Simen1

Sidenote: Sett dette i sammenheng med det jeg skrev om oppdragsbasert forskning på vegene av noen med agenda og TØIs nøytralitet og troverdighet.

Nja - jeg tror det er mye roligere på universiteter, undervisning og grunnforskning. Et slikt oppdragsbasert konsulentmiljø kan det bli mye konkurranse innad om å få oppdragene, særlig i nedgangstider kan delegeringen av oppdrag bli kompromittert av personlige interesser. Noen klarer å være lønnsomme, andre ikke, så det kan bli mye uggen intern kamp om sånt og skitne triks for å heve seg selv fram på bekostning av andre. Dette er bare generelle betraktninger fra fire ulike forsknings- og utviklings- og konsulent-miljø jeg har kjennskap til enten direkte eller indirekte.

Det vil si at da må de fjerne skiltene fra alle landeveier der det i dag er 70-sone, mens veier som har god nok standard for 80, må skiltes. Så vidt jeg finner ut fra gamle tall er det over 20 000 km med fartsgrense 70 eller 80. Hvis 70-sonene er skiltet hver km i snitt (eks første skilt) så vil det koste ~20 mill å fjerne de. Hvis 20 000 km med 80-sone består av strekninger på i gjennomsnitt 5 km, hver med sitt start-skilt, så vil det koste ~40 mill i skilte om disse. Hvis alle disse veiene har en sidevei per km, som kommer fra en annen fartsgrense så trengs det ytterligere ~200 mill å skilte om disse kryssene. Totalt ~260 mill. Veldig fingeren i været anslag, men vi snakker nok om et tresifret antall millioner.

I min ungdomstid og tidlig voksenliv hadde jeg svært stor tillit til TØI som selve gullstandarden innenfor trafikkforskning. Deres ord var nærmest fakta med to streker under svaret. Men tillit er enkelt å rive ned hvis den misbrukes. Det var egentlig en rekke saker som jeg anså som kontroversielle rundt 2010, både angående kollektivtransport og elbiler, der praktisk talt tidligere forsker ved TØI Lars Fridstrøm rev ned tilliten til denne private stiftelsen som driver nesten utelukkende med oppdragsforskning. Det vil si at bestillere bestemmer tema, ofte ut fra egne økonomiske interesser, og kan avbryte forskning som ikke går i deres favør slik at det ikke blir publisert. Dette er ikke et statlig organ og heller ikke nøytralt. Etter min nye forståelse av hva TØI er, så er de først og fremst et verktøy for ulike organisasjoner som ønsker å fremme sine vedtatte synspunkt i ulike saker. Et aktivist-legitimerende konsulentbyrå uten nøytralitet eller faglig balanse. Dessverre. Jeg sier dessverre fordi jeg skulle virkelig ønske at dette var et statlig nøytralt forskningssenter, slik jeg trodde i min naive ungdom og tidlig voksenliv. Det er veldig synd at vi ikke har noe sånt. NB. TØI er ikke aktivister selv - men de jobber på vegne av politiske partier, miljøorganisasjoner, buss-selskaper og andre med en helt bestemt agenda og bakenforliggende politikk som de bare ønsker å ha et troverdig grunnlag for å fremme sine kjepphester. Ting som ikke passer inn i agendaen til oppdragsgiver "forsvinner" enkelt og greit.

Det er en ting til som skurrer med den tabellen. Hvis man summerer opp effekten av 10 km/t redusert fartsgrense for alle fartsgrensene mellom 40 og 90 km/t så kommer TØI fram til 138 færre trafikkdrepte. De siste 10 årene (SSB tabell 9000) har antall trafikkdrepte vært i gjennomsnitt 106 per år, med en toppverdi fra 2016 på 135 drepte. Du synes ikke det er litt snodig at 10 km/t reduksjon fra ikke alle, men bare fartsgrensene mellom 40 og 90, vil eliminere samtlige trafikkdødsfall pluss litt til?

Slutt på rentekampanjen er jo en reell kostnad. Hvordan kan du bare se bort fra det? Til og med folk som ikke trenger eller hadde tenkt å ta opp billån, har jo gjort det nettopp på grunn av at rentetilbudet er "gratis penger".

Selvmord er bare en liten del av de psykisk helse relaterte samfunnskostnadene og et dødsfall der er ikke nødvendigvis så mye billigere for samfunnet enn et trafikkdødsfall. I hvert fall hvis man ser bort fra det faktum at trafikkdødsfall har en tendens til å utløse store investeringer i vei, mens selvmord har en tendens til å utløse null og niks. Trafikkdødsfall har også en direkte sammenheng med psykisk uhelse. Psykisk uhelse henger nøye sammen med både rus, som er en stor del av trafikkdødsfallene, antatt selvmord begått i trafikken (alene mot trailer på natta, i en fjellvegg eller utfor et stup), og kriminalitet (voldsomme fartsoverskridelser som går galt). Så ved å satse mer på psykisk helse kan en faktisk forvente lavere antall drepte i trafikken. Psykisk uhelse er altså ikke whataboutisme - dette henger sammen. Kreft og kosthold har nok veldig lite med trafikkdødsfall å gjøre - så det er nok whataboutisme.

Fra linken side 45: Tabellen i faktaboks 6.1 er bygget på denne rapporten fra 2021 og et ikke publisert arbeidsdokument fra 2023 (mon tro hva som står der og hva det er basert på?). Selv om TØI har beregnet at den største enkeltårsaken til lavere antall drepte er redusert fart (ikke fartsgrense men fart), så utgjør det bare 22,2% av den forklarte nedgangen, som i sin tur utgjør 59% av all nedgang. Dette gjelder alle fartsreduksjoner, uansett om det gjelder endret fartsgrense, lavere faktisk fart og summen av alle fartsnedganger i alle fartsgrenser. 22,2% * 59% = 13%, eller omlag 13 dødsfall i året. Hvor mye utgjør akkurat 80->70 av alle skiltede fartsnedganger? Hvor mye av faktisk fartsnedgang skyldes endrede fartsgrenser?

Jeg er litt ambivalent til forslaget. For: Risiko for død ved møteulykker har en S-kurve der 70-80 km/t er den bratteste delen av kurven. Senkningen vil nok redusere denne typen dødsfall, men nå er det nok bare en liten andel av alvorlige ulykker som skyldes nettopp møteulykker i denne hastigheta. Uten å ha analysert (eller ha godt grunnlag for å analysere) statistikken vil jeg anslå at det kan beregnes i størrelseorden 0,5-5 færre dødsfall per år og 2-3 ganger så mange alvorlige trafikkskader. Direkte målinger på dette vil vi aldri få på grunn av statistisk usikkerhet med så lave tall og at andre faktorer påvirker statistikken så mye over tid at man ikke vil være i stand til å kunne koble antall dødsfall knyttet til akkurat denne hastighetsendringa, selv om man tar et gjennomsitt over mange år. Fylkesveiene har vært forsømt lenge og standarden er generelt laber. Det kan være en grunn til å senke den generelle fartsgrensa. Bygging av nye veier blir billigere ettersom det settes billigere krav til svingradie, stigninger, bakketopper og kryssløsninger i 70 enn i 80. Mot: Økt transporttid har store ringvirkninger i form av samfunnskostnader. Målet med svært mange veioppgraderinger er nettopp å senke transporttida mellom steder fordi det er samfunnsøkonomisk. Dette tiltaket er direkte anti-samfunnsøkonomisk. Å sette opp eller fjerne et skilt koster i størrelseorden 10 000 kr pr stk. Å endre skiltingen i alle 70 og 80-soner i landet vil koste enorme beløp. Til hvilken gevinst? Kunne disse pengene vært brukt mer fornuftig på andre tiltak med større virkning?

Tesla satt opp prisen på Model Y med 130 000 kr var en overskrift her i forrige uke. Jeg tror Musk & Co gjør dette for å score et politisk poeng og så hat mot norske myndigheter for å øke mva. En slags bedrifts-aktivisme mot myndigheter som ikke er "lydige" og støtter opp om Musk sitt prosjekt.

Iran klarer dette regimeskiftet helt på egenhånd. Trump vil bare stikke seg inn i siste liten for å kunne påta seg æren for regimeskiftet og forlange fredsprisen 2026. Iran (det fallende regimet og det nye styret) vil selvsagt reagere med avsky på enhver innblanding og i hvert fall ikke bevege seg politisk mot USA. I verste fall vil et slikt angrep fra en ytre fiende forene folket og sette regimeskiftet på vent inntil de har rast fra seg mot USAs innblanding.

Nordlys: Ultraprosessert mat - Trekker fram 150 ultraprosessert-verstinger – og lanserer enkle byttegrep Nettavisen: Ultraprosessert mat - Trekker fram 150 ultraprosessert-verstinger – og lanserer enkle byttegrep Mye ullent om såkalt ultraprosessert mat. Litt synd at kontrovesen om helseeffekter ikke kommer før helt på slutten av artikkelen der Helsedirektoratet presiserer at de ikke har noen planer om å benytte begrepet ultraprosessert mat i de nasjonale kostholdsrådene.

At akkurat Orkla sier dette er litt dumt siden folk automatisk begynner å lage seg konspirasjonsteorier rundt hvem som sier det. Budskapet burde blitt sagt av noen andre. Jeg er helt enig i at fett, sukker og salt er problemer i kostholdet. Det må tas på alvor og bør sies mer direkte enn å pakke det inn i ullne begreper som "ultraprosessert" som hverken kan veies eller måles i prosent av dagsbehov. En annen ting som ofte går litt under radaren og har en sammenheng med såkalt "ultraprosessert" er bakteriefloraen i maten vi spiser. Fordøyelsen vår trenger påfyll av en flora av ulike bakterier og det får vi ikke når mat er varmebehandlet. Spiser vi bare varebehandlet og steril mat så går det ut over floraen i fordøyelsen. Vi bør spise mange sorter rå mat, som frukt og grønnsaker. Jeg har hørt en anbefaling om 20 ulike sorter rå mat pr uke, men henger meg ikke opp i tall og tenker at mer = bedre, men ikke lineært. Det er f.eks mye viktigere å gå fra 1 til 2 enn fra 19 til 20. Videre så trenger vi mat som er næring for den gode tarmfloraen. F.eks mye fiber og lite fett. Mat er ofte dårlig merket med hvor mye og hvor "riktige" fiber det er i kosten. Alt vi har er en fordummende brødskala i 5 trinn. Oppsummering: Orkla har rett selv om de er Orkla. Men vi trenger flere "målestokker" for sunnhet sånn at det blir lettere å velge sunt. Videre må vi bli kvitt det fordummende og overforenklede uttrykket "ultraprosessert".

Fiskeboller i hvit saus og mandelpoteter

Det ser ikke spesielt lurt ut. 1. Propellene roterer naturlig nok i en sirkel. Se for deg de sirklene som runde skjold. Det er lett å se at det blir store huller i dekningen rundt bilen. F.eks hjørnet over hodet til sjåføren, merket 10 på tegningen. Droneoperatøren må bare sikte på en av de mange hullene i dekninga. 2. Hvis en drone oppdages så vil nok de inni bilen ut og spre seg i terrenget. Med rotorer på alle kanter må jo en sånn flukt både vanskeliggjøres og fremstå som rene dødsfella. 3. Propellene vil begrense bilens muligheter til å kjøre mellom trær, inn porter etc.

Tjanei, jeg vet ikke. Krav om leie er det første og viktigste. Jeg heller mot et nei til leiekontrakt fordi det er mange regler rundt oppsigelse, krav til leieobjektet osv. som er irrelevant i den situasjonen og kan være til hinder for overtakelse eller salg. Kravet bør fremsettes så enkelt og rent som mulig: et rent pengekrav pr måned for leie av din halvdel. Hvis du er redd for krangling om hva som er gjengs leie, så skriv gjerne at gjengs leie er X kr/mnd og slå av f.eks 10% på det for å være sikker. Skriv det også, så det ikke oppfattes som et utgangspunkt for forhandlinger om leiepris. Hvis du føler for å utdype leieforholdet med regler, premisser etc så gjør det gjerne i en oppfølgings-epost. Ikke sammen med selve kravet. Dette er for å unngå at kravet i seg selv ender opp i en lang diskusjon som ikke bærer noen vei.

Bobiltyskere er her ofte eldre ektepar som er her for å kjøre koselige svingete veier og se på den flotte utsikten som Tyskland ikke har makan til. Selv i fjellområdene i sør er det bare ferskvann innsjøer som bare er "badekar" i forhold til den rå naturen norskekysten har å by på. Bobiltyskerne legger igjen penger. Fra hjemlandet er de vant til å betale for en bobilplass (de aller fleste gjør dette), de betaler for ferskvarer og andre varer de får lyst på i samme slengen, litt turist-nips og troll, noen restaurantmåltider (det blir ensformig å bare spise kjip boksmat), eventuelle bøter sendes evt til inkasso i hjemlandet (det er lenge siden det var mulig å snike seg unna), museumsbilletter osv. Ferge er i de fleste tilfeller gratis i Norge så jeg ser ikke helt hva du savner av betaling der. De fleste fisketurister kommer med fly. De leier leiebiler, robuopphold, leier båter, fiskeutstyr, drivstoff og kjøper mat og røyk her. Det er generelt svært lønnsomt. Det er ganske få som legger igjen veldig lite, men følger de planen jeg skrev om så får de ultimatumet mellom å enten bidra som "mannskap" for vår fiskeindustri eller betale markedspris for fisken. Den eneste gratis fisken er den de klarer å spise under oppholdet. Edit: Angående å ta med seg drivstoff og andre varer: Tyskere har også en verdigrense på 6000 kr ved innføresel av varer til Norge og det inkluderer drivstoff, mat og drikke. Alkoholkoldige drikkevarer har vi jo også ganske strenger grenser på.

Det er dusteregler initiert av fiskere som tenker mer på egen lommebok enn nasjonaløkonomisk. De har også lite forståelse og respekt for turistnæringen som levevei. "Kun fiskere er ekte arbeidsfolk" eller noe i den duren. Fiskerinæringen lever av å eksportere fisk. Eksportere! De forstår altså konseptet å føre fisk ut av landet i bytte mot penger. Men når det gjelder turisme så forstår de ikke det samme konseptet. Fisk ut av landet i bytte mot penger. Dette er så infernalsk korttenkt at det er til å bli sprø av. Turistene betaler i dyre dommer for opphold, mat, båtleie, reise osv og legger igjen 1000-2000 kr for hver kg fisk de drar opp av sjøen. Dette er netto kjempegevinst for Norge, men så langt tenker ikke fiskerne som kun ser på sin egen lommebok. Det er trist å se at politikerne er mer opptatt av å please fiskeri-aktivister enn nasjonaløkonomi. Her er oppskriften på hva de egentlig burde gjort: 1. Begrenset redskap til fiske via stang, snøre og lignende, aldri mer enn én sluk ute til enhver tid. 2. Leveringsplikt også for turistfiske (pga kvoteberegning). 3. Turistene får betalt markedspris for fisken og kan kjøpe igjen så mye de vil også det til markedspris. Men et er viktig at all fisk som dras opp leveres og registreres pga kvoteberegning. Ubegrenset utførsel av fisk så lenge det er dokumentert levert og gjenkjøpt (pga kvoter). All udokumentert fisk beslaglegges.

Den tredje hittil med nevneverdige verv, jobb etc som får avisomtale. Med over 5618354 nordmenn så må vi forvente at det dukker opp en del tullinger. Jeg er egentlig overrasket over hvor få avisene har klart å finne. De burde spørre Asle Toje og Glenn Diesen også. Stor sjans for at de får napp.

Det er mange og store sosiale problemer på Grønland med blant annet arbeidsledighet, alkoholisme og økte helseproblemer. Dette er et tidligere urfolk som har slitt med å tilpasse seg moderne samfunn og finne levebrød som monner i en materiell verden der folk vil ha "vestlige" materielle goder samtidig som de vil holde på levesettet sitt, som ikke akkurat gir penger i kassa til å gi den kjøpekrafta de ønsker. Levesettet og næringslivet på Grønland har rett og slett ikke holdt følge med samfunnsutviklingen. En ting er at Trump kan kjøpe grønlendernes støtte gitt store nok summer, men Danmark vil antagelig være et langsiktig mye bedre valg på grunn av mye billigere helsevesen og et sosialt støttesystem som fanger opp de som faller utenfor arbeidslivet. USA er jo ikke akkurat kjent for solide offentlige tjenester, som er noe spesielt det grønlandske samfunnet trenger mye av. Hvis grønlenderne lar seg blende av Trumps gull-resorts og grønne golfbaner så tror jeg de begår en alvorlig tabbe for framtida!

Pressemeldingen fra det hvite hus, inkludert lista over de 66 organisasjonene. Nå er ikke jeg noen ekspert på organisasjoner så jeg skulle gjerne hatt en utvidet liste med en oppsummering av hva hver av disse organisasjonene gjør, i hvilke land, budsjett, ansatte og andre nøkkeltall for å få litt mer oversikt.

At Trump trekker USA ut av FNs klimakonvensjon har vært forutsett og ventet. Jeg er bare overrasket over hvor lang tid det tar. Trump har et personlig hat mot Greta Thunberg og har bare ventet på å dolke henne i ryggen med dette. Trump er ei feig rotte som hevner seg personlig på folk han hater. At FNs klimakonvensjon er noe mye større og viktigere enn Greta Thunberg personlig, så tror jeg nok Trump ser på dette som 50% personlig vendetta mot henne og 50% en business-case der han trekker USA fra sånne "unødvendige kostnader" som klimasaken. Make America Great Again - ved å drite i klima og putte de pengene inn i sitt oligark-nettverk. Det er tross alt de som er hans America.

10 minutter med gate-intervjuer i St.Petersburg om invasjonen i Ukraina. Med stor fare for cherry-picking, så viser det sterke meninger om krigen hos samtlige intervjuobjekter. At det er kompilert flere mot enn for kan være bevisst så det tar jeg med en stor klype salt. Men jeg la merke til han som sa at han ikke kjenner noen som er for krigen. Det kan jo tyde på at mange er mot, eller at det er liten blanding mellom folk som er for og mot.

@Dragavon Det er det stikk motsatte av den russiske mentaliteten. Jeg har hørt sååå mange historier om russere som svikter andre russere fordi de ikke vil "involvere" seg i andres problemer, la seg trekke ned osv. En gjennomsyrende mangel på empati selv med egne landsmenn. Til og med i eget nabolag og innad i kjernefamilier hører vi om grufulle svik der noen tjener på en annens lidelse eller død. Mødre som sender sine sønner i den den visse døden i bytte mot potetsekker og anerkjennelse i lokalmiljøet. Dette er svært ulikt Europeisk tankemåte. Så ulikt at europeere flest har vanskeligheter med å sette seg i og forstå hvor forskjellig den russiske mentaliteten er. Russere er ikke som europeere. Ukrainere er som europeere. Russere og ukrainere er veldig forskjellige folkeslag rent mentalt selv om språk og utsende kan forveksles. Dette har lurt mange europeere til å se likt på de. Det er en stor feil!

Det virker å være en sykdom hos store deler av både stortinget og befolkninga. Hadde folk forstått markedsdynamikk bedre ville mange politiske skudd i egen fot vært avverget.