Simen1

Et krav om troverdige kilder om det temaet vi diskuterer er i høyeste grad relevant i tråden vi diskuterer i. Et forsøk på å gjøre troverdige kilder til en ekstern sak er ekvivalent med å flagge at tråden er fritt fram for trolling, falske nyheter og propaganda, fordi trollig, falske nyheter og propaganda er "et annet tema". Det er det selvsagt ikke! Bruk ordentlige kilder!

Men de aller fleste som kjøper ny bil i dag kjøper jo elbil. Biler selges normalt 4-5 ganger i løpet av sitt liv og lever i snitt 19 år i Norge. Har elbilene rundet 50% av salget ennå når man tar med alle bruktsalgene?

Russia Today er en løgnfabrikk. For noen dager siden postet de en sak der Zelensky var limt oppå et bilde av et gulforgylt bad med gull-toalett og hevdet at han veltet seg i luksus betalt av støtte fra Europa. Russia Today er ikke bare en løgnfabrikk. De cherrypicker også saker med rot i virkeligheten, vrir på sannheten, og hiver noen lass med bensin på bålet. Russia Today spiller på hat og splittelse. De forenende gladsakene fryses bort og forekommer ikke der. HVIS en sak har rot i virkeligheten, så vil det også kunne gjengis på en riktigere måte av andre medier, som har vilje til å nyansere og følge opp med kontrameldinger, avkreftelser og som har balanse i sitt stoff. Russia Today bør ALDRI brukes som et sannhetsvitne. Det bør brukes som et kikkehull inn i holdene på hva som rører seg i Kreml, og hvilke tråder de forsøker å trekke i her i Eurpopa gjennom sin kognitive krigføring.

Ok, men vær obs på at dette ikke på noen måte avkrefter menneskeskapte klimaforandringer som følge av CO2 og andre klimagasser. Det som står i artikkelen der er at færre aerosole partikler i lufta kan ha bidratt ytterligere på to måter: 1. Partiklene har fungert litt som solbriller mot bakkenivå og 2. Mindre partikkelforurensning har påvirket "frekvensen" til værmønstrene sånn at de blir liggende lengre av gangen. Jeg synes rapportens sammendrag var interessant og nyanserende. Det virker ikke som det er skrevet med noen slagside i forhold til politiske agendaer.

Det er to TØI-referanser tidligere i tråden. Den ene er ikke lest fordi den er bak mur. Den andre står på gjørelista og er overkommelig med sine 11 sider. Grunnen til at jeg ikke leste den øyeblikkelig er tidligere erfaringer med TØI. Husk at dette er ikke en offentlig nøytral etat som navnet kanskje indikerer. Dette er et rent kommersielt oppdragsforsknings-byrå. Ofte er det politiske partier som bestiller forskning helt spesifikt for å støtte opp om et forhåndsbestemt narrativ. TØI står i det dillemmaet at deres inntekt og framtidige oppdragsmengde er helt avhengig av at de leverer det kunden ønsker. Partiene skal ha valuta for pengene. Tall som støtter opp om deres ideologi og politikk. Dessverre er det sjeldent helt motsatt. Og noen ganger er det litt begge deler. Som f.eks at de bes utrede alternativ A, B og C som alle passer deres ideologi, men det betalte scoopet utelukker alternativ D, E og F som ikke passer deres ideologi. Dessverre. TØI må tas med en klype salt og leses med kritisk sans og briller som korrigerer for hvem som har betalt. Men, jeg skal ta meg tid .. snart.

Vi skulle hatt to tvillingbyer og kjørt et vitenskapelig eksperiment der et års tid. Jeg tipper vi kunne sett opp mot 20% reduksjon i byen med kilometermålt passasjeravgift sånn som i det Tyske eksemplet jeg snakket om. Selv om folk betaler i sum like mye per gjennomsnittreise. Så kunne vi målt drivstofforbruket til byens biler og busser sammenlangt og sett hva som ga lavest utslipp. Og målt antall gående og syklister for å få et helheltsbilde av i hvor stor grad folk bytter transportformer eller bare dropper reisen. Så kunne vi hatt noen kvalitative reiselivsundersøkelser der folk får fortelle om eventuelle endringer. Jeg tror det kunne vært nyttig samfunnsforskning. Edit: Dette kan faktisk gamifiseres. Lages som et spill og be folk ta en daglig digital reise i sin by, under ulike forutsetninger. Gitt et stort nok og representativt utvalg spillere kunne man analysert virtuelle reisemønster og lært mye. Vanlige spørreskjema er jo gørrkjedelige og vanskelig å få folk til å gitte å fylle ut. Innovative morsomme måter å kjøre "undersøkelser" gjennom spill kunne engasjert og blitt morsomt, i skarp kontrast til tradisjonelle kryss-skjema.

Jeg antar at posisjonsdata i det tyske systemet slettes i det øyeblikket man går av bussen. Dvs. kun dato, beløp og kundenummer/konto består i busstjenestens logg/konto, på samme måte som f.eks dato, beløp og mitt kontonummer registreres dagligvarebutikkens driftskonto når jeg har kjøpt noe der. Hvis det løses slik så ser jeg ikke helt personvernproblemet. Det har vært flere episoder her i området med forsinkede busser og folk som har måttet løse to billetter for å komme dit de hadde planlagt å gjøre med én billett. Jeg leste noe offentlig krangel om refusjoner i lokalavisa om dette. Det tyske systemet går ikke på tid så det samme kan ikke skje der. Det registrerer når GPS på telefonen matcher med GPS til bussen og starter reisen da. Så slutter reisen når disse ikke matcher igjen. Så la oss si man aktiverer reise og blir stående igjen på holdeplassen av en eller annen grunn. Kanskje det er fullt. Da faktureres man ingenting fordi start og slutt på reise er identisk. Inntil man eventuelt går på neste buss og faktureres for den reisen. Hvis marginalprisen er høyere enn kostprisen så stemmer det. Hvis ikke så er de en (liten) ekstra kostnad i drivstoff og slitasje og potensielt tapt salg av seteplass til noen andre. Samt at busstjenestene skaleres jo etter antall reisende. Så hvis f.eks 20% av de reisende like gjerne kunne gått eller syklet og dette fører til 20% flere bussavganger så blir det en merkostnad på både lønnsutgifter og mye annet. Å kjøre buss er jo hverken utslippsfritt, uten asfaltslitasje osv, så disse 20%-ene er en belastning akkurat som å kjøre 20% unødvendige turer med bilen f.eks pga latskap når man skal en tur i butikken som ligger i gåavstand eller sykkelavstand. Enig. Det er litt smertelig å tenke på CO2-utslipp, veislitasje og fylkeskommunal finansiering når man ser en buss med 0-4 passasjerer og tenker at de i teorien kunne ha delt en taxi i stedet for. Eller kjørt bil selv og spart seg sjåførkostnaden. Det er slike turer som f.eks regulære avganger hvert kvarter fram til midnatt og de første avgangene kl 06 og andre lavtrafikktidspunkt som opprettholdes bare fordi bussen skal komme med regulære mellomrom. Å doble bussparken ved å kjøpe inn f.eks 16-setere og vekskle mellom disse og de vanlige 12-15 meter lange bussene er jo heller ikke god ressursbruk. Det blir dobbelt så mye å parkere, mer logistikk, flere kjøretøy å vedlikeholde osv. Det samme gjelder de snirklete veiene de rutene går for å plukke opp flest mulig passasjerer. Hadde man kunne hoppe over omveier til tomme busstopp så kunne man spart både drivstoff og tid, men krav til regularitet og at det ikke finnes noen "jeg er her"-knapp på busstoppet gjør det umulig. Det finnes noe sånt for enkelte ankomststeder for hurtigbåter og ferger langs kysten, men jeg ser ikke for meg at det kan overføres til buss. I det hele tatt, slike hensyn som regularitet senker gjennomsnittlig effektivitet. Det gir egentlig ganske skuffende passasjertall over hele døgnet og hele rutene, og dermed svært mye dårligere drivstoffeffektivitet enn teoretiske fantasitall om alltid nøyaktig fulle busser. Kampanjen 1 buss = 50 biler tar jo f.eks utgangspunkt i høyst teoretiske og spissformulerte passasjertall (1 per bil, 50 per buss) og ignorerer f.eks at selve kjøretøyet bruker mer drivstoff per mil enn en bil. Samt forskjellen i asfaltslitasje, veistøv, veivalg, realistiske passasjertall osv.

2017: Nye Tesla Roadster annonseres .. 2018: Nye Tesla Roadster skal komme .. 2019: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2020: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2021: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2022: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2023: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2024: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. 2025: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. Nå er det visst den sesongen igjen: 2026: Nye Tesla Roadster skal komme snart.. while elon = still on crack: copy ("New roadster coming soon") paste ("New roadster coming soon") elon = still on crack

Enig Vel, vi har fortsatt ikke flyttbare lav verdiskapnings-jobber og stort mangfold av yrker, så det skal være helt greit å finne seg jobb selv om det f.eks er få skomakere og syer-jobber i landet. Høy verdiskapning trenger ikke å bety akademiske jobber. Nei faktisk ikke. Det er viktigere å holde dette innenfor vår trygge og varige militære og økonomiske allianse. Eksempel: Hvis 1 eplebonde i Hardanger produserer 10 tonn per ansatte, så kan fort Italienere og Slovaker med halve eller kvarte inntekta produsere 3 ganger så mye. Da har man fort en helt annen og bedre verdiskapning per ansatt enn å gjøre samme jobb i Norge. Når alliansen er både sterk og varig så er det bedre å gjøre det sånn, en å sløse med våre dyrebare menneskelige ressurser i Norge på lav produktivitet bare fordi vi ikke stoler på våre allierte. For ordens skyld: Det gir ingen mening å invitere de til Hardanger for å ta over med "lav lønn" fordi levekostnadene er mye høyere og produktiviteten mye lavere, sammenlignet med om de gjør samme jobb hjemme. Jeg kan også legge til at klimaregnskapet er bedre lengre sør i Europa pga høyere produktivitet per areal, samt at det brukes mye mindre sprøytemidler der nede på grunn av bedre klimatiske forhold for epler. Norske epler er tungt behandlet fordi man jobber beinhardt mot naturen, i motsetning til f.eks Slovakia eller Italia. Fredstids markedsfordeling er noe helt annet enn krise-selvberging. Vi spiser definitivt ikke det samme i krise og krig som vi gjør i fredstid. Den såkalte selvforsyningsgraden er et fredstids-begrep som handler om markedsandeler og økonomi, ikke om å klare oss gjennom kriser og krig. Hvis sistnevnte var viktig så ville vi prioritert veldig annerledes. Landbruket kjører beinhardt på narrativer om at vi vil stå helt alene i krig og kriser, som før NATO eksisterte. De står også beinhardt på påstander om at selvforsyningsgrad sier noe om evner i krig og kriser. Det er kun en grunn til at de pusher disse narrativene: Penger - fra statskassa.

Hverken nåværende Russland eller et oppløst Russland kan ha kontroll over atomvåpen. De brukes som en mafiøs trussel for å føre konvensjonelle kriger og motvirke støtte og motstand. I en eventuell borgerkrig kan det bli veldig stygt. Dette har vist seg å være en kontinuerlig stor geopolitisk trussel og den trusselen må avvikles. De to supermaktene Kina og NATO vil kreve kontroll over stridshodene. Kontrollen deles mellom de to både for egen sikkerhet, geopolitisk stabilitet og fordi disse er de enste som kan sette makt bak kravene. Ikke flyttbare stridshoder vil deles ved Kaukasus og kreve lokal militær kontroll av Kina og NATO. Mobile stridshoder vil flyttes til NATO-territorie og Kina. Trinn to kan bli en nedrustningsavtale mellom NATO og Kina der stridshodene dekommisjoneres. Dekommisjonerte missilsiloer trenger ikke lengre militær kontroll og kan leveres tilbake til selvstyre.

De siste 100-200 år har Norge gått fra relativt høy ledighet og svært lange arbeidsdager 6 dager i uka og null ferie, til tilnærmet null arbeidsledighet, bare 5 arbeidsdager i uka, bare 7,5 timer arbeid om dagen og hele 5 ferieuker, i noen jobber ennå mer. Og sånn har det vært lenge. Vi har liksom stanget i dette "gulvet" av arbeidsinnsats og likevel er sysselsettingen nærmest total (for de som kan og vil ha jobb). Det har vært diskutert flere ferieuker, kortere arbeidsdager og Finland eksperimenterer med borgerlønn som alternativ til ekstremt byråkratisk kostbare sosiale tjenester. I teorien vil man med f.eks ekstra ferieuker og kortere arbeidstider oppnå at at man trenger flere ansatte for å utføre samme mengde arbeid. Tanken er å sysselsette alle de ledige sånn at man får bedre fordeling av verdier i samfunnet. Problemet er at det ikke finnes ledige å ta av. Derfor stanger disse tankene i et gulv. Vi har til og med måttet løse ganske mye av vår mangel på arbeidskraft med arbeidsinnvandring og det å avstå fra arbeidsintensive industrier som manuelt fabrikkarbeid, og heller intensivert automatisering (det stikk motsatte) og satsing på verdiskapning med lave behov for arbeidskraft. For å ta bilfabrikk som eksempel. Norge har ikke folk til å starte den type industri. Men vi har energi, kapital, areal og mateielle ressurser som kjemiske og metalliske ressurser. Vi kunne ha startet 100% robotisert bilfabrikk, men ikke en arbeidsintensiv bilfabrikk med titusenvis av arbeidere og ennå flere i leverandørkjedene. Det er nettopp på grunn av mangelen på arbeidskraft. Mangel på arbeidskraft er en bremsekloss i samfunnsutviklingen. Rent teoretisk kan det løses ved å føde flere barn, øke arbeidsinnvandringen eller gjøre kutt i arbeidsintensive arbeidsplasser med lav verdiskapning, for å priroitere de samme menneskene over til industrier med høyere verdiskapning per ansatt. For å ta et svært på spissen teoretisk eksempel som jeg vet vil trigge deg, så kan vi se for oss en bonde og en sønn. Sønnen vokser opp og skal inn i arbeidslivet. Faren er på vei mot pensjonsalder. Valgmulighet A: Sønnen utdanner seg til agronom og overtar gården. Sønnen som faren mottar 700k/år i direkte og indirekte subsidier, et samfunnsøkonomisk tap sammenlignet med å importere samme varemengde for en lavere og tollfri pris. Valgmulighet B: Sønnen utdanner seg til krypto-gründer, bygger og eier både solcellefarmer og datasentre som produserer bitcoins. Norsk selskap med selskapsskatt og inntektskatt til Norge. Øydrift, sånn at de bare produserer når sola skinner, eventuelt med batteribank for jevnere drift. La oss si selskapet produserer for 10 millioner per ansatt og de to skattetypene summerer seg til 4 millioner. Sett bort fra alt føleri rundt det at landskap gror igjen, gårder legges brakk og utenlandske bønder tar/får disse jobbene, så vil vi skattemessig ha gått fra et dundrende tap på minus 0,7 mill til positive 4 mill, pluss at sønnen antagelig lever et materielt mye bedre liv som kryptogründer enn som bonde. Til tross for kanskje halvering av årlig arbeidstid. Et slikt teoretisk eksempel vil være vinn-vinn for Norge og sønnen. Hvis mange følger hans eksempel så multipliserer vi bare opp den samfunnsøkonomiske gevinsten og kan bygge flere/bedre skoler, eldrehjem, veier, havner etc. og leve bedre liv. I stedet for å fysisk eksportere arbeidstakere og arbeidsstillinger med lav verdiskapning og fysisk importere andre arbeidstakere med høy verdiskapning så kan vi konvertere fra lav til høy verdiskapning uten å fysisk flytte folk, ved å la generasjonsbyttene gjøre omskoleringen for oss. Utdanne unge til yrker med høy verdiskapning og passivt la de med lav verdiskapning avvikle ved alderdom. Ser vi litt mer geopolitisk på det så kan vi godt la lavkostland holde på med arbeidintensive lavkost-jobber, mens vi i høykostland kan ha høy verdiskapning per arbeidstaker og dermed materielt bedre liv. Ikke alle jobber kan flyttes ut av landet, som f.eks renhold, men produksjon av arbeidsintensive lavverdige varer som kan transporteres er mye lettere å avvikle her og importere. Skogsdrift, filetering, klesproduksjon etc.

Hva mener du med "innrømmet"? Hvorfor skriver du "til og med" som om dette er noe alle andre har visst eller uttalt før Met Office? Formuleringer kan bedra og jeg vil bare vite om du har noe grunnlag for dette før jeg eventuelt ber deg om å trekke noe.

Nå er artikkelen låst så jeg ser ingenting der men ut fra det du forteller så tror jeg kommer litt an på personen. Noen skyr det, andre synes det er topp å ta seg fri mellom jobber. Jeg kan nevne tre som jeg kjenner: Den ene tar seg fri noen måneder mellom hver jobb for å hente seg inn og gjøre sine fritidsprosjekter. De to andre har jobbet aktivt mot et mål om å leve av kapitalinntekter. En av de er i mål og den andre kanskje 5 år unna målet. Han som er i mål har mye ledig tid og jobber med å øke disse kapitalinntektene/eiendom/leieinntektene sine. De tre har til felles at de har vært i trivselsødeleggende arbeidsmiljø en eller flere ganger. De har ingenting med hverandre å gjøre. Dette er venner på helt ulike kanter og ulike yrker. Alle har potensielt mange yrkesaktive år igjen hvis de vil.

Nettavisen: Mohamed Abdi Kahn krever 3,5 millioner danske kroner for å forlate landet. Det skapte opphetet debatt. [i Danmark] Fakta: Mannen fra Djibouti fikk opphold som politisk flyktning i 2015. Han har utvist stor disrespekt for det danske samfunnet, kommet med mange grove fornærmelser og har en ekstrem kultur-arroganse. Nå krever han 3,5 millioner for å forlate landet. Danskene blir provosert. ___________________ Mening: Jeg stusser over at han mener penger løser trygghetsproblemet. Mulig det gjør det, men jeg savner en forklaring på hvordan. Uttalelsene hans om hva pengene skal finansiere handler ikke om sikkerhet men om ren velferdsprofittering. Til tross for at han krever penger for å forlate så mener han at Danmark er et utrygt land og takker de europeiske menneskerettighetene for å beskytte han mot Danmark. Dette virker jo helt absurd kokt i hop. Hadde han noen gang et reelt beskyttelsesbehov? Hvorfor ble han boende i et land han føler han må ha beskyttelse fra? Hvis en gjennomgang viser at beskyttelsebehovet var falsk, burde ikke Danmark krevd refusjon for alt de har betalt for på falsk grunnlag? I så fall burde han hatt fotlenke og måttet arbeide til hele beløpet er tilbakebetalt + flybilletter og løpende utgifter til samfunnskostnadene med inndriving av refusjonen. _________ Det er massevis av produktive, respektfulle og ydmyke flyktninger, men denne her karen er absolitt ikke en av de. Han er en konfliktskaper. Jeg tror Danmark og Europa generelt mangler måter å skille mellom problemskapere og positive personer.

Danmark sender vernepliktige soldater til Grønland. For bare noen uker siden økte de verneplikten fra 4 til 11 måneder. ____________________ Min mening: Jeg savner litt politisk håndtverk fra Danmarks side. De bør erklære at alle verdier som hentes fra deres territorielle ressurser vil bli beslaglagt enten direkte eller økonomisk, samt at all nåværende og forventet framtidig skade på natur begått uten tillatelse fra danske myndigheter vil bli krevd erstattet. Bare for å klargjøre at USA må forvente en saftig regning for ulovlige aktiviteter på dansk territorie.

Men det er jo ikke noe å kimse av. Grovt skissert kan vi si at halvparten ville fått lavere priser på den måten. Vi kan også spørre retorisk om det føles rettferdig at de som reiser kort skal subsidiere reisene til de som reiser langt? Nå beskrev jeg et system som faktisk er i drift, helt elektronisk og uten store driftskostnader, så det er jo ikke sånn at det er sience fiction-tekonologi langt fram i tid eller koste astronomiske beløp å utvikle. Dette er ting som kan vedtas i løpet av et møte og iverksettes ganske effektivt da GPS og apper allerede er etablert og utbredt. Det handler mer om å bare vedta å kjøpe inn lisenser til å bruke det som allerede finnes. Alle bussene her oppe har allerede sanntids-GNSS og på telefoner er det bare ett klikk unna brukerens posisjonsdata. Resten er bare kart, matte og en ny prisliste. Prislista er typisk fylkeskommunens ansvar. Kart, posisjonsdata, matte og utregning er det man kjøper fra f.eks samme leverandør som det tyske systemet, som allerede kjenner GPRS og sånt. I gamle dager i utlandet har jeg faktisk opplevd to ansatte per buss. En sjåfør og en billettør. Sikkert en grei måte å sysselsette folk i det fattige landet og fordele verdier.

Ja, det kunne fungert. I Tromsø kalles det verdikort. Enkeltbillett koster 50 kr i rushen når folk flest reiser lokalt og 30 kr utenom det. Prisen gjelder fra 18-66 år. Rushtidene er ganske bredt definert så det betyr ikke nødvendigvis at det er tett trafikk. Månedskort koster 265 for 18-29 år og 562 kr for 30-66 år. Altså trenger man bare 6-19 enkeltreiser for at månedskortet skal lønne seg i Tromsø for disse aldersgruppene i by-sonen. Månedskortet har ingen rushtidsavgift slik enkeltbillettene har så terskelen for å velge månedskort er lavere for de som har behov for å reise i rushtida og det er jo da folk flest reiser. Det betyr også at de som har månedskort ikke har økonomisk incentiv til å legge sine reiser utenfor rushtid selv for de som har gode muligheter til det.

Funfacts: Før oppløsningen i 1991 var Sovjetunionen verdens 3. mest folkerike land med 290 millioner innbyggere. Nå ligger Russland på en 9.plass med 143 millioner og synker mens andre stiger. Allerede i mai neste år rykker de ned til 10. plass til fordel for Etiopia, men nedrykningene stopper ikke der. De påfølgende 10 årene vil de rase helt ned til 13. plass til fordel for Kongo, Mexico og Egypt. Eventuelt ennå lengre ned hvis og når det går i oppløsning. Kilder: mange, men jeg vil trekke fram denne for 2026 og denne for enkel sammenligning over tid. Russland er ikke lengre en supermakt - det er en ruin.

Ta det opp med skolen. Er 99% sikker på at de gir unntak for svømmebrilleforbudet. Det er vel noe brillestøtte å hente på sånt også? Regner med det finnes svømmebriller med styrke.

En relatert ting: Både månedskort og per bruk-betaling på kollektivtransporten har ofte soner der man reiser for samme pris i en gitt sone. Ofte hele byer = samme sone. Det betyr at det ikke er noen prisforskjell mellom å reise noen få stopp eller å reise hele byen på tvers. Veldig mange kunder betaler med app. Jeg var i Tyskland nylig og der hadde de en buss-app der man "tapper" for å aktivere på bussholdeplassen. Med GNSS aktivert så vil appen automatisk forstå når brukeren og bussen møtes og når de skiller lag. Dvs. hver reise registreres i appen fra holdeplass A til holdeplass B. Reisen prises etter hvor langt man reiser, ikke bare hvilke sonegrenser man eventuelt krysser. Tyskerne har det med millimeterpresisjon og skjematisk registrering. Uansett, jeg synes det var en nytenkende metode for å prise mer presist etter bruksmengde. Hvordan det er gjort kompatibelt med GDPR vet jeg ikke, men ser jo for meg at det er pris som lagres, ikke holdeplasser, tider og sånt.

Er tullereiser et reelt problem, eller en konstruksjon når det kommer til bilbruk? Det er ekvivalent. Folk som kjører til butikken 500 meter unna fordi det regner i stedet for å gå langs GS-veien eller sykler. Akkurat samme som for de som tar bussen 500 meter for samme ærend og grunn. Forskjellen ligger i at bilen har en driftskostnad selv på korte strekninger. Den skal vel drikke noen desiliter bensin på den turen eller ha litt strøm for jobben. Samt slitasjekostnader og sånt som egentlig er ganske gjemt i regnskapet, men som dukker opp når man skal selge bilen en gang i framtida, i form av restverdi. Med bussprising etter bruksmengde får man en oppfordring til å gå på samme måte som man med bil blir oppfordret til å gå pga prising etter bruksmengde. Det blir en vurdering om man har god tid eller påtar seg kostnaden for å spare tid. Med månedskort forsvinner den motivasjonen. Det koster ingenting å ta bussen en ekstra gang. Det samme gjelder det å komme seg rundt. Etter mange lunsj- og venne-samtaler om bompenger etter at det ble innført her så sier mange at terskelen for å ta en ekstra tur på besøk til venner og familie har økt. De drar sjeldnere enn før. Det samme gjelder butikker, cafeer, kjøp på finn osv. Man blir oftere værende hjemme, eller prioriterer butikker, venner og finn-kjøp innen sin egen bompengesone. Hvis man sier kaster alle de "sparte" reisene inn i fellesbetegnelsen unødvendig, så må vel det samme kunne gjelde buss om man avvikler månedskort og går for kun betaling per reise. Trafikken på kveldstid falt med rundt 20% i Tromsø etter at bompengene ble innført. Antallet færre reisende personer i bil, går ikke matematisk i hop med noen lignende trafikkøkning på buss. Tellere for antall syklister og gående har heller ikke så stor økning at det kompenserer for trafikknedgangen i bil. Ergo, mange av reisene rett og slett uteblir. Hvis innføring av marginalprising på bussreiser (f.eks der prisen går asymptotisk mot månedskortprisen for de som reiser mest) fører til like stort fall i antall reisende (20%) så vil det ha formidabel effekt på økonomien og logistikken til buss-selskapene. De kunne trolig klart seg med færre busser, færre sjåfører og færre avganger på de mest trafikkerte rutene. Disse kostnadsreduksjonene er noe som kutter direkte i fylkeskommunens utgifter for neste anbudsperiode.

Lite sidespor, som sporer tilbake på saken snart: Tenk så mye modulariteten til stasjonære PCer gjorde for konkurransen i markedet og hvor mye det igjen gjorde for å presse priser forbedre egenskapene. Da tenker jeg på sånne ting som ATX kabinetter, PCI og PCI-express spor, minnespor som skapte et helt marked for minnemoduler fra et mangfold av produsenter. Disk-spor i størrelsene 3,5" og 4,25" osv. Molex-plugger osv. Alle disse fysiske størrelsene og elektriske tilkoblingene var standardisert og hver av de skapte et marked for mange ulike produsenter. Det har vært mange forsøk på lock in fra f.eks Intel med BTX standarden som aldri fikk fotfeste fordi det ikke lot seg gjøre med AMD prosessorer. Intel forsøkte RDRAM og nytt instruksjonssett i Itanium. osv. Forsøkene på produsent-spesifikk lock in døde stort sett ut til fordel for et fritt marked der man kan velge komponenter fra ulike produsenter og de passer om hverandre. Bilverden har sine ekvivalenter. Dekk og felg, vindusviskere, drivstoffkvaliteter, ladeplugger og mye annet som er standardisert. Men også mye som er produsentspesifikt og ikke lar seg bytte modulært eller enkelt. Deler som er høyt priset fordi det ikke finnes god konkurranse, fordi det ikke er modulært eller er blokkert av lisenser og bevisst proprietære løsninger, kun for å kuppe markedet på den delen. Tenk så mye som kunne vært bedre priset og bedre konkurranse på om bransjeorganisasjoner, EU, myndigheter etc. hadde vært litt hardere på pedalen for standardiseringer og mot proprietærisering.

Mange gode tanker! Noen kjappe kommentarer: 50% tap er et ekstremt tall og neppe relevant for noen nåværende eller framtidig krig. De fleste kriger etter 1900) har havnet i området 0-10% uten folkemord og helt unntaksvis kombinert med massive folkemord i området 10-50%. Dette er inkludert WW1 og WW2 som neppe ville skjedd så brutalt igjen. Jeg ville brukt 5% et drøyt moderne hypotetisk eksempel. Ukraina ligger nå på ca 1,6-1,8% casualties og 0,5-0,7% drepte Russland ligger nå på ca 1,0% casualties og 0,3-0,4% drepte I historiske kriger med ekstreme tapsprosent så har det egentlig ikke vært behov for å øke befolkninga veldig raskt etterpå. Fordi målestokken er ikke hvor mange som var der før, men hvor mange man trenger for å betjene det folketallet man har etter krigen. Betjene med mat, varer og tjenester. Innsatsen som trengs for å brødfø en halvert befolkning er f.eks halvparten av det som trengtes før halveringen. Veldig rask befolkningsvekst har også noen baksider som at det blir ubalanse mellom produktive og uproduktive (barn) og senere en eldrebølge som skaper store ekstra kostnader og belastninger. Det ideelle er jevn moderat befolkningsøkning. ______ Det å finne en rolle som passer godt til hvert individ er bra, akkurat som det å produsere varer tilpasset hver bruker er bra, men det bærer med seg en ekstrakostnad i form av organisasjonelle tilpasninger og mindre erstatbarhet. I en stor militær organisasjon er det en fordel med masseproduksjon av like moduler sånn at man kan bytte ut en person uten at det trengs tilpasninger. Det samme på høyere nivå med enheter som tropper og brigader. En brigade er en kjent størrelse og kapasitet. De er lette å erstatte eller flytte rundt på og organisere fra toppnivå. Men spesialtilpassede enheter med mer udefinerbar størrelse og kapasitet er vanskeligere å flytte rundt på et kart og forutsi utfallet av et møte med en finedtlig enhet. Så masseproduksjon gjelder til en viss grad mennesker som skal inn i roller og større enheter i militæret.

Stoppeklokka: 2 døgn og 9 timer.

Å bruke minimumslønn i USA som målestokk er jo en egen lang historie som ikke kan overføres til Norge. Finn heller lanseringspriser i Norge og bruk norsk medianlønn. Lag tilsvarende for spillpriser.