Herr Brun

Så lenge du er hos arbeidsgivers pensjonsleverandør vil kostnaden ved den aktive pensjonssparingen (det vil si saldoen du har spart opp i nåværende arbeidsforhold) alltid være 0. Arbeidsgiver må betale det forvaltningen faktisk koster, uansett hvilken forvaltning du velger. Så hvis den koster 0,28 %så får du dekket 0,28 %av arbeidsgiver. Koster den 1,5 % så får du dekket 1,5 % av arbeidsgiver. Det er kun når du bytter pensjonsleverandør at du kan velge billigere sparing enn arbeidsgivers standardkompensasjon (som her ser ut til å være 0,22 %. Det er forøvrig veldig lavt, så her har arbeidsgiveren din vært god på å forhandle med pensjonsleverandøren og tatt gode valg), og få differansen tillagt pensjonsbeholdningen. Den passive beholdningen (det vil si pensjonssaldo opptjent i tidligere arbeidsforhold) betaler du alltid for selv.

Har du arbeidsgivers pensjonsleverandør, eller har du flyttet til dit du er i dag?

Det stemmer ikke. Dette er veldig enkelt og ordlyden levner ingen uklarhet. Det uuttalte utgangspunktet er at pauser ikke er del av arbeidstiden. Ordlyden formulerer unntak fra dette. "Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen" er ett mulig unntak. "Der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom" er et annet mulig unntak. Ordlyden "Eller" innebærer at én av disse må være oppfylt for at den aktuelle rettsvirkningen skal oppstå, nemlig rettsvirkningen "skal pausen regnes som en del av arbeidstiden". NHO, som jo vanligvis ikke argumenterer for at lovregler skal tolkes mindre gunstig for arbeidsgiver enn nødvendig, formulerer dette som følger: https://arbinn.nho.no/arbeidsrett/arbeidstid-ferie-og-permisjoner/innhold/arbeidstid/pauser/

Tipper det er spoofing av telefonnummeret. Hvis det er viktig får du det skriftlig eller så ringer de igjen.

Det jeg svarer på er jo eksplisitt følgende påstand: Jeg er klar over at det er mange andre grunner til å ansette i family office-struktur. Det er jeg innom i et annet innlegg i tråden. Men aktivaallokering og alternative investeringer trenger du jo ikke ansatte for, det kan kjøpes billigere enn det kan ansettes for (med "kun" en milliard under forvaltning). Min hunch er at det skal godt gjøres å spare penger på å ansette vs. å kjøpe tjenester i dette segmentet, men du kan muligens få en bedre totalopplevelse av det.

Sant nok. KLP aksjeglobal indeks koster nøyaktig halvparten i klassen med minstetegning 1 mrd. Siden du skal spre dette over litt renter og muligens mer enn ren verdensindeks er det nok 500- eller 250-klassen som gjelder, til 0,6 %/0,7 %. KLP sitt EM indeksfond koster 0,15 (>100M) eller 0,18 (>10M) avhengig av hvor mye du vil ha der, mens renter ligger ca. samme sted som globale aksjer hos KLP. De er stort sett prisledende, og i motsetning til i gamle dager er det krevende å få individualiserte priser nå hos norske tilbydere. Men ja, du snitter nok godt under 0,10 % i produktkost her hos en norsk leverandør med ren indeksforvaltning. Går du til utenlandske tilbydere skal du ikke se bort fra at du får det enda billigere. Men det er gjerne litt mer hassle, og ikke alt er lett tilgjengelig som norsk investor. Men om du vet hva du vil ha og det finnes så vil du stort sett få tak i det med en slik portefølje. Så det forsterker jo bare poenget, ikke f om ansatt direkteinvesterende forvalter er løsningen for en portefølje i denne størrelsesorden, om du tenker på kost.

Jo, du må betale møtefullmektig, men det er ikke store beløpene de krever. Jeg ville i alle fall pratet med forliksrådet og hørt hva det vil koste. (Så må du legge på sakskostnader til motparten, men også det er begrenset, maks ca. kr. 6500 (1R for behandlingen, 4R i sakskostnader, tilsammen 5R. R (Rettsgebyret) er for tiden 1277 kr.) Hva er forskjellen på hvor mye penger du mener du skylder dem og hvor mye de krever av deg, i kroner og øre?

Det må du jo gjerne mene, men det som faktisk følger av finansavtaleloven (§ 2-7) er følgende: Det betyr altså at du må ha et krav mot selgeren for å ha et krav mot kredittyter. Det er ikke vits i å late som noe annet. Når det er sagt, så har man nok i praksis mye bedre muligheter i å nå fram mot banken i finansklagenemnda i Norge, enn man har i en utenlandsk domstol mot Kiwi. Jeg er ikke sikker på om Kiwi's eventuelle argumenter om at deres tjeneste er oppfylt faktisk står seg i en domstol, men jeg tror både at en norsk kredittyter vil argumentere dårligere for dette enn Kiwi selv (Kiwi bygger sin forretningsmodell på dette, det gjør ikke de norske bankene) og at den norske Finansklagenemnda er mer tilbøyelig til å underkjenne Kiwis vilkår enn en tsjekkisk domstol vil være. Men min erfaring med finansklagenemnda (både som kunde, representant for bank og representant for kunde) er at det er mer fruktbart å argumentere basert på lovens faktiske vilkår enn å gi inntrykk av at man har helt andre rettigheter enn det loven faktisk gir en.

Aktiv forvaltning er det god grunn til å holde seg unna, men for midler i dette segmentet kan det absolutt være verdt det å betale profesjonelle for å gjøre mye annet enn å jobbe for meravkastning sammenlignet med markedet. Så selve forvaltningen bør man gjøre billig, men samtidig bør man vurdere å betale for en hel del andre tjenester: 1) Likviditetsplanlegging - hvor mye penger trenger du når, og hvordan sikrer du en riktig avveining mellom å ha penger når du trenger dem, samtidig som du bevarer kapitalen på resten og sikrer at verdien holder seg over tid. De fleste ønsker å opprettholde en formue når man først har den (og evt. sørge for at den går i arv på en fornuftig måte), selv om man godt kan argumentere for at dette er irrasjonelt og at det egentlig bare er å bruke penger som man føler for fordi det uansett ikke går tomt før du dør. 2) Regnskapsføring 3) Skatteplanlegging 4) "Hvordan å være rik" - tjenestetilbyderne i dette sjiktet har mange klienter med de samme praktiske utfordringene som deg. De har andre kunder som har vurdert å kjøpe yacht eller privatfly, ønsker å utvide enten vin- eller kunstsamlingen, har en hel masse 5) En hel masse annet som kan oppsummeres i "convenience"/lettvinthet. Mo money, mo problems sa en klok poet en gang i tiden. Mange rike kjenner seg nok igjen i det. Historisk har disse tjenestene i stor grad vært bundlet sammen og "bakt inn" i forvaltningshonoraret i produktene du kjøper. Det er en dårlig modell for de med mye penger, og i dag har mange tjenestetilbydere begynt å prise dette mer fornuftig. Mye av dette er det verdt å bruke penger på selv om man er enig i at aktiv forvaltning er ubrukelig.

Tja. Du kan ansette noen, men tar du med systemkostnader, depotkostnader osv. for å drifte noe i denne størrelsesordenen tror jeg ikke du vil klare å gjøre det selv for en kostnad som er konkurransedyktig med fond. Det er veldig enkelt for en forvalter av passivt aksjefond og rentefond å ta imot 1 milliard kroner på relativt kort varsel. Jeg ville nok ikke bare sendt en tegningsblankett, men om du ringer først så er det ikke mye tid du trenger å spre dette utover. Med aktive fond er det verre. Hva gjelder kost, så klarer du garantert ikke å forvalte 1 milliard billigere enn å bare kjøpe fond, om du kun ser på selve forvaltningen. Produktkostnaden din bør ikke være særlig mye høyere enn 0,1 % for dette beløpet. Det er 1 million i året. Det er på ingen måte kurant å ansette noen til å forvalte for under 1 million i året "all inn", det vil si inklusive systemkostnader og alt du trenger for å faktisk gjøre dette på en sikker måte. Et sted mellom 1 og 10 milliarder så kanskje. Knekkpunktet er naturligvis lavere om du skal forvalte aktivt. Så om en kun ser på forvaltningen, så gir det ingen mening å verken sette opp et family office eller benytte seg av uavhengig rådgivning med fullt produktspekter. Men det er ikke forvaltningen som verken er det viktigste eller det dyreste her. Tar du med alt det andre du antageligvis bør bruke betale for med det formål å ivareta denne formuen på en god måte, så kan det hende at egne ansatte er hensiktsmessig med formue i denne størrelsesordenen. Men jeg hadde definitivt snakket med Formue AS og gjort en grundig regnejobb før jeg etablerte et family office. Personlig er jeg 99% sikker på at jeg hadde endt opp hos Formue om det var jeg som var den heldige her. Når det er sagt, dette er dagens underdrivelse: Du ville straks gått inn langt oppe på kundelistene deres om du kom inn døra med en milliard.

Det er i utgangspunktet lovlig ja. Rammene for dette er avtaleloven § 36. Hva som er en urimelig avtale etter denne bestemmelsen må vurderes konkret. Men fem år er ikke nødvendigvis noe stort problem opp mot denne normen.

Hvilket lands lovgivning som kommer til anvendelse på kontrakten og hvorvidt kontraktsvilkårene 1) skal tolkes slik Zanta hevder og 2) i så fall er ulovlige er jeg usikker på, men refusjon fra kredittkortselskapet fordrer at tjenesteleverandøren har brutt kontrakten med deg. Om Kiwi har oppfylt kontrakten slik at du ikke har krav mot dem, har du ikke noe krav mot kortutsteder heller.

Det er jeg usikker på, og det høres ut som advokatmat.

Det stemmer.

Så lenge en samboere uten felles barn har opprettet gjensidig testament, kan testament ikke endres uten at den andre parten varsles om dette. Hvorvidt et testament er gjensidig må avgjøres etter en tolkning. Den vanligste måten å opprette gjensidig testament på er å gjøre det som et felles testament, det vil si i samme dokument, men også der hvor to testamenter som er skrevet på hvert sitt dokument viser til hverandre så vil de være gjensidige. Om det opprinnelige testamentet til avdøde ikke viste til samboerens testament, vil det normalt ikke være et gjensidig testament. Tilbakekalling eller endring av gjensidig testament må, for å være gyldig, informeres til den andre testatoren. Testament som ikke er gjensidig (eller felles testament) kan endres fritt.

Nei, namsmann har myndighet til å selge aksjene til noen andre, som kan likvidere NUFet for å få tilgang til verdiene.

Det er hovedregelen, men som i så mange andre situasjoner er unntakene praktisk viktige. Hvor får NUFet pengene sine fra i denne situasjonen? Hvis det låner pengene fra deg kan namsmannen ta utlegg i kravet. Hvis du skyter det inn som aksjekapital kan namsmannen ta pant i aksjene, tvangsselge dem, og så kan kjøper likvidere selskapet og ta likvidasjonsutbyttet. Men det er helt riktig at denne veien er lang og kronglete, og at det er det som er hovedregelen.

Enig, gebyret må ha et rettslig grunnlag (typisk avtale) og ikke stride mot ufravikelig lov.

Ja, så lenge salget er reelt er det bare aksjene som kan beslaglegges. Men da får jo du som selger bilen penger. Som namsmannen kan beslaglegge.

1: Namsmannen kan ta beslag i eiendeler som er registrert i NUFets navn og som du påstår at NUFet eier, hvis NUFet ikke faktisk er eier. 2: Aksjene i et lite NUF med begrenset virksomhet er gjerne verdt i alle fall summen av verdien av eiendelene minus NUFets gjeld. Overfører du bilen til NUFet og NUFet ikke har verdi er aksjene i NUFet (eller aksjene i det utenlandske selskapet du bruker for å registrere et NUF) verdt det bilen er verdt.

Hvis du eier en bil og har betalt for den, og omregistrerer den på et NUF uten at NUFet faktisk betaler for bilen, og du fortsetter å bruke den, kommer nok namsmannen til å ta beslag og argumentere med at du fortsatt er reell eier selv om NUFet er eier på papiret.

Nei, det som er ulovlig er å ta betalt *for å la kunden bruke et gitt betalingsmiddel*. Administrasjonsgebyr som faktureres uavhengig av betalingsmåte er lovlig. (Etter de generelle reglene, for helsetjenester mener jeg det er egne regler)

Det er grovt sett to grunner til å etablere en holdingstruktur: 1) Du har flere operative selskaper og vil ikke at risikoen skal smitte over i hverandre. En holdingstruktur vil da være hensiktsmessig fordi du får både risikospredning og kan skatteoptimalisere mer enn om du eier flere AS personlig (gjennom konsernbidrag) 2) Du vil tilrettelegge for å selge det operative selskapet. Selger du aksjer du selv eier må du skatte. Selger et holdingselskap aksjer det eier må det ikke skatte. Om det er lite sannsynlig at du vil selge virksomheten er det ingen grunn til å drive i holdingstruktur. Og om dette likevel endrer seg finnes det måter å skattefritt innføre en holdingstruktur (dropdown-fisjon). Det blir fort dyrere (mer rådgiverkost) enn å bare starte med holdingstrukturen, men om sannsynligheten er lav for at behovet vil oppstå ville jeg nok heller holdt meg med kun ett selskap.

Spørsmålet er vel ikke om det er grunn til å tro at andre industrier vil øke mer. Spørsmålet er om det er grunn til å tro at du vet bedre enn markedet hvilke selskaper og sektorer som i fremtiden vil utvikle seg bedre enn markedet allerede forventer. Personlig har jeg ingen tro på at jeg vet dette, og investerer derfor i en bred verdensindeks.

Følgende fremgår av Regler om BankID: Dette fremstår for meg ganske åpenbart, fordi man mister kontroll på hvem vedkommende er etterhvert om man kun bygger på en serie av elektroniske IDer som etterhvert vil bli deaktivert/slettet.