ikke det Erna trodde de ville finne, og som du standhaftig påstår i denne tråden er tilfelle. Jeg har vist til Frischrapporten lengre opp i denne tråden og omtalt hva disse forskerne forklarer er grunnen til at de fant denne skatten å ha motsatt effekt av det Erna trodde og fortsatt påstår den har, og som du i denne tråden gjentar og hevder er rktig oppfatning. Du svarte på det innlegget med kun å gjengi det samme narrativet en gang til. Det er ikke argumentasjon jeg finner særlig overbevisende. 2) Jeg har ikke avvist at det kan tenkes at skatten rammer enkelte uforholdsmessig hardt. Jeg klarer fint å følge logikken i dette narrativet og ser at det kan tenkes å være slik. Men jeg vet også at verden behøver slett ikke å oppføre seg slik man på forhånd tror den vil gjøre. Derfor kjøper jeg ikke dette narrativet før jeg får se ugjendrivelige beviser for at verden faktisk fungerer slik. Det jeg har å forholde meg til i spørsmålet om denne skattens effekt på små og mellomstore bedrifter er på den ene siden et ubegrunnet narrativ som du og mange andre i denne tråden hevder er hvordan denne skatten fungerer, og på den andre siden har jeg Frischsenterets rapport som viser empirisk at denne skatten fungerer ikke slik dette narrativet hevder den vil gjøre. Du skal derfor argumentere betydelig mer overbevisende enn å bare gjenta dette narrativet enda en gang om du vil ha mitt gehør.

Dette er en dårlig analogi fordi jeg argumenterer for at vi skal beholde en universell skatteordning og istedet "behandle" de få som rammes urimelig sterkt av den. Du har konsekvent argumentert med at siden det fins noen (som slett ikke er sikkert, dette er bare noe du påstår) som rammes hardt av denne universelle skatteordningen, så bør den fjernes. Logikken i ditt argument oversatt til din analogi blir derfor: Siden det fins noen som blir alvorlig syke eller dør grunnet bivirkninger, feilbehandling, etc. som følge av vår universelle rett til helsehjelp, må vi fjerne denne retten. Dette er en alvorlig etisk betenkning ved helsetjenesten at den må garantere for at ingen får alvorlige komplikasjoner av medisinsk assistanse. Det er bedre at 100 syke mennesker får ingen behandling enn at en får for mye behandling (alvorlige komplikasjoner).

Dette oppfatter jeg mer som et sympton enn en årsak. Jeg har lest litt rundt dette tema og har et klart intrykk av at at sosialmedisinen finner en godt dokumentert og sterk korrelasjon mellom grad av sosiøkonomisk ulikhet i et samfunn og forekomst av: psykiske og fysiske helseproblemer svekket sosial tillit og samhold (samfunnet polariseres i dem og oss) kriminalitet og konflikter i samfunnet (når krybben er tom bites hestene) lavere økonomisk vekst (de fattige har liten kjøpekraft) politisk polarisering (økt oppslutning om ekstreme ytterfløypartier) Jeg er ingen ekspert på feltet og kan ikke gi en velbegrunnet forklaring på hvorfor det er slik. Men om jeg forstår dette riktig er dette et faktum. Slik er verden, De som vil se dokumentasjon på dette anbefales å lese "The Spirit Level" av Wilkinson og Pickett. Den ble en stor tankevekker og min innfallsvinkel til dette tema/samfunnsproblem. Hvis jeg skal være hobbypsykolog virker det nærliggende å forklare i hvert fall noe av dette med at mennesket er et flokkdyr. Vi (arten vår) har nesten i hele vår eksistens levd som omstreifende nomadesamfunn på savannen der det å tilhøre og bli akseptert av sin flokk var en livsnødvendighet. Man hadde liten sjanse til å klare seg mot rovdyr og andre farer alene. Evolusjonen har derfor utviklet oss til å søke "trygghet" i "flokken vår". Om dette er rett eller ei vet jeg ikke, men psykologene sier vi mennesker har et sterkt behov for å føle tilhørighet og aksept, og at den som føler seg utenfor har større sannsynlighet for å utvikle helseplager knyttet til ensomhet, angst, depresjoner etc. enn øvrig befolkning. Dette er i alle fall en mulig forklaring på hvorfor økte sosioøkonomiske forskjeller er en årsak til den sterke korrelasjonen nevnt ovenfor fordi når en større og større andel samfunnets verdiskaping tilfaller de få på toppen, blir det selvsagt en mindre og mindre andel igjen å fordele mellom oss i det øvrige 99.9 % av samfunnet. Det følger av enkel opplagt matematikk, og har den uunngåelige konskvens at jo større den sosiøkonomiske ulikheten blir, desto flere i de øvrige 99,1 % vil komme så dårlig ut at de havner i dette ødeleggende utenforskapet. Dette problemet kan ikke løses ved bare å gi de som faller utenfor et arbeid å gå til. Det vil nok hjelpe mange av de ut av uføret, men mange i denne gruppen er for syke til å kunne fungere i et ordinært arbeidsliv om de aldri så mye vil det selv. Dette problemet kan derfor bare løses ved å fjerne årsaken(e) til at folk havner i utenforskapet. De er det sikkert flere av, innvandringen er en kjent årsak, den økende sosiøkonomiske ulikheten er en annen årsak, og det sikkert flere, men her er det den økende sosiøkonomiske ulikheten som er tema. Hvordan vi skal løse det problemet er overordnet sett opplagt. Samfunnet må gjøres mer egalitært ved å konfiskere mer av de rikestes formuer og bruke de midlene til å løfte utenforskapets levestandard. Her er det å gi folk et arbeid et viktig virkemiddel. Men det vil bli nødvendig med mer, mange i denne gruppen er syke og mange føler en dyp mistro mot det øvrige samfunnet. Hvordan dette skal løses vet jeg ikke, men økt kapasitet i helsevesenet, ikke minst innen psykisk helsevern og å opprette flere vernede bedrifter er etter mitt skjønn en nødvendighet. Jeg ser at mange økonomer, blant annet Thomas Piketty, sier at beste måte å konfiskere mer av ekstragavant privat rikdom er å vrake formuesskatten og innføre en betydelig eiendomsskatt og arveavgift med et tak for hvor mye man kan overføre i arv til neste generasjon og at resten tilfaller staten. Jeg tror Piketty har rett. Det som skjer i dag er at rike individer har kjøpekraft til å kjøpe opp verdikskapende bedrifter, fast eiendom etc. som øker deres inntekter og gir de finasielle muskler til å kjøpe enda mer. Dette er en i deres øyne en god selvforsterkende sirkel, men for samfunnet er dette en meget ond selvforsterkende sirkel fordi andelen av samfunets verdiskaping som de 99.9 % øvrige i samfunnet får å dele mellom seg blir mindre og mindre og sender flere og flere ut i utenforskapet. Det er derfor nødvendig å bryte dagens utvikling der ekstrem privat rikdom gir makt til å beslaglegge mer og mer av samfunnets verdiskaping.

Det har du selvsagt rett i, men når gjennomsnittstallene viser at utbyttet er 20 ganger større enn formuesskatten, så betyr det at de fleste har ingen reelle problemer med å betale denne skatten. Du har rett i at for enkelte kan denne skatten ramme hardt, men disse makrotallene forteller at dette er ikke et utbredt problem. Især når det også fins empiriske studier av hvordan denne skatten slår ut for næringslivet som finner det samme. Den som vil forholde seg til fakta/beviser og argumentere med gyldige argumenter har derfor intet annet valg enn å innse at det fins ikke et troverdig grunnag for å hevde at denne skatten er så tung å bære for næringsdrivende som det høyresiden og mange i næringslivet har fremstilt den som i lang tid. Det peneste man kan si om disse utsagnene er at de er i alle fall sterkt overdrevne.

Dette er ikke noe jeg mener. Dette er et objektivt fakta og viser at sosiøkonomisk ulikhet er et reellt fenomen i Norge. De som er aller øverste på inntekts og formuestoppen er så mye rikere enn alle andre at en stor andel av samlet skattbar formue i Norge eies av dem. Da får man at noen få tusen individer står for 70 % av formueskatten som til sammen betales av 625 000 personer. Jeg kan illustrere dette ved at jeg som er en ordinær lønnslave og har nådd en alder hvor jeg gjeldfri og etablert med egen bolig bil og hytte, betaler noen få titusen kroner i formuesskatt. Gustav Witzøe betalte 400 milioner kroner i formuesskatt i fjor.

Det er jo dette jeg har argumentert for hele tiden. Du viser her med en ligning hvorfor utbytteutbetalinger gjør det enkelt for aksjeeieren å betale formuesskatt. I Norge utbetales det årlig rundt 700 milliarder kroner i utbytte fra norskeide aksjerandeler. Staten tar inn 30 mlliarder i formuesskatt. Det blir ikke mye "effektiv skatteprosent" av slike tall.

Jeg synes denne tråden viser vel så mye hvor kunnskapsløs mange som vil ha bort formuesskatten er. Dere klarer ikke engang å argumentere med saklige argumenter hvorfor dere ønsker den vekk, men tyr til spekulative påstander om dens negative effekt på næringslivet som forsknig på området ikke støtter, eller stempler oss som forsvarer denne skatten som smålige og misunnelige. Men det verste med blåsidens krav om å redusere/fjerne denne skatten som stort sett betales av de med svære privatformuer i mangehundremillionerklassen og mer, er at blåsiden nekter å forholde seg til kunnskap om hvor destabiliserende og problematisk sosiøkonomisk ulikhet er for et samfunn. Her er hva Googles KI svarte på søket "why is inequality important": Inequality is important because it can lead to negative economic and social outcomes, including hindered economic growth, social instability, and reduced human development. High levels of inequality can decrease social mobility, increase crime rates, and threaten long-term social and economic development by limiting opportunities for education, healthcare, and justice for certain groups. Economic impacts Reduced economic growth: High inequality can negatively affect investment and economic growth rates. Ineffective poverty reduction: It can prevent poverty from being reduced and make societies more vulnerable to economic crises. Decreased human capital: Inequality can discourage the accumulation of skills, which is crucial for modern economies. Social impacts Lower social mobility: Unequal societies often have lower social mobility, meaning people have a harder time improving their economic and social status. Increased crime: There is a correlation between high levels of inequality and higher rates of both violent and property crime. Undermined social cohesion: Large differences in wealth and income can weaken social bonds, increase distrust among people, and reduce civic participation. Poor health outcomes: Inequality is linked to poorer health outcomes for individuals due to stress and status anxiety. Political and human rights impacts Political instability: It can increase political tensions, social discord, and even trigger violence and conflict. Eroded human rights: Inequalities of opportunity can limit a person's access to basic services, human rights, and justice. Threatened democracy: There is evidence that high levels of inequality can undermine trust in institutions and government. Alt dette er basert på forskingsresultater. Dette er kunnskap som forteller at Norge har et problem ved at noen få tusen søkkrike individer har for mye makt i vårt samfunn og har i et per-tre tiår klart å stadig å tilegne seg en større og større bit av "kaka" (landets næringslivs verdiskaping) slik at vi 99 % andre får en stadig mindre og mindre bit av kaka å fordele mellom oss. Dette skaper en rekke samfunnsproblemer knyttet til at de som kommer dårligst ut av denne utviklingen, de som får "bare smuler" av kaka. De har grunn til å føle seg tilsidesatt og ikke inkludert i samfunnet og blir et utenforskap som mister tilliten til og føler seg (med god grunn) sviktet av storsamfunnet og især til de såkalte statsbærende partiene. Det er i disse miljøene organiserte kriminelle finner grobunn, og det er i disse miljøene at ytterligående ekstreme politiske partier finner sitt fotfeste. Enn så lenge har Norge sluppet unna de verste konsekvensene. Vi har et handlingsrom. Men ta lærdom av utviklingen vi ser i de to landene som først la om til den nyliberale politikken som gir de søkkrike så mye makt og muligheten til å tilrane seg mer og mer av samfunnets verdiskaping/livsgrunnlag. Der er det ikke lengre bare den fattigste tiprosenten som har havnet i dette utenforskapet med elendige utsikter til å få et anstendg liv (godt nok betalt jobb, helse og utdanning), men har rammet godt inne i middelklassen. - noe man vet fra historien medfører stor fare for at samfunnert er ustabilt. USA er nå på vei til å bli et fascistisk diktatur om igen evner stanse Trump og hans støttespillere. Det er nødvendig å legge om samfunnsøkonomien slik at trenden med stadig økende sosiøkonomiske forskjeller i Norge vokser til å bli et problem slik vi ser det i USA.

Jeg foreslår at du tar deg en spasertur på Bygdøy, Holmenkollåsen, Frogner, Nesøya og ser med selvsyn hvor mye penger de 0.1 prosent rikeste har til eget forbruk. Her synes jeg du mildt sagt er naiv. Det har vært svimlende summer i omløp. Dette er Norges dyreste boliger i 2024. De siste åra har luksussegmentet i det norske boligmarkedet vært preget av stadig flere prisrekorder. Det er ingenting som tyder på at denne trenden har bremset opp i 2024. Luksuriøse villaer, ultramoderne leiligheter og klassiske boligperler er alle en del av lista over eiendommer som har nådd svimlende salgssummer i året som har gått. Det viser en oversikt fra Prognosesenteret, som tar utgangspunkt i de dyreste boligene omsatt på det åpne markedet per 11. desember 2024. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/punget-ut-for-arets-dyreste/82402194 I november ble det kjent at milliardærarving Katharina G. Andresen (28) hadde bladd opp svimlende 585 millioner kroner for sitt og forloveden, Frederic Kvasnes', nye hjem på Bygdøy. Med det smadret hun den tidligere rekorden for Norges dyreste bolig. - Katharina fortalte at hun hadde funnet sitt drømmehus med nydelig utsikt som var ferdig renovert. Det er en kjempefin eiendom. Men prisen ble jo helt vill. Det er ikke noe man kan komme bort fra, at hun har betalt veldig, veldig mye for det huset, sier mamma Kristin G. Andresen til Børsen. https://borsen.dagbladet.no/nyheter/datterens-huskjop-helt-vill/80716636 Det er denne gjengen som ber om å få slippe formuesskatt.

Forklar hvorfor det er fundamentalt feil at: "Den som får utlignet formuesskatt har en formue. Disse personene eier en fordring til verdier som kan omgjøres til penger". Hva er det du mener her? Dette forstår jeg ikke. Dette stemmer med hva jeg har hørt. Dette er også en av grunnene til at jeg ikke tror på de mange ubegrunnede påstander fra motstandere av formuesskatten at den rammer små/mellomstore familieeide selkskaper og gründerselskaper i oppstartsfasen ekstra hardt. Den skattbare formuen til ikke-børsnoterte selskaper beregnes ikke på grunnlag av bedriftens antatte markedsverdi (slik det gjøres for børsnoterte selskaper), men ut fra egenkapitalbalansen i selskapets resultatregnskap. Egenkapitalbalansen i et selskap er det samme som samlet verdi av alle omsettbare verdier (kapital, bygninger, maskiner osv.) i selskapet minus selskapets samlede gjeld (både kortsiktig og langsiktig). Se §2, første ledd i "Forskrift om beregning av formuesverdien av ikke-børsnoterte aksjer". https://lovdata.no/dokument/SFO/forskrift/1992-02-03-73/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1 Skattbar formue av å eie ikke-børsnoterte selskaper beregnes kun av bokførte verdier minus gjeld i resutatregnskapet. Denne verdien er som regel mye lavere enn markedsprisen (børsverdien) som også inkluderer antatte immaterielle verdier (markedsposisjon og utsikter til vekst, de ansattes kunnskap/dyktighet, hemmeligholdt teknologiforprang, patenter, osv.) Her ser man hvorfor privateide ikke-børsnoterte bedrifter sjeldent gir eierne problemer med å betale formuesskatten som utløses av eierskapet til bedriften. Deres ligningsverdi er som regel lav, spesielt hvis bedriften går dårlig. Hvis bedriften går godt og får pene overskudd blir ligningsverdien høyere. Det kan bedriftseieren møte ved enten å ta ut utbytte, eller han/hun kan ansette flere for å redusere egenkapitalen og dermed krympe formuesskatten. Forskerne ved Frischsenteret som fikk i oppdrag av Ernas siste regjering å undersøke hvordan formuesskatten faktisk fungerer i det praktiske liv i næringslivet fant at for ikke-børsnoterte selskaper valgte noen av eierne å ansette flere fremfor å ta ut utbytte for å betale formuesskatt: – Vi finner ingen støtte for å hevde at eierens formuesskatt i snitt rammer investeringer og arbeidsplasser i små og mellomstore familieeide bedrifter i Norge. Det sier direktør i Frischsenteret, Simen Markussen. Han har forsket på nettopp hvordan investeringer i små og mellomstore, familieeide foretak påvirkes av formuesskatt. Øker investeringer – Vårt hovedfunn er at formuesskatten øker sysselsettingen, ikke omvendt, sier Markussen. Samfunnsøkonomen Markussen sier at forskningsrapporten – som ble bestilt av Solberg-regjeringen, og publisert i tidsskriftet Economica – tvert imot viser at formuesskatten både øker sysselsettingen og reduserer eierens uttak av utbytte og lønn i familieidé, små- og mellomstore bedrifter. https://www.adressa.no/okonomi/i/GyVQRl/formuesskatten-oeker-investeringer-ikke-omvendt

Det er det sikkert. Jeg og min kone gjør det i alle fall. Men som trådstarter skriver, man skal eie vesentlig mer enn hva lønnslaver flest eier av fast eiendom og aksjer for at formuesskatten blir et likvidetsproblem. Min kon og jeg får formueskatten trekt av vår ordinære lønn og merker den ikke. Dessuten er det et vesentlig poeng som ofte utelates i debatten rundt formuesskatten. Den som får utlignet formuesskatt har en formue. Disse personene eier en fordring til verdier som kan omgjøres til penger. Premisset som mange bruker når de argumenterer mot formuesskatten er at den kommer også i dårlige tider da det er lave utbytter og at det da blir det vanskelig for denne aksjonær å betale formuesskatten sin. Javel, skal det være en grunn til at "naboene" (skattbetalerne) skal stille opp og la aksjonærer få slippe å følge "tæring etter næring"-prinsippet alle andre må følge? Kravet fra storaksjonærer om at de må slippe formuesskatt er i realiteten et krav om å sosialisere finansiell risiko og tap for privatpersoner som har råd til å kjøpe aksjer, og privatisere avkastningen på disse aksjene. Eier man aksjer til så store verdier at man ikke klarer skatten de utløser, så er løsningen å selge noen aksjer. Ikke å skyve denne risikoen/kostnaden over på staten (alle oss andre).

Dette synes jeg fortsatt er et meget lite overbevisende og særdeles dårlig begrunnet argument for hvorfor at de med den aller beste og sterkeste økonomien av oss alle skal få slippe enda lettere unna skatteplikten enn de gjør i dag. Jeg kjøper som sagt ikke din fremstiling av formuesskattens negative effekt på oppstartsbedrifter - det jeg har sett av forskning på denne skattens virkninger støtter ikke ditt syn. Tilgjengelig forskning viser at du overdriver kraftig og kommer med spekulative påstander. Dessuten, selv om du skulle ha rett i at denne skatten er så skadelig for gündere i oppstratsfasen, er dette fortsatt ikke et argument for å fjerne en skatt som utlignes for alle med formue. Som skrevet tidligere, så mener jeg løsningen på at en mindre gruppe rammes uforholdsmessig hardt av en universell skatteplikt, er ikke å fjerne denne skatten for alle, men å finne målrettede avbøtingstilktak for de dette gjelder. Det er ingen grunn til at personer som regelmessig får miliardbeløp i utbytter fra sine firmaer skal slippe å betale formuesskatt fordi en gründer med dårlig råd sliter med å betale denne skatten. Nå har vi begge tømt våre arguenter. Jeg gir meg for denne gang.

Dette synes jeg er et meget lite overbevisende og dårlig begrunnet argument for hvorfor at de med den aller beste og sterkeste økonomien av oss alle skal få slippe enda lettere unna skatteplikten enn de gjør i dag.

Jeg ignorerer det ikke. Jeg er fulllt klar over at alle former for skatt har negative effekter. Jeg tror deg på at dette var vanskelig for deg. Men jeg legger mer vekt på at skatt er nødvendig for at samfunnet skal fungere og kunne legge forholdene til rette for at det blir et godt sted å,leve for folk og for næringslivet. Jeg mener videre det at det er bare rett og rimelig at vi alle skal bidra etter evne med å betale skatten. SSB har dokumentert at de 0,1 prosent rikeste og som lever av kapitalinntekter har hatt en mye større inntektsvekst en alle andre grupper i samfunnet over de siste 20-30 årene og at de nyter godt av en rekke avskrivingsregler som reduserer deres skattplikt til en vesentlig mindre andel ad deres personlige realinntekt enn det ordinære lønnstagere må finne seg i å betale. Derfor finner jeg denne grupppens kampanje for å slippe enda billigere unna skatteplikten smakløs og uakseptabel egoisme. Derfor utfordrer jeg alle som tar de superrikes skattekrav i forsvar til å vise hvilket belegg de har for at formuesskatten er så negativ for næringsutvikling som den fremstilles av de superrike, NHO og høyresiden generelt - og viser det belegg jeg har for å påstå at skatten har ikke denne negative effekten som det hevdes gjør det nødvendig å fjerne den helt eller delvis. Jeg mener videre at dersom det er hold i at formuesskatten er ekstra uheldig for gründerbedrifter i etableringsfasen og andre, så er mitt svar at da bør det innføres tiltak for å avbøte disse konsekvensene. Det er ingen grunn til å avskaffe denne skatten til alle. Når det betales ut 20-gangen så mye i ordinære utbytter til norske aksjonærer som staten tar inn i formuesskatt, har det store flertall av aksjonærer ingen reelle problemer med å betale denne skatten.

Nei, det er ikke hva jeg hevder. Her argumenterer du med et stråmannsargument. Det jeg sier er at de studier jeg har sett som har undersøkt virkningene av formuesskatten finner enten ingen effekt eller at den kan være problematisk for noen få, men i det store og hele har ikke denne skatteformen på langt nær den negative virkningen høyresiden fremstiller den som.

Det er et anekdotisk bevis. Jeg hadde en gammelonkel som var frisk og i god form til godt oppe i nittiårene enda han storrøykte siden tidlig i tenårene. Det beviser ikke at røyking er ufarlig noe mer enn at din personlige erfaring beviser at formuesskatten er et problem for utviklingen av norsk næringsliv.

Dette er den etablerte sanheten til høyresiden er om formuesskatten. Jeg omtaler dette som en etablert sannnet - dvs. noe som bare antas å være sant uten at det er tilstrekkelig bevist - fordi jeg har til gode å se beviser på at dette er et problem i det praktiske liv slik du og mange andre hevder. Jeg minner om at den siste Solbergregjeringen satte ned et eget utvalg med mandat til å undersøke effekten av denne skatten, men la den øyeblikkelig i skuffen fordi den viste slett ikke hva de blå var skråsikre på at den ville vise.

Det kan du ikke. For det første påstår jeg selvsagt ikke at det er konsensus innen økonomifaget om at formuesskatt tvinger aksjonærer til å svekke bedriftene ved å måtte ta ut utbytte. Du har vist til to økonomer på NHH som er enige i den påstanden opg som påstår at forskningen viser dette (uten å oppgi hvilke studier de lemer seg på). Det jeg har vist er at det fins flere studier av formuesskattens effekt på næringslivet basert på empiriske data som ikke viser den effekten du hevder er bevist. Du kan derfor ikke avvise min motpåstand med å vise til hva enkelte økonomer måtte mene om dette. En påstand er intet bevis. Jeg minner om Hambros udødelige aforisme: Det står enhver fritt til å redegjøre for den forvirring som måtte herske i ens hode" Uten sammeligning forøvrig, jeg kjenner til flere akademikere med svært imponerende CV som i ramme alvor mener at CO2-utslippene kun har gitt en neglisjerbar andel i den pågående globale oppvarmingen. Hva folk mener er underordnet. Det er hva de empiriske bevisene forteller som betyr noe.

Det spørsmålet må rette til Aaberge og de andre i SSB som har lagd denne studien Jeg, siden jeg er legmann i dette faget, forholder meg til hva SSB sier helt til at dette eventuelt er generelt akseptert som motbevist av fagøkonomene. De ordinære årlige utbetalte utbyttene fra norsk næringsliv er rundt 1000 milliarder kroner. Av dette går grovt sett 10 % til offentlig eierandeler, grovet regneet 20 % til utenlandske eiere. Norske privateide aksjer får grovt regnet 70 % Staten tar inn 30 milliarder kroner i formuesskatt. . At en skatteplikt på 30 av 700 milliarder i ordinært utbetalt utbytte skal medføre betalingsvansker som tvinger aksjnærer til å ta ut mer utbytte enn de ellers ville ga gjort, det er lite troverdig. https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/eierskap-og-roller/statistikk/aksjer-og-kapitalutdelinger

Jeg synes du reagerer i overkant følsomt. Du stilte selv det retoriske spørsmålet "Blir jeg manipulert av John Fredriksen?" fordi du sitat: "... tror på de økonomiske teoriene og de empiriske bevisene som snakker om effekten det har." Sitat slutt. Jeg svarte med at det kan virke som du er lurt slik fordi det er lite belegg for den fremstillijngen av formuesskattens effekt som kommer fra mange på høyresiden og andre som vil den til livs og la frem en samling med studier for å underbygge at jeg snakker ikke ut av tom luft. Jeg ser at det kan fremstå som et forsøk på å vinne debatten med å gjøre deg svar skyldig. Men det har aldri vært min intensjon - jeg ville ikke annet enn å synliggjøre at det fins en rekke studier som finner det motsatte for å underbygge at jeg tror du er lurt når du har valgt å høre på John Fredriksen om hvordan denne skatten virker.. Dessuten ga jeg en henvisning til SSB's forskningsresultater som viser at bruttoinntekten til de fem prosent rikeste er runt 75 +/- 25 ganger større enn hva de måtte betale i utbytteskatt i perioden 2001 til 2018. Jeg finner dette til å rime veldig dårlig med elendighetsbeskrivelsen av formusesskatten som kommer fra mange som vil, den til livs. Utbytteskatten var ikke mer enn 1 til 2 % av deres bruttoinntekt. Et annet makroøkonomisk tall som også rimer veldig dårlig med John Fredriksens utsagn er at det typisk utbetales årlig mer enn 900 milliarder kroner i utbytte fra norsk næringsliv. Rundt 30 % av dette går til offenlige og utenlandsk eide aksjeposter. Private aksjeeiere i Norge får med andre ord grovt regnet 600 milliarder kroner i utbytte hvert år. Dette er ordinære utbytteutbetalinger. Staten tar inn ca. 30 milliarder i formuesskatt per år. Påstandene om at formuesskatten er et så tungt åk å bære for de med store privatformuer (eier aksjer verdt 3 og 4 sifrede millionbeløp) har jeg ingen tro på. Især ikke når vi også ser at de rikeste blant oss i lang tid har hatt en betydelig større inntektsvekst enn hva resten av samfunnet har fått. Kilder: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser https://www.ssb.no/virksomheter-foretak-og-regnskap/eierskap-og-roller/statistikk/aksjer-og-kapitalutdelinger Hvis du vil imøtegå dette er det bare for deg å vise frem hvilke empiriske bevis er det for at formuesskatten tvinger norske bedriftseiere til å skade bedriftenes utvikling med å ta ut ekstraordinære store utbytter. Kronikken du viste til her gir ingen beviser. Den påstår at "forskningen viser at" uten å legge frem noe informasjon om hvilken forskning.

Høyst sannsynlig ja siden du hevder at det fins empiriske beviser for at formeusskatten i Norge har de negative effektene på næringslivet som det hevdes fra mange hold. Her er en liste over internasjonale og nasjonale studier av hvordan skatt på rikdom påvirker samfunnet. Denne listen er satt sammen av Asle Olsen som er aktiv i et lokallag i SV, men jeg ser ingen grunn til å tvile på listen av den grunn såfremt noen kan påvise at dette er et skjevt utvalg. Listen fins her: https://www.faktaomformuesskatt.no/start/studier-og-rapporter-om-formuesskatt😞 Internasjonale rapporter og studier OECD (2018) – "The Role and Design of Net Wealth Taxes in the OECD" Land med bred kapitalbeskatning og velfungerende arveavgift trenger ikke formuesskatt Dersom kapitalbeskatning og arveavgift er lav eller fraværende, er formuesskatt en viktig substitutt. Saez & Zucman (2019) – “Progressive Wealth Taxation” Analyserer hvilke effekt formuesskatt ville hatt på formueskonsentrajson i USA. Wealth Tax Commission (UK, 2020) – “A Wealth Tax for the UK” En uavhengig britisk kommisjon som så på fordeler og ulemper ved formuesskatt. Anbefalte ikke en permanent formuesskatt. Anbefalte heller å reformere eksisterende skatter på formue (arveavgift, kapitalinntektsskatt, eiendomsskatt). Mente en engangs-formuesskatt som et effektivt og rettferdig grep for å skaffe betydelige inntekter og redusere ulikhet. OECD (2021) – "Inheritance Taxation in OECD Countries" Handler om arveavgift, men formuesskatt er nevnt i den sammenheng. Mener en godt utformet arveavgift har færre negative effekter enn formuesskatt. Rapporten anbefaler reformer for å styrke arvebeskatningen, bl.a. å vurdere en mottakerbasert arveavgift (progressiv skatt basert på hva den enkelte arving mottar). IMF (2021) – "Fiscal Monitor" (COVID-19-innhenting) Foreslo en midlertidig skatt på høye inntekter og formuer for å dekke inn kostnadene ved Covid-19. Piketty, Saez & Zucman (2022) – "Rethinking Capital and Wealth Taxation" Argumenterer for en helhetlig skattereform. Mener inntekt, formue og arv må skattlegges progressivt. Arvede formuer bør skattlegges hardere enn opptjent formue. Mener en global progressiv formuesskatt er nødvendig for å bremse den voksende formuesulikheten. IMF (2024) – "How to Tax Wealth" (policy note) Støtter å skattlegge formue, men mener kapitalinntektsskatt er bedre enn formuesskatt. Mener land må tette hull i kapitalgevinstbeskatningen. Arve- og gaveskatt fremheves som viktige verktøy mot oppbygging av dynastiske formuer. Norske rapporter og studier Røed, Markussen, Bjørneby & Alstadsæter (Frischsenteret/NMBU), 2020. “Formuesskatt, norske bedrifter og eierskap” Har sett på kausale effekter av formuesskatten på investeringer og sysselsetting i små og mellomstore bedrifter som eies av formuesskattepliktige personer. Hovedfunnet var at økt formuesskatt øker sysselsettingen svakt. Halvorsen & Thoresen (SSB), 2021. “Fordelingsvirkninger av formuesskatten over livsløpet” Konkluderer med at formuesskatten i stor grad treffer dem med høy samlet økonomisk kapasitet, og bidrar dermed til progressivitet i skattesystemet utover det inntektsskatten gjør. Thoresen, Ring, Nygård, Epland (SSB), 2022. “A wealth tax at work” Studien er både en oppsummering av nyere forskning og en empirisk gjennomgang med norske registerdata. Hovedkonklusjonen er at funnene ikke svekker begrunnelsen for å ha formuesskatt; de anslåtte effektivitets­tapene fremstår som begrensede. Det finnes lite evidens for store negative virkninger på sparing/investering, og likviditetsproblemer i familieeide/privat eide foretak virker sjeldne. Masteroppgaver Maren Stranger (UiO, 2009): “Fordelingsvirkninger av endringer i formuesskatten” Analyserer hvordan endringer i formuesskatten påvirker fordelingen av inntekt og formue i befolkningen. Hovedfunnet er at formuesskatten virker omfordelende – den betales nesten utelukkende av de rikeste husholdningene. Mari Sakkestad & Kristina Kjetland Skarsgaard (NHH, 2013): “Den norske formuesskatten – en analyse av skattens virkninger på SMB-bedrifter” Undersøker om formuesskatten “tapper” små og mellomstore bedrifter for kapital til investeringer. Konklusjonen er at det ikke finnes grunnlag for å hevde at formuesskatten skader bedriftenes finansielle situasjon eller hemmer verdiskaping. Ine Marie Volden (HiMolde, 2022): “Formuesskattens påvirkning på børsnoterte selskaper med konsentrert eierskap” Analyserer hvordan formuesskatten påvirker selskaper notert på børs når disse har én dominerende eier. Hovedfunnet er at formuesskatten ser ut til å påvirke eiernes utbytteatferd, i noen tilfeller, ved at utbytteutbetalingene for å økes for å dekke skatten. Mats S. Beneventi & Andreas M. Arntsen (BI, 2024): “En juridisk utredning av den norske formuesskatten” Vurderer hvorvidt dagens formuesskatt er effektiv, samt om det finnes alternativer til dagens modell. Konklusjonen er at formuesskatten har betydelige svakheter mht. effektivitet og rettferdighet. Forfatterne argumenterer for at alternative former for kapitalbeskatning – som en riktigere eiendomsskatt eller arveavgift kombinert med lavere formuesskatt – kan oppnå fordelingsmålene på en mer effektiv måte. Her er hvordan Olsen summerer funnene i disse studiene: "De fleste internasjonale rapporter og økonomiske analyser er enige om at formueskonsentrasjonen har økt, og at beskatning av formue er et nødvendig virkemiddel for å dempe ulikhet. Samtidig fremhever mange (IMF, OECD, Verdensbanken) at arveavgift og eiendomsskatt ofte er mer målrettede og mindre vridende verktøy enn en ny eller styrket årlig nettoformuesskatt. Norske registerstudier (Frischsenteret, SSB) finner ingen store negative effekter av dagens formuesskatt på investeringer eller sysselsetting, og tvert imot svake positive utslag i enkelte familieeide bedrifter. Internasjonale studier anbefaler gjerne at land uten formuesskatt først skal styrke arve- og kapitalinntektsskatter, mens land som allerede har en formuesskatt, kan velge å beholde den, eventuelt i en mer optimal utforming. Avsluttende kommentar Torvik-utvalget (NOU 2022:20) illustrerer nettopp det politiske kompromisset: Ved å redusere formuesskatten for å lette byrden på mange, samtidig som en gjeninnført arveavgift sikrer at store formueoverføringer fortsatt beskattes, oppnås et balansepunkt mellom effektivitet og omfordeling. Til syvende og sist er nivået på den totale beskatningen av formue – kombinasjonen av formuesskatt, arveavgift, eiendomsskatt og kapitalbeskatning – ikke et rent teknisk spørsmål, men et politisk valg om hvordan man vil fordele skattebyrden i samfunnet, og hvor store økonomiske forskjeller man ønsker." Rolf Aaberge, Jørgen Heibø Modalsli og Ola Lotherington Vestad i SSB har undersøkt hvor mye landets rike (og vi andre) betalte i skatt i andel av vår bruttoinntekt i årene 2001 til 2018. de fant blant annet at: "Figurene 6, 7 og 9 viser dessuten at både selskapsskatten og formuesskatten utgjør en ubetydelig del av skatten til de fleste skattebetalerne. Unntaket er de 5 prosent rikeste. Men selv for denne gruppa er disse skattene relativt små målt i forhold til bruttoinntekten. Selskapsskatten utgjør mellom 4 og 7 prosent av bruttoinntekten til de 5 prosent rikeste personene, mens formuesskatten utgjør mellom 1 og 2 prosent av bruttoinntekten." De fem prosent rikeste i dette land betaler rundt 1 - 2 kroner i formuesskatt av hver hundrelapp de får i bruttoinntekt. Jeg er for å si det pent sterkt tvilende til at NHO, Spetalen, Sissner, Listhaug, Solberg og mange andres påstander om formuesskattens negative effekter på utviklingen av næringsliv i Norge er riktige. Jeg ser at det teoretisk kan tenkes å være et problem at formuesskatten utlignes også om bedriften går dårlig og eieren er pengelens, men det betyr på langt nær at dette i prraksis er noe i nærheten av det elendighetsbildet de ovenfor omtalte under valgkampen. Jeg ser at mange økonomer finner at skadevirkningene av skatteplikten vil reduseres om man endrer foemuesskatten slik at den først og fremst rammer de virkelig ressursterke (milliardærene) og i stedet tar inn mer i eiendomsskatt og arveavgift slik blant annet Torvikutvalget anbefaler.

Jeg setter et skille mellom politisk holdning, dvs. ideologisk ståsted, og fortløpende enkeltsaker som preger den politiske dagordenen. Jeg vokste opp i en typisk arbeiderklassefamilie i en blokkleilighet i en drabantby. I hvor stor grad det har påvirket mitt politiske grunnsyn er vanskelig å svare på, men jeg har siden ungdommen til i dag alltid ansett det politiske samfunnsynet som kan oppsummeres i arbeiderbegelsens gamle slagord "skape og dele" og "kapitalismen er en utmerket tjener, men en elendig herre" som viktige grunnverdier i mitt politiske syn. Jeg fylte 18 år i 1981 og stemte første gang i stortingsvalget det året. Jeg stemte på Ap. Dette var en tid preget av nyliberalismen fremmarsj i hele den vestlige verden. Dette ble kalt for høyrevinden og ga Kåre Willochs Høyre et skikkelig løft og fikk over 30 % av stemmene for første gang siden valget i 1921. Jeg husker at jeg mislikte denne "nye" politikken og Høyres store oppslutning, men var ikke mer politisk bevisst enn at jeg kunne ikke forklare hvorfor. Høyrevinden bare føltes feil for meg. Den grunnholdningen har jeg beholdt siden. Nå er jeg en godt voksen mann og vet langt mer om hvorfor jeg føler meg best hjemme på den røde siden av den politiske skalaen. Det kan oppsummeres i at jeg finner høyresiden til å legge alt for stor vekt på å skape verdier og alt for lite vekt på å dele de og at de tror at samfunnsstyring via markedsøkonomi gir individuell frihet - noe som er det rene skjære sprøytet. Det fins ikke mange trangere og mindre tilgivende tvangstrøyer enn å måtte leve et liv der man må "vinne" i et marked for å få utdannelse, få en lobb og deretter å unngå at arbeidsplassen din blir utkonkurrert. Jeg tviler på at noen vil kunne klare å overtale meg til å slippe dette grunnsynet som jeg finner den røde fløyen i Ap er de som best ivaretar i den norske partifloraen. Jeg har nok hørt alle argumenter som er og vurdert de. Her er jeg trygg på mitt valg. Men dette betyr ikke at jeg upårvirkelig. Etter hvert som jeg ble klar over i hvor stor grad våre moderne samfunn forbruker naturens ressurser, forurenser og sprer oss utover og fortrenger vill natur, har miljøvern og behovet for en omlegging av økonomien bort fra en evigvoksende bruk og kast modell til en ikke-voksende sirkeløkonomi drevet på forurensingsfri fornybar energi blitt en stadig viktigere politisk grunnverdi for meg. Her er Ap dessverre like dårlig som de blå. Ingen av dem forstår alvoret. Jeg har derfor gått fra å være en såkalt kjernevelger til Ap til å melde meg inn i MDG. De er det eneste partiet som våger å sette naturhensynet foran økonomiske hensyn i ett og alt. I enkeltsaker har jeg mange ganger endret oppfatning når jeg har blitt konfrontert med fakta eller grunner jeg fant overbevisende.

Er dette resultatet overførbart til andre land? USA er et land med ekstreme sosiøkonomiske ulikheter og har store befolkningsgrupper som opptil vår tid har opplevd mye rasisme og annen etnisk forskjellsbehandling.

Dette er en "arv" fra Tony Blairs (i det engelske arbeiderpartiet Labour) popularitet og iver for New Public Management som smittet over på det norske arbeiderpartiet og gjrode at Jens Stoltenbergs første regjering (rundt årtusenkiftet) oppprettet sykehustjenesten som "foretak". https://www.samfunnogokonomi.no/category/new-public-management/page/2/

Avhengig av hvor du bor i Asker vil det gå raskere å kjøre til det nye Drammen sykehus enn å kjøre til Bærum sykehus for ikke å snakke om Akershus sykehus. Det er lagt opp til at man skal lett kunne komme seg til/fra det nye sykehuset. Sett fra et trafikkmessig ståsted) kan ikke neliggenheten bli mer gunstig. Sykehuet er lagt mellom av- og påkjøringskrysset E18 til/fra Drammen og Brakerøya togstasjon. Jeg vet ikke om noe sykehus i landet som ligger så enkelt til for å komme dit med bil eller tog. En gangbro sender deg rett fra stasjonen til sykehuset med under 200 meter gangavstand. Det er satt av 600 P-plasser for besøkende/dagpasienter. Men sykehuset har lagt opp til at folk skal først og fremst reise kollektivt. Ruten til en rekke lokale busser er lagt om til at de kjører via sykehuset og det er opprettet en egen busslinje med 8 avganger i timen fra Drammen sentralstasjon til sykehuset. Det som kan virke dustete er at togstasjonen ligger kliss ved sykehuset, men at inntil videre vil de fleste togene ikke stanse der. Jeg slutter meg ikke til kritkerne av dette fordi jeg pendler daglig med tog fra Asker stasjon inn til Oslo og ser at jernbanekapasiteten er utnyttet på grensen til bristepunktet mellom Asker og Oslo. Det er derfor ikke "bare" å la alle togene som passerer sykehuset i dag stanse der. Den tidsforsinkelsen vil forplante seg og skape problemer for øvrig togtrafikk i området. Det er nødvendig å justere alle ruter under ett. Det skal etter planen skje i desember 2026 da den nye Vestfoldbanen skal settes i drfit. Da må logistikken for tografikken i området legges om. Hvis Bane Nor, Norske Tog, eller hvem det er som etter kaoset Erna lagde med sin oppsplitting av NSB i en rekke selskaper for å skape "konkurranse" har ansvaret for rutetabeller/trafikkavviklingen, ikke leger inn flere togstans på Brakerøya stasjon, skal jeg bli med i kritikkoret. Men uansett hvordan man snur og vender på dette, blir det mye lettere for de som sokner til Drammen sykehus å komme seg til og fra enn slik det var med det gamle sykehuset som lå inne i Drammen by