Herr Brun

Da får du utbetalt 0,2G årlig over en kortere tidsperiode.

Jeg er fascinert med dette med å flytte "160 mil, 3 timer fra nærmeste storby" Det er ganske nøyaktig 160 mil i luftflinje fra Norges sørligste til Norges nordligste punkt, så her har man virkelig gjort alt man kan for å flytte så langt som overhodet mulig. Du klarer riktignok litt lengre avstander om du starter/ender litt lengre øst enn Nordkapp, men man har virkelig strukket seg langt her. Og ellers er jo det å takke ja til en jobb, si opp bostedet, og belage seg på å få statlig bidrag til å kjøpe bolig en måneder etter at du starter prosessen, en helt absurd ting å gjøre. Hva i all verden tenkte du på, og hvordan tenker du jussen skal løse dette?

1) Dette høres dyrt ut. Dere bør søke kvalifisert hjelp, ikke bare online og selvhjelp. 2) Regelen her er at dere skal betale det det ville koste å få gjort dette riktig fra start. Om det er nødvendig med en dyrere løsning enn opprinnelig løsning, så må dere altså betale mer enn opprinnelig avtalt. Men dere skal ikke betale for det arbeidet som ble feilaktig utført. Altså: Om den løsningen som opprinnelig er brukt kostet 100, og den nye løsningen koster 150, så må dere betale 150. Men dere skal (selvfølgelig) ikke betale de 90 som nå er "forbrukt" fordi leverandøren valgte en feil løsning, og så 150 på toppen. Dere skal betale differansen. Dette stiller seg annerledes om det er dere som har instruert om hvordan arbeidet skal utføres. Forbeholdet om "skjulte feil og mangler" kan de stappe opp en viss plass. Det gjelder åpenbart feil og mangler ved bygget de skal arbeide på, og ikke deres egne mangelfulle arbeid som de ikke selv klarte avdekke.

Vel, da er det ikke altid de kan klage da.

Nei, det er tvert imot helt åpenbart at det er inngått bindende avtale, men det er noen argumenter for at kjøper har angrerett. Som forutsetter at det er inngått bindende avtale.

Nja. Skatten kommer jo på et tidspunkt, og pengene skal jo brukes. De har det kontantbehovet de har, så jeg tenker det er irrelevant om de også bruker penger som utløser skatt, så lenge de har brukt opp det skattefrie uttaket først.

Dere bør tømme innskuddet (pluss skjerming) først på begge. Så har det ikke noe å si hva som skjer etter det.

Men hvorfor ønsker du å handle aksjer uten å eie dem?

Svaret på spørsmålet ditt er ja. Lønnsjustering: Så lenge det ikke er noen avtalte rammer for lønnsjusteringen, og det ikke er avtalt kollektivt tillegg til alle, så har du ikke rettskrav på lønnsjustering. Avtalen om at lønnsjustering skal ha virkning fra en viss måned er ment å redusere presset på forhandlingene, men den forutsetter fortsatt at du får lønnsjustering. Rammene for ikke å gi deg lønnsjustering vil, så lenge ikke annet er avtalt, først og fremst være diskrimineringsvernet. Begrunnelsen som er gitt er åpenbart ikke problematisk opp mot dette. Bonus: Hvis du har en avtalefestet rett til bonus, så gjelder denne med de vilkårene som fremgår av avtalen. Hvis ikke, så er oppsigelse en helt uproblematisk grunn til å nekte deg bonus. At den ansatte står i uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet er et veldig vanlig vilkår om man først har avtalt rett til bonus, om du ikke har en slik avtalefestet rett er det et helt uproblematisk vilkår fra arbeidsgiver. Jeg skjønner at dette er litt surt, men dette er slikt du må regne med og tenke gjennom når du velger å si opp.

Jeg blir overrasket om lokal megler er villig til gå i nærheten av Proprs pris for oppgjørsoppdrag (om de overhodet er villige til å påta seg oppgjørsoppdrag), men det kan jo være verdt det om man sparer nok i mellomfinansiering. Men her ville jeg passet på å ha mellomfinansieringen klar i tilfelle dere ikke får gjort opp denne transaksjonen først, å misligholde kjøpekontrakten kan bli riktig så dyrt.

Det som er fint med å bruke proffer, som Propr faktisk er, er at de gjerne har svaret på dette. Jeg tenker vel at 10 000 kroner er en ganske akseptabel transaksjonskostnad her for å ha nødvendig trygghet. Og det er mulig det gjør det enklere å komme i mål med banken.

Kjøpekontrakt osv. er det helt uproblematisk å ordne selv når transaksjonen er med familiemedlemmer.

Det du trenger oppgjørsmegler til er å sikre mot den andre partens kreditorer. Dersom en av dere har økonomiske problemer (som man vet om, eller som man ikke vet om) så er det en risiko for at kreditorene tar kjøpesummen uten at kjøper får huset, eller tar huset uten at selger får pengene. Oppgjørsmegler er en forsikring mot dette, både bokstavelig talt (de har ansvarsforsikring om de gjør feil) men først og fremst ved at det å bruke en tredjeperson som sitter på pengene mens skjøtet tinglyses gjør at kreditorene aldri kan få tak i penger/eiendom uten at motparten har fått eiendom/pengene. Er du helt, helt trygg på at dette ikke er en risiko kan du gjennomføre oppgjør selv. Det er bare å sende inn skjøte og betale når tinglysingen er på plass, evt. betale når skjøtet sendes inn.

Du må nesten sykemelde deg fra jobben hvis du grunnet sykdom ikke kan jobbe.

Jeg tenker vel at om du gir fra deg rundt 1,5 % gratis på dårlige rentevilkår så er det vanskelig å ha sympati for formuesskatten din.

Du har altså nå, på ganske dyrt vis, lært at du ikke skal signere kontrakter du ikke noenlunde forstår innholdet av. Kanskje ikke den enkleste måten å lære det på, men antageligvis ganske effektiv. Basert på din beskrivelse her har jeg ikke noe tro på at du har fått en rimelig forventning om at du bare skulle risikere søknadsgebyr. Jeg tviler på at du får overbevist en domstol om det samme. Til det er fremstillingen din for ensidig, og alle momentene i din favør er muntlige uttalelser som blir vanskelig å bevise. Når det gjelder spørsmålet ditt så har du i grunn bare to muligheter: Du kan bestride kravet deres, slik at de må ta saken til forliksrådet, eller du kan betale. Forliksrådsbetaling er relativt billig, så risikoen er jo begrenset, men det blir noen tusenlapper i kostnader (og det løper jo forsinkelsesrente så lenge du ikke betaler). Men du har ingen måte å holde saken unna tingretten på, hvis motparten ønsker å ta den dit. Begge parter har ubetinget rett til å ta ut stevning (innen aktuelle frister, som varierer etter om forliksrådet avsier dom eller innstiller) etter at forliksrådet har avsagt dom (eller innstilt saken). Lykke til.

Det er fint at du sier helt eksplisitt at du anser søknaden som både skjema og underliggende dokumentasjon, for da vet vi hvor feilen ligger. (Eller krav, som det strengt tatt er, ikke søknader. Uten at det endrer noe)

Her er jeg redd selv guder ville kjempet forgjeves, så jeg lar være.

Ja, det er naturligvis akkurat det jeg mener.

Det er selvfølgelig en indirekte måte å styre prisen på, men nettopp fordi det er en indirekte måte å styre prisen på og ikke direkte prisregulering, og fordi man faktisk styrer produksjonsvolumet, så blir effektene både andre og mer synlige enn ved prisstyring. For eksempel så settes prisen fortsatt fritt, slik at man får de kø-effektene man ønsker av en fri prissetting, når man "bare" regulerer tilbudssiden. Man får fortsatt prissignal-effekter på etterpørselssiden når man regulerer tilbudssiden. Mens man ved prisregulering ikke får effekter av prissignalet, og tilbudssiden derfor ikke tilpasser seg. Så nei, å skille mellom prisregulering og etterspørselregulering er på ingen måte en "veldig firkantet måte å se det på", det er essensielt for å kunne diskutere riktig tema og få frem både de positive og negative sidene ved forskjellige måter å styre markedet på. Det er å slå disse to sammen som er en fordummende forenkling.

Det foregår styring av produksjonen, som er noe annet enn styring av prisen.

Rundskrivet viser til skjema for tannbehandling. Skjemaet gir grunnlag for å dele vesentlig mindre dokumentasjon enn det som skal journalføres. Når du sier at stønadskravet "skal inneholde nødvendig dokumentasjon" så er det løgn. Kravet skal inneholde "alle opplysninger" som er nødvendige for å kunne vurdere kravet. Det er de opplysninger som etterspørres i skjemaet. Disse skal igjen kunne dokumenteres i journal, men journalen skal ikke sendes inn i forbindelse med refusjonskrav. Godt spørsmål. Svaret er jo "gjennomgående", men her er noen eksempler: nei, det sier de ikke, ref. over. Nei, all nødvendig dokumentasjon skal foreligge på behandlingstidspunkter. hvis du må ettersende ved kontroll har du gjort akkurat som du skal, fordi kontrollen nettopp gjelder underliggende dokumentasjon som ikke skal sendes inn ved søknaden. Igjen, søknadene skal ikke dokumenteres, behandlingen skal dokumenteres. Nei, behandlerens plikt er å utarbeide og beholde dokumentasjonen, ikke å sende den inn på søknadstidspunktet.

Morsomt at du bruker oljeprisen som eksempel, hvis pris settes 100% basert på tilbud og etterspørsel, helt uavhengig av produksjonskostnad.

Det du sier stemmer jo overhodet ikke med virkeligheten, du dikter tilsynelatende helt fritt om hvordan systemet fungerer og hva som har skjedd her. Dokumentasjon skal *foreligge* ved søknad, men skal ikke *sendes inn* ved søknad. Det er ikke slik at pasientjournal sendes inn for all behandling det gis refusjon for. Så nei, all nødvendig dokumentasjon skal ikke følge søknaden. Systemet bygger på tillit og etterhåndskontroll.

Det er jo først og fremst stormen, og ikke bygget, som har forårsaket denne skaden. Stormen har ikke noen ansvarsforsikring, og du må selv vurdere om dine ting skal være forsikret mot hendelige uhell og skader som ingen kan klandres for. Det kunne like gjerne vært en grein som kom flyvende som et tak. Dersom taket var uaktsomt konstruert så kunne man rettet krav mot takets eier eller dennes forsikringsselskap. Da hadde du muligens fått noen ytterligere problemstillinger knyttet til at det er din egen ansvarsforsikring du vil bruke. Så kort fortalt: Det stemmer, det er en risiko du må forsikre selv. Så kan du gå på naboen om naboen har vært uaktsom, men normale byggekrav dekker ikke enhver tenkelig naturskade, fordi samfunnets kostnad med å sikre seg mot skader da vil overstige den avvergede skaden.