Simen1

Hvis vi kan selge vår CO2-avgiftsfrie strøm til Europa til prisen av deres CO2-avgiftsbelagte strøm så er vel det bare en fordel for oss? Hovedproblemet er ikke at vi tjener penger (på kraftutveksling), det er fordelingen av inntektene. De burde i større grad tilfalle norske kunder (boliger, næringsliv, industri, offentlig etc) Hadde jeg hatt et firma som kunne produsere en vare med 90% fortjeneste så hadde jeg ledd hele veien til banken - og vært sympatisk nok til å dele godene med mine ansatte. Ikke flå de ansatte på lønn samtidig som jeg håver inn og ruger alene på den enorme gevinsten. Norge har vært for grådig. Vi burde delt gevinsten med alle norske strømkunder, ikke bare primærboligeiere. Altså utvidet strømstøtten til å gjelde alle og gjøre ordningen permanent. Strømstøtten er egentlig god nok i størrelse for de som får strømstøtte.

I 2024 eksporterte vi 31 TWh og importerte 13 TWh, som gir en nettoeksport på 18 TWh. Dette må jo kunne sies å være et ganske stort overskudd. Importen er stort sett gjort når kraftprisene har vært lavere i utlandet enn den langsiktige forventede prisen i Norge. Altså import når det er et utenlandfsk overskudd av uregulerbar fornybar kraft. Derfor sier jeg at kull og gass-kraft vil være en liten andel av importen. CO2-avgiftene er en liten del av prisen for den lille andelen av import som gir CO2-utslipp. Import utgjør igjen en liten andel av den krafta vi forbruker i Norge (136 TWh i 2024). Så: Liten faktor * liten faktor * liten faktor. Jeg sier ikke at CO2-avgifter er null, for det er det ikke, men disse tre små faktorene multiplisert sammen gjør at CO2-avgifter utgjør en veldig liten del av kraftprisene totalt. Det er ikke der skoen trykker for å si det sånn. Hadde vi ført et hypotetisk parallelt regnskap der CO2-avgifter ikke fantes så hadde vi neppe sett noen nevneverdig prisforskjell i Norge.

Vi importerer kraft som regel når det er overskudd av uregulerbar fornybar kraft i utlandet. Sverige, Danmark, Tyskland. Altså når prisene er lave og overskuddskrafta er renest. Så nei, vi importerer ikke mye skitten strøm i den grad det går an å regne på det, og importen den koster oss ikke veldig mye.

Det kan potensielt gjeninnføres arveavgift i framtiden. Ellers ser jeg bare fordeler med å gjøre det byttet slik dere har gjort. Det gir null dokumentavgift begge veier. Går ut i fra at du er enearving. Men gjør gode og skriftlige avtaler, gyldig med vitner og det hele og tinglys. Ikke bare freelance muntlig dere i mellom.

Veldig mye kritisk medisinsk utstyr og støttesystemer som datamaskiner og sånt har innebygget eller medfølgende ekstern UPS. Dette utstyret er inventar og ikke en del av bygget. Bygningsmessig nødstrøm kommer eventuelt i tillegg. Offentlige bygg som det er snakk om her skal ha nødlysanlegg, påkrevd (så vidt jeg husker via brannforskriften og lov om brann- og eksplosjonsvern.) Dette er bare lysanlegget til grønn mann-skilt og svake lyspunkt for orientering i rømningsveier, automatiske døråpnere og sånt. Dette er bygningsmessige krav i forbindelse med rømning og skal så vidt jeg husker ha en varighet på minimum 1 time. De bygningsmessige kravene gjelder ikke nødstrøm til inventar, normal belysning, oppvarming, kjøling, ventilasjon.

Det som holder disse appene i live er den totale stillheten rundt personvern. Få stort og detaljert fokus på hva appene gjør med personvernet så kan det være døden for disse appene og "loyalitets"-systemene, som har til eneste hensikt å øke fortjenesten. (Det er vel ingen her som tror medlemstilbud er veldedighet ..)

Kina er i toppform nå, men demografien er ikke på deres side. De vil slite med tilgang på arbeidskraft allerede om et tiår og da vil mye produksjon måtte flyttes ut av landet. Hadde det ikke vært sånn så hadde det bare vært et spørsmål om tid før Kina blir verdens eneste supermakt. Det er absolutt en skummel tanke siden Kina er et diktatur som ikke følger menneskerettigheter, ikke har pressefrihet, har svært lav personlig frihet og som har imperialistiske tendenser. Med Kina som sipermakt må vi regne med at vi alle blir kinesere etter hvert. Men heldigvis vil demografien ødelegge for denne Dr.Evil-planen. Vesten må ikke la demografien bli en hvilepute. Vesten må styrkes kraftig indiustrielt for å dempe Kinas storhetstid dette tiåret og spille på lag med den kinesiske demografien i å holde landet unna verdensdominans.

Sånn jeg tolker det så er det ikke NEK eller FEL som utløser kravet om nødstrøm. Disse bare definerer hvordan det skal utføres når kravet først er stilt. Kravet om nødstrøm må stilles av brukerne av bygget ut fra hvordan de skal bruke det og deres krav til oppetid og andre bransjespesifikke lover, forskrifter osv. Hvis eier og bruker ikke er samme instans så må bruker stille kravet til eier via kravspekk som i sin tur stiller kravet videre til entreprenørene via kravspekk. Entreprenørene er sånn sett bare håndhevere av en kravspekk innenfor rammene av relevante lover, forskrifter og normer.

Vi har ikke gasskraft eller kullkraft i Norge. Det er ingen avgifter på strøm eller nettleie som er CO2-avgifter. Det finnes CO2-avgifter på drivstoff som bensin, diesel, olje, kull og gass, men så vidt jeg vet finnes det ingen kommersielle kraftverk av disse typene i Norge utenom dieselkraftverket på Svalbard, der dieselen er avgiftsfri. Så det blir uansett hypotetisk. Hvor mye CO2-avgift utenlanfdske produsenter har når de eksporterer strøm til Norge aner jeg ikke, men det kan potensielt komme noe CO2-avgift inn den veien. Hvis det skjer så vil det være lite ettersom vi normalt bare kjøper strøm fra utlandet når strømmen er billig.

Hvis den 100-prosenten har unntak så er det vel ikke 100% likevel? Pro-life for hvem sine liv? Til hvilken menneskelig kostnad (helse, gode leveår, livskvalitet osv)? Snillisme ovenfor tyranner og terrorister kan ende opp med å koste flere liv og forringe svært manges liv alvorlig. Så disses liv kan ikke sees isolert på. Man må se helheten. "Pro-life" er et sneversynt uttrykk som slites ut av folk som ikke ser helheten.

20 år i fengsel er også svært endelig. Den livstiden får man aldri tilbake. Justismord er kjipt uansett dom. Det er uansett ikke noen unnskyldning for å la være å dømme folk. Det er samfunnsmessig viktig å dele ut dom når noen domfelles. Dom får man ikke før bevisene er gode nok. I ABB sitt tilfelle, som i mine øyne er den eneste norske kandidaten for dødsstraff så langt, er dømt etter svært sikre bevis. Mer enn godt nok etter min mening for frihetsberøvelse i 21 år + forvaring (= i praksis livstid) eller dødsstraff. Dommerne mente også at bevisene var sikre nok for lovens strengeste straff. Så der er vi på bølgelengde. Bevisene er svært sterke uansett om dommen hadde vært mildere, som den er eller om dødsstraff hadde vært en mulig straff.

Man kan også spørre hvor lurt det er at teritorialfarvann bare strekker seg 12 nm ut. Det burde blitt strukket ut til det møtte andre teritorialfarvann på midten. Jeg tror ikke det legger til rette for piratvirksomhet. Skadeerstatninger må selvsagt kunne dokumenteres for å være gyldige krav. Ja, man kan nekte uredelige rederier, forsikringsselskap og flaggstater adgang til territorialfarvann. Det vil koste dyrt og løpende i form av tapte inntekter til erstatningen er betalt.

Det henger jo logisk sammen. "slippe lettere unna" = lettelse. Jeg ser på dødsstraff som en skjerpelse. En strengere dom, som også forbeholdes langt alvorligere forbrytelser enn vanlige drap.

De vi hadde ble demontert og solgt fordi de kostet for mye. Det gjorde at de ble sjeldent brukt, som i sin tur ga skyhøy kWh-kostnad. Kostnadene ble uansett belastet det norske folk. Dagens forsyningssikkerhet via import er langt billigere per kWh fordi gasskraftverkene har høyere antall brukstimer i året i de land de står nå. I tillegg kan forsyningssikkerheten sikres med kapasitet fra andre typer kraftverk. Ikke tro at kraft-isolasjonisme er billig eller gratis. Det er stikk motsatt.

Husk at magasinene også skal fungere som flomsikring blant annet på forsommeren. Det kan altså ikke være et mål å fylle disse til randen eller holde magasinstanden for høy før vårflommene kommer. Riktig magasinstand skal være et intervall som varierer gjennom året. Det er prisnivået som balanserer import vs eksport. Ønsker vi mindre eksport så betyr det høyere priser. Ønsker vi lavere priser så øker eksporten. Men vi lever ikke alene i verden. Prisen i utlandet avgjør på samme måte import/eksport-balansen og dermed norsk pris.

Det burde være en åpenbar reaksjon at skipet, lasten og mannskapet tas i arrest og at det kreves erstatning før løslatelse. Erstatningen bør i første omgang kreves til rederiet som i sin tur tar det med sitt forsikringsselskap. Skulle man komme i en skvis der det ikke betales erstatning og verdien på skip og last ikke er tilstrekkelig til å dekke erstatningen bør restbeløpet kreves fra flaggstaten. Dette har flere bivirkninger: Flaggstater vil begynne å nekte å flagge skip med tvilsom verdi, tvilsomme hensikter og med tvilsomme eiere og for dårlig forsikring. Tilsvarende vil forsikringsselskaper slutte å forsikre tvilsomme skip. Og til slutt, uforsikrede skip vil kunne nektes adgang til havner og dermed miste omsetning. Dette vil presse fram skikkelighet i shippingmarkedet og forebygge mot sabotasje.

Elkjip er kjip på rabattene. Tror ikke jeg hadde beholdt den med mindre rabatten var massiv. Halv pris i forhold til ny vare ellers så hadde jeg levert den tilbake. Dette minner meg om når jeg går i dagligvarebutikken og handler en tilbudsvare fra ukens tilbudsavis. Så kikker jeg innom datovaredisken og ser at det ligger en tilsvarende vare fra et annet merke der, til høyere pris selv etter at datorabatten er gitt. Da velger jeg soleklart tilbudsvaren med god holdbarhet og lavere pris framfor datovaren. Ditt kjøp virker å kunne sammenlignes med datovaren i dette eksemplet. Det kan være lurt å bare la Elkjp få beholde den PCen.

Med 10k lånekostnader i måneden får man skattefordeler pgs rentefradrag så det egentlig blir billigere og lettere å betjene enn en husleie på 10k i måneden. Avdrags-delen av lånekostnaden er egentlig ikke en kostnad. Det er bare en flytting av formue fra en innskuddskonto til en lånekonto. Formuen er der fortsatt, den er bare flyttet. Betaler man 10k i husleie så bor man uansett i en "skoeske" (nå snakker jeg relativt sentralt, ikke landsbygda). Å gå over til eid "skoeske" med 10k i lånekostnader vil være billigere. Å eie betyr at man får boligprisvekst på noen prosent på både EK-andelen (nettoformuen) og hele lånebeløpet. Hele boligens verdi stiger, ikke bare EK (nettoformuen) som man har som som leietaker. I denne prisklassen kan utgjøre rundt 5k i måneden. I denne prisklassen er det ingen formueskatt. Så jo, jeg mener man kan betjene 10k i lånekostnader dersom man allerede klarer 10k i leiekostnader. Som du ser så er nok det en underdrivelse. Man kan sannsynligvis betjene 15-17k lånekostnader i måneden for samme reelle kostnad som 10k i leie. Så for lik reell kostnad kan man egentlig regne med å oppgradere bostandard når man går fra leie til eie.

Jeg ser på døddstraff som en skjerping av eksisterende lovverk. Hvorfor tenker du det er en oppmykning?

Erstatning kan utbetales til arvinger. En som sitter på livstid får uansett ikke særlig nytte av disse pengene, så livstid er egentlig bare en unødvendig trenering av arv. Det sagt, så virker argumentet om justismord mer som en beleilig unnskyldning enn et reelt argument. Justismord forekommer i alle typer saker, særlig de mindre alvorlige på grunn av lavere beviskrav. Hva er den bakenforliggende grunnen til at justismord trekkes så voldsomt fram? Det er jo ikke noen tvil om at ABB er skyldig. Bevisene er overveldende sterke.

Ca de første 2 leveårene kan barn bo i sprinkelseng på voksen-soverommet. Da får dere lett beskjed om når det er på tide med amming, bleieskift etc. De to første barna kan fint dele rom opp til ca 8-10 årsalderen, kanskje mer. Det vil si at dere har rundt 7 år på dere før dere bør flytte eller finne andre planløsninger. Det tredje barnet kan flytte inn til de to første når det er rundt 2 år, så dere får voksensoverommet for dere selv. Walk in kan erstattes med garderobeskap i voksensoverommet (som jeg antar er det til høyre siden det er størst). Sjekk om veggen mellom Walk in og soverommet til venstre kan rives. Hvis det lar seg gjøre med tanke på rør, el, bæring etc så får dere ett større delt soverom til barna. Da trenger dere ikke søke om fasadeendring for å få inn et nytt vindu. Det store barnerommet kan da deles inn ved hjelp av halv-vegger, frittstående skillevegger eller lignende så de får hver sin sone i rommet. Det kan for eksempel sones inn videre med ulike fargevalg på veggene. Men midten av gulvet vil altså være åpent mellom sonene sånn at det rent bygningsteknisk regnes som ett rom og dermed har de rømningsveier som kreves og dagslyskravet. Hvordan dere redesigner dør og vegg mellom hjørnet ved trapperommet og hjørnet på høyre soverom finner dere nok best ut av ved å se det an på stedet. Det samme gjelder valg av slagretning på dør, eller i verste fall skyvedør. Skyvedør er noe herk, men må man så må man.

Prinsippfasthet kan bli for mye av det gode. Det gjør deg ikke nødvendigvis til en dårligere person å bryte prinsipper. Jeg tenker det er modig og reflektert å revurdere sine prinsipper, holdninger og meninger av og til. Føle på hva som er riktig og om det fortsatt er det etter noen år, eller når situasjonen har forandret seg. Du får veie litt for og mot. Hvor viktig er prinsippet for deg og hvor viktig tror du det er for andre når de vurderer deg for hvem du er? Det er jo ikke sikkert at reaksjonen er at du ikke er til å stole på, men kanskje at du er en klok person som klarer å gjøre de riktige revurderingene til riktig tid. Det er voksent. Hvis du ser helt bort fra hva andre tenker om deg, så har du skrevet at du kunne tenke deg å revurdere forholdet. Da må du veie opp hvor lyst du har på å revurdere forholdet mot hvor lyst du har til at folk skal vurdere deg som veldig prinsippfast.

Jeg skal sjekke det ut nøyere. Det jeg skre har jeg fra kursing i byggteknisk forskrift fra noen år tilbake. Jeg har ikke lengre gratis tilgang til NS3031 så jeg må bare se hva jeg klare å finne ut.

Jeg har ingen forutinntatte følelser (liker eller misliker) for pakka så jeg har ingen incentiv for å bortforklare noe som helst. Jeg har bare lest første innlegg og det ser ok ut. Jeg kommenterer førsteinnlegget og påpeker at jeg ikke kjenner detaljene eller hvordan det konkret er tenkt at eldre bygg skal oppgraderes. Men jeg påpeker også at lover og forskrifter svært sjeldent har tilbakevirkende kraft. Hvis du mener det skal bli tilbakevirkende kraft så vil jeg ha noe mer konkret enn løse påstander. Jeg har ikke tatt meg tid til å lese resten av tråden ennå, så det kan jo ligge noen svar der.