Simen1

Spot er timeprisen uten mva. Aldri gjennomsnitt og aldri med mva og aldri med påslag eller noe mer på toppen. De andre tingene kommer i tillegg til spot. Det som havner på strømregningen er ikke en måneds-snitt som man kan hente fra f.eks abcnyheter eller nordpool. Det er rett og slett din regning, delt på antall kWh. Antagelig med mva, avgifter og påslag. Dette kan ikke kalles spot, på samme måte som timelønna til mekanikeren hos bilverkstedet ikke er særlig relevant for det du ser på sluttretninga (inkl mva, deler, påslag etc etc.) Du deler ikke sluttregninga fra verkstedet på antall timer det tok og kaller det timelønna til mekanikeren.

Tipper bulben hadde sett ut som en påtråkket ølboks, godt skrapet opp. Det er mye masse i skipet som bare dytter på selv om ting deformeres foran. Det er mye energi som skal absorberes. Skadene vil nok bli konsentrert på og ved innfestinga til bulben men neppe gå særlig langt bakover siden det er mer stål der, så det vi ikke nå deformasjonsgrensen for stålet bakover.

Vel, det første man må gjøre ved å idiotsikre er å forby vanlige stikkontakter. De er mulig å koble for mye effekt på. I motsetning til USB der "stikk" og "støpsel" kommuniserer og sjekker om det er nok tilgjengelig effekt, om kabelen tåler det osv før effekten leveres. Schuko stikk er rett og slett for gammel og dum. Den lar seg misbruke og derfor får vi episoder som "ikke gjør dette hjemme". Hvordan tenker du å løse det i praksis? Hva skal man erstatte schuko med når effekten til USB ikke strekker til?

Det der er farlig uansett om man lader bil eller telefon. Ulovlig og idiotisk. Ser ikke helt hvorfor det skulle være noe argument mot lading av biler, eller telefoner for den del.

Hvis det ikke var meningen å tillate 1950W så burde de ikke skrevet kravet sånn at de tillot 1950W.

Gladsak i Budstikka: Folk plukker frukt i butikken og legger det i SØPPELPOSER! Dette framstilles som ressursvennlig gladsak - uten noen kritiske spørsmål. Realiteten er at plast finnes i mange kvaliteter. Noen er næringsmiddelgodkjente og andre er ikke det. De som ikke er det har som regel tilsetningsstoffer som er giftige. Jeg vil på det sterkeste advare mot å ha ikke næringsmiddelgodkjent plast i kontakt med mat. Noen burde si i fra og advare mot dette. Makan til ukritisk hurra-halleluja journalistikk!

Til høsten skal/må vi velge parti med alle fordeler, faenskap, grums og ulemper som følger med på lasset. Europas sikkerhet vs matpriser vs miljø vs alt mulig annet. Uansett parti så blir det mange kameler å svelge. Hadde man bare kunnet kombinere stemme på én politikk til et parti og en annen politikk fra et annet parti..

Ta fly. Bare en gang opp og en gang ned. Ingen unødvendige svinger, humper, østover eller vestover. Bare strak linje. Det er den eneste realistiske måten å krysse fjorder og fjell på i strak linje.

Ser ikke hensikten siden jeg uansett har et snittforbruk til oppvarming som ligger høyere og har elbillader sånn at det vil være mange kilder til konstant over 2 kW. Jeg vet den står på maks (ca 2kW) i minst 5 timer i strekk minst et par ganger i uka. Jeg har ikke stått med stoppeklokke, så jeg tipper at oppvarmingstida kan være mer enn 5 timer, opp mot 9 timer i strekk, et par gang er i uka.

Jeg kan logge inn hos nettleverandøren og dokumentere over 2 kW kontinuerlig i minst 5 timer av gangen minst et par gang er i uka. Det gir likevel ingen indikasjon ettersom jeg har ganske høyt stømforbruk generelt. Effektbehovet til en varmtvannsbereder er sånn omtrent slik: 18 kWh for oppvarming fra kaldt til varmt. Med 2 kW vil det si 9 timer. Sånn røffly. I tillegg kommer varmetapet som er proporsjonalt med temperaturen på vannet. Altså null varmetap når vannet er kaldt. Ved 70 grader på vannet er varmetapet på gamle tanker i størrelseorden 300W og nye tanker i størrelseorden 150 W. Dette er for 200L. For 100L er varmetapet marginalt lavere, ca 100W konstant + oppvarmingsbehov på ca 9 kWh / 2kW = 4,5 time. Alternativt kan man ha et mindre varmeelement på 1500W og får en oppvarmingstid på 6 timer. Fro 300L er varmetapet marginalt høyere, ca 200W konstant + oppvarmingsbehov på ca 27 kWh / 2 kW = 13,5 time, alternativt bruker man 3 kW varmeelement for å redusere oppvarmingstida til ca 9 timer. Fysikken er egentlig veldig enkel, konkret og beviselig.

Nei, jeg VET det står på full guffe i timesvis, men jeg har ikke stått klar med stoppeklokka eller investert i logger. VVB er uansett fast tilkoblet så da måtte jeg hatt elektriker hit bare for å koble på en logger og så ivrig er jeg ikke på å vinne argumentet. Folk får nå bare tenke hva de vil. Varmeelementet i min er på rett under 2 kW og i følge litt fysikk og varmekapasiteten til vann vet jeg at det tar ca 17 kWh å varme opp vannet fra 4 til 70 grader. Resten av regnestykket er enkelt. Usikkerheten ligger i om tanken min faktisk rommer 200 liter nøyaktig eller om det er avrundet, om varmeelementet er 1900 eller 1990 W, om spenninga i huset er 225 eller 235V, om familien tømmer tanken helt eller bare nesten, om det er litt restvarme igjen i tanken når det begynner å oppleves som kaldt i dusjen osv. Jeg har heller ikke kalibrert termostaten eller målt lekkasjevarmen fra berederen. Men nå føler jeg at nerdingen begynner å ta over her, så jeg gir meg her. Du får bare føle du vinner argumentet om du vil.

Samme her. Jeg har noen ivrige dusjere i huset som gjerne dusjer etter hverandre, lenge, gjerne til det blir kaldt. Da er det 200L som skal varmes opp og det tar nok 5-8 timer vil jeg tippe. Heldigvis ikke hver dag, men i hvert fall 1-2 ganger i uka.

Ja bare til å legge frem tall.. Jeg orker ikke å gå så hardt til verks bare for å vinne argumentet.. Så, hvilket forbruksmønster er det de grafene virser? En håndvask? I en husholdning med 1 person?

Det burde vært innført "EU-kontroll" på el-anlegg. Første gang 20 år etter nytt anlegg, deretter hvert 10. år. Schuko-stikk og USB-stikk bør byttes ut i samme tempo. De dle kontrollene man får av og til er ikke grundige nok, så mye rart blir ikke sjekket en gang.

Kravet om fast tilkobling av varmtvannsbereder over 2000W ble innført på 2000-tallet en gang (2006?). Så la produsentene seg innenfor kravet, f.eks 1950W, vel vitende om at de hadde vært lydige og gjort slik standardkomiteen ville. Men komiteen ble tydeligvis fornærmet av at produsentene la seg rett innenfor kravet, så i 2014 ble det senket til 1500W for å liksom "ta de" en gang for alle. Skulle ikke forundre meg om det blir reprise "for sikkerhets skyld" "tenk på barna og miljøet og alt som er vondt i verden - ett liv reddet er gjør det verdt det". Spol fram til år 2100 og vi har maks-uttak på 200W fra schuko.. .. og maks 30 km/t på motorveiene.

Spørsmålet var hvilket forbruksmønster det viser. En enslig som vasker hender x ganger i døgnet? Eller 2 voksne og 4 unger med langt hår som skal dusje eller fylle badekaret? Jeg står fortsatt på mitt om at det er mulig å framprovosere akkurat samme forbruk fra en elbillader om man bare vil.

Jeg aner ikke hvilket forbruksmønster du forsøker å vise, men jeg er sikker på at det går an å reprodusere med elbil, via schuko, om man går inn for det.

Konkret, hvor går grensen for hva du mener er høy effekt? NEK mener 1500W er grensa for kontinuerlig last (vvb) over schuko. Hvor høy effekten som ble trukket fra de brente schukoene du har sett? Jeg har sett biler som har vært skade på grunn av høy fart. Betyr det at vi bør forby høy fart? Hvor høy er farten for at den skal være høy? Poenget er at skader skjer uansett hvor lavt man legger lista, men vi har samfunnsøkonomiske gevinster av å ikke senke den veldig lavt. Derfor har EU og NK64 kommet fram til de grensene de har. Jeg kan ikke de at det er hensiktsmessig å bare redusere grensa for høy effekt (eller fartsgrenser) for hver revisjon av NEK. Selv om det sikkert hadde gjort marginal forskjell.

Termostaten slår inn litt nå og da for å vedlikeholsvarme berederen, akkurat som når elbilen vedlikeholdslader noen ganger hvis den bare står der tilkoblet. Når energilagret (batteri/varmtvann) tappes mye, f.eks når man fyller badekaret eller lader bilen etter endt dag med kjøring, så står den på full guffe til man oppnår ønsket temperatur eller ladenivå. Ganske likt altså. Klart man kan legge på allskens automatikk og analogt effektnivå, men det er unødvendig å ha som minstekrav. Derfor tar jeg utgansgpunkt i enkel av/på styring.

Eier har uansett ansvar for elsikkerheten i huset sitt. Et elektrisk anlegg har en beregnet levetid på ~20 år før man bør i hvert fall sjekke alt og eventuelt bytte ut noe eller alt. Det er jo derfor vi har periodisk eltilsyn også. Da skal de si i fra om ting som virker utrygt og pålegger utbedring. At du fant mye rart i et 57 år gammelt hus som skal rives tviler jeg ikke på. Det er jo sikkert litt av grunnen til at det skal rives. Særlig hvis eier har forsøkt sine plikter til å ivareta sikkerheten.

Bare for å gjøre reglene mest mulig like med varmtvannsberedere, der inntil 1500W kan kobles til med schuko stikk. Varmtvannsberedere har jo en tendens til å brukes ganske likt med elbilladere. Full guffe i flere timer i strekk.

Det er viktig å understreke at ingen av de to mulige utfallene av dette forholdet definitivt vil være verst for barna. I mange tilfeller vil det være best for barna om foreldrene går fra hverandre i stedet for å la barna lide i en dysfunksjonell familie. I andre tilfeller kan det være motsatt, eller at det er mulig å redde forholdet. Oddsen for det siste er vel relativt lav. De fleste som opplever samlivsproblemer går fra hverandre før eller siden. Jeg leste noe statistikk på det for mange år siden og det ble argumentert med at familievernkontoret stort sett var en bortkastet offentlig etat ettersom en veldig liten andel av de som går dit kommer ut som langvarige lykkelige par, som følge av familievernkontorets hjelp. Jeg tenker ikke så ekstremt, men tenker de har en rolle som kan dempe konflikter på en konstruktiv måte, i hvert fall for en periode.

Jeg synes reglene rundt nødladere er utdaterte. Det burde heller være sånn at nødladere under 1500W kan brukes som permanent ladeløsning via vanlig schuko-stikk, akkurat som f.eks en varmeovn eller varmepumpe på inntil 1500W. Er de under 1500W kreves ikke egen kurs og de trenger heller ikke være fast tilkoblet (kan være på stikk). Videre så bør det forutsette at nødladeren har innebygget DC-vern og innretning for å henge den opp (strekkavlastning). Rett og slett en ny vår for en ny generasjon nødladere innenfor litt strammere rammer av hva som kreves av den. Da slipper man å betale dyrt for å bestille elektriker opp til hytta langt uti huttiheita og man kan til og med bruke det hjemme en kort eller lang periode, med de begrensninger som 1500W gir da. Maks 1500W har også den bieffekten at effektleddet på nettleia blir lavere belastet. Ønsker man høyere effekt så bør type 2 være eneste mulighet.

En svært god kronikk om NRK Debatten på tirsdag om FOR, trikkereklamen og utenrikspolitikk: Kristoffer Rypdal: Vinner vi fred og rettferdighet ved å kaste Ukraina under russebussen?