Herr Brun

Det åpenbare alternativet er jo selskapet som sådan. Det er normalt ingen automatikk i at styret står ansvarlig for selskapets forpliktelser, det krever enten uaktsomhet og årsakssammenheng, eller særskilt hjemmel.

Og dersom klubben ikke tar betaling for bruk av lokalene, har den normalt ikke noe økonomisk tap ved no show. Så alminnelig erstatningsrett vil normalt ikke lede til erstatningsplikt, så normalt må man ha en slik avtale. Det kan vel tenkes at "tapt velferd for andre medlemmer" er et slags økonomisk tap, men jeg er skeptisk. I praksis avtaler man jo dette for å gi riktige incentiver. Det er ikke åpenbart at det er en bedre løsning enn god gammeldags indrejustis, det er en del litteratur på at ved å ta betaling for et gode så vil brukeren få noen forventninger om at det er greit å betale seg ut av problemet (det mest celebre eksempelet er vel betaling ved sen henting i barnehagen, som ved rimelige beløp øker problemet med for sen henting). Men det kan være det beste av flere dårlige alternativer.

Vanskelig å se at dette er problematisk så lenge du godtar det ved hver booking. Medlemskap i klubb er normalt ikke en avtale, men gebyr for medlemskap i forening. Det gir deg de rettigheter foreningen velger å gi deg, normalt både organisatoriske rettigheter (du får være med på å lage reglene for foreningene på årsmøtet, og velge styret til å forvalte og utfylle disse reglene) og en eller annen form for deltagerrettigheter, for eksempel å delta på treninger og å (på nærmere vilkår) representere foreningen i konkurranse. Den enkelte bookingen er derimot, eller i alle fall kan forutsette, en privatrettslig avtale mellom deg og foreningen. Slik gjør de det nå. For at du skal kunne ha et krav mot foreningen må du enten 1) ha rettskrav på å få bruke/disponere treningsanlegg uten nærmere vilkår for dette, eller 2) ha rett til tilbakebetaling av medlemsavgift ved utmelding, for eksempel på grunnlag av bristende forutsetninger eller lignende. Begge disse potensielle grunnlagene er svake, men ikke helt utenkelige. Personlig ville jeg nok akseptert vilkårene og brukt mine demokratiske rettigheter til å si at jeg synes løsningen er dårlig, alternativt tenkt "denne klubben vil jeg ikke være med i", og meldt meg ut. Å rette krav om tilbakebetaling av medlemsavgiften ved alternativ 2 tenker jeg er på grensen til ufint, om dette faktisk er en forening. Dersom dette egentlig er kommersiell virksomhet pakket inn som en "klubb", så kan det stille seg litt annerledes. Om rettsforholdet mellom deg og klubben er en avtale, så kan du ha noen rettigheter slik det fremgår av denne avtalen. Innholdet i en slik avtale kan vi naturligvis ikke si noe om, siden du ikke har delt avtalen med oss. Men frivillig idrett og fritidsaktiviteter organisert som klubber er normalt organisert som foreninger slik beskrevet over.

Antar det er årslønn, altså annualisert? Selv om det er angitt per halvår.

Tips: Jo vagere du stiller spørsmålet, jo lettere er det å spekulere i at du har noe å skjule, og at det er noe muffens.

Du kan ikke utbetale lønn til et AS. Det vil si, du kan sende lønna hvor du (dvs. den ansatte) vil, men det anses skatterettslig som en lønnsutbetaling som skal innrapporteres som lønn til den ansatte. Så det har ingen hensikt å sende det til ASet.

Da er de kanskje nesten normalt priset.

Du får lavere lånekapasitet ved å bake inn studielånet i boliglånet. Du har like mye lån, så får ikke låne noe mer målt på gjeld/inntekt, men du har mindre egenkapital i boligen.

Får du mer bolig av å bake inn studielånet i boliglånet?

Tåden omhandler kredittbanken, innlegget du faktisk svarte på handlet om Avida. Innlegget kom med to forskjellige grunner til å si nei til Avida, det er ingen indikasjon på at noen (andre enn din stråmann) mener bruk av KID og manglende innskuddsgaranti henger sammen.

Nei, det er de ikke. https://www.bankenessikringsfond.no/om-oss/medlemmer/?query=avida Nordea er finsk. Bank Norwegian er svensk. Danske Bank er dansk. Jeg kunne fortsatt en god stund. De er alle medlemmer av det norske banksikringsfondet, i tillegg til hjemlandene (og diverse andre land). Det er noen utenlandske banker som opererer i Norge som bare er medlem i hjemlandets sikringsfond, og mange utenlandske banker som er med i det norske i tillegg. Men Avida er ikke blant dem.

Hæ?

Foreslår at du lærer deg grunnleggende juss før du uttaler deg om det, så slipper du å feilinformere. Noen kunne jo tenke seg å tro på det du sier, særlig når du har selvsikkerhet nok til å korrigere andre. Panteloven § 1-5: Det riktige her er altså ikke "renter løpt", men "renter påløpt de siste to årene". Men det du svarer nei til er i alle fall nærmere mål enn det du selv sier.

Jo.

Det er ikke sånn det funker nei. Det har ingenting å si hvilken konto du har knyttet til enkeltmannsforetaket ditt, (netto, altså etter relevante fradrag) inntekt i enkeltmannsforetaket er skattbare i inntektsåret med sats for næringsinntekt. Hvis du stifter AS og får inntekten der (som nok er for sent nå) betaler du 22 % skatt av overskuddet (inntekter minus selskapets utgifter), og så kan du beholde pengene i ASet uten ytterligere beskatning før du tar dem ut (og reinvestere dem).

1) Gevinst (og tap) knyttet til veksling av "utenlandske betalingsmiddel til personlig bruk" er ikke skattepliktig. Jeg er litt usikker på om det du beskriver i praksis omfattes av dette unntaket, dersom du ender opp med å aldri faktisk bruke noen av pengene du vekslet utenlands. (Det typiske eksempelet er jo at du veksler mer enn du trenger, og så veksler tilbake) 2) Eventuell skatteplikt oppstår først når du realiserer tap/gevinst, det vil si når du selger den utenlandske valutaen igjen. Så lenge verdiene står som utenlandsk valuta har du ikke realisert tap eller gevinst. 3) Den utenlandske valutaen er formue, og må innrapporteres som dette. Betydningen av dette er begrenset om du ikke er i formuesskatteposisjon (medregnet den utenlandske valutaen).

Du skatter av alt du tjener. Feriepenger utbetalt i ferieåret er trekkfrie, men de er ikke skattefrie. Du bare skatter litt mer resten av året for å få mer penger når du tar ferie.

All formue er skattbar. Lottogevinst er fritatt fra inntektsskatt, men at midlene du får skulle være unntatt formuesbeskatning er i overkant optimistisk...

Og hva skjer om borettslaget misligholder den plikten, og ikke betaler forsikringspremien?

Det er bare dersom du får merkbart bedre rente på gjeld i eget navn enn fellesgjelden at det gir mening å betale ned fellesgjeld individuelt. Markedet er rimelig effisient, så at du skal få noe bedre pris med eller uten fellesgjeld har jeg veldig liten tro på. Jeg ville latt fellesgjelda være.

Prosessuelt stiller det seg ikke annerledes bare fordi de krever inn på vegne av staten. De har ikke tvangsmyndighet, og fatter så vidt jeg vet ikke offentlige vedtak, slik staten selv gjør. Substansielt kan det du sier være et grunnlag for at TS har betalingsplikt, derav min opprinnelige oppfordring om å be dem om å faktisk forklare det rettslige grunnlaget for kravet.

Det har du helt rett i, upresis begrepsbruk. Jeg mente ikke det legaldefinerte begrepet, men "nære nok til å ville berike hverandre". Bestekompiser, f. eks.

Foreslår at du faktisk leser kildene du viser til.

1) forliksrådet har domsmyndighet i denne saken. Det du skriver om forliksrådet er så feil at jeg vil si det strengt tatt er. Not even wrong. 2) trådstarter trenger ikke kreve tilbake penger, han trenger bare å nekte å betale.

De kan i prinsippet ta det videre til tingretten, og da kan du risikere sakskostnader tilsvarende reise + rettsgebyr + kostnader til bevisførsel (usikker på hva det skulle være her) + rettshelp for 2,500 kroner (eller 20% av tvistesummen om det er høyere) pluss mva om motparten ikke er mva-pliktig. Ikke store greiene der heller, altså.