Søk i nettsamfunnet

Hei. 😳 Jeg har et spørsmål angående kjøp og salg. Har kjøpt endel varer som jeg har videresolgt med påslag på ca 2000 kr per vare. Kan si at varene det dreier seg om er innenfor data. Har sikkert solgt varer for 300 000 i år. Jeg har solgt vare for 8000-9000 kr per stk og bare fått Vipps betaling av kunder direkte inn på min brukskonto. Det har blitt voldsomt mange transaksjoner så lampene har nå lyst rødt i banken. Jeg vil anslå at jeg kan ha gjort en fortjeneste på ca 60 000 - 70 000 kr ved salg av dette i år. Har ikke noe enkeltmannsforetak eller næringsvirksomhet registrert. Naivt og dumt av meg og ikke ta betaling kontant og ikke startet noe enkeltmannsforetak. Har ikke gjort dette med den tro at jeg ikke skulle selge så mye som jeg har gjort. Oktober og november i år har jeg omsatt for 200 000 kr! I dag fikk jeg sms fra banken min med følgende skriv "Hei. Vi har lagt en ny kundeerklæring til utfylling i din nettbank/mobilbank. Vi ser at du mottar en del ganske store vippser. Under "Inntekt" må du derfor huke av for "annet", og forklare formålet med inntektene du får fra vippsoverføringene. Minner også om at inntekten på meldes inn til Skatteetaten. Mvh. Sparebanken 1 Noen som har noe tips for hvordan jeg bør gå frem nå? Skal i første omgang regne ut eksakt hvor mye jeg har gjort i fortjeneste. Hadde håpet å slippe å skatte av det men i verste fall må jeg vel skatte av dette. Noen som har tips til noen smutthull eller hva jeg bør forklare til banken og Skatteetaten ? Når jeg logger inn i banken ser jeg ikke noe egenerklæringsskjema heller. Er vel ikke lurt å bare la det passere uten å gjøre noe ? Tips mottar med stor takknemlighet Hilsen en ganske nervøs og stresset mann 😅 Anonymous poster hash: 71072...6b5

Digitalt utenforskap rammer særlig den eldre befolkningen. En ny bransjenorm i finansnæringen skal gi bedre hjelp til kunder som hverken har Vipps eller nettbank. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Den ble først publisert på VG.no 03.09.22. Tegning: Roar Hagen Denne uken la Finans Norge, som er hovedorganisasjonen for finansnæringen, frem sin nye strategi for å motvirke digitalt utenforskap. En ny norm vil tre i kraft fra og med 1. november. Norge var tidlig ute med å legge til rette for ulike elektroniske betalingsløsninger. Allerede på 1970-tallet ble de første minibankene tatt i bruk. Siden kom kontofonen, kortterminaler og i nyere tid foregår stadig flere overføringer via mobiltelefon, nett og applikasjoner. Snart er det også 20 år siden de første norske kundene fikk BankID, noe som har bidratt til å digitalisere et økende antall tjenester. I dag benytter 4,3 millioner nordmenn seg av BankID. For de aller fleste fortoner dette seg som en forenkling av hverdagen. Samtidig har den elektroniske utviklingen skapt nye skiller – mellom de som er digitalt pålogget, og de som ikke er det. Foto: Ali Zare / NTB Anslagsvis 600 000 innbyggere, langt de fleste eldre mennesker, men også enkelte innvandrere og en del med ulike funksjonsnedsettelser, har hverken nettbank eller BankID. Disse er ikke «finansielt inkludert», for å bruke næringens eget uttrykk. Målet er selvfølgelig å inkludere enda flere. Ifølge den nye normen skal bankene ha et tilbud som gjør det mulig for alle kunder å få kontoinformasjon, betale regninger og overføre penger – selv om de ikke er digitalt pålogget. Vi forutsetter at dette gjennomføres uten at det påløper flersifrede gebyrer for manuell håndtering. Bankene skal dessuten tilby rådgivning til kunder som er i en overgangsfase mellom analoge og digitale tjenester, eller som ikke behersker de digitale løsningene. Det bør også legges til rette for at de som trenger å snakke med en levende kundebehandler på telefon slipper å gå forvirrende runder med taleautomater – hvis de i det hele tatt kommer gjennom. Bransjen selv har alt å tjene, bokstavelig talt, på å gjenskape mellommenneskelige forhold i sin kundepleie – slik sett skulle den varslede nye normen bare mangle. Samtidig er det på det rene at flere digitale løsninger vil komme, nettopp innen bank og finans, og at dette for det meste vil bidra til å gjøre tjenestene enklere for folk flest. Men noen vil falle utenom, uansett, og dermed vil det også være behov for analog hjelp og systemer som fanger opp disse. Noen vil heller ikke kunne få en standard BankID, hvilket vil ekskludere dem fra en rekke tjenester, også offentlige. Dette kan utvikle seg til et enda større demokratisk problem dersom tjenestetilbyderne ikke er seg ansvaret bevisst. View full artikkel

Hei. Har du lyst på et gratis Visa kort med 200 kroner (og konto med innskuddsrente på 1,35%): Lunar Bank kjører "Verv en Venn kampanje". De første 4 som benytter seg av linken under vil få et gratis Visakort og 200 kroner i velkomstbonus. For å få velkomstbonusen må du opprette kundeforhold i Lunar Bank og bestille et gratis Visakort i Appen innen 30.04.2022. Link: https://lunar.onelink.me/TWGg?pid=Referral&af_web_dp=https%3A%2F%2Flunar.app%2Fno%2F%3Futm_source%3Dr200-200_april-6d5d21c3-7b22-4288-a620-0f029299a566&c=r200-200_april&af_click_lookback=30d&af_ad=6d5d21c3-7b22-4288-a620-0f029299a566 Disclaimer: Jeg mottar også 200 kroner i vervebonus per person jeg verver (maks 4 personer).

Er det noen som har erfaring med å flytte aksjesparekonto (ASK) fra Sbanken til ny tilbyder og hvor lang tid dette tar? Jeg la inn en bestilling for snart tre måneder siden, men lite har skjedd. I kontakt med de, fikk jeg bare beskjed om at det har vært stor pågang.

Nå er det lite som gjenstår før DNBs oppkjøp av Sbanken er en realitet. Har begynt å se etter andre alternativer, men det eneste jeg har kommet over så langt er "Bulder bank", som er en nokså fersk aktør og mangler en del nyttig funksjonalitet som Sbanken har. Er det noen her som har forslag til andre smidige og kundevennlige banker? Noen erfaringer med Bulder som sådan? Anonymous poster hash: c29cb...409

https://www.bulderbank.no/referral/kristofferlar-65 Både du og jeg mottar 500 kr,- Vilkår ser du her: https://www.bulderbank.no/vilkaar-bonus-verving Update: Elendig bank! Styr unna.

Hei, Tenkte på dette i går, hva er det som avgjør hvor mye penger en bank kan låne ut i Norge? Hva/Hvem er det i tilfelle som regulerer det og hvordan? Kan en bank i teorien gå tom for penger å låne ut "Vi er dessverre tomme for lån denne måneden, men kom tilbake neste, så skal vi se om vi ikke kan ordne det..." Er det forskjellige begrensninger på typer av lån, eller går alt under ett? F.eks. at de kan gi så så mye i boliglån, så så mye i forbrukslån etc.