Herr Brun

Hvis eksisterende produksjonskostnad skulle bestemme prisen, hvordan tenker du vi skal rasjonere når det ikke er tilstrekkelig kapasitet?

Det har alltid vært et regelverk for beskatning av krypto. Det var en periode spørsmål om mva på omsetning, ellers er det bare naivitet hos kryptobros som har skapt et inntrykk av uklar rettstilstand for skatt. Prøv å gjette selv om det endrer skatteplikten om du bruker kryptoen på nettkjøp direkte heller enn å selge for kontanter før du handler.

https://en.wikipedia.org/wiki/Moving_the_goalposts

Har du lest de siterte meldingene? "Hei Fornavn Etternavn. Velkommen til SMB Mobil, en selvstendig norsk mobiloperatør med full Telenor-dekning. Avtale om bedriftsabonnement med ordrenr 00000 vil bli registrert på ETTERNAN(ENK) med organisasjonsnummer xxx [...] For å bekrefte bestillingen og akseptere våre vilkår bruk BankID." Lykke til med å si at du inngikk den avtalen som privatperson. Det kan selvfølgelig være at de har løyet på telefon. Kan du sannsynliggjøre at de har gjort det, så kan du kanskje ha en sak på at avtalen er ugyldig. Lykke til med det.

Det er ingen angrerett for kjøp du gjør som næringsdrivende. Denne avtalen er nok inngått av din kone som næringsdrivende, og med mindre avtalen gir henne rett til det så har hun ikke rett til å avbestille eller angre.

Ja, men jeg liker å gjengi regelen presist.

Du trenger ingen lovhenvisning. Send en mail til podimo om at du gir dem én sjanse til å korrigere før du klager til utstederbanken basert på at de har brutt avtalen med deg. Om de ikke gjør det, klag til utstederbanken. Så dukker penga fort opp på (kreditt)konto.

Utgangspunktet både om budene er arbeidstakere og om de er oppdragstakere er at det er avtalefrihet om hvordan vederlaget skal beregnes. For arbeidstakere: Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid setter noen rammer for hva som er lovlig arbeidstid, og det er en presumsjon for at man har avtalt en lønn som beregnes basert på arbeidstid slik aml. bruker begrepet. Men det er ikke obligatorisk med en slik lønnsberegning. Så det er tillatt med for eksempel obligatorisk oppmøte (eller vakt), men lønn kun for kommisjon, for eksempel. Men avtaleloven § 36 om urimelige avtaler setter noen rammer som nok må tolkes i lys av styrkeforholdet som antas å gjelde mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For oppdragstakere: Her har du ingen bakgrunnsrett om arbeidstid. Avtaleloven § 36 setter også her noen rammer, som på marginen kan se litt forskjellige ut når partskonstellasjonen er annerledes. Om det vil være tilfelle for det som de facto er en omgåelse av arbeidstakervernet er jeg ikke helt sikker på.

Jeg anbefaler at du tar inn over deg at du på ingen måte snakker til din motdebattant i slike situasjoner, men til leseren. Motdebattanten kommer du aldri til å omvende om hen er dum/kunnskapsløs nok, det handler om at de som kommer utenfra og leser med et åpent sinn skal forstå hvem som har rett. Derfor er riktige opplysninger det rette reaksjonsmiddelet mot feil opplysninger, ikke moderasjon.

Hæ? Bruker du 45 000 kWh i måneden? How?

De færreste banker gir god rente om de må stå bak en annen bank. Det er ikke sikkert du får flyttet kun flytenderentelånet til en annen bank, og å flytte fastrentelånet får du nok heller ikke gjort. Så tenk på det også, du må nok som et minimum snakke med kundeservice.

Og poenget mitt er at "folk med under én million i boliglån skal enkelt bytte boliglånsbank flere ganger i året" nok ikke er en særlig god terskel for å vurdere om det er en riktig/tilstrekkelig grad av konkurranse i bankmarkedet.

Det er nå en gang slik at både bankvesenet og kartverket har reelle kostnader knyttet til flytting, så at det er noe som helst kostnader knyttet til dette for den som nyter godt av det tenker jeg er både rasjonelt og rimelig.

Utlånsforskriften tar utgangspunkt i bruttoinntekt men åpner ikke for en slike justering når det gjelder beregning av belåningsgraden.

Tinglysingsgebyret er på 520 kroner. Jeg klarer virkelig ikke å se at det er noe stort problem her.

Du har ikke oppfylt avtalen din med kjøper, og får dermed ikke pengene. Du har ikke krav på oppgjøret. Megler gjør helt åpenbart rett i å ikke utbetale oppgjøret, det ville vært en grov krenkelse av kjøpers rettigheter. Men du kan ha krav mot eiendomsmegleren, fordi de ikke har løst dette tidligere. For å komme dit må du nok i praksis gå i alle fall til reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester.

Ja, men du får mindre skattefradrag om du har lavere låne rente/må skatte mer av høyere innskuddsrente. Så for bankprodukter så er skatteplikten for kundeutbyttet irrelevant.

Jeg har hatt diverse forsikringer dekket av arbeidsgiver siden jeg begynte å jobbe fulltid i 2016 og har aldri sjekket hva arbeidsgiver faktisk betaler for forsikringene. Det er da fullstendig likegyldig for meg hva de betaler for dem, jeg bryr meg om dekningen. Den sjekker jeg ved den årlige fornyelsen. Å skulle ta inn forsikringskostnader i den årlige lønnsforhandlingen gir jo ingen mening. Ikke har det noe å si hva arbeidsgiver betaler, og ikke kan du styre det individuelt uansett.

Det regnestykket du setter opp her er jo bare selvfølgeligheter? Hvis du antar prisstigningen er lik renta, så vil du ikke tjene penger på å flytte. Selvfølgelig ikke? Det er jo bare matematikk, du har ingen andre inntekter på dette enn prisstigningen. Så får du rentefradrag, prisstigningen gir deg en rentesrenteeffekt (mens renta i dette isolerte regnestykket ikke gir det, selv om den i praksis gjør det), som så må regnes mot transaksjonskostnader. Men når de to totalt dominerende parametrene settes lik hverandre, så blir reultatet nødvendigvis ca. likt. Det er til syvende og sist bare to grunner til å kjøpe en dyrere bolig (som du skal bo i): 1) Du tror prisstigningen kommer til å overstige rentekostnaden (og alternativplasseringen), eller 2) Du setter pris på den økte bruksverdien i boligen. Punkt 2 faller helt utenfor ditt regnestykke. Men alle jeg snakker med boligkjøp om legger mye mer vekt på punkt 2 enn punkt 1. Jeg kjenner ingen som kjøper dyrere bolig enn de trenger fordi de vil tjene penger på det. Men jeg omgir meg nok med folk som 1) har lyst på mer bolig enn de har råd til, så de stort sett opplever å måtte gå på akkord med noe (siden jeg bor i Oslo), og 2) har noenlunde god økonomisk forståelse. Et element her er nok at den historiske prisstigningen stort sett har vært høyere enn renta (såvidt jeg vet, har ikke sett nøyere på det), og når du kombinerer dette med giring-effekten av at du gjerne kjøper med ca 80 % lån så har bolig i praksis for veldig mange i dette landet skapt svært mye (papir)formue. Men det betyr ikke at det kommer til å fortsette å være sånn.

Sorry, men dette er fullstendig virkelighetsfjernt. For kontantytelser er jeg helt enig, der må man sjekke at lønnsslippen stemmer. MEn den ansatte har ingen praktisk mulighet til å kontrollere at verdsettelsen av naturalytelser er riktig. Sjekker du ofte at den kostnaden som innrapporteres for arbeidsgivers forsikring av deg faktisk er riktig? Og i tilfelle, hvordan gjør du det? For jeg får ikke denne informasjonen fra forsikringsselskapet. Det er grunn for å være pissed her, men du er ikke den som har grunn til å være det.

Jeg sier ikke at arbeidsgiver ikke kan klandres? Jeg sier du ikke har hatt noe økonomisk tap som følge av den klanderverdige feilen. Du har ingen økonomisk ulempe. Du har spart penger tidligere. Du kan nok lempe rentekostnadene over på arbeidsgiver, hvis denne feilen først ble oppdaget på et tidspunkt hvor du ikke lengre kunne betale inn ekstra skatt og unngå baksmell. Men nei, det å måtte betale restskatt nå heller enn tidligere er (utover rentekostnadene dine, dersom du ikke kunne løse dette i mai) er ikke et økonomisk tap for deg.

Din kollega har rett, i alle fall for selve beløpet som skal skattes. Du har betalt for lite skatt, arbeidsgivers feil har ikke ført til annet enn at skatten må betales senere. Skatteregninga blir den samme som om arbeidsgiver hadde opptrådt korrekt, altså har ikke arbeidsgivers feil påført deg noe tap. Dersom du blir ilagt restskatt, eller pådrar deg andre merkostnader som følge av feilen, så vil imidlertid arbeidsgiver kunne holdes ansvarlig for dette.

Ikke bare ofte, det er forbudt med økende provisjonssats med økt kjøpesum. Så du må få samme provisjonssats på hele kjøpesum, eller lavere provisjonssats med høyere kjøpesum. Det siste er det jo ingen som ønsker, så i praksis er det kun provisjon på hele salgssummen som gjelder.

Nei, dette er ikke en prosentpoeng/prosent-greie. 30 prosent er galt, 30 prosentpoeng er galt, 34,39 prosent er riktig.

For briter som ikke allerede var i riket før 31.12.2020 gjelder samme regler som tredjelandsborgere ellers. Da trengs det oppholdstillatelse for å jobbe på fast innretning på norsk sokkel, men ikke på flytende innretning. Hvorvidt det er kurant å få dette for de stillingene vi her snakker om aner jeg ikke.