Simen1

Hva er din prisklasse da? Hvis du svarer 8000 så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med han her..

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/flykter-fra-elon-musks-galskap-losningen-for-de-som-synes-det-er-pinlig-a-kjore-tesla/o/5-95-2249508

Hehe. De skal møte motstand hos meg i hvert fall. Jeg har opp gjennom årene brukt en del utradisjonelle ingredienser i pizzaene mine. Brunost, sylteagurk, sjokolade, eple, blekksprut, blåskjell, nachos, kantarell, .. På ferier i Italia har de også vært ganske så mangfoldige i hva de har på.

Enig med @The Avatar Elkjøps rabatter på åpnede og brukte varer er så lave at jeg ikke lar meg friste. Jeg skjønner ikke at andre lar seg friste, men skjønner at Elkjøp utnytter de få som gjør det.

Min lokale elkjøp har åpningstid 58 timer i uka om jeg husker rett. 1176 timer tilsvarer over 20 uker med konstant bruk i hele åpningstida. Det og merkene synes jeg overhodet ikke ligner nytt. Når noe selges som nytt så forventer jeg at det er tatt ut av pakken, noen fingeravtrykk her og der, kanskje noen døgn brukstid og sånt, men aldri riper, skrammer, slitte klistremerker og et halvt år aktiv brukstid av totalt over 2 år brukstid. Det er bare å bruke åpent kjøp og si hva du mener om misbruken av "som nytt". Når det kommer til valg av ny maskin, følg litt med på finn. Det hender det dukker opp noen bra kjøp. Men du må følge med som en hauk og vite hva du skal ha eller så forsvinner godkjøpene raskt til noen andre, eller så kjøper du katta i sekken. Få gjerne hjelp av noen du stoler på hvis du er usikker.

Frykter du at ansatte med lavere stilling/stillingsprosent eller innleide skal ha høyere kompetanse og erfaring enn den du rekrutterer? I så fall, hva er bakgrunnen for at du vil ansatte den du har valgt og samtidig forhindre andre fra å konkurrere på like vilkår?

Det er ikke gratis å eie og drive en skog i 40 år, fjerne kratt som ødelegger veksten av de store trærne, og konvertere trær på rot til tørre kløyvede kubber i en stabel inne ved peisen. I hvert fall hvis man tenker at fritiden har en kostnad eller pris, selv om det er aldri så kos å jobbe med skog. Så kommer årlig feieavgift til kommunen og bytte til rentbrennende ovn på toppen av det igjen. Vedfyring føles kanskje gratis når man ikke kjøper veden med synlige mynter og sedler, men den koster altså på mange andre måter. Jeg har ikke noe i mot vedfyring. Det er koselig og fint å ha i beredskap, men det er ikke spesielt økonomisk lurt sammenlignet med varmepumpe.

Egentlig ikke, fordi elektrifisering i seg selv er både en overgang fra andre energibærere og en redesign av hele energikjeden inkludert tapsleddene. Elektrifisering vil aldri bli 100% fordi mange industrielle prosesser kan ikke elektrifiseres. Men poenget er at overgangen vil frigi fossile drivstoff. Olje, kull, gass etc. Denne overgangen medfører høyere systematisk virkningsgrad fra energikilde til sluttbruk. Med unntak av de industriene som ikke kan elektrifiseres. Noen eksempler: Når folk som hadde gassfyring i boligene sine elektrifiserer til varmepumper så ØKER den totale virkningsgraden SELV OM hele økningen i elektrisitet dekkes av gasskraft. Med andre ord: Gassen brukes mer effektivt og gassforbruket synker, i tråd med det grønne skiftet og elektrifisering. Elektrifisering av platetopp, komfyr, varmtvannsberedere og biler har samme effekt. Reduksjon i fossile energikilder selv om all økt kraftproduksjon skjer med de samme fossile energikildene.

Regn med massiv folkepåvirkning i Tyskland via X og andre sosiale media. Ble ikke Musk fersket i å finansiere 100 valgpåvirkere / influensere / troll i forbindelse med det amerikanske presidentvalget. Det blir neppe noe slappere innsats mot Tyskland.

Jeg har endelig tatt meg tid til å lese gjennom hele det lange førsteinnlegget og de to linkede artiklene. De fire forordningene og direktivene ser helt på overflaten ut til å være helt greie. Det er fine målsetninger i alle sammen. Nå har jeg ikke lest innholdet jeg heller så det er jo noen store forbehold om hva som faktisk står der. Tiltakene er en investering som kan resultere i lavere energipriser. Vi får altså avkastning på investeringene. Det trengs dyktige ingeniører, strateger og samfunnsvitere for å klare å sette opp regnskapet for å se hvor lønnsomt eller ulønnsomt dette blir. Det er en formidabel oppgave som vil kreve mange måneder av ekspertgrupper for å få noe gode svar. Når det gjelder bygningsdirektivet som du trekker fram så skjønner jeg ikke helt hvordan dette skal pådyttes eksisterende bygg. Det virker umulig å bare forlange at byggeiere skal påta seg enorme utgifter. Det skjer ikke. Lover og forskrifter har ytterst sjeldent tilbakevirkende kraft. Det betyr at frivillighet er nøkkelen til gjennomføring og frivillighet får man først når noen lokker med nok penger. Det kan altså bety massive subsidier for å renovere eksisterende bygg. Målet om 100% innen 2050 er urealistisk ettersom mange gamle og energislukende bygg er vernet og fredet. Tiltak som går på bekostning av vern og fredning kommer ikke til å skje. Se for deg Nidarosdomen etterisolert med Glava. Det skjer ikke, så det 100%-målet kommer uansett til å enten brytes eller det kommer unntaksregler som gjør at de kan definere 100% uten å ta med vernede og fredede bygg, samt andre unntak. Når det gjelder nullutslipp i nye bygg så må det også her være unntak pga geografiske forhold. Jeg så noen på første side kommentere hvordan det skal fungere gjennom en norsk vinter. Svaret på det er at nullutslipp regnes på årsbasis. Genererer man strøm om sommeren så kan man fortsatt klare nullutslipp dersom man forbruker strøm gjennom hele vinteren. Mer om geografi: I byggteknisk forskrift (TEK) beregnes nå energibruk ut fra et standardisert norsk klima. Det betyr at kravene til isolasjon osv er ikke høyere i Karasjok enn på Jæren. Et hus i Karasjok kan altså være godkjent som nullutslipp selv om det er netto forbruker av strøm og energi hvert eneste år, mens på Jæren kan det være motsatt. TEK var annerledes før og det førte til problemer med varierende behov landet rundt. Behovet for standardisering av byggemetode trumfet gjennom og det ble vedtatt et standard klima som utgangspunkt. Andre land har så vidt jeg vet noe tilsvarende TEK, men de må jo sette inn andre tall pga annet klima. Nullutslipp må altså definere en annen byggestandard i sør-Tyskland enn i Nord-Norge. Hvis ikke så må disse kostnadsforskjellene kompenseres gjennom EU-støtte. Norge er lite i folketall og bygningsmasse sammenlignet med Sør-Europa så det burde ikke være noen stor byrde for de å subsidiere oss tilstrekkelig. I Sør-Europa må byggeforskriftene naturlig nok fokusere mer på å isolere varmen ute om sommeren og påby effektiv AC og solceller. Videre ser jeg det fokuseres på økt distribuert kraftproduksjon og lagring av energi. Det er veldig riktig og godt å lese. Det betyr bedre egenberedskap i hvert hjem og lagring av varme og kulde f.eks i energibrønner for å stabilisere strømprisene når fornybarandelen øker videre. Energieffektivisering i bygg vil frigi store mengder energi, som i første runde betyr lavere energipriser over hele kontinentet. I andre runde betyr det at industridøden reverseres og Europa vil igjen bli en voksende økonomi. Jeg synes den fjerde energiparkedspakken i grove trekk virker lovende. Hvis Sp ryker ut av regjeringa så er det også en bonus å ta med oss.

Det du skriver - eller totalutslettende folkemord. Da blir det også varig fred..

1. Justismord er ikke et stort problem hverken ved 21 år ubetinget, forvaring og vil neppe være det ved dødsstraff heller. Justismord er trasig, men det betyr ikke at vi må slutte å dømme folk i frykt for at det kan føre til justismord en sjelden gang. Det er riktig at et hypotetisk justismord med dødsstraff ikke kan gi erstatning til den døde. I så fall må erstatningen utbetales til arvingene. 2. Det er et argument for, som må vektes opp mot argumenter mot. 3. Nok et argument som må vektes opp mot motargumenter. 4. Jeg kommenterte ikke det for det har du allerede skrevet. Jeg forteller bare at det finnes gode motargumenter. Motargumenter jeg mener er bedre for menneskeheten og Norge enn PK prinsipprytteri om å holde massemordere i live. Andre land rister på hodet og lurer på hva i all verden vi er slags rar gjeng her oppe i Norge. Dette handler om perspektiv. Vi er rare og må tørre å se oss selv utenfra og vurdere oss opp mot tankegangen i andre land, fra et slags objektivt ståsted. En særs vanskelig øvelse når man er oppdratt til å "følge reglene" og ikke utfordre og re-evaluere de verdisyn våre forgjengere satte for oss. 5. Absolutt ikke. Dødsstraff er en hyllest til livet og gode leveår. Av og til må man "rydde i skuffa" og hive noe som ikke lengre har verdi, for å gjøre livet bedre. Ikke alle liv gjør mer positivt enn negativt i samfunnet. Planeten har mer enn nok innbyggere. Det burde være ok å rydde bort de aller verste av de verste som går så voldsomt hardt ut over veldig mange andre.

^^

Tidligere var det en del graveulykker, men dette har det kommet langt bedre rutiner på, så nå er det sjeldent. Kabler i bakken er helt klart best for lavspent (230 og 400V). På høyspent varierer det med spenningsnivå og hvor tettbygd / spredt bebygget det er.

1. Justismord. Ekstraordinær straff krever ekstraordinær sikkerhet. Det er vel ingen her som faktisk tror at ABB er utsatt for justismord? Bevisene er overveldende massive. Man skal være bra høyreekstrem kokko-konspi-teoretiker for å tro at han er dømt for noe han ikke har gjort. 2. Pårørende fratas mulighet for forsoning. Dette høres sært ut. De fleste pårørende til massemordere har ingen ønske om forsoning med massemorderen. Mange har derimot et ønske om å slippe det stadige gnaget om at morderen fortsatt er i live, klager på soningsforhold, osv osv. Dette forringer deres liv. Dette er nok langt mer vanlig enn ønsket om forsoning. Hva f* er det slags sykt stockholm-syndrom egentlig? 3. Straff av pårørende til massemorderen. Tja - spørs om de vil ha så mye med massemorderen å gjøre. Det kan være en lettelse å få tilbakelagt det kapittelet for dem også. Det kan være en svært belastende spagat å stå i over tid å liksom skulle støtte sin slektning som er massemorder samtidig som man erkjenner hvilken brutal forbrytelse massemorderen har gjort. 4. Utradering av menneskerettigheter. Helt uenig. Dødsstraff erkjenner derimot retten til liv, for ofrene, for pårørende og for de massedrap man avverger preventivt. Det snakkes om lav preventiv effekt, men det skal ikke mer til enn ett eneste avverget massedrap før det er verdt det. 5. Normalisering av drap. Absolutt ikke - og stikk motsatt. Dødsstraff kan potensielt redusere antall massedrap og med det gjøre drap mindre normalt. Det stikk motsatte av det du hevder. Å kalle dødsdom for statens verktøy for å oppdra borgere er helt vilt. Jeg kan ikke forstå den giftige måten du ordlegger deg på. Dødsstraff er en hyllest til livet, gode leveår og lindring av mentale smerter etter noe av det grusomste som kan skje.

Tenk på et tall-leken igjen? Bare sleng ut et fantasitall og tro det kan sable ned debatten. Da lurer jeg på: Hvorfor gjør du dette? Hva er motivet? Skjønner du er motstander av dødsstraff, men kan du ikke finne noe mer saklig og etisk å henge den motstanden på? Eller komme med en økonomisk oppstilling av hva det kan koste i beste fall? Jeg har nok det lavere estimatet her i tråden med kostnaden av 10 kuler og noen arbeidstimer, etter filosofien om at det enkleste er ofte det beste. Dom må avsies uansett utfall så det kan ikke regnes som en ekstrakostnad som kan hektes på dødsstraffen.

Ja, som barnebarn vil jeg tenke det samme. Prioriter de menneskene som har best utsikter for mange gode leveår, når man må gjøre vanskelige valg om hvem som skal få f.eks et donorhjerte. Dette er helt uproblematisk for alle som skjønner seg på pragmatiske valg. Dette er bare problematisk for de som ikke klarer å velge eller ikke forstår at man av og til får vanskelige valg innenfor de rammene man har. F.eks økonomiske rammer. Hvor har du den apokalyptiske følelsen fra? Noen ganger må eller bør vi gjøre vanskelige valg, som f.eks å sende folk i krig for å redde andre medborgere. Den totale passifismen er så til de grader selvmotsigende at det blir komisk. Selvsagt stiller vi opp og beskytter vårt folk, med våre liv som innsats, dersom noen angriper. Så har vi politiet som håndterer vanskelige personer daglig, med en viss risiko for liv og helse. Dødsstraff handler om å gjøre de riktige verdivalgene sånn at man legger til rette for flest mulig gode leveår for etterlatte, litt preventiv effekt, litt for å lindre de mentale smertene etterlatte og sårede etter ABB og andre massemordere og terrorister skaper. Litt for å balansere folks rettferdighetsfølelse. Jeg tror vi blir et rikere samfunn med bedre verdier og færre drap dersom vi innfører dødsstraff for de verste massemorderne. Dette er ikke pasienter og bør heller ikke bobleplastes inn i en sånn rolle. De er massemordere med all den varige smerte det sprer i samfunnet.

Jeg er helt ok med det. Jeg er ikke kynisk / egoistisk. Hvis jeg er den 80-åringen i eksemplet om donorhjerte så håper jeg av hele meg at legene gjør det eneste riktige valget - gir det til 20-åringen.

Her må jeg bare gjenta at jeg er for dødsstraff, men ikke som erstatning for ordinære drap. Dødsstraff bør være være et ekstraordinær straff for ekstraordinære forbrytelser - som ABB sitt massemord. Så når du og flere andre her trekker fram ordinære mord, så er jeg enig i at dødsstraff ikke er rette straff.

Det høres ut som et dårlig påskudd for å redefinere hva dette handler om. Dette handler om utmåling av dom til massemordere, ikke pasienter. Disse skal i utgangspunktet ikke ha mer behov for helsevesen enn hvem som helst andre. Kanskje mindre fordi de er mindre utsatt for trafikkulykker når de sitter i fengsel. Men kanskje mer utsatt for tannlegebehov eller kostholdsråd om det blir mye stillesitting og trøstespising. I helsevesenet skal man ikke verdsette alles liv likt. Det strider mot prinsippet om å prioritere gode leveår og prioritering av pasienter. Teskje-eksempel: Man får plutselig tak i et donorhjerte man kan gi til en 20-åring eller en 80-åring. Hvem tror du helsevesenet velger? Uten å finne på noen massive anekdotiske forskjeller. Ulik verdsetting av ulike liv er en essensiell del av hvordan helsevesenet MÅ styres for å prioritere godt. Akkurat som når vei-ingeniører velger hvilke tiltak de vil prioritere innen budsjettrammene ut fra hvilke tiltak som er beregnet å redde liv og flest mulig gode leveår. Jeg synes det er ganske naivt og menneskefiendtlig å vurdere alle liv som likeverdige.

Hvilket nettselskap betaler utbytte? Hvor har du det fra?

@Woff - Jeg ser ingen tegn til at TS skal skru på sikringer. Han kan sikkert oppklare bruksområdet når han kommer tilbake til tråden. - Kjøp av kinaprodukter har mange negative sider. Både produktspesifikke ting som materialkvalitet, styrke, korrosjonsmotstand, urenheter i og på produktet. Men også negative sider som ikke følger selve produktet, men sånt som støtte til et diktatur som bryter menneskerettigheter og bruker dine penger til blant annet å bygge opp til militære angrep mot vestlige interesser og andre land. Samt at man bidrar til å ødelegge vårt eget land og allierte lands vareproduksjon. osv osv. Dette burde jo være kjent stoff for oss som følger litt med og bryr oss om verdier som strekker seg utenfor vår egen lommebok.

Det kommer ikke til å skje fordi Norge er Europas mest sårbare land når det kommer til avhengighet av strøm for å overleve vinterstid. Jeg håper faktisk det kan gå i motsatt retning: PÅBUDT vedovn i nye revisjoner av teknisk forskrift (TEK) på grunn av egenberedskap.

Takk for opprettelsen av ny tråd. Jeg har tenkt selv at det burde gjøres så det er fint du tar initiativ. Kan "Trumps 2. presidentperiode" være en mer passende tittel enn 2025? Da inkluderes også 2026-2028.