Tronhjem

Dette handler etter mitt skjønn om at sympati overfor jødene som bærer på en særdeles tung og tragisk historie er blitt brukt som et moralsk tabu for å stagge kritikk av handlinger og politikk dagens Israel tidvis utfører overfor sine naboer. Vi må jo sette oss inn i og forstå hvor vondt og vanskelig denne tunge og tragiske historiske ballasten gjør det for israelere å bli utsatt for stadige fiendtligheter. Hvem er du som i det fredelige nord tillater deg å sette deg på den moralske pidestallen og kritisere hva israelere som lever under så vanskelige kår velger å gjøre for å forsvare seg?

Jeg personlig er møkk lei av at en antisemitisk begrunnet folkemordtragedie utført av et totalitært skrekkregime som for 80 år siden ble ettertrykkelig knust og tatt avstabnd fra av et helt verdenssamfunn, holdes opp som et moralsk tabu mot å kritisere politikk og krigshandlinger utført i dag av STATEN Israel, ofte ledsaget av beskyldninger eller hint om at kritikken bunner i antisemitiske holdninger. En av de viktigste lærdommene verdenssamfunnet gjorde etter å ha innsett omfanget og brutaliteten i det rasemotiverte folkemordet som jøder og andre folkeslag ble utsatt for av nazistene og deres medhjelpere, er viktigheten av menneskeverdet, dvs. at alle mennesker har samme iboende verdi, uavhengig av deres bakgrunn, egenskaper, kjønn, religion, funksjonsevne eller prestasjoner. Denne grunnholdningen ble manifestert ved innføringen av menneskerettighetene i FN og ratifisert i de fleste land. Slik sett blir det absurd at jøder i dag skal påberope seg en særstilling mot å bli kritisert og eventuelt holdt ansvarlig for det de måtte gjøre og mene. En jøde er kun ett menneske på lik fot som oss alle andre. De må derfor, som alle oss andre, tåle å bli stilt til ansvar for sine handlinger, og de må som vi alle andre må tåle å få kritikk for de holdninger og meninger de måtte ha. Dette har intet å gjøre med antismitisme, tvert om. Dette er å likebehandle alle inkludert jøder.

Hygiene er selvsagt viktig, spise sunn mat også. Hvis dette alene hadde vært nok til å stanse utbrudd av farlige smittsomme sykdommer, skulle jeg stått ved din side og kritisert vaksineprogammene. Men når jeg ser at medisinske fagmiljøer, som vet vel så mye som deg og meg om effekten av god hygiene og sunt kosthold, er krystallklare på at vaksiner er vikrtige og nyttige for å beskytte med selv mot å bli smittet og til å gi en flokkimmunitet som hindrer at smittem i det hele tatt etablerer seg i mitt levemiljø, så står jeg overfor valget: Vil jeg vil sette mest lit til skolemedisinens budskap som er tuftet på generasjoner med akkumulert kunnskap som er kontrollert og uavhengig etterprøvd etter alle kunstens regler, eller bør jeg heller høre på ditt ufaglærte sinns synsing om vaksiners nytteverdi? Det valget er veldig enkelt.

Nei på ingen måte. Dette handler ikke på noe vis om et spill. Dette handler om beinharde realiteter innen smittevern. Dette svaret viser at du forstår ikke hvorfor vaksiner er et viktig og svært effektivt sykdomsbekjempende middel.

Her du langt ute på feil jorde. Det vil altid være en del blant oss fra spedbarn til olding som selvforskylt eller uforskylt har en så dårlig helse at de tåler ikke en vaksine og i alle fall ikke å få sykdommen som vaksinen skal beskytte mot. . Poenget i historien om Max er et vaksineprogram vil også beskytte disse individene dersom mange nok av de blant oss med god helse tar vaksinen til at det oppstår en flokkimmunitet - dvs. at så mange i befolkningen er vaksinert til at det blir for få ikke-vaksinerte individer til at smitten klarer å spre seg ut i samfunnet. Max er et eksempel på en slik person som ville ha vært beskyttet mot å bli smittet av meslinger dersom Ola og Kari Dunk hadde hatt vett nok til å tenke kritisk og tatt en vaksine som for dem utgjør veldig liten helserisiko, men som kan bety liv og død for de blant oss som sliter med helsa. Om fortellingen om Max er sann eller oppdiktet er underordnet fordi denne fortellingen handler om en side av vaksineprogrammene som gjelder flokkimmunitet, og at det er ikke bare en privatsak om du eller jeg velger å ta en vaksine. Den som velger å avstå fra å ta en vaksine av frykt for bivirkninger utsetter ikke bare seg selv for smittefare. Den tar også er valg på vegne av alle de som er for syke til å ta vaksinen selv.

Her blander du snørr og barter. Korrekt terminologi her er at all energi vi tapper direkte fra naturen regnes som en primær energi. Eksempler på primær energi er kull, olje, naturgass, biomasse, vind, havstrømmer, sollys, atomkjernebrensel, geovarme m.m Opphavet til denne primære energien er med unntak av kjernefysisk energi) strengt tatt sola vår, men det er allikevel vanlig å omtale fossile brensler, solinnstrålingen , vinden etc. som primære energikilder. Mye av den primære energien er fra naturens side lite anvendbar som den er og omformes av oss mennesker til en anvendbar energi. Dette kalles sekundær energi. Eksempler på sekundær energi er autodrivstoff, elektrisk kraft, trepellets, biodrivstoff, hydrogengass m.m. Et oppladd batteri er med andre ord en kilde til sekundær energi akkurat som at en fylt bensintank er det, men de kan også omtales som energibærere. https://en.wikipedia.org/wiki/Primary_energy I mitt forrige innlegg viste jeg til den pågående utviklingen i verdens elkraftmarkeder og transportsektoren hvor produksjonen og bruken av elektrisk energi øker i et voldsomt tempo fordi å omvandle solinnstråling og vind til elektrisk energi ved solceller og vindturbiner kombinert med lagringsbatterier som balansekraft er blitt den billigste måten som fins for et samfunn å bygge ut og skaffe en pålitelig elektrisitetsforsyning over store deler av jordkloden. Jeg hevdet at dette vil medføre at bruken av kull. olje og gass vil avta og begynne å minke i et økende tempo i tiden som kommer. Jeg vil her tilføye/forklare at dette kommer til å skje fordi prisen på denne grønne teknologien har nådd en viktig milepæl ved at den nå er billigste mulige alternativ som fins. Da blir det markedskreftene som driver utviklingen og ikke politiske myndigheters vilje til å subsidere disse næringene. Til dette svarer du med at: "EV batterier har ingen energi, de er kun en energibærer." Til det er mitt svar at denne argumentet er feil og gir ingen mening i denne sammenheng. Du svarer videre med at: "Så i tillegg til å få faset ut kull som energikilde, så må man også legge til energien man flytter fra bensin/diesel. Alt dette skal produseres." Til dette er mitt svar at du slår inn åpne dører og serverer en selvsagthet. Selvsagt må kraft som skal erstatte fossil energi produseres. Det er da ingen med vettet i behold som mener noe annet. Så hevder du at: "Og for å gjøre dette over kort tid kreves penger og politiske avgjørelser om å bruke mer penger enn man har. Vel, resultatet blir dyrere strøm." Til dette er mitt svar at her konstruerer du et stråmannsargument ved at du trekker inn at endringen skal skje på kort tid - jeg har ikke gitt noe tidsanslag for hvor fort dette pågående teknologiskiftet vil komme. Dessuten kommer du med en ubegrunnet saksopplysning som går på tvers av den dokumentasjon jeg har gitt om det motsatte. Din påstand om at å legge om fra en fossilbrenselsbasert til en fornybarenergibasert energiforsyning vil gi dyrere strøm er feil. Det er det motsatte som vi skje.

Dette er en logisk feilslutning. Hva tror du hadde skjedd dersom ikke "Alle ble skremt, all software ble oppdatert, kulepenner og kaffitraktere ble sjekket for at de skulle tåle årtusenskifte uten å gå i stå". Det at tidligere dataregistre bare brukte to sifre for årstall og at mange programmer kunne kræsje når årstallet ble "00" var et reelt problem. En dataprogram som prøver å dele et tall med null kræsjer. Det har jeg selv erfart mange ganger.

Det vil selvsagt bli brukt andre løsninger for å lagre og bruke elektrisk energi som balansekraft der dette er formålstjenlig. Alle land med magasinert vannkraft vil selvagt bruke den muligheten. Det er ingen som seriøst hevder at sol og vind med batterilagring vil utgjøre akkurat 100 % av elkraftforsyningen, det som hevdes er at sol og vind vil bli de store dominerende energiteknologien analogt med rollen varmekraftverk har hatt de siste 100 årene.

Det er i dette forum mye fokus på kostnad for elektrisk kraft fra sol- og vindkraft - især fra de som av en eller annen (uforståelig) grunn ikke liker at forureninsgfri sol og vindkraft tar over mer og mer av verdens energimarkeder. På en måte er kostnadsfokuset forståelig. Sol og vindkraft var for inntill få år siden et vesentlig dyrere alternativ enn tradisjonelle varmekraftverk. Det har de fleste i dag innsett gjelder ikke lengre, men mange tror fortsatt fast og holdent at problemene med "Dunkelflaute" - mørke og vindstille peridoer - spesielt på vinteren gjør variabel fornybar kraft dyr og uegnet fordi sol og vind krever så stor balansekraftkapasitet. Også denne vedtatte sannheten står nå for fall. Fraunhofer Institute i Tyskland melder at i 2024 ble kraftverkskala solcelleanlegg (flere hundre MW) med batterilagring en billigere løsning enn kull- og gasskraft selv i Tyskland: "The newest edition of the study by the Fraunhofer Institute for Solar Energy Systems ISE on the electricity generation costs of various power plants shows that photovoltaic systems now produce electricity much more cheaply than either coal or gas-fired power plants, even in combination with battery storage." Kilde: https://www.ise.fraunhofer.de/en/press-media/press-releases/2024/photovoltaic-plants-with-battery-cheaper-than-conventional-power-plants.html Globalt er dette enda mer tydelig: Kilde: https://ember-energy.org/latest-insights/global-electricity-review-2025/the-big-picture/ Worldwide battery storage installations up 54% in first half of 2025, June sets monthly record Market intelligence firm Rho Motion, the downstream arm of Benchmark Mineral Intelligence, says it tracked 7.95 GW / 22.2 GWh of new global battery energy storage system (BESS) capacity entering commercial operations in June 2025. Kilde: https://www.pv-magazine.com/2025/07/15/worldwide-battery-storage-installations-up-54-in-first-half-of-2025-june-sets-monthly-record/ Denne utviklingen er med litiumionebatterier. De må bruke noen minrealer det er knapphet av i verden og som er relativt dyre i innkjøp. Kostprisen for Liionebatterier er i dag ned mot 100 USD/kWh lagringskapasitet. Nå kommer en ny type batterier for fullt: Natriumionebatterier: https://sodiumbatteryhub.com/2025/04/10/sodium-ion-a-game-changer-in-battery-technology/ De har rundt halvparten så stor energitetthet som de beste litiumionebatteriene, men det betyr ikke så mye for lagringsbatterier. Der er verken plassbehov eller vekt avgjørende faktorer. Det som derimot er viktige faktorer er at natriumionebatteriene lages av mineralene jern, alumnium og natrium, materialer som fins "overalt" i rikt monn. De kan lades og utlades med større effekt enn Liionebatteriet, de er brannsikre i motsetning til Liionebatteriet, de har mye lengre levetid (tåler langt flere ladesykluser) og de tåler kulde og varme langt bedre enn Liionebatteriet. Det hører med til bildet at Naionebatteri koster allerede rundt halvparten av et Liionebatteri. Ryktene vil ha det til at kostnaden kommer ned i 10 USD per kWh lagringskapsitet når disse batterienes kostnad får full storskalaproduksjonseffekt, dvs. 1/10 av hva du må betale for et Liionebatteri. Prisfordelene med sol/vind + batterilagring kommer høyst sannsynlig til bare å øke fremover. Men som nevnt innledningsvis, det er mer enn bare en kostnadsfordel som gjør at vi vil få se en eksplosiv utbygging av variabel fornybar kraft med batterilagring. Det er en "egenskap" ved disse energiformene som det snakkes lite om, men som vil bety at ingen kraft i verden vil klare å stanse denne utviklingen. Denne "egenskapen" er at ingen eier sol og vindressursene. De er gratis og tilgjengelige over alt på jord. Dette er en vesentlig forskjell fra tradisjonell varmekraft, enten vi snakker om gass/kull/olje eller kjernekraftverk. Disse kraftverkene må ha et drivstoff for å lage strøm. Dette drivstoffet fins, i rett nok ganske mange, geografisk begrensede reserver på jordkloden. Stanser strømmen av drivstoff, stopper kraftverket. Dette er ikke bare sikkerhetspoliltisk sårbart (slik Tyskland og EU fikk merke da Russisk olje og gass ble avstengt) eller dyrt handelspolitisk, det betyr også at den som militært/politisk kontrollerer ressuresene og transportveien for drivstoff i verden får mye realpolitisk makt og innflytelse over resten av verdens samfunn. Det fins ingen slike bindinger/avhengighetsforhold knyttet til fornybar variabel kraft + batterilagring. Det kreves rett nok endel såkalt sjeldne jordmetaller for å lage batterier og annen elektrisk kraftutstyr, og Kina kontrollerer mesteparten av dagens produksjonskapasitet for disse mineralene. Men i motsetning til hva navnet impliserer, er ikke disse metallene sjeldne. De fins i rikelige monn stort sett over alt på jorda. Det er stort sett kun snakk om å sette i gang å utvinne dem. Men en annen og vel så viktig faktor er at metallene i elektriske motorer, kraftelektronikk, batterier m.m. er mer enn 90 % gjenvinnbare. Disse ressursene blir ikke brukt opp. Det er først og fremst nå i utbyggingsfasen at det det kan oppstå flaskehalser ved knapphet på slike metaller. Etterspørselen etter disse metallene vil flate ut etterhvert som morgendagens strømforsyning blir utbygd. Dette står i skarp kontrast til tradisjonell varmekraft. Der blir drivstoffet bokstavelig talt brent opp og må konstant fornyes 100%. Den tradisjonelle kraftforsyningen er derfor materialflytkontrollert. Variabel fornybar kraft + batterilagring er i mye mindre grad materialflytkontrollert - den er først og fremt kunnskapskontrollert fordi "alle" har tilgang til vind, sol og det er begrenset hva man vil trenge av kritiske materialer for å holde en slik kraftproduksjon i drift. I dag er Kina den som kan dette faget/tekknologien best av alle med god margin. Men like lite som at amerikanerne kunne hindre at andre lærte seg å lage atomvåpen og ballistiske missiler, vil Kina klare å hindre at resten av verden vil lære seg å lage effektive og velfungerende kraftforsyninger basert på bilig og ren kraft fra variabel fornybar kraft. Jeg er derfor brennsikker på at såfremt det ikke kommer et teknologisk gjennombrudd som gjør en annen energiteknologi til et enda bedre og billigere alternativ, så vil den utviklingen vi ser i disse figurer fortsette til at olje, gass, kull og kjernekraft kun fins på museum.

Løft blikket og du vil se at dette endres raskt over hele verden. Skrur vi klokka 25 år tilbake i tid var det veldig lite som tydet på at fremtidens bilmarked ville bli elektrisk. Elektriske biler den gangen brukte nikkel-kadmium eller blybatterier. De var dyre, hadde liten kapasitet, og de måtte byttes ut etter noen års kjøring. I 2011 og 2012 kom de to første elbilmodellene med litiumionebatterier i masseproduksjon. Tesla Model S og Nissan Leaf. Det ble en gamechanger fordi dette ble de første elbiler med motorkraft og rekkevidde som kunne konkurrere med ICE-biler. EV-batteriet kostet det hvite ut av øyet (rundt 1100 USD per kWh lagringskapasitet) og mange stilte spørsmålstegn ved om batteriet var holdbart. Eldre elmodeller med tidligere typer EV-batterier var som leketøy å regne og måtte bytte batteriet etter noen år, og vi har alle erfart Li-ionebatteriet i mobilen vår blir merkbart dårligere etter få år - hvorfor skulle dette være annerledes for et bilbatteri? De som den gangen hevdet at elbilen var fremtidens biltype ble ledd av. På en måte forstår jeg det godt. Det er anslått at EV-batteriet bør ikke koste mer enn rundt 100 USD per kWh lagringskapasitet for at det skal koste det samme å produsere en elbil med tilsvarende rekkevidde og størrelse som en ICE-modell (bil med bensin eller dieselmotor). I 2010 gangen kostet EV-batterier rundt 11-gangen så mye å produsere (kilde: https://motorwatt.com/ev-blog/trends/battery-cost-trends) Dette gjorde elbilen til et alternativ forbeholdt miljøbevisste med god råd, selv med rundhåndede statlige subsidier. Det var heldigvis nok slike kunder i verden. Elbilsalget økte og gjorde batteriindustriens læringskurve bratt. Allerede i 2015 var batteriprisen senket med en faktor tre til rundt 350 USD/kWh, og i 2020 med femgangen til rundt 200 USD/kWh. Fortsatt var elbilen så dyr i innkjøp at den forble først og fremst et nisjeprodukt i luksubilsegmentet. Dog ikke i Norge, her var subsidiene sterke nok til å gjøre elbilen billig nok til å slå gjennom i massekonsummarkedet og nybilsalget ble raskt dominert av batteridrevne biler. Det samme skjer nå internasjonalt fordi kostprisen på EV-batteriet er i 2025 kommet ned i 130 USD/kWh slik at elbilen er ikke lengre langt dyrere å produsere enn en tilsvarende ICE-modell. Dette gjør det økonomisk lønnsomt å velge elbil fordi elbilen er langt billigere å drifte enn en ICE-bil. Elbilene er dessuten, som de fleste som har kjørt elbil vil skrive under på, mer komfortable og bedre å kjøre enn ICE-modellene. Jeg er derfor ikke det minste overrasket over å se denne kurven fra IEA: Kilde: https://www.iea.org/reports/global-ev-outlook-2025/trends-in-electric-car-markets-2 Her hva IEA-rapporten omtaler om denne kurven: "The rapid growth in electric car sales over the past 5 years has had a significant impact on the global car fleet: At the end of 2024, the electric car fleet had reached almost 58 million, about 4% of the total passenger car fleet and more than triple the total electric car fleet in 2021. Notably, the global stock of electric cars displace over 1 million barrels per day of oil consumption in 2024." Jeg er overbevist om at dette kommer ikke til bli et blaff fordi kostprisen på 130 USD/kWh er et globalt gjennomsnitt. Det er Kina som driver denne utviklingen og kinesisk produserte EV-batterier hevdes å koste under 100 USD/kWh. En annen spennende utvikling er at både CATL og BYD, to giganter i batteriverdenen, har begge startet opp fabrikker som masseproduserer natriumionebatterier til elbiler. De første bilmodellene med slike batterier er allerede i salg: https://www.electrive.com/2024/01/02/first-sodium-ion-battery-evs-go-into-serial-production-in-china/ Det som gjør dette spennende er at natriumionebatteriet bruker ingen av de dyre komponentene, kobber, kobolt, nikkel og litium som litiumionebatteriet bruker en eller flere av. Na-ionebatteriert bruker grafitt, jern, aluminium og natrium som alle er relativt billige og lett tilgjengelige materialer. Jeg har sett påstander om at natriomione type EV-batterier har en kostpris på 60 - 70 USD i dag, og forventes å komme ned i rundt 10 USD/kWh innen 2030.

Hvilke motiver bevegrunner folk måtte ha for vaksinemotstanden må de svare for selv, men her ser vi et grelt ekspempel på hvor galt det kan gå når folk slutter å bruke kritisk tenknin og tror de kan best selv. En av vår tids dummeste og mest ødeleggende samfunnstrekk er de mange som slutter å stole på myndigheter og fagmiljøer, men tror de kommer til mer fornuftige løsninger ved å tenke selv - dvs. å sidestille et ufaglært sinns synsing opp mot generasjoner med akkumulert kunnskap som er kontrollert og uavhengig etterprøvd etter alle kunstens regler.

Det ligger en kost-nytte-vurdering bak ethvert sikkerhetstiltak. Jeg har sett en begrunnelse for å bruke ladeboks når man lader elbilen som går på at ladekabelen er såpass tung at pinnene til støpslet kan vris litt ut av posisjon og skape en lysbueovergang i en schuko-kontakt. Dette gir større brannrisiko jo større effekt du tar ut og jo lengre belastningen pågår. Hvor mye mer brannfarlig det er å lade med schukokontakt vet jeg ikke, men brannfaren er stor nok til at til at industri og andre sektorer som bruker relativt mye strøm har utviklet og brukt et mekanisk mer robust støpsel som eliminerer denne brannårsaken fra lenge før elbilen ble vanlig. Ladeboksene bruker denne type støpsel (type 2). Av samme grunn, før jeg fikk ladeboks og ladet med schuko-kontakten, satte jeg inn en spiker halveis inn i veggen like ved stikket og hengte kabalen opp i den for å sørge for at det ikke var et spenn i kabelen som kunne dra stikket ut av posisjon. Slik ladet jeg med 3,4 kW på en enfase 16A kurs (230 V).

Den er seiglivet denne myten om at elbilen er ubrukelig på langtur. Min kone og jeg har over de siste fem årene kjørt til München, Dresden, Berlin, Helsingfors, Aarhus og land og strand rundt i Norge og Sverige med elbil. Til å begynne med en bil som hadde 417 mil (VLTP) og det siste året med en som har 580 mil (VLTP) rekkevidde. På motorveiene på kontinentet kjørte vi med 130 km/t de det var lov. Vi har kun en gang opplevd ladeproblemer på disse turene. Vår erfaring er at rekkeviden er god nok også på langtur fordi batteriet holdt til tre timers kjøring og tok en halvtime å lade opp til 80 % på en 150 kW lader eller større. Det passet oss ypperlig. Vi rakk sjeldent mer en et dobesøk og en kaffe før bile var klar til en ny tretimersøkt. Jeg har osgå kjørt med henger og takstativ. Det tar selvsagt mer strøm, men ikke så mye at det er et problem.

Dette innlegget er en god illustrasjon på hvorfor det er god grunn til å være redd for hva den superraske globale oppvarmingen vil bringe i tiden som kommer. Det er alt for mange i dagens samfunn som ikke innser hvor farlig den pågående komboen bestående naturmangfoldskrisen og klimakrisen kan bli, og tror derfor dette er først og fremst et økonomisk spørsmål om hva som blir billist av å tilpasse seg endringene versus å løse problemene. Teknologien vår vil uansett berge oss. Alt liv på jorda - det moderne mennesket er intet unntak - er avhengige av naturens sentrale kretsløp av livets byggesteiner (karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet, vannets kretsløp m.m.) fungerer slik de skal. Disse kretsløpene sammen med de store sentrale økosystemene på jorda utgjør Moder Jords evne til å opprettholde levende organismer ved å "frigjøre" og spre livets byggesteiner fra død biomasse og gjøre de tilgjengelige for nye generasjoner. Det er dette systemt som sørger for at fins drikkevann på jorda, oksygenholdig luft å puste i, og muligheter til å å gro/skaffe oss mat. Paleogeologer (de som studerer jordklodens geologiske historie og utvikling) finner fossile spor som forteller at jordas karbonkretsløp har fra naturens side vært relativt stabilt og forutsigelig i mange titalls millioner av år tilbake i tid. Over de siste 50 millioner år har naturens karbonkretsløp hatt en stabil tilstand som har gitt en nettostrømning av karbon fra atmosfæren, havet og biosfæren og ned i jordskorpas grunnfjell. I gjennomsnitt har denne nettotransporten utgjort rund 100 millier tonn per år. Dette har over disse årene trekt ut så mye karbon at jordas klima har gått fra tilstanden som kalles paleocen-eocen-termalt maximum, som var så varmt at du og jeg ville måttet oppholdt oss nære polpunketene for ikke å dø av heteslag til de siste tre millioner år med kalde istidsklima. Dette er en langt større klimaendring enn det vi mennesker vil få til, men var ikke et problem fordi klimaendringen forløp så sakte at evolusjonen klarte "å henge med" og tilpasset livet på jorda i takt med endringene i klimaet. Det var dessuten ingen menneskesivilasjon som la beslag på det meste av de fruktbare områdene og fortrengte det ville livet til å klare seg på små flekker med byer, veier, landbruk etc. mellom dem. I de siste tiårene har mennesket årlig hentet opp 8-10 milliarder tonn fossilt karbon fra jordskorpa og spredt dette utover havet, atmosfæren og biosfæren. Dette betyr at vi mennesker overkjører den 50 millioner år gamle naturlige balansen i jordas karbonkretsløp og snudd den på hodet til en netto overføring fra jordskorpa til jordas overflate med en hastighet som er rundt 100 ganger så stor som det naturen har fått til i denne perioden. Dette betyr at "we are tampering with the very life-sustaining ability of Mother earth" som avdøde klimaforsker Stephen Schneider sa det. Jeg sier ikke når at det kommer til å gå til helvete med sivilisasjonen og menneskets eksistengrunnlag- på ingen måte. Forskere flest på området er tydelige på at dette er på langt nær det mest sannsynlige utfallet. Enn så lenge er det lite som tyder på at vi får en slik katastrofe i fanget. Problemet er bare at du skal lete etter å finne klimaforskere og andre som har greie på dette som utelukker at det kan gå så galt. Det uroer meg. Og jeg mener det burde uroe alle andre også. Vi spiller russisk rulett med vår felles fremtid. Hvis du vil lese om hvorfor det enorme opptaket, rettere sagt forstyrelsen av det naturlige karbinkretsløpet er så forstyrende og potensielt dødelig, anbefaler jeg boken "The Ends of the World" av Peter Brannen. Han er journalist og betyr at den er skrevet på et språk forståelig for alle. Brennan har jobbet tett med verdens paolegelogiske fagmiljøer for å få fakta og påstander samstemt ned hva vitenskapen vet om de tidligere masseutryddelsene av livet på jorda slik at det som står i boka er ikke en legmanns dommedagsfantasier. Dette er kunnskap som forteller at store bråe (i geologisk tidsskala, dvs. myye saktere enn det vi mennesker får til i dag) skifter i jordas karbonkretsløp (så som f.eks. perioder med ekstrem vulkanisme) er svært farlig for alt liv på jorda. Det hører med til bildet at massutryddelser er med unntak av den som skyldtes innslaget av en diger metoritt for 65 millioner år siden, langsomme prosesser. De skjer ikke over natta man tar antagelig mange tusen år å gjennomføre. Jeg finner lite trøst i det.

Dette er en lang tirade som kan oppsummeres med at jeg verken tror på eller forstår hva klimavitenskapen har av kunnskap og observasjoner knyttet til konsekvenser av raske globale klimaendringer men krever allikevel at min mening tas like seriøst og blir like respektert. Jeg og samfunnet har derfor krav på å slippe å bli utsatt for dommedagsretorikk fordi det er unødig skremming og undertrykking av folk. Du er berettiget til å ha dine egne meninger og står fritt til å vise verden hvor lite du forstår av alvoret i den pågående globale oppvarmingen, men du har ingen rett til å kneble ytringsfriheten til de som forstår langt mer enn deg av betydningen av det som klimavitenskapen og mange andre forskningsfelt finner og obserberer om det som skjer rundt omkring på jordkloden. Jeg kommer ikke til å følge din oppfordring.

Slik kan man illustrere at man skjønner ikke filla av eksponentiell vekst. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at elbiler var et feilslått blaff fordi de var altfor dyre, hadde for liten rekkevidde og salgstallene utgjorde promiller av bilsalget. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at vindmøller kom det aldri til å bli noe av fordi det var for dyrt, bruker for mye areal, og har ustabil værutsatt produksjon. Jeg har møtt mange som var skråsikre på at solcellekraft kom det aldri til å bli noe av fordi det var for dyrt, bruker for mye areal, og har ustabil værutsatt produksjon. I dag vet vi at tok alle som en grundig feil fordi de evnet ikke, eller rettere sagt. ville ikke forstå at verden trenger å erstatte de tradisjonelle energi- og transportløsningene som er avhengig av å forbrenne fossile brensler som skaper en farlig global oppvarming og fordi fossile brensler er en ikke-fornybar ressurs. Det har derfor aldri vært en reell problemstilling om man skal beholde oljealderens løsninger eller ikke. Spørsmålet de som forstår hva ordet hva "ikke fornybar ressurs" betyr for et samfunn som dekker 4/5 deler av sitt energiforbruk med fossile brensler har fokusert rundt hvilke løsninger er best egnet og vil koste minst både i økonomisk og økologisk forstand. Den diskusjonen har jeg aldri lyktes med å få i gang - jeg har prøvd mange ganger, men jeg opplever hver gang at mine ærede motdebbtanter tilter og begynner å lete etter halmstrå de kan bruke som brekkstang til å "bevise" at det blir aldri noe fornybarsamfunn - dette er dyrt, dprlig oif uegnet samme hva dere blir fremlagt av argumentasjon mog dokumentasjon. Dette gjør deg og dine likesinnede blinde for de fordeler disse nye energi og transportløsningene bringer, og gjør dere ute av stand til å se og forstå de utviklingstrekk i grønn retning som skjer ute i verden. Hva du mener om batteriagring er med andre ord like lite interessant som brukt dopapir.

Det må selvsagt bygges ut mer balansekraftkapasitet for å kunne stabilisere strømnett med høy andel variabel fornybar kraft der det trengs (noen land har allerede dette på plass, deriblant Norge). Stridsspørsmålet er derfor ikke om dette lar seg gjøre eller ikke. Det er et ubestridelig faktum. Stridsspørsmålet overfor de som svarer mine innlegg går på om dette lar seg gjøre til en kostnad (i kroner og øre) som er billigere enn å fortsette å bruke den tradisjonelle løsningen med å la fossilbrenseldrevet varmekraft eller kjernekraft sørge for vårt kraftbehov. De tror at strømmen blir dyerere når man bytter ut kullkraft/gasskraft med sol og vind fordi balansekrafttiltakene er så dyre. Det er her batteriutviklingen kommer inn: Kilde: https://rmi.org/the-rise-of-batteries-in-six-charts-and-not-too-many-numbers/ Kostnaden for storskala (MWh og mer) batterier for å balansere strømnett har nådd et viktig vendepunkt ved at det nå i mange solrike områder er billigere å sette opp en solcellepark og koble den til batterilagring med stor nok kapapasitet til å sikre 14/7-leveranse av den strøm markedet etterspør enn det er å dekke strømbehovet med gasskraft, kullkraft for ikke å snakke om den dyre kjernekraften. Derfor "popper det opp" solcellekraftverk med batterilagring over store deler av verden i et sterkt økende tempo. Jeg gidder ikke fremlegge samme dokumentasjon på dette enda en gang. Men veksten er vanvittig. Selv i Trumps USA tar sol og batteri over strømmarkedene. https://ig.ft.com/mega-batteries/

Ustabiliteten som følger med store andeler sol og vindkraft kan løses på flere måter og kommer mest sannsynlig til å,bli en blanding av disse alt ettersom hva som passer lokale geografiske og værmessige forhold. Jeg er ingen nettverkselspert, så korriger meg gjerne om jeg sier noe feil, men slik jeg forstår dette er problemet som skal løses er at fysikkens lover krever at det til enhver tid må være en balanse mellom elektrisk kraft (energi) levert til nettet og kraft (energi) konsumert av strømkundene. Hvis det oppstår ubalanse vil man få avvik i frekvensen som er skadelig for masse elektronisk uttstyr koblet til nettet. For å hindre det kobles nettet ut hvis frekvensavviket blir for stort. Det er grunnlegende to måter å sikre en balanse i et strømnett: 1) Man kan regulere produksjonen i takt med forbruket og 2) man kan lagre elektrisk energi når det er overskudd og tappe disse lagre når det er underskudd, og 3) man kan lage en blandingsløsning av 1) og 2). Dette gjelder ethvert strømnett uavhengig av hvordan strømmen blir produsert. Dette er ikke sært for nett med mye variabel fornybar kraft. De krever kun økt kapasitet, ellers er det AKKURAT samme løsninger og problematikk som gjelder. Det blir for mye å gå inn på alle mulige tekniske løsninger, men nevner noen lagringsmuligheter: Vannmagasin, batterier, svinghjul, trykkluft, pluss mye mer. Å justere produksjonen til forbruket kan løses med å koble sammen nett over mange land/store regioner og flytte kraften dit den trengs fra områder som har overskudd, justere uttak av vann fra magasiner, regulere driften av varmekraftverk, tappe/fylle batterier osv. Spesielt å knytte sammen nett over store regioner er egnet for å balansere variabel fornybar kraft. Så lenge sola skinner vil det aldri være vindstilt over alt eller overskyet eller mørkt over alt. Batterier er også supre her fordi de kan justere uttak/mottak av strøm på millisekunder.

Les brevet som den ytrehøyreavisen "Brussel Signal" du viser til angir som dokumentasjon for sin artikkel. Det står intet om å ty til gasskraft der. Dette er et høringssvar fra et kraftverk til spanske nettverksmyndigheter på myndighetenes foreslåtte midlertidige tiltak for å sikre strømnettet i Spania mot store spenningsfall. Her mener dette kraftselskapet at de foreslåtte tiltakene i høringsutkastet er ikke kraftige nok i tilfelle man får like sterke kraftutfall som i april og foreslår i tillegg til myndighetenes høringsforslag å ha gasskraft stående "standby" som reservekraft som skal startes opp i tilfelle nettet opplever truende ustabiliteter. Dette er ingen ukjent løsning. For det første har ikke Spanske myndigheter konkludert med hvorfor nettet brøt sammen i april i år. Dette er et komplisert hendelseforløp som ikke peker ut en klar synder. Spania har derfor satt ned en bred internasjonal kommisjon løftet opp på EU-nivå som skal etterforske og finne ut hva som skjedde og anbefale varige tiltak for å sikre nettet. Denne kommisjonen har levert en foreløpig rapport som forteller hva som skjedde: https://www.entsoe.eu/publications/blackout/28-april-2025-iberian-blackout/ Men kommisjonen har enda ikke pekt ut hvorfor dette skjedde. Det kommer i neste rapport som skal levers i første kvartal i 2026: Have the causes of the blackout been identified yet? The factual report released on 3 October 2025 provides a detailed description of the sequence of events that occurred in the lead-up to and following the blackout. The investigation to determine the root causes of the incident is still ongoing, and their analysis will be presented in a final report, which will be published. Understanding events of this scale and complexity requires time and a rigorous technical and scientific approach. Jeg foretrekker derfor å vente med å konkludere hvorfor denne utkobling skjedde. Det overrasker meg dog ikke det minste at du og mange andre som tilter over i det irrasjonelle så snart det er snakk om klimapolitikk eller grønn teknologi straks konluderte at dette bare måååååå skyldes sol og vindkraften asså.

Går vi tilbake kun 25 år i tid, var sol og vind et dyrt alternativ til å produsere elektrisk kraft og var mest for spesielt interesserte. Vind og solkraft utgjorde maksimalt noen få promiller av verdens energimarkeder. Storskala batterilagring av nettstrøm var ren utopi. Jeg forstår derfor godt skepsisen mot denne energiteknologien for 25 år siden. Den gangen var dette et mye dyrere alternativ enn tradisjonell varmekraft og problematikken rundt nettets toleranse mot å lastes med høye andeler variabel fornybar kraft var et reelt og ubesvart spørsmål. Men skrur vi klokka tilbake til i dag vet vi at denne teknologien og næringen har hatt en voldsom rask utvikling. I 2024 ble det installert over 600 GW (peak) solcellekraft og 120 GW (peak) vindkraft i verden. Målt i effekt utgjør dette like mye som 720 kullkraftverk (a 1 GW) og 1800 gasskraftverk (a 400 MW). Men også målt i levert elektrisk energi er dette voldsomme tall: Hvis vi antar en kapasitetsfaktor på 25 % for vindkraft og 20 %, ble det i 2024 bygd ut vindkraftverk som leverer rundt 300 TWh og solkraftverk som leverer rundt 1000 TWh over et år. For å sette dette i perspektiv. 1300 TWh er like mye kraft som rundt 250 kullkraftverk a 1 GW eller rundt 600 gasskraftverk a 400 MW vil levere over et år (har satt kapasitetsfaktoren til 60 % for begge). Over disse 25 årene har denne teknologien og næringen hatt en voldsom teknologisk og markedsmessig utvikling og dominer i dag "nysalget" av kraftverk i verden. Det er en rekke land som har høye andeler variabel fornybar kraft inn på nettet og som klarer å håndtere variabiliteten. Innvendinger som bygger på balansekraftproblemet er gått ut på dato. Innvendinger som bygger på at det er ikke mulig å oppnå nok volum med variabel fornybar kraft, det er kun kjernekraft eller kullkraft som duger, er også gått ut på dato. Det jeg finner mest håpløst med min æredes motparts holdninger/argumentasjon er at de nekter å innse den voldsomme veksten og voksende dominansen som denne næringen/teknologien får i verdens energisektor, og argumenterer som om ingenting har skjedd og kommer med de samme innvendingene som kom for 25 år siden. Dette er mildt sagt useriøst. Dessuten, nå skyter også produksjonen av høyytelsesbatterier for beredskapslagring av elektrisk energi fart. I 2024 ble det globalt koblet opp en batterikapasitet tilsvarende 1 TWh til strømnett. Nå kommer lagringsløsningen og kapasiteten med stormskritt. Kilde: https://rmi.org/the-rise-of-batteries-in-six-charts-and-not-too-many-numbers/

Hvis det er omfang i feilet satsning på etablering av ny industri du er ute etter, burde du ha trukket frem Equinor. Statoil som selskapet het den gangen gikk tungt inn i USA på begynnelsen 2000-tallet for å bli stor på uttak av olje og gass bundet i skiferstein. Det endte i en heidundrende fiasko som har kostet norske skattebetalere mye: https://www.nrk.no/norge/equinor-har-tapt-200-milliarder-i-usa-_-oljeministeren-ma-svare-stortinget-1.15009406

Det er på høy tid å løfte blikket og erkjenne hva som skjer i energimarkedene rundt oss. Det har lenge "ligget i luften" at vind og solkraft kommer til å bli morgendagens energiløsning. Det kunne man se ved de bratte læringskurvene til disse industriene. For hver dobling av produksjonsvolumet sank prisen med 20 % og det var derfor kun et spørsmål om tid før disse energiteknologiene ville utkonkurrere eksisterende kartftproduksjonsteknologi på pris. Denne teknologien hadde imidlertid to store utfordringer. Den ene var at kostprisen lenge var så høy at utbyggingen var politisk bestemt (trengte subsidier) - den gangen var det et legitimt motargument å peke på at fornybar kraft er dyr. Den andre var at sol og vind er høyst variabel og uforutsigelig mer enn noen får timer/dager frem i tid. En massiv utbygging av variabel kraft gjorde det utfordernde å skaffe nok balansekraft til å holde nettet stabilt. Dette er slik det var før. Flere i denne tråden ser ut til å tro at slik er det fremdeles, men de har ikke fulgt med i timen fordi over de tre siste årene eller så har salget og installasjonen av solkraft, vindkraft, batterillagring og elektiske kjøretøy formerlig ekplodert på verdensmarkedet og satt i gang tidenes raskeste energiteknologiskifte. Dette skjer fordi begge omtalte utfordringer er nå løst ved at sol og vindkraft er med god margin den aller billigste kraften som kan skaffes i store deler av verden, og at læringskurven til batteriindustrien har gitt billige nok batteriløsninger til at realøkonomiske hensyn presser dette frem. Det vi ser nå er at "money talks", dvs. utviklingen er ikke lengre politikkstyrt, men presses frem av markedet og realøkonomiske hensyn. Dette er den billigste mulige kraften som kan skaffes. En annen viktig driver er at sol og vind er noe "alle" har. Ved å basere sitt kraftforbruk på sol og vindkraft får man en bedre handelsbalanse ved at samfunnets utgifter til energi omsettes innenlands og ikke i en annen stat. En tredje viktig driver er at dette gir samfunnet en betydelig økt energoifosyningssikkerhet ved at samfunnets livsvikige energiforsyning ikke lengre er avhengig av import. Det teller mye i dagens usikre politiske situasjon. Dette tror jeg er de viktigste driverne til at sol/vind pluss batteri bygges ut i rasende fart. Kina har så langt i 2025 i snitt satt i drift 1 vindmølle per time. I mai måned i år satte Kina i drift sol og vindkraft i et tempo som tilsvarer tre nye kullkraftverk hvert døgn. Globalt ble det i første halvår av 2025 for første gang i menneskets historie satt i drift mer sol og vindkraft som til sammen leverte mer strøm enn hva verdenssamfunnets strømbehov økte med i samme peridoe. Det vil si at nå dekker utbyggingen av sol og vindkraft alene veksten i verdenssamfunnets elkraftbehov. Det er ikke behov for flere atomkraftverk eller varmekraftverk. Jeg har for lengst mistet oversikten over hvor mange ganger jeg er blitt forsikret av motdebattanter at sol og vind var for uegnet (ustabile) og alt for dyr til å noen gang å bygges ut så det monner. De tok feil alle sammen. I dag produserer sol og vindkraft globalt ca. 2000 TWh per år, eller nesten 15 ganger hva Norges vannkraft kan levere. Det er Kina som er den som driver denne utviklingen. De bygger ikke bare ut sol og vind i høyt tempo, de investerer også svært tungt i økt nettkapaistet og enda mye mer i batterilagring, og de utvikler KI-systemer for å kunne styre og regulere strømflyten i nettet optimalt i takt med forbruket. De som vil kan lese om dette her: https://ember-energy.org/latest-insights/china-energy-transition-review-2025/ Selv om det er i Kina, kommer dette til å få konsekvenser her også fordi det er en egenskap ved fornybar energi som mange overser. Ingen eier vinden eller solskinn. Komboen med sol/vind og batteri er så godt som vedlikeholdsfri. Kostnaden med denne kraftformen er stort sett utbyggingen. Det er tett på gratis å produsere strømmen når anlegget først er satt i drift (vindkraft har noe driftskostnader). Kina er med andre ord godt på veil til å skaffe seg en superbillig og 100% egenkontrollert strømforsyning hvos kull og gass ikke har noen plass. Det tvinger oss andre til å henge oss på og gjøre det samme. Europeisk næringsliv kan ikke leve med at Kina og andre store konkurrentland rister av seg kullstøvet eller oljetåka og skaffer seg en superbillig strømforsyning. Derfor vil det samme komme hit i en eller annen form. Det er allerede i gang. EU har selvsagt sett dette og det bygges ut både fornybar kraftproduksjon og batterilagringskapsitet i er forsert tempo. Se f.eks. her: https://www.nve.no/media/18953/sommerprosjekt-rme-2025.pdf Lilleholt kommer til å få rett i at strømprisen i Tyskland, Danmark og i Norge kommer til å synke mye når det kommer opp nok sol og vind med batterilagring i nettet. Om det skjer så tidlig som neste år er ikke sikkert mend et vil komme.

Selv ikke når det er en eneeier kan vedkommende diktere fritt hvilket utbytte som skal utbetales. Aksjeloven er klar på at maksimalt utbytte som skal kunne gis bestmmes av bedriftens styre og skal være i samsvar med hva selskapets årsresultat, likviditetsbehov og gjeldsforplikteleser tilsier er forsvarlig. Loven er eksplisitt på at bedriftens aksjonærer kan ikke vedta et større utbytte enn det styret mener er forsvarlig. Det er ikke opp til eieren å forsyne seg av bedriftrens kasse. Styret på sin side er lovpålagt å være aktsom og ta hensyn til bedriftens overlevelse. Hvis styret vedtar et utbytte som anses uaktsomt, kan styrets medlemmer bli personlig ansvarliggjort og i verste fall stå overfor et svært ubehagelig regresskrav fra kreditorer etc. Åsaken til at loven setter disse begrensingene er at det er flere enn bare aksjonæren som har bindinger til befriftens ve og vel. Det er ansatte som skal ha et vern mot for grådig eier og det er som regel eksterne kreditorer som også vil lide tap om eieren kjøre bedriften på dunken for å få betalt sin personskatt.. Loven har skjønt at man det må settes noen sperrer for å hindre bukken fra å spise hele havresekken. Dette har jeg hevdet mange ganger med henvisninger til de bestemte lovparagrafer. Men det stilner ikke min ærede motpart. De er like fast i trua på at den vedatte sannheten er sann.

Legg frem dokumantasjon på at formuesskatten er så negativ at det ødelegger for nyskapingen i Norge. Hvis det er så at "alle" andre enn Sør-Amerika og Norge har forlatt denne skatten fordi den har så negativ virkning, burde det være en smal sak å legge frem dokumentasjon. Der må være masse å ta av. Så hva nøler du med? Jeg lever etter prinsippet at jeg revurderer ethvert syn jeg måtta ha om et samfunnsforhold hvis jeg blir konfrontert med empirisk informasjon som forteller at jeg tar utvilsomt feil. Jeg har min holdning i denne tråden basert på SSBs undersøkelser, Frischsenterets undersøkelse og et par andre undersøkelser fra UiO og Handelshøyskolen. Så lenge du bare argumenter med påstander og appell til autoritet som du gjør her, preller det av meg som vann på gåsa.

Her er vi veldig enige; "Spørsmålet er hva som er de praktiske realitetene." Kanskje du skal begynne med å legge frem beviser/dokumentasjon for at det du tror er de praktiske realitetene eksisterer? Frischsenteret har på oppdrag fra de som vil ha bort denne skatten undersøkt beriftsregnskapet, skattetalle etc. og finner ikke det du er så skråsikker og bombastisk på. Det har jeg konfrontert deg med flere ganger uten at du tar det til etterretning. Så lenge det er slik fatt har dine påstander null troverdighet hos meg.