Simen1

Forsøker du nå å si at salt kjøtt er greit fordi vi trenger litt salt i kostholdet, men at prosesserte varer, snacks, frossenpizza og chips er det som velter lasset og gir et overdrevet inntak? Hvorfor er det ikke omvendt? Greit med chips og frossenpizza, men at det er det salte kjøttet som gjør inntaket overdrevent? Hvorfor henger du deg mer opp i hvor saltet kommer fra enn mengden salt? Handler det om å stigmatisere mest mulig "vedtatt" usunne varer og renvaske historiske bearbeidingsmetoder?

Mye natrium i kostholdet gir høyt blodtrykk, som gjerne gir seg utslag av diverse helseproblemer oppi årene. Som kjent var forventet levealder ganske lav før i tida, men ikke så lav at det gikk hardt ut over reproduksjonen. Reproduksjon skjedde jo gjerne i 20-35 års alderen. Forventet levealder var rundt 40-50 år for 2-3 hundre år siden. Og hvorfor var forventet lavealder så lav? Det kan jo tenkes at høyt inntak av natrium i kostholdet har vært en medvirkende årsak.

Diagrammet er illustrativt på en måte, men likevel forvirrende og skjuler blant annet antall. For å ta det positive først: Det viser visuelt observerte tap av tanks, fra warspotting.net. Videre så telles det opp tanks etter type og normaliseres sånn at summen for hver måned alltid blir 100%. Dette sier ingenting om hvor mange som tapes hver måned. For å se det må vi finne andre grafer, som den til venstre, også basert på visuelle observasjoner fra warspotting. Den viser blant annet at antallet visuelt observerte per måned har stupt. Videre kan vi sammenligne den over til høyre her med antallet påståtte tap av tanks. Formen på grafen ligner veldig, men antallet som visuelt bekreftes ligger bare på rundt 1/3 av de påståtte tapene. Det er ganske som forventet siden mange av tapene ikke kommer til å bli visuelt bekreftet. Noen vrak synker i myrer, elver og vann, andre ligger inni bygninger, andre igjen blir til så små biter at de ikke kan identifiseres og atter andre igjen taues hjem til Russland i varierende stand. Mange utenfor rekkevidde av å reddes, men skrapjern kan jo støpes om. Snittet hittil i krigen er at Ukraina hevder de har tatt ut 258 russiske tanks per måned, men i juli falt det til bare 87 og foreløpige tall fra august tyder på at det faller videre. Vi hører også stadig sjeldnere om at russiske tanks skal ha forårsaket noe skade på ukrainsk side. Så nedgangen skyldes åpenbart at de ikke har særlig mange tanks igjen. Det lille som kommer, er praktisk talt museumsgjenstander som det har tatt store ressurser i å sette i stand + noen splitter nye T90 i så lavt tempo som 2 stk pr måned.

Husk å sjekke enhetsprisen når dere sammenligner priser. Dinside skriver at Q-melk på 1 liter kartoner har lavere literpris enn de på 1,75l kartonger. Egentlig forstår jeg ikke helt poenget med 1,75-literkartongene. Den originale påstanden var at de skulle spare emballasje og rent intuitivt så har de jo mindre overflate per volum enn 1 literskartongene, men for å motvirke at kartongene blir mer voblete og lettere å bøye, så har de vært nødt til å øke tykkelsen på den plastlaminerte pappen. En tom kartong som rommer 75% mer melk, veier ikke bare 75% mer enn en tom 1-liters, men faktisk 80% mer. Så der forsvant det argumentet. Videre så er skaper 2 ulike størrelser mer logistiske utfordinger og kostnader enn å ha bare en størrelse. Det gir statistisk mer svinn, mer frakt med dieseldrevne lastebiler for å fylle opp i butikkene og mer arbeid. Altså ingen fordeler her heller. Finnes det noen fordeler med to størrelser, da spesielt den største av de?

Raskt tilbakeblikk på hva kvikkleire er for noe. Det er marin leire, altså som lar ligget i sjøvann og har høyt saltinnhold. Etter istiden har vi hatt landheving og saltinnholdet i marin leire avsaltes sakte men sikkert av regnvann og grunnvann som siger gjennom. Stabil leire blir kvikk når saltinnholdet faller langt nok. Det er altså uunngåelig i geologisk perspektiv at marin leire som er hevet opp blir kvikk. Men det hele kan framskyndes av blant annet økt vanngjennomstrømning. I Kirkeveien på Storsteinnes ligger det en kommunal overvannsledning 3 meter fra husveggene. Denne har hatt store lekkasjeproblemer og vannet ut den tidligere stabile leira. Når beboerne varsler om kritisk fare fordi selv gressklipperen ser ut til å flyte oppå en flåte av gressplen så har det gått helt stokk over stein her. Og når et spett synker 1 meter ned i plenen bare ved å gynge det litt så er leira helt på flytegrensen.

Leirraset i Gjerdrum sies å ha vært en varslet katastrofe, basert på elendige risikovurderinger og tvilsomme valg av geoteknikere for å finne noen som kunne gi "grønt lys" for prosjektet. Nytt: Nå viser det seg at vi har en ny varslet leirskred-katastrofe. Et relativt nytt boligområde på Storsteinnes i Troms, som er bygget på en stor mengde leire, opplever nå små utglidninger og står i fare for å rase ut. En rekke beboere er bekymret og ber om umiddelbar evakuering. Men kommunen holder tilbake siden evakuering koster penger.. Boligfeltet som står i fare ligger i og ovenfor tettstedet Storsteinnes, der en stor mengde hus, butikker og industri kan bli rammet. Hele denne kommunen er kjent for å ha høy fare for kvikkleireras. I 1988 forsvant E6, noen hus og to liv gikk tapt, bare 5 kilometer unna det boligfeltet som nå står i fare for å rase ut. https://www.nordlys.no/her-er-det-ikke-lenger-sporsmal-om-det-vil-rase-ut-men-nar/s/5-163-93629 (betalingsmur). Hvis noen vil sjekke ut adressen så er det snakk om flere rekkehus i Kirkeveien på Storsteinnes.

Takk! Jeg brukte samme søkestreng, men anonymiserte google-søket via startpage.com. Startpage.com er en anonymiseringstjeneste som bruker google som søkemotor, men uten at Google får tak i IP for "personifisering" og spionasje. Jeg foretrekker nøytrale søkeresultater. Men denne gangen fungerte det altså dårlig. Takk. Må nok dessverre innom google selv neste gang jeg skal søke i forumet.

Jeg sliter med det samme. Jeg søker etter en gammel tråd som jeg vet finnes, men den dukker ikke opp i søkeresultatene hverken i søket her eller via google med site:diskusjon.no . Konkret, jeg søker etter tråden om leirskredet på Gjerdrum, da det plutselig har dukket opp ny og relevant informasjon.. Siden søkefunksjonen har vært elendig i årevis så lurer jeg også på hva status er angående forbedringer.

Facebook har en ekstremt mye høyere markedsdominans enn Finn, så det vil være svært kontraproduktivt å gå fra Finn til Facebook for å få "mer konkurranse". Det er helt bak mål. Det sagt så leter jeg også etter en konkurrent til Finn, spesielt på bil og bildeler. Finn har alltid vært dyre på bilannonser og nå har de jammen begynt å ta betalt for å annonsere bildeler også. Samt det evige kjøpepresset for Fiks ferdig og fremheving av annonsene. Jeg tror rett og slett Finn har latt staben vokse ut av kontroll sånn at de ikke lengre har noe valg og MÅ pushe stadig høyere priser for flere kategorier. De har rett og slett valgt strategisk feil. En lederfeil. Et selskap som Finn har en del "starkostnader" som gjør seg gjeldende når de har få annonser, men når de har opparbeidet seg stadig større kundegruppe, økning i antall annonser, burde disse stordriftsfordelene skalert svært bra. Dvs lavere driftskostnader per annonse. Når ikke det reflekteres i lavere annonseavgifter og økning i antall gratiskategorier så finnes det bare to forklaringer: Enten er kostnadsveksten ute av kontroll eller så ler noen hele veien til banken pga ekstrem profitt. Finn trenger rett og slett konkurranse av noen som kan drifte et selskap mer effektivt.

Salting er ultraprosessering. Begrepet ultraprosessert kan fint brukes om prosesseringsmetoder som har vært i bruk i århundrer og tusner av år. Kilde: Mattilsynet LHL skriver noen kloke ord om at moteordet ikke kan brukes til å slå fast om f.eks et brød er sunt eller usunt: Atter en gang vil jeg bare minne om at moteordet ultraprosessert hverken er definert eller noen klar indikator på om noe er sunt eller usunt.

Ikke fermentert men dampkokt. På lav temperatur over lang tid. Det står det skal skje en maillardreaksjon, men jeg er skeptisk til den påstanden. Og påstanden om mye antioksidanter. Antioksidantene forsvinner jo gjerne med steking, koking og sånt, nettopp fordi de oksiderende reaksjonene går raskere ved høyere temperaturer. Så instinktet sier meg at jeg bør finne noen mer troverdige kilder på hva som egentlig foregår. Jeg er absolutt ikke fremmed for å prøve, men jeg vil vite mer om det før jeg prøver.

I dag ble det kyllingsalat med massevis av gode ingredienser

Vet ikke helt hvorfor jeg tar meg tid til å flisespikke på det, men det var faktisk ennå lavere enn det. Hhv 13 og 18 øre (avrundet) Hahaha, du er morsom! Det har vært presentert veldig mange tall både her i tråden og linkene, så jeg må be deg være mer konkret. Hvilke tall? Synsing og i hvert fall tro om hva andre synes holder jeg meg helst borte fra. Kanskje det er god taktikk? Det virker i hvert fall som partiene selv tror det. Det er ikke din eller NO2 sin skyld i at det er ekstraordinært mye vann i magasinene i NO4. Den biten har du rett i. Men sånn det juridiske rammeverket, nedbøren, forbruk, tekniske begrensninger og priser henger sammen, så er det faktisk slik det fungerer. At du mener det ikke henger på greip må du nesten utdype. Det er slik det faktisk henger sammen. Forholdstall mellom prisen i NO2 og NO4 gir ingen vettig mening. Det blir for eksempel ikke 10 ganger verre hvis prisen i NO4 går ned fra 2 til 0,2 øre.. Misunnelse basert på forholdstall gir ingen vettig mening. Du trekker fram anekdoter og ber meg "bevise" at de er usanne. Jeg velger å ignorere anekdotene og se på kraftnettet som et sammenhengende system, der blant annet fyllingsgraden i hele NO2 området (ikke anekdote men hele området) har vært lavere mange ganger før: 2022, 2010, 2006 og 1996. Dokumentert hos NVE. Du kan for eksempel stille spørsmål om hvorfor Stavanger aftenblad trekker fram akkurat det ene magasinet som har rekordlav fyllingsgrad? Hvor representativt er det å trekke fram et med svært lav fyllingsgrad og spinne en sak på det? Mener du dette er balansert journalistikk eller kan det ligge en agenda bak akkurat denne framhevingen? Hvis vi kaller alt utenfor det fargede området for svært unormalt, kan du identifisere hvilket prisområde som har svært unormale tilstander i 2025? Det er da enda godt. Magasiner skal ikke være fulle under normale omstendigheter. Det er sterkt uønsket og maks ønsket fyllingsgrad er ofte i størrelseorden 80-90% på denne årstida (varierer for hvert magasin). Det hender det passerer maksgrensen og da sees det på som et varseltegn om at noe er galt. Her i NO4 har vi svært fulle magasiner og det har en rekke negative konsekvenser som blant annet at krafteierne (i all hovedsak kommuner og fylker) taper på eierskapet sitt, noe som går ut over innbyggernes tjenester. I tillegg er det fare for flom flere steder, som kan medføre store samfunnskostnader. Dette er ingen ønsket situasjon sett fra et samfunnsperspektiv, selv om strømforbruke kan nyte godt av nærmest gratis strøm. Jeg hører du sier det, men helt ærlig hvordan går faktisk denne posten i kommuneøkonomiene i NO2-området? Det snakkes jo veldig lite om det, kontra hvordan det var før. Alle kommuneøkonomer sitter liksom bare stille i båten og later som det ikke finnes noen gladsak her. Hvorfor? Og hvorfor skriver ikke avisene sørpå om det? Her i Nord skriver avisene om kriserammet kommuneøkonomi omtrent daglig og negativ avkastning på krafteierskap er en stor rød post i den sammenhengen.

Liten tvil om at fryktjournalistikk selger, Nettavisen perfeksjonerer kunsten og alarmistene sluker agn og snøre hver gang.. Nå er det atpåtil midt i en valgkamp og valgflesket fra Sylvi Listhaug, Sofie Marhaug går ned på høykant mens Nettavisen samarbeider med Motvind Norge i å fyre opp hatet mot Støre og Aasland. Jeg vil nå bare si, ta dere en bolle - tell til ti - få igjen pusten og tenk nøye over hva som er agendaen til Sylvi, Marhaug midt i valgkampen og hvorfor de hiver bensin på bålet akkurat nå. Tenk over hvorfor akkurat Nettavisen kjører på med slike saker som perler på en snor. Tenk hvilken agenda Motvind Norge har og hvorfor de lykkes med å trigge akkurat dere.. Stemmer argumentene de fyrer opp bålet med? Hvor mange klyper salt har dere tatt de med? Har dere undersøkt hva som er objektive fakta og sammenlignet med påstandene? Nå males fanden på veggen og dommedag varsles hele 5 ganger på under en uke - i følge linkene over her. Nettavisen framstår nærmest som en dødskult som spår armhageddon gang på gang på gang i påvente av at det faktisk skal skje... Våkn opp! Edit: Og dommedagsprofetiene skjer til og med en uke der det renner hele 4900 GWh inn i magasinene, og bare 2496 GWh (51%) produseres strøm av og krisemaksimeringen rundt "overdreven tapping" av magasinene skyldes ensidig på en netto eksport på stusselige 233 GWh (under 5% av vannet som rant inn i magasinene samme uke).

Dette er jo en fantastisk joker for å sable ned alle anbefalinger om å spise mer fisk - uten rot i virkeligheten. Fisk er i sum fortsatt sunt selv om det finnes noen (svake) negative sider. Jeg tror dette argumentet først og fremst er confirmation bias fra de som ikke liker, eller tror de ikke liker fisk. Men det er nok også noen innimellom som har økonomiske interesser av å svartmale fiskens sunnhet. F.eks kjøttbransjen hele veien fra bonden til kjøttdisken. Siden dette er et minefelt av interesser og psykologiske faktorer som selvbekreftelser så blir jeg nødt til å be om troverdig dokumentasjon på påstandene og et balansert forhold til de (ulike) negative sidene med kjøttforbruk.