Herr Brun

Etter at skiftet er overtatt må proklama utstedes av arvingen(e) selv, ikke domstolen. Se arveloven § 121 jf. § 93. Så skjemaet Inge linker til er ikke tilstrekkelig, du må selv utferdige og besørge kunngjort proklamaet.

I tillegg er det jo et viktig unntak her som krikkert og mobile999 er inne på: Du kan ikke bruke bilansvarsforsikringen for skader på ting du selv eier (§ 5 annet ledd). Men hvis dere eier hver deres bil tror jeg kanskje ikke denne regelen kommer til anvendelse.

Regress her er krav fra ansvarsforsikringsselskapet mot føreren, fordi føreren har opptrådt uaktsomt. Dersom du (eller din kone) kjører på en annen bil vil ansvarsforsikringen i utgangspunktet ikke dekke dette, altså eieren av den parkerte bilen har som hovedregel ikke noe krav mot ditt forsikringsselskap. Men dersom den andre bilen var (forsvarlig) parkert vil det jo veldig ofte være uaktsomt av dere å kjøre på den, og da har bileieren krav under deres ansvarsforsikring, men deres ansvarsforsikring vil til gjengjeld normalt kunne kreve regress fra dere. Så ja, selv om det var noen andre så ville du i en slik situasjon måtte betale for skaden. Igjen, dersom du kjørte uaktsomt. Regresskravet rettes mot fører, ikke eier.

Slik du beskriver saken har forsikringsselskapet rett til slutt: Hver enkelt bil(eier) må dekke sin egen skade, fordi det ikke er krav under ansvarsforsikringen. "samanstøyt" dekkes som hovedregel ikke av bilansvaret (og dermed av ansvarsforsikringa), jf. bal § 8. Ansvarsforsikringa dekker skade kun hvis skaden kommer av at fører er uaktsom, bilen har teknisk feil eller bilen blir brukt i strid med trafikkregler. I de fleste "kjørte på en parkert bil"-situasjoner vil det dermed uansett bli regresskrav, så økonomisk kommer du like dårlig ut om det blir ett eller to oppgjør. Altså: Skal du ha forsikringsdekning må både den påkjørende og den påkjørte bils kaskoforsikringer brukes. Du kan insistere på å bruke ansvarsforsikringsdekninga på den påkjørende bilen, men da må du insistere på at kjøringen var uaktsom eller i strid med trafikkreglene, som vil lede til et regresskrav som setter deg i ca. samme situasjon, om ikke verre. Det er så vidt jeg vet ikke tillatt med egenandel på (bil)ansvarsforsikring, men du får muligens dobbelt bonustap så same same.

Godt spørsmål! Jeg har ikke filla snøring, er vel svaret. Og hva som objektivt sett er riktig juss her er antageligvis av begrenset interesse så lenge alle interessante konsekvenser krever skyld enten hos bilist (for straff) eller hos fotgjenger (for avkortning av erstatning). Løsningen sørger for at både bilist og fotgjenger har gode argumenter for å hevde de ikke kan klandres (jeg vil hevde at et opphevet gangfelt gir bilisten grunn til å utvise særskilt aktsomhet, men er usikker på om den gjennomsnittlige dommer vil være enig med meg), og det er først og fremst utenfor jussen at de store problemene skapes.

Kan gjøre betyr jo ikke har rett til å gjøre. Finn har ingen verktøy til å tvinge selger.

Nei, det er jo ikke det. Rettslig sett så er avtalen bindende for selger når den er bindende. Men selger er ikke forpliktet til å akseptere budet sitt. Så du kan ikke ensidig «kjøpe» noe som ligger ute. Har selger akseptert et bud har ikke selger angrerett, rettslig sett.

Skyld er irrelevant. Det er alltid kjøpers *risiko* at han ikke henter. Varen er kjøpsrettslig levert når den er gitt til fraktfører. Om kjøper snubler får kjøper rydde opp i det selv. Da er både Finns arbeid *og selgers arbeid* gjort, og kjøper må finne en løsning. selger er naturligvis forpliktet til å gi fra seg varen, men på kjøpers regning og risiko. I prinsippet må kjøper besørge henting i en slik situasjon.

Morsomt at det er så åpenbart for deg når det er galt.

Mens jeg får ekstrem kverulant-vibber fra deg, for ikke å snakke om "skjuler det relevante fordi jeg fisker etter svar jeg liker"-vibber. Du stiller konkrete spørsmål, du får konkrete svar, men du liker ikke svarene du får. Så du følger opp med svada om inhabilitet som enten er selvfølgeligheter "inhabil er inhabil" eller helt på bærtur "Det vesentlige er at vedkommende har vist at deres evne til å utføre oppgaven de har blitt tildelt ikke er tilstrekkelig" (nei, det er ikke det vesentlige i en inhabilitetsvurdering. Så lenge du ikke er villig til å dele mer informasjon kommer du aldri til å få noe vettugt ut av denne diskusjonen. Og om du deler mer informasjon mistenker jeg du fortsatt ikke får svarene du ønsker, men det er jo i alle fall mulig at det finnes andre grunnlag for å vinne frem her enn inhabilitet (som fremstår fullstendig forfeilet basert på det du skriver om det så langt).

Ja, jeg er kjent med både definisjonen av korrupsjon, hva en garanti er og hvilke regler som gjelder for garanti etter bustadoppføringsloven. Men hva er det du prøver å si?

Det stemmer. Mer presist er tingen blitt kjøpers eiendom, og selger kan ikke beholde denne. Men når kjøper ikke har oppfylt sin del av avtalen må kjøper besørge frakt på egen regning og risiko. Når selger har oppfylt sine forpliktelser (sendt på avtalt måte) og kjøper ikke har gjort det så er risikoen gått over på kjøper, og selger sitter med tingen på vegne av kjøperen. Har du kostnader ved å ta vare på tingen så kan disse kreves betalt før du igjen overleverer tingen.

Unnskyld, men hæ?

For å gå tilbake til start og svare på dette veldig enkle spørsmålet: Ting som ikke faller inn under det angitte dekningsområdet dekkes ikke. Så om du ikke har noe vilkår som beskriver en skade (dekningstilfelle) på en måte som beskriver din faktiske skade, så er skaden din ikke dekket.

Ja, det bør være opplagt for enhver. Jeg er jurist (og advokat), som er det relevante fagfeltet her. Aktuarfaget er anvendt statistikk, tolkning av vilkår er juss. Jeg jobber til og med en del med forsikring, selv om dekningsspørsmål for ordens skyld sjeldent havner på mitt bord. Vilkår på formen "dekket" og "ikke dekket" må åpenbart forstås som "dekket" og "likevel ikke dekket", altså at det som er dekket er generelt/hovedregel, mens det som likevel ikke er dekket er spesielt/unntak fra hovedregelen. Fordi en forsikring, for å kunne fungere og kunne verdiberegnes (og aktuarberegnes) med noen som helst grad av presisjon nødvendigvis må ha et virkeområde. Det virkeområdet må nødvendigvis angis positivt i vilkårene. Og så er listen over ting som ikke er dekket, ting som ville vært dekket om denne listen tenkes borte, mens om likevel ikke er dekket.

Det kan ha skjedd noe galt, for eksempel en manuell feil dersom du har handlet gjennom å gi handelsinstruks som del av et rådgivningsmøte, men det er på ingen måte grunnlag for å si at det er noe muffens her. Be om sluttsedler, så ser du hvordan pengeflyten har vært. Det er det som teller, ikke når du har fått informasjon i nettbanken.

Uten at du eier fondene?

Overvåke for hva?

Det tar to virkedager å få oppgjør for et salg av aksjer. Det betyr at når fondet får en ordre fra deg om å selge dine andeler, tar det minst to virkedager før det kan gi deg penger. Og fond er satt opp for å være både kostnadseffektive og sikre, så det kan hende det tar en ekstra virkedag før du har penger disponibelt. For fondet har jo ikke penger, det har aksjer. Men prisen settes ved neste handelstidspunkt etter at du selger, så du får de verdiene du hadde dagen du sendte salgsordre, eller dagen etter om du sendte etter dagens handelstidspunkt. Hvis du har hatt rådgivningsmøte hos banken og bedt rådgiveren iverksette kan det hende rådgiver sender ordren senere på dagen, eller dagen etter. Manuelle prosesser tar tid. Så, når du har fått pengene, så skal de investeres. Det tar også tid. Så da er spørsmålet, hva er problemet med denne måten å gjøre det på? Hva skulle du gjøre med informasjonen om du hadde fått den før? Hva bør banken og fondsforvalteren gjøre annerledes, og hvorfor? Det som er sikkert og visst er at det ikke er noen grunn til å anta at noen tar pengene dine, eller på noen som helst måte svindler deg.

Om midlene dine var investert i markedene så havner de hos deg. Om midlene ikke var det (fordi fondsforvalteren i Fond 1 hadde solgt seg ut for å gi deg pengene til å investere i Fond 2, mens Fond 2 ikke hadde fått pengene) så får ingen dem. Har du både solgt og kjøpt, eller har du kun kjøpt?

Jo. Det ender nok opp med både straffesak og erstatningssak.

Det er ikke slik at banken ikke har informasjon om hva du eier til enhver tid, dette er en kjent risiko for bankene. Det er bare teknisk krevende å vise dette i sanntid, så man har en prosess for å hente ut denne dataen for det ene målepunktet man trenger (husker ikke i farta om det er 31.12 eller 1.1), uten at man har utarbeidet IT-verktøy for å hente ut denne dataen daglig. Her er det forskjell på forskjellige banker/verdipapirforetak/forvaltningsselskapers IT-systemer og hva de velger å prioritere. Så man kan selvfølgelig verdsette denne informasjonen høyt og velge noen som gir mye informasjon om dette. Men å gå derifra til å spekulere i at banken sitter på pengene dine for å tjene renter, og investerer dem i markedet med forsinkelse, blir for dumt.

Denne tråden minner meg om et gammelt ordtak om hvordan selv gudene av og til kjemper forgjeves. Tankene ledes også hen til to amerikanske sosialpsykologer som har fått en del populærvitenskapelig gjennomslag for sin mest berømte graf. Det ene spørsmålstegnet fra trådstarter gjelder hvorvidt detet er lov. Svaret på det spørsmlået er ja.

Ja, selvfølgelig er kvadratmeterprisen stort sett synkende med totalstørrelsen. Men det bør ikke være spesielt vanskelig å kontrollere for boligstørrelse, heller ikke for område. Byggekvalitet/standard er vanskeligere, det er jeg enig med deg i, men om man bruker byggeår som proxy skal vel det også la seg gjøre.

Denne påståtte markedsmessige knappheten på eneboliger burde jo vist seg i form av høyere kvadratmeterpris for både bruksareal på boligen og (andel av) tomt for eneboliger enn for rekkehus og leiligheter. Har vi noe tall på det?