Simen1

Brukte batterier finnes i forferdelig lavt kvantum i forhold til behovet hvis de skal brukes på den måten du skisserer. I tillegg har de brukte batteriener mistet noe av kapasitet sin og prisen er ikke kjempelav likevel. Batteriprisen må ned med ca 99% for å kunne konkurrere mot vannmagasiner og lagret varme. Det skjer ikke med det første. Så selv om du har rett i at prisen synker, så er det ikke i nærheten av en realistisk løsning selv om både 10 og 20 år.

Anna Røsok i Lisboa fortel at det er ein kaotisk situasjon hos dei no. – Vi merka først berre at lysa gjekk og sånn. Og så ... vi treng jo nøkkelkortet på app for å kome oss inn i leilegheitene våre. Så det har vore veldig kaos her i bygget vi bur i, fordi ingen kjem seg inn og ut, seier ho til NRK. Det der bør være et tankekors for oss i Norge når vi velger nøkkelkortsystemer og allskens andre smarte systemer som krever internett for å fungere. Andre nøkkelkortsystemer fungerer offline og med batteri (men da uten oppdateringer om adgangskort som får endret tilgangen).

Linken til DK1 (500MW?) har vært nede fra kl 06-22 i dag Linken til NL (640MW?) har vært nede hele april Kilde Årsaken til nedetiden har jeg ikke funnet ut av ennå

De her?

Teslaer kjøpt før 20. januar 2025: Helt akseptert som vanlig bil. Teslaer kjøpt etter den datoen: Swasticar. Disse to kan ikke slåes sammen til "alles bestemor og nære venn har en så da gjør ikke nasisympatien og Doge-galskapen noe". Det er og forblir en før og en etter. Derfor spår jeg framtidig prisnedgang for å sukre pillen.

Batterier (elektriske) er håpløst dyre for den lille energimengden de lagrer. Det er bare å avskrive med en gang i alt annet enn de batteriene man allerede eier og har (elbilbatterier når de står koblet til med V2G). Men det å kjøpe egne batterier bare for å lagre energi, det er veldig fjernt fra lønnsomt. Jeg skulle likt å se batteri- og energi-regnskapet til han slakteren på sørlandet.

Vel, det blir jo hypotetisk enn så lenge vi ikke har en parallell verden, uten disse kraftkablene, å sammenligne med. Men jo, vi ser nok prissmitte også de dagene det trekker ned prisen i Norge. Men det er lite å skrive sensasjonsoverskrifter i tabloidene om. Derfor forbigås de episodene i stillhet. På samme måte som prisene trekkes ned når det er billig i våre naboland, så vil den også trekkes opp når det er dyrt der. Legg merke til at prisene varierer mer i Tyskland enn i Norge. Det skyldes, litt forenklet, at Tyskland har høyere andel uregulerbar kraft enn vi har.

Til dere som irriterer dere over de lave prisene i Nord: Jeg regnet litt på hvorfor ikke prisene bare jevner seg ut. Nord-Norge har nå 3,5 TWh mer enn medianen i magasinene. Før vårtiningen har kommet i gang i fjellet. Samlet kapasitet på ALLE linjer ut fra Nord-Norge er på ca 1,3 GW. Dersom vi mater på med full guffe så vil det ta 3500/1,3 = ca 2700 timer = 3,75 måneder før vi klarer å komme ned å medianen. Da forutsetter vi at disse linjene står fullstendig ubrukt i normalår, noe de selvsagt ikke gjør på ordentlig. Så i realiteten vil fyllingsgraden neppe nærme seg normalen før tidligst i høst. Dette er et soleklart eksempel på såkalt innestengt kraft. Til dere som nå roper og jamrer dere for å få bedre kraftlinjer mellom nord og sør: Det tar mange år å bygge. Kanskje 5-10 år om vi virkelig setter alle kluter til nå og investerer voldsomt. Ja, det vil fungere prisutjevnende. Nei, ikke til fordel for dere i sør. I mellomtiden vil nemlig spillereglene snus på hodet. Når gasskraftverket på Melkøya elektrifiseres så vil det trekke så mye strøm at det vil snu opp ned på prisbalansen mellom nord og sør. Da blir det nord-norge som har den dyre strømmen (relativt til prisene i sør). Nye kraftlinjer som vedtas nå, vil altså stå klare til å senke prisforskjellen mellom nord og sør. Prisene i nord vil falle, og dere i sør vil få høyere priser. Så gjerne for min del, stå på for å bygge ut linjekapasiteten mellom nord og sør. Jeg heier på dere!

Bare surmaga surr! Vi må eksportere strøm fordi strøm er ferskvare og vi har mye mer enn median magasinfylling. Alternativet er å kaste energien i sjøen. Nei, det er ikke kjent at vi må eksportere for å kunne importere. Kraftutvekslingen foregår på to ulike måter samtidig. Skjønner at det er vanskelig å ha to tanker i hodet på en gang, men slik er det altså: Netto kraftoverskudd selges. Basert på priser driver vi energitrading. Kjøpe billig, selge dyrt - samme mengde strøm, bare til ulik pris. Netto null krafteksport.

Ja, kall det gjerne swastikampanje. Nordmenn har nok et litt mer distansert forhold til swastica-skammen enn tyskerne har. Altså mer priselastiske slik at det er lettere å sende bilene nordover hit for å få solgt de, enn det er å prakke de på tyskere. Minste motstands vei.

Jeg vil anta at priselastisiteten kan variere stort mellom land. Sagt på en annen måte: Det er muligens flere som svelger Swasticar-kamelen i Norge enn i Tyskland. I Tyskland kan det være en høyere andel enn her som har satt Tesla på ignore-lista uansett om de fikk TMY kastet gratis etter seg. I Norge er det bare to personer (av 5,5 mill) som har stukket seg fram i media med Tesla på sin ignore-liste: Halvtan Sivertsen og Anders Opsal. Jeg vil anta det er adskillig høyere andel tyskere som har satt Tesla på ignore - uansett pris. Kortversjonen: Tesla vil antagelig finne det lettere å kompensere tapte salg i Tyskland med salgsøkning i Norge. Derfor tror jeg på prisfall snart og andre kampanjer.

Herregud så mye dumskap. Selvsagt er det stor forskjell på beregnet lekkasjetall og faktisk energiforbruk. Dette har jeg jo påpekt i hvert fall 15 år. Det skyldes at lekkasjetallet (energi ut) ikke kan direkte sammenlignes med bare en del av tilført energi (energi inn). Hunden er altså begravet i at noen typer tilført energi rett og slett ikke teller. Konkret: Varmeenergi som pumpes inn i huset teller ikke på tilført-siden. Det er kun tilført energi i form av salgbare produkter som strøm, ved, fyringsolje etc som teller. Pumpet varme teller ikke. Illustrerende eksempel: Hvis et hus har et beregnet varmetap på 20 000 kWh/år og kun fyres med strøm, via en varmepumpe med COP=4 i snitt, så blir målt energiforbruk 5 000 kWh. De måler kun strømmen og ikke varmen som pumpes inn. Det gir et gigantisk sprik mellom målt og beregnet forbruk. Ser man på boligmassen mer statistisk så har noen varmepumpe, andre ikke og snitt COP vil variere, samt at annet forbruk kommer i tillegg. Dessuten er det sånn at nye boliger sjeldent har varmepumpe. Varmepumper installeres i mye større grad i eldre boliger. Derfor er spriket større på eldre boliger enn på nyere.

Det stemmer. Men vi får en faktor til her. Enklest forklart ved at hvis de fortsatt selger dårlig i Tyskland så vil de gjerne selge de bilene her. Så å se på norske salgstall alene er ikke nok. Hvert land har ikke sin egen Tesla-fabrikk, så det er totalsalget fra fabrikkene som gjelder, ikke salget i et spesifikt land.

Du måler feil. Tesla optimerer for maks overskudd, ikke for å være nr 1 i mikrolandet Norge. Så hvorvidt de er nr 1, 2 eller 3 er egentlig ikke det som avgjør om de velger å sette igang kampanjer og tiltak. Det som avgjør er hvorvidt de får fylt opp produksjonskapasiteten og der spiller mange flere land inn. Disse fabrikkene (og forsåvidt salgskontorer rundt om kring) utgjør en enorm kapitalkostnad og invariable driftskostnader. Desto flere salg de kan fordele kostnadene på jo lavere blir kostprisen per bil. Enig i at det er et spørsmål om hva som er det minste ondet av å enten selge færre biler enn kapasiteten eller å senke prisene. Rentetiltaket har til hensikt å øke salget av de bilene som gir høyest enhetspris på bekostning av de rimeligere variantene. Det er naturlig at de utnytter den mest betalingsvillige delen av markedet først og deretter kommer sterkere tilbake med tiltak for de rimeligere variantene.

Du glemmer den politiske faktoren og at det er dyrt å ha uutynyttet kapasitet i fabrikkene. Tesla kommer til å kjøre på med tiltak fram til salget tar seg opp til bortimot produksjonskapasiteten. Da er ikke spørsmålet hvor mye som skal til for at de rent tekniske sidene av bilen skal konkurrere til den prisen, men også hvor mye de skal sukre pillen for de som sitter på gjerdet av politiske grunner. Hvor mye må Tesla betale gjerdesitterne for at mange nok av de skal svelge kamelen Musk. Fasiten kommer gradvis utover året. Jeg spår at denne rentekampanjen alene er for svakt. Det trengs mer for å få solgt unna like mange biler som i slutten av fjordåret.

.. og det vet du basert på historikken fra alle de tidligere gjeninnsettelsene av Trump og Musk i Doge-stil? Poenget mitt er at hvilke tiltak de velger, og om de velger å kjøre dobbelt eller trippelt med tiltak på en gang, kommer an på salgstallene. Dersom dette 0%-tiltaket ikke får opp salget tilstrekkelig, da vet vi at det må sterkere lut til. F.eks et stort prisfall. Funker ikke det godt nok så må de doble opp med rentefritak på toppen av prisfallet. osv. Når jeg legger inn betingelsene til Tesla/DNB/Santander så vil rentefritaket på lånet ha en verdi på 82 650 kr ved minimal egenandel, sånn at bilen som koster 535813 bare vil koste 601184 kr i stedet for 683834 kr dersom jeg fjerner det treårige rentefritaket fra kalkulatoren. Det skal sies at termingebyr og etableringsgebyr utgjør en god slump sånn at det på ingen måte er gratis å låne pengene selv om renta er 0. Man må jo heller ikke glemme at lånet skal betjenes i 5 år etter at den rentefrie perioden er over. Disse fem årene har i utgangspunktet 5,95% rente. De totale lånekostnadene (alt utenom avdrag) er redusert med 56% i denne kampanjen. Selv om man har penger på konto og velger å innfri restlånet etter den rentefrie perioden så er lånekostnadene = 36 mnd * 95 kr + etableringsgebyret på 1959 kr = 5379 kr. Husk også at rentekampanjen kun gjelder dyreste variant av Model Y, så hvis 0% rente er det som vipper ditt valg oppover på stigen så koster det selvsagt mer enn hvis det ikke var noen rentekampanje.

Siden Tesla selger vesentlig færre biler i Europa og Norge etter at Trump ble gjeninnsatt, enn før, så er det all grunn til å forvente noen kraftige prisfall og kampanjer i tida framover. Kjøper du nå, så kan det hende du kjøper rett før et prisfall. Følg med. Jeg spår ofte rett når det ikke er basert på gjetninger men analyser.

De trenger ikke å ha tatt noen som helst. Det viktigste er at 1. Russerne tror at gjerningsmannen er tatt (og får straff så det holder) og 2. Ukrainerne tror at gjerningsmannen er tatt (og får straff så det holder). Om noen er pågregept, hvem det eventuelt er, og hva som er sant og usant er ikke så nøye. Faktisk sannhet har veldig liten verdi for russerne oppi det her. Det er ikke et mål eller fokusområde for dem og har veldig lite med den russiske mentaliteten å gjøre.

Det er ulovlig å grave ned, ødelegge eller fjerne grensemerker. De er kommunens eiendom og dyre å måle opp for å erstatte. Hvis det er opplagt at naboen er den skyldige så kan du tipse kommunen om dette så de tar saken videre med naboen din. Vær obs på at eposter til kommunen er offentlige og havner i postlister som naboen din kan søke i.

Har de andre en tinglyst rett til å bruke veien over din tomt? Hvis nei, blokker veien over din eiendom. Kall inn til møte og be om å opprette et veilag der kostnader deles likt mellom alle som bruker veien. Lag noen regler om standard på veien, tilgang for de andre osv. Husk at det er naturlig at andre må gi deg en eller annen motytelse for å kunne benytte din eiendom. Dersom de ikke har noe å tilby så er det jo ingen grunn til at du skal sponse de med gratis vei. En avtale om veilag bør altså ha tilstrekkelig gulrot for deg, for at du skal gidde å signere den. NB. Husk at en tinglyst rett til å bruke veien over din tomt, legger beslag på dine framtidige muligheter til å bruke den delen av tomta til noe annet. F.eks bygge garasje, uthus, basseng eller hva som helst som du ønsker å bruke den til. Et sånt beslag på framtidig bruk bør verdsettes og prises inn på et vis. Alternativt kan veilaget være en tidsbegrenset avtale med opsjon for å reforhandle ny avtale eller forlenge den uendret. Jeg tenker at en sånn vei-avtale bør inngås for 5 eller 10 år av gangen så du ikke frasier deg en del av din tomt for alltid. Samtidig bør spleiselaget ha en garanti for at kostbart vedlikehold skal gi de en viss brukstid.

Husk at offentlig kommunikasjon er offentlig, altså tilgjengelig i postlister. Det enkleste her er å få et telefonmøte eller fysisk møte med et annet tema og nevne mistanken om tyvkobling. Da kan de undersøke saken uten at det står i noen postlister. Ellers så bør du lese naboloven §2 og eksempler på anvendelse. Etter min mening høres dette ut som et brudd på naboloven. Rent strategisk så må du se an om ulempen for deg er så stor at du synes det er verdt å surne naboforholdet. Samt at du bør være rimelig sikker på at du har rett før du spanderer mye penger på å ta opp saken mot naboen. Først skriftlig til naboen (nb. sett mobilen på lydopptak dersom naboen tar kontakt muntlig. Du har lov til å ta opp private samtaler du selv deltar i). Hvis dere ikke finner en løsning direkte så blir advokat neste steg.

@Frode789 Det er flere grenser i forbindelse med bygging nært tomtegrense. Grensene er styrt av lover, veinormer, brannforskrifter, og kommunedelplaner og reguleringsplanen for ditt område. Sjekk ut hva som gjelder i din kommune og ditt område. Noen grenser jeg er vant til i lignende områder som det ser ut som du bor i: Minimum 8m mellom brennbare fasader eller andre brennbare bygningsdeler som verandaer, carporter, boder etc. Vanligvis broderlig delt med krav om minimum 4m fra tomtegrensa på hver side. Fasadeendringer krever godkjenning fra kommunens byggesakbehandling. Nabovarsel må utstedes og signeres. Frist for innvendinger. Minde byggverk som søppelstativ, gjerde og gelender krever ikke godkjenning, men må varsles både kommunen og nabo. Dette kan påklages, men ingen garanti for at klagen tas til følge. Ved brannforebyggende konstruksjon, kan det bygges inntil 2m fra tomtegrensa. Samme krav til byggesaksbehandling for fasadeendring, men kun varsling ved såkalte mindre tiltak. Ved bygging inntil 1m fra tomtegrensa kreves det ofte dispensasjon fra reguleringsplaner (kommunen) og godkjenning fra berørt nabotomt (naboen). Dette er ofte en absolutt grense og det kan være vanskelig å få unntak i sånne boligområder. Hvis veien er kommunal så må bygging følge kommunale veinormer for den typen vei. I småhusbebyggelse er det ofte maks 0,5 byggehøyde over vei mellom 1-2m fra tomtegrensa på grunn av siktlinjer for bilistene. Nærmere tomtegrensa mellom beboer og komunal vei er normal maks byggehøyde 0m. Dvs det er krav om grøft inne på den private eiendommen som grenser mot kommunal vei. Kort og greit: Sjekk opp hvilke regler som gjelder hos deg. Jeg mistenker at din nabo kan ha bygget søppelstativet ulovlig. Hvis du ikke er første eier av din tomt, sjekk om tidligere eier har gitt naboen tillatelse til å bygge så nært. En sånn tillatelse følger nemlig med på kjøpet når du kjøper eiendommen. Med andre ord: Naboen mister ikke plutselig tillatelsen bare fordi din eiendom skifter eier.

Spørsmålet har vært oppe i forumet før og besvart av to jurister. Jeg linker derfor den gamle tråden. Spoiler:

Det må vel bli en helhetsvurdering ut fra smak, økonomi og behov? I mars ble det registrert 13304 nye biler her i landet, derav 1822 stk Model Y. Så svaret på det veldig generelle spørsmålet må bli et klart ja. 86,3% av bilkjøperne fant alternativer til Model Y i mars.

Lavere tall enn normalt. Jeg ser på værmeldingen at denne helga har vært ganske kjølig for årstida med ca 2/10 °C (natt/dag), og mer vind enn normalt, med gjennomsnittsvind på 4-8 m/s og vindkast opp mot 17 m/s i Donetsk. Vindretningen ved fronten i Luhansk er parallelt med fronten, mens nedover mot Donetsk og Zapo, så har russerne i motvind og ukrainerne medvind. Jeg vil anta vinden reduserer begge siders bruk av droner, glidebomber, raketter og artilleri, samt at skarpskyttere får kortere rekkevidde. Edit: Det er også dårlig flyvær (sikt, skyhøyde, nedbør, turbulens etc) på hele aksen Sevastopol-Krasnodar-Rostov-Volgograd-Saratov-Samara. Fra tirsdag av blir det varmere og mindre vind.