Herr Brun

Jo, det funker. Dette er en velkjent tilpasningsmyndighet. Aksjeandelen beregnes ved årsskiftet (husker ikke om det er 1.1., 31.12., eller snittet av de to) som gjør at du kan vekte deg ned til 19 % aksjer ved årsskiftet hvert år og få aksjebeskatning. Men du får transaksjonskostnader og markedsrisiko (og går glipp av verdsettelsesrabatt og skjermingsfradrag) som gjør at du ikke nødvendigvis tjener på denne skattetilpasningen. (Not legal nor investment advice osv.)

Jeg tviler sterkt på at arbeidsgiver vil være interessert i dette. Bindingstid funker ved ekstraordinære investeringer i enkeltpersoner, og får den for arbeidsgiver åpenbart problematiske siden at det må gjelde begge veier. Du vil altså her be om at arbeidsgiver både gir deg mer hjemmekontor enn arbeidsgivers policy, og dessuten gjør deg uoppsigelig i en lang periode. Det høres rett og slett litt naivt ut.

Og likevel er S&P 500 i dollar opp 10 % httil i år, 7,8 % de siste 6mnd og 2,9 % den siste måneden.

Det kommer ingenting godt ut av å følge med på markedet uke til uke, om du ikke faktisk har markedene som fulltidsbeskjeftigelse.

Nei, du kan idømmes sakskostnader på ca 5500 kroner (pluss moms om de ikke har fradragsrett) og reiseutgifter i tillegg. jeg er også usikker på hvem som er rette saksøkt her.

Forliksrådet kan avsi dommer med akkurat samme tvangskraft som alle andre dommer. Men det er full adgang til å få tingretten til å overprøve, og du må nok gå ut fra at motparten stiller opp med advokat som bruker alle triksa i boka, selv om tvistesummen er liten.

Du kan gå til forliksrådet selv. Dette høres ut som ganske klar uaktsomhet fra Apcoas side. Men jeg ville nok personlig brukt kaskoforsikringen og snakket med forsikringsselskapet om å kreve regress. Hvis de nekter har du antageligvis rettshjelpsforsikring, men det kan fort være uforsvarlig høy egenandel på rettshjelpsforsikringen. Har du ikke kasko er det forliksrådet som gjelder, med eller uten advokat.

Håndverkeren kan selvfølgelig ikke kreve betalt for å rette opp i sitt eget mangelfulle arbeid. Dette er regulert i håndverkertjenesteloven § 24 (4). Annet punktum her kan ved første øyenkast være litt vanskelig å få grep om, men kommer klart ikke til anvendelse her. (Det er ikke snakk om betaling som ville måtte utføres også om arbeidet ikke var mangelfullt i første omgang).

det du skriver er klassisk «not even wrong», og du bør ikke poste på juss-forumet om ting du ikke kan noe som helst om. Det finnes ikke amerikansk kontraktsrett. De amerikanske statene har forskjellig hver sin kontraktsrett, med forskjellige regler om foreldelsesfristen. Saken reddit-tråden gjaldt var en sak med avtalt foreldelsesfrist. Det er ingen grunn til å tro en slik avtalt foreldelsesfrist gjelder i denne saken.

OK. Siden spørsmålet ditt var: så var ikke det så lett å forstå, men fair enough. Jeg vet hvordan det var før ja.

Lovteksten er jo riktig. Fotnoten trengs bare om du lurer på når teksten selv ble endret. Informasjonen får du ved å bare lese loven.

Etter at skiftet er overtatt må proklama utstedes av arvingen(e) selv, ikke domstolen. Se arveloven § 121 jf. § 93. Så skjemaet Inge linker til er ikke tilstrekkelig, du må selv utferdige og besørge kunngjort proklamaet.

I tillegg er det jo et viktig unntak her som krikkert og mobile999 er inne på: Du kan ikke bruke bilansvarsforsikringen for skader på ting du selv eier (§ 5 annet ledd). Men hvis dere eier hver deres bil tror jeg kanskje ikke denne regelen kommer til anvendelse.

Regress her er krav fra ansvarsforsikringsselskapet mot føreren, fordi føreren har opptrådt uaktsomt. Dersom du (eller din kone) kjører på en annen bil vil ansvarsforsikringen i utgangspunktet ikke dekke dette, altså eieren av den parkerte bilen har som hovedregel ikke noe krav mot ditt forsikringsselskap. Men dersom den andre bilen var (forsvarlig) parkert vil det jo veldig ofte være uaktsomt av dere å kjøre på den, og da har bileieren krav under deres ansvarsforsikring, men deres ansvarsforsikring vil til gjengjeld normalt kunne kreve regress fra dere. Så ja, selv om det var noen andre så ville du i en slik situasjon måtte betale for skaden. Igjen, dersom du kjørte uaktsomt. Regresskravet rettes mot fører, ikke eier.

Slik du beskriver saken har forsikringsselskapet rett til slutt: Hver enkelt bil(eier) må dekke sin egen skade, fordi det ikke er krav under ansvarsforsikringen. "samanstøyt" dekkes som hovedregel ikke av bilansvaret (og dermed av ansvarsforsikringa), jf. bal § 8. Ansvarsforsikringa dekker skade kun hvis skaden kommer av at fører er uaktsom, bilen har teknisk feil eller bilen blir brukt i strid med trafikkregler. I de fleste "kjørte på en parkert bil"-situasjoner vil det dermed uansett bli regresskrav, så økonomisk kommer du like dårlig ut om det blir ett eller to oppgjør. Altså: Skal du ha forsikringsdekning må både den påkjørende og den påkjørte bils kaskoforsikringer brukes. Du kan insistere på å bruke ansvarsforsikringsdekninga på den påkjørende bilen, men da må du insistere på at kjøringen var uaktsom eller i strid med trafikkreglene, som vil lede til et regresskrav som setter deg i ca. samme situasjon, om ikke verre. Det er så vidt jeg vet ikke tillatt med egenandel på (bil)ansvarsforsikring, men du får muligens dobbelt bonustap så same same.

Godt spørsmål! Jeg har ikke filla snøring, er vel svaret. Og hva som objektivt sett er riktig juss her er antageligvis av begrenset interesse så lenge alle interessante konsekvenser krever skyld enten hos bilist (for straff) eller hos fotgjenger (for avkortning av erstatning). Løsningen sørger for at både bilist og fotgjenger har gode argumenter for å hevde de ikke kan klandres (jeg vil hevde at et opphevet gangfelt gir bilisten grunn til å utvise særskilt aktsomhet, men er usikker på om den gjennomsnittlige dommer vil være enig med meg), og det er først og fremst utenfor jussen at de store problemene skapes.

Kan gjøre betyr jo ikke har rett til å gjøre. Finn har ingen verktøy til å tvinge selger.

Nei, det er jo ikke det. Rettslig sett så er avtalen bindende for selger når den er bindende. Men selger er ikke forpliktet til å akseptere budet sitt. Så du kan ikke ensidig «kjøpe» noe som ligger ute. Har selger akseptert et bud har ikke selger angrerett, rettslig sett.

Skyld er irrelevant. Det er alltid kjøpers *risiko* at han ikke henter. Varen er kjøpsrettslig levert når den er gitt til fraktfører. Om kjøper snubler får kjøper rydde opp i det selv. Da er både Finns arbeid *og selgers arbeid* gjort, og kjøper må finne en løsning. selger er naturligvis forpliktet til å gi fra seg varen, men på kjøpers regning og risiko. I prinsippet må kjøper besørge henting i en slik situasjon.

Morsomt at det er så åpenbart for deg når det er galt.

Mens jeg får ekstrem kverulant-vibber fra deg, for ikke å snakke om "skjuler det relevante fordi jeg fisker etter svar jeg liker"-vibber. Du stiller konkrete spørsmål, du får konkrete svar, men du liker ikke svarene du får. Så du følger opp med svada om inhabilitet som enten er selvfølgeligheter "inhabil er inhabil" eller helt på bærtur "Det vesentlige er at vedkommende har vist at deres evne til å utføre oppgaven de har blitt tildelt ikke er tilstrekkelig" (nei, det er ikke det vesentlige i en inhabilitetsvurdering. Så lenge du ikke er villig til å dele mer informasjon kommer du aldri til å få noe vettugt ut av denne diskusjonen. Og om du deler mer informasjon mistenker jeg du fortsatt ikke får svarene du ønsker, men det er jo i alle fall mulig at det finnes andre grunnlag for å vinne frem her enn inhabilitet (som fremstår fullstendig forfeilet basert på det du skriver om det så langt).

Ja, jeg er kjent med både definisjonen av korrupsjon, hva en garanti er og hvilke regler som gjelder for garanti etter bustadoppføringsloven. Men hva er det du prøver å si?

Det stemmer. Mer presist er tingen blitt kjøpers eiendom, og selger kan ikke beholde denne. Men når kjøper ikke har oppfylt sin del av avtalen må kjøper besørge frakt på egen regning og risiko. Når selger har oppfylt sine forpliktelser (sendt på avtalt måte) og kjøper ikke har gjort det så er risikoen gått over på kjøper, og selger sitter med tingen på vegne av kjøperen. Har du kostnader ved å ta vare på tingen så kan disse kreves betalt før du igjen overleverer tingen.

Unnskyld, men hæ?

For å gå tilbake til start og svare på dette veldig enkle spørsmålet: Ting som ikke faller inn under det angitte dekningsområdet dekkes ikke. Så om du ikke har noe vilkår som beskriver en skade (dekningstilfelle) på en måte som beskriver din faktiske skade, så er skaden din ikke dekket.