Herr Brun

Hæ?

Foreslår at du lærer deg grunnleggende juss før du uttaler deg om det, så slipper du å feilinformere. Noen kunne jo tenke seg å tro på det du sier, særlig når du har selvsikkerhet nok til å korrigere andre. Panteloven § 1-5: Det riktige her er altså ikke "renter løpt", men "renter påløpt de siste to årene". Men det du svarer nei til er i alle fall nærmere mål enn det du selv sier.

Jo.

Det er ikke sånn det funker nei. Det har ingenting å si hvilken konto du har knyttet til enkeltmannsforetaket ditt, (netto, altså etter relevante fradrag) inntekt i enkeltmannsforetaket er skattbare i inntektsåret med sats for næringsinntekt. Hvis du stifter AS og får inntekten der (som nok er for sent nå) betaler du 22 % skatt av overskuddet (inntekter minus selskapets utgifter), og så kan du beholde pengene i ASet uten ytterligere beskatning før du tar dem ut (og reinvestere dem).

1) Gevinst (og tap) knyttet til veksling av "utenlandske betalingsmiddel til personlig bruk" er ikke skattepliktig. Jeg er litt usikker på om det du beskriver i praksis omfattes av dette unntaket, dersom du ender opp med å aldri faktisk bruke noen av pengene du vekslet utenlands. (Det typiske eksempelet er jo at du veksler mer enn du trenger, og så veksler tilbake) 2) Eventuell skatteplikt oppstår først når du realiserer tap/gevinst, det vil si når du selger den utenlandske valutaen igjen. Så lenge verdiene står som utenlandsk valuta har du ikke realisert tap eller gevinst. 3) Den utenlandske valutaen er formue, og må innrapporteres som dette. Betydningen av dette er begrenset om du ikke er i formuesskatteposisjon (medregnet den utenlandske valutaen).

Du skatter av alt du tjener. Feriepenger utbetalt i ferieåret er trekkfrie, men de er ikke skattefrie. Du bare skatter litt mer resten av året for å få mer penger når du tar ferie.

All formue er skattbar. Lottogevinst er fritatt fra inntektsskatt, men at midlene du får skulle være unntatt formuesbeskatning er i overkant optimistisk...

Og hva skjer om borettslaget misligholder den plikten, og ikke betaler forsikringspremien?

Det er bare dersom du får merkbart bedre rente på gjeld i eget navn enn fellesgjelden at det gir mening å betale ned fellesgjeld individuelt. Markedet er rimelig effisient, så at du skal få noe bedre pris med eller uten fellesgjeld har jeg veldig liten tro på. Jeg ville latt fellesgjelda være.

Prosessuelt stiller det seg ikke annerledes bare fordi de krever inn på vegne av staten. De har ikke tvangsmyndighet, og fatter så vidt jeg vet ikke offentlige vedtak, slik staten selv gjør. Substansielt kan det du sier være et grunnlag for at TS har betalingsplikt, derav min opprinnelige oppfordring om å be dem om å faktisk forklare det rettslige grunnlaget for kravet.

Det har du helt rett i, upresis begrepsbruk. Jeg mente ikke det legaldefinerte begrepet, men "nære nok til å ville berike hverandre". Bestekompiser, f. eks.

Foreslår at du faktisk leser kildene du viser til.

1) forliksrådet har domsmyndighet i denne saken. Det du skriver om forliksrådet er så feil at jeg vil si det strengt tatt er. Not even wrong. 2) trådstarter trenger ikke kreve tilbake penger, han trenger bare å nekte å betale.

De kan i prinsippet ta det videre til tingretten, og da kan du risikere sakskostnader tilsvarende reise + rettsgebyr + kostnader til bevisførsel (usikker på hva det skulle være her) + rettshelp for 2,500 kroner (eller 20% av tvistesummen om det er høyere) pluss mva om motparten ikke er mva-pliktig. Ikke store greiene der heller, altså.

Ja, det kan du. Du risikerer å pådra deg enda mer kostnader, om du taper, men de må overbevise forliksrådet om at de har rett. Er de seriøse vil de som minimum komme med et rettslig grunnlag for kravet mot deg før de kommer så langt. Og så lenge du har en rimelig innsigelse må de stoppe inkasso (og inkassogebyrer) og kjøre det i rettslig spor.

Jeg tenker at saksfremstillingen din her holder i massevis til at du har en god sak om de skulle finne på å drasse deg til forliksrådet, og jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at de skulle ta saken enda lengre enn det. "Hva er det rettslige grunnlaget for dette kravet" er det åpenbare spørsmålet, og har de ikke noe svar på det så har de ingen sak. Still dem det spørsmålet, og len deg tilbake.

Vel, i tilfeller det er åpenbart underpris så bør man vel tenke seg om. Er det rimelig at jeg nyter godt av denne underprisen? Men som krikkert nevner, om boligen ikke har hatt offentlig visning kan du trekke deg i en periode.

Nei, bordet fanger.

Du kan bruke forkjøpsretten i en slik situasjon, men må betale reell markedspris.

Hvis de er nærstående, så ønsker kanskje selger å berike kjøper. De ønsker ikke å berike deg.

Sier hvem?

Siden lovens vilkår er at en andel er "ervervet i strid med § 4-1" er det vel bare andel nr. 2 som kan pålegges solgt? Den første var jo aldri ervervet i strid med § 4-1, selv om innehavet er blitt i strid med § 4-1. Mulig dette er i overkant spissfindig, men salgspålegg er jo rimelig inngripende, så ingen grunn til å tolke ordlyden utvidende.

Regelen om at en person bare kan eie én andel følger av borettslagsloven § 4-1. Det kan ikke gjøres unntak (bortsett fra de som følger av loven, som ikke er relevant her) fra denne regelen, og det gjelder uansett om du utøver forkjøpsrett, kjøper i det frie markedet, arver, får en gave eller hva det måtte være. Kjøper du i strid med § 4-1 kan du pålegges salg etter § 4-8. Jeg vil tro det kun er leilighet nr. 2 som kan pålegges solgt, men jeg vil også tro at du kan tvangssalg ved å selge leilighet nr. 1. Det er jo hele poenget med intern forkjøpsrett. Såvidt jeg kan forstå kan du fint kjøpe denne, og selge den igjen umiddelbart i markedet, jeg klarer ikke umiddelbart se noe hinder for det i loven.

Rettslig sett har du nok her en fordring på banken. Dette er skattemessig formue, selv om formuen er "usynlig i systemet". Jeg vil tro det skal verdsettes til pålydende, altså beløpet du hadde krav på å få utbetalt. Hvordan du korrigerer dette er jeg usikker på, men jeg tipper banken kan hjelpe deg om du kontakter kundeservice. Skatteetaten kan nok også svare, men du får gjerne bedre service hos banken.

1: Du kan ikke kjøpe deler av en aksje i Norge. 2: Handelskostnadene gjør at du på ingen måte vil klare å replikere resultatene i denne porteføljen, uansett hvor mye penger du bruker. 3: Handelskostnadene vil for en liten portefølje med mange aksjer være ekstremt høye, og du kommer til å tape penger. 4: Hvis du stiller disse spørsmålene er det eneste fornuftige valget ditt å handle fond. Fond er et produkt som er laget for slike som deg. 5: Den eneste fornuftige grunnen til at du og jeg skal handle aksjer er at det kan være gøy og lærerikt. Du kommer ikke til å slå markedet, det er ikke regningssvarende å prøve. Se punkt 4.