Herr Brun

Du sier tomta er pantsatt. Er det tomta som er pantsatt, eller andelen til en av eierne? Hvis tomta er pantsatt er det synd for dem at de ikke vil selge. Hvis en andel av tomta er pantsatt må man først begjære tvangssalg av denne, kjøpe denne, så begjære tvangsoppløsning av sameiet og ja, skal du tvinge frem et salg i strid med eiers ønske må naturligvis tomta ut på det åpne markedet. Hvor mye tenker du tomta er verdt?

Ja, det kan TS gjøre. Kjøp et av kravene som har utgift til dekning, og bruk det til å begjære tvangssalg.

Det du kan gjøre er å alliere deg med en panthaver høyt oppe i prioriteringslista, som har gode utsikter til dekning dersom eiendommen blir solgt. De kan begjære tvangssalg, som innebærer at tingretten oppnevner megler, og selger uansett hva eier sier, og uansett protest fra panthavere med dårligere prioritet enn den som begjærer salget. Enhver annen prosess innebærer at du trenger samtykke fra eier, og enten full betaling (inkl. renter) til, eller pantefrafall fra, hver eneste panthaver i eiendommen. Denne prosessen er for viderekomne. Om du ikke enten har gjort det før, eller ser oppsidepotensial nok til å bruke en hel del advokatutgifter her, så ville jeg ikke belagt meg ut på det.

Ved selvforskyldt rus skal du bedømmes som om valgene dine var tatt i edru tilstand. Hva ville du skjønt om du var edru?

Jepp, se finansavtaleloven § 2-7 annet ledd.

Oppad begrenset til kjøpesummen, så det hjelper jo ikke stort om de er villig til å refundere kjøpesummen, og kunden krever mer enn dette.

Hva synes vi om prisene på kioskene på Oslo lufthavn? Og spisestedene? Prisforskjellen til sammenlignbare steder i Oslo sentrum er mye større enn 10%. Og der har du svaret ditt. For øvrig trenger to selskaper åpenbart ikke ha samme eiere eller på annen måte være i slekt, bare fordi de har samme forretningsmodell. Loomis og Euronet har ikke felles eiere. Men Loomis har flere forretningsområder, et av dem er håndtering av kontanter på vegne av andre tilbydere av minibanker. Så de leverer nok tjenester til Euronet.

Da vil jeg anbefale å lese loven. Det tenker jeg er et rimelig minstekrav for å svare på spørsmål i dette forumet. Bustadoppføringsloven § 1 første ledd: Det er ingen tvil om at bustadoppføringslova gjelder ved videresalg av kontraktsposisjon for uoppført bolig. TS: Om du har signert noen kontrakt er ikke det sentrale, det sentrale er om du har inngått en bindende avtale. Det kan skje på mange andre måter enn å signere en kontrakt. Har du ikke bundet deg, har du åpenbart ikke noe ansvar her. Da trenger du ikke avbestille, da kan du bare la være å binde deg. Jeg har en mistanke om at det ikke er tilfelle, men for å svare må man nesten se på hva som har skjedd. For å svare på hvem du blir erstatningsansvarlig overfor og hva kravet omfatter må du nesten gi mer informasjon. Men du risikerer ansvar både overfor selger av kontraktsposisjonen og overfor utbygger, men du må i så fall ha bundet deg overfor dem begge (og misligholde avtalen). Gjelder buofl. så omfatter ansvaret ved avbestilling uansett fortjeneste i begge ledd.

Jeg er enig i at arbeidsmarkedsloven § 27 første ledd nr. 1 forbyr dette, men jeg nevner at veldig mange virksomheter har slike "utkjøpsbestemmelser" i sine utleieavtaler likevel (i strid med loven), og i praksis kan dette utgjøre en hindring selv mo bestemmelsen ikke kan håndheves. De færreste innleiere er nok villige til å ta den kampen.

Slike karanteneperioder er både lovlig og nødvendig for at konsulenthuset skal kunne oppfylle sine lovplikter, for i samme bestemmelse (nr. 2) forbys utleie av arbeidskraft til arbeidstakers tidligere arbeidsgiver de første seks månedene etter at arbeidstaker sluttet hos denne. Så i ditt tilfelle er det forbudt for konsulenthus B å leie tilbake en nyansatt konsulent til sin tidligere arbeidsgiver A de første seks måneder etter at konsulenten fratrådte hos A.

Hvis du ikke får noe feriepenger i juni tror jeg faktisk du vil trekkes noe i juli også, fordi det ikke er mulig å trekke for fem ukers ferie i juni fordi juni ikke inneholder fem uker. Men du vil ikke trekkes hele lønna i juni og så hele feriefraværet i juli, du vil trekkes fem uker i juni-juli uavhengig av når du tar ut ferien, og så vil du ikke trekkes noe når du tar ut ferie.

Du skal ikke trekkes dobbelt. Enten skal du trekkes i lønn i juni (men da uten utbetaling av feriepenger fordi du ikke har opptjent feriepenger), eller så skal du trekkes i lønn når du faktisk tar ut ferien. Om arbeidsgiver trekker deg både i juni og på ferietidspunktet gjør de feil, men det ville være en veldig rar feil å gjøre så jeg ville dobbeltsjekket om dette faktisk var planen deres.

Hæ? Du bør være villig til å ta det om det er bra nok, for ikke å kaste bort tiden til potensiell arbeidsgiver. Du bør også være villig til å ta det, slik det er, om du skal bruke det til å forhandle med arbeidsgiver. Men du har jo ingen moralsk forpliktelse til å ta et jobbtilbud bare fordi du søker jobb.

Heving forutsetter forøvrig at det er en mangel ved tingen. De bindes ikke til å akseptere reklamasjonen av at de er forsinket, de får bare begrenset hvilke virkemidler de kan bruke for å imøtekomme reklamasjonen (normalt kan de tilby avhjelp for å avverge heving, ved at avhjelp ikke skjer innen rimelig tid så har du krav på heving hvis varen er mangelfull).

Ja, men avtalen går foran. Det er der er essensielt å starte med den. I praksis finnes det nesten alltid en avtale.

Det må ikke foreligge et økonomisk tap for å ilegge noen en mulkt. Det må foreligge en hjemmel for å ilegge en gitt person en mulkt. Hjemmelen for mulkt i skattelovgivningen rammer kun den skattepliktige/rapporteringspliktige som sådan, ikke styremedlemmene personlig. Det må derimot foreligge økonomisk tap for å holde noen ansvarlig etter asl § 17-1. så selskapet er ansvarlig for mulkten, men ikke styret.

Først og fremst er jo dette ikke en forbrukerrettslig problemstilling, så du er feil sted. Firmakjøp = per definisjon ikke forbruker. Dernest så tenker jeg jo at næringsdrivende i større grad enn privatpersoner bør betale for rådene sine, så jeg vil tidligere enn ellers anbefale å kontakte advokat. For småsaker som dette tipper jeg regnskapsføreren din kjenner noen. Ellers har jeg to råd: 1) Det er full avtalefrihet på dette området, så du bør lese avtalen med selger. Det vil normalt være noen standardbetingleser på selgers nettside, og disse vil normalt være bindende for deg om du har handlet i nettbutikk. Litt avhengig av hvordan avtalen er inngått kan det imidlertid være nyanser her, men "jeg har ikke signert noen kontrakt" er ikke nok for å si at selgers standardbetingelser ikke gjelder. 2) Dette er en typisk sak hvor det å ha rett og det å få rett er to veldig forskjellige saker. Du må både vinne i forliksrådet, og potensielt også i tingretten, og faktisk få noen penger ut av motparten for at dette skal være verdt tiden din å forfølge. Å vinne i forliksrådet høres ut som en grei sak med de manglene du beskriver, med mindre avtalen er veldig streng. Der kan du ofte møte selv og presentere et noenlunde koherent argument basert på sunn fornuft og få medhold. Å vinne i tingretten er typisk mer ressurskrevende og tidkrevende, men det slår jo begge veier. Jeg ville benyttet meg av profesjonell rådgivning om jeg var deg.

Hva savner du i nettbanken?

Manglende rapportering er fort vekk uaktsomt, men som jeg skriver over er jeg skeptisk til om du kan finne et økonomisk tap for noen som står i årsakssammenheng med den uaktsomme handlingen/unnlatelsen.

Det er jo indirekte relevant da. Det viser at det ikke er et slags substitutt for tapet staten egentlig lider, men som er vanskelig å kvantifisere. Det er ingen normaltapserstatning som følge av at det ikke rapporteres. Var det det kunne man jo argumentere for at staten lider et tap.

Aksjeloven § 17-1, som tidligere vist til av både deg selv og meg: Skade og tap er, i denne sammenhengen, to sider av samme sak.

OK, så innlegget ditt over var altså ment som en vurdering etter asl. § 17-1? Jeg noterer meg at du fortsatt ikke svarer på hva som er statens økonomiske tap, og hvordan dette står i årsakssammenheng med uaktsomheten. Så lenge det ikke er noen særlig hjemmel for å rette dette mot styret, lider ikke staten noe økonomisk tap som staten ikke ville lidt om styret opptrådte aktsomt. Om styret opptrådte aktsomt (sørget for at selskapet leverte den rapporteringen som er pålagt) ville det ikke påløpt noen tvangsmulkt. Du kan kanskje se for deg noen spesialtilfeller hvor selskapet er solvent på tidspunktet tvangsmulkten ilegges, men styret så tapper selskapet etter tvangsmulkten. Om selskapet var insolvent når rapporteringsplikten ble misligholdt så er staten i like dårlig stand nå som før. Tvangsmulkten er ikke noen form for normaltapserstatning eller lignende, men har til formål å gi incentiv til å levere rapporteringen i tide. Så staten har ikke tapt penger på den manglende rapporteringen. Staten prøver seg nok med § 17-1 her jevnt og trutt (men det rart om det første man hører om personlig ansvar er ved tvangsinndrivelsen), men hvis en noenlunde oppegående advokat protesterer på dine vegne har du en god sak for å unngå personlig ansvar.

Du sier Skatteetaten har hjemmel, og beskriver vilkårene for å bruke den. Kunne du kanskje vist til den hjemmelen du redegjør for? Det bør ikke være vanskelig, siden du sitter med såpass mye detaljkunnskap om dette.

Hvis grunnlaget ditt for styreleders/daglig leders betalingsplikt er styreansvaret så er det åpenbart relevant, da økonomisk tap er et vilkår etter aksjeloven § 17-1. Staten har hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til den skattepliktige. I noen tilfeller har de hjemmel til å pålegge tvangsmulkt til styremedlemmer direkte for selskapets forpliktelser. Et slikt eksempel er årsregnskapet, hvor det fremgår av regnskapsloven § 8-3 (2) at styremedlemmene er solidaransvarlige for forsinkelsesgebyrer. Men de har ikke slik hjemmel i alle tilfeller, det finnes ingen generalbestemmelse (annet enn asl. § 17-1, hvor økonomisk tap er et vilkår) som kanaliserer selskapets forpliktelser til styret. Det kan være at det finnes slik hjemmel for de forpliktelsene vi snakker om her, men jeg har ikke oversikt over alle aktuelle lovbestemmelser selv (men jeg kan i det minste jussen godt nok til å vite hva jeg skal lete etter, heller enn å bare slenge rundt meg med svakt begrunnede påstander). Jeg noterer meg at du så langt ikke har vist noen.

Hva er skatteetatens tap når du ikke leverer lovpålagt dokumentasjon?