Simen1

Rapporten får slakt for å være overdramatiserende og worst case scenario. https://www.dagbladet.no/nyheter/uansvarlig/82669484

Jeg forholder meg til plan og bygningsloven og teknisk forskrift. De har ikke tilbakevirkende kraft. Ergo har ikke staten mulighet til å bruke pisk for å oppnå målene. Dette er veldig enkelt og basert på konkrete fakta i lover og forskrifter. Siden oppgraderinger er frivillige så faller hele påstanden om påtvungne kostnader bort.

Navnet Inster klinger ikke helt bra i mine ører. Vekker assosiasjoner til innvollsfett (ister), incel og listeria. Jeg stusser litt over at de ikke nevner Renault 5 som konkurrent. Den har jo samme startpris, ca samme størrelseklasse og er ørten ganger kulere. Inster blir liksom den dølle grå stesøsteren til smellvakre Renault 5. Jeg vil tippe Renault 5 blir veldig mye mer populær enn Inster så lenge prisene er såpass like. Jeg tipper Inster må 50k under Renault 5 for å få akseptabelt høyt salg. Jeg er ganske fristet til å gå for en Renault 5 i stedet for bruktbil til ~150k, men realistisk så ser jeg ikke for meg å kjøpe noe mindre enn toppmodell og full pakke på Renault 5. Da snakker vi fort om 340k. (320 + ekstrautstyr). Jeg synes det er vaskelig å ta et valg. Renault 5 full pakke eller bruktbil nå og så vurdere en brukt Renault 5 om 2-3 år. Jeg er på utkikk etter kul "småbil" uten å gå ned til 4 seter. Den gule R5 med sort tak med logo og røde detaljer er jo så tøff at jeg betaler gladelig mange titusner ekstra for en sånn, kontra en kjedeligere bil i samme størrelse.

Desto tidligere man kan dytte asteroiden jo mindre kraft trengs. Men på den andre siden så kreves det mer kraft jo tyngre den er. Spørsmålet er om vi har nok tid (7 år og 10 mnd) for å dytte en så tung asteroide som 0,21 millioner tonn med de romskipene vi har mulighet til å bygge. Dette er jo "bare" på størrelse med en oljetanker og sånne er jo dagligdags å dytte rundt på her nede på jorda. Musk sin starship plan til mars er jo en mulig kandidat for oppdraget. Konseptet er allerede at ett skip skal fylles opp i bane rundt jorda via flere runder med påfyll av drivstoff. Sånn sett kan vi sende av gårde et fullt starship mot asteroiden. Det inneholder jo mye drivstoff. Får vi fram halvparten av dette til asteroiden så kan vi sammenligne det med oljetankermotorer som bruker 20 kubikk tungolje i timen ved marsjfart. I rommet er det null vannmotstand så det bør gå lettere å dytte av gårde asteroiden. Uten å ha regnet på det tipper jeg et halvfullt starship kan dytte asteroiden opp i en hastighet på kanskje 10-20 ganger hastigheten på en oljetanker. Å dytte asteroiden minimum 1 jord-radie, 10 000 km, vil bare ta noen uker. Å få til dette i løpet av 7 år og 10 måneder virker altså realistisk. NB. Dette er kun serviettkalkulasjoner så ta det med en liten klype salt. Poenget er at det ikke kan utelukkes som totalt usannsynlig og teknisk umulig.

Hvis sitatet fra dette energirådgivningsselskapet stemmer så vil staten slite med å nå de målene innen 2050 uten å ty til voldsomme gulrøtter. Det vil de neppe ta seg råd til. Så da er vel eneste realistiske løsning å enten forskyve eller redusere målene?

Så lenge salget var åpent, så må man jo også påpeke at andre kunne gjort det samme, eller overbydd henne. For eksempel førstegangskjøpere som vil pusse opp på egenhånd. Men når det ikke ble gjort så sier det jo litt om markedet. Burde hun latt være å by, i tilfelle noen andre ville gjøre det senere? Det blir veldig rart og hypotetisk. Så jeg ser ingen dårlig etikk i å ta risikoen med sparepengene sine, vasketua, malingsspannet og hva annet hun har gjort. Andre hadde en sjanse til å gjøre det samme, så fremt salget var åpent.

Grønne lån er ikke tilbud, men permanent bedre betingelser som bankene får inn til seg. Litt usikker på hvordan dette fungerer, om betingelsene føres ned i systemet fra sentralbankene eller skytes inn via EU-midler eller reguleringer lengre nede i hierarkiet av banker. Kjapt nettsøk:

Jeg kjenner godt til den tabellen. Her er essensen av den: 6% av boligene er fra 1900 og tidligere. Disse er vanligvis omfattet av vern eller fredning. Glem oppgraderingskrav her. 32% av boligene er fra 1901-1970 (en periode på 69 år). Mange av disse vil rives av helt frivillige grunner innen 2050. Ingen tvang her. De som ikke rives kan ha vært oppgradert til nyere standard allerede eller bli det innen 2050. Hvilken prosentandel det gjelder kan vi bare gjette på. 58% av boligene er fra 1971 eller nyere (en periode på 54 år). Dette er nesten dobbelt så mange som de 32% som er i forrige, litt bredere aldersgruppe. Det er dette jeg mener med at boligmassen i hovedsak er nyere enn 50 år. Vi kan dele disse 58% videre inn i to undergrupper: Derav 30% av boligene er fra 1971-2000. Disse vil i hovedsak ikke rives. Dette er boliger som teknisk sett fortjener et lengre liv. Noen har allerede oppgradert. Andre vil velge å gjøre det de neste 25 årene, andre igjen vil heller beholde dagens standard til etter 2050. Det er lov og det er greit. Ingen pisk her, men man kan gå glipp av gulrot. Andelen av disse som ikke allerede er oppgradert, men som blir oppgradert i løpet av de neste 25 år er ukjent. Her kan vi gjette og gjette. Derav 28% av boligene er fra 2001 eller nyere. Disse har i all hovedsak allerede energiklasse B eller A. Disse trenger ikke oppgraderinger av den grunn, eller kun små oppgraderinger for å få en A. Disse boligene kan du altså i hovesak ta ut fra regnestykket om oppgraderingsbehov. 3% har ukjent byggeår. Alle disse er fra før ca midten av 80-tallet da kravene til ferdigattest kom. De fleste av disse er nok temmelig gamle. Ekstrakt fra samme tabell: Antall boliger bygget per år: Legg merke til at de fem laveste søylene er fra tiden før 1971. Det har flere årsaker. Både at det faktisk ble bygget færre boliger per år den gangen og at en del av disse er revet og dermed fjernet fra statistikken over eksisterende bygningsmasse. Det er ikke unaturlig å tenke at disse søylene vil krympe videre de neste 25 årene. Boliger som rives har jo som regel levd et langt liv allerede. Sånn vil det fortsatt være, energidirektiv eller ei.

Høyere rente enn hva? Nå driver du med ølglass-analogien igjen. Grønne lån skal ha bedre betingelser, det er ikke ordinære lån som skal ha dårligere betingelser enn de hadde fra før. Banker tjener fint som det er på begge lånetyper.

TEK har ikke tilbakevirkende kraft. Den gjelder NYBYGG og VESENTLIGE oppgraderinger. For eksempel hvis man bygger ut huset med en ny fløy, så vil siste TEK gjelde for den nye fløya av huset. Har du et tømmerhus fra 1800-tallet og vil bygge på en ny fløy i glass og betong så er det fullt lovlig, uten å måtte rive tømmerhuset. TEK gjelder den nye delen, ikke den gamle. Gjør man MINDRE oppgraderinger som f.eks skifte noen slitne vinduer, så er det TEK fra byggeåret som setter minimumskravet. Det sagt så er det ikke nødvendigvis lurt å f.eks sette inn 2-lags vinduer med lufteventil når man først oppgaderer. Men ingen kan tvinge eier til å installere vinduer med U=0,6 og da selvsagt ikke lufteventil. Bygger man et gammelt hus for tett risikerer man fuktskader, så ting må henge på greip først. Det er bare en av mange grunner til at TEK ikke har tilbakevirkende kraft. Eier bør forhøre seg med fagfolk om hva som faktisk er lurt å gjøre når man først gjør et frivillig valg om mindre oppgraderinger.

Nå ser jeg ikke forbi betalingsmuren, men får ikke inntrykk av at hun har flippet boligen i løpet av 10 timer. Vanligvis tar det jo måneder å pusse opp. Takk for forklaring. For alle flippere sitt vedkommende håper jeg de følger reglene og ikke forsøker å lure skatteetaten. For min del er jeg interessert i å forstå hvordan man kan optimere prosessen uten å bryte reglene. Det jeg leser ut av dette avsnittet er at man bør registrere bostedsadresse og faktisk bo i oppussingsobjektet så lenge oppussingen pågår og helst minimum 1 år. Likevel er det rom for å bo andre steder f.eks når kritiske deler av oppussingen foregår. Å bo andre steder akkurat når do/bad og kjøkken står helt på hodet er en praktisk løsning. Da må man enten ha bekjente med ledig rom eller sin egen sekundære bolig de dagene det gjelder, inntil 182 pr år. Det må jeg si er ganske så romslig. Hvis jeg forstår deg rett så kan man i teorien kjøpe ny bolig hver 183 dag, bo der i reelt 183 dager, leie ut i 182 dager og så legge de ut for salg den 365. dagen. Dvs. at man til enhver tid eier to oppussingsobjekter, bytter litt på hvor man reelt bor (f.eks i forbindelse med oppussing av bad) og selge begge uten skatt på gevinst når hvert eierskap fyller 365 dager. Siden staten legger opp skatt på gevinst slik at flipping blir mer lønnsomt dersom det tar mer enn ett år så har man så god tid på seg at det gir rom for fulltidsjobb ved siden av flippe-jobben. Flippejobben regnes jo ikke som jobb men fritidsaktivitet så det er ingen overtidsbestemmelser, inntektskatt eller noe sånt som kommer inn. Dette er altså en sidejobb-lignende fritidsaktivitet for de som har kapasitet til å jobbe mer enn 37,5 timer i uka. Folk med økonomi, praktisk erfaring og gjennomføringsevne til noe sånt. Og familiesituasjon som lar seg kombinere med dette. Jeg synes tråden er interessant og kan godt se meg selv med en sånn fritidsaktivitet om noen år. Jeg har hørt dette skrekkeksemplet bli brukt mange ganger, men hvor reelt / vanlig er det? Jeg vil anta ganske uvanlig.

Hehe.. California er en relativt blå stat så ikke se bort i fra at det går viralt og får en del stemmer derfra også. Herlig bensin på bålet!

Bare en liten kommentar til det regnestykket. Prisantydningen var riktignok 5,7 mill ved salget, men vi vet ikke hva hun betalte for oppussingsobjektet i sin tid, oppussingskostnader eller om hun har bodd der lenge nok til å slippe skatt på gevinst. Jeg klarer i hvert fall ikke å lese det siden jeg ikke har pluss-abb.

For en familie på 4, der alle er over 8 år så er det altså snakk om en trygg grense med god sikkerhetsmargin ved 100 egg de siste 3-4 ukene, rettferdig fordelt mellom alle 4. Det kan godt tenkes at tålegrensen er betydelig høyere for voksne enn for spedbygde 8-åringer. De har jo som sagt beregnet sikkerhetsmarginer sånn at grensen er satt for de minste og ikke for de største i kategorien 8+ år. Mine egg er tilfeldigvis ikke rammet, men med et eggforbruk på ca én 12-18 pakning pr måned, så er jeg ikke akkurat bekymret for min familie på 4, der alle er over 8 år. Man skal spise unormalt store mengder egg for å ha en oppriktig grunn til bekymring. I følge SSB spiste vi i snitt 211 egg hver i 2019. Dvs. 4 egg per uke.

Feil? Det virker som vi er enige, men bare ordlegger oss ulikt. Store (vesentlige) oppgraderinger og reparasjoner er meningsløst å gjøre med gammel standard. Hvis man for eksempel skal skifte ytterdør, hva er da hensikten med å gå ut på bruktmarkedet for å finne en gammel dør? Selv de billigste i butikken oppfyller nye krav allerede. Sikkert et dårlig eksempel siden dette neppe kan kalles en vesentlig endring eller vesentlig reparasjon, men du skjønner tegninga. Politikerne vil gjerne gratulere hverandre med å ha jobbet godt og gjennomført noe meningsfylt. Selv om det ville skjedd av seg selv uten deres innblanding. Målsetningene er i stor grad symbolpolitikk. Er halvlitersglasset ditt bare halvfullt hvis det inneholder 0,5 liter og kompisen får 1 liter til samme pris? Eksisterende lån fortsetter som før, til vanlige betingelser. De blir ikke dårligere. Grønne lån er noe nytt, som innføres med gunstigere betingelser enn eksisterende lån. Nyankommelsen betyr ikke at andre lån blir dårligere. I snitt bygges det 1 ny bolig per 100 eksisterende. Det vil si en "omløpstid" eller "levetid" på 100 år med dagens takt. Dette tallet har vært høyere før siden folketallet vokste raskere før. Det vil si at bygningsmassen i hovedsak er nyere enn 50 år. Folk velger selv om de vil bygge nytt eller ei. Kostnaden for eget frivillig valg tar de i hovedsak selv. Men Huseierne mener staten skal subsidiere 30%. Ingen kan pålegge noe tvang. Men man kan lokkes med subsidier og bedre lånebetingelser enn normale lånebetingelser på eksisterende lån. Det betyr ikke at normale lån og lånebetingelser forsvinner, eller at normale lån er umulige å refinansiere eller beholde ved eierbytte. Hvis staten ikke klarer å innfri sine mål ovenfor EU så må staten inn med mer subsidier og gode betingelser for å komme i mål. Men det er fortsatt huseiers valg om gulroten er stor nok til at man vil ta i mot den. Man kan avstå om man vil. På samme måte som man kan si nei takk til tilbud på kjøttdeig i butikken og handle til fullpris senere hvis man vil det, når behovet plutselig melder seg. Jeg vil bare minne om at boliger lever ikke evig, særlig om man dropper vedlikehold.

Disse haltende og krypende soldatene på slagmarka er bare et trasig symptom på den russiske mentaliteten. Folks liv er lite verdt. Medisinsk hjelp koster penger og tar opp kapasitet i helsevesenet. Opptrening til god funksjonalitet koster penger og tar lang tid, noen blir aldri helt funksjonsfriske igjen. Dette er en måte å kutte kostnader på. Skylle menneskeskjebner ned i do, fordi det koster penger og ressurser å ta vare på folk på en respektfull måte og gi de verdige liv. Skyve de ut i en sikker død i kjøttkverna i stedet for å ta vare på de. Slike symptomer på den russiske mentaliteten er ikke noe å le av. Vi bør ta den russiske mentaliteten på høyeste alvor og motvirke på alle lovlige måter at den sprer seg.

Det er direkte feil. Teknisk forskrift (TEK) og plan og bygningsloven (PBL) har IKKE tilbakevirkende kraft med mindre man gjør så stor oppgradering at det er meningsløst å ikke gjøre det fullt ut. F.eks hvis man river et hus fra grunnmuren og opp og bygger nytt. Da er det meningsløst å ikke følge nye krav når man først er i gang. Ved mindre oppgraderinger som f.eks skifte av vinduer, kledning, så er det kravene fra byggeår som er det juridiske minstekreavet i TEK. Det er ikke dermed sagt at det er lurt å legge seg på minstekravet. De fleste som gjør sånne oppgraderinger vil nok helt frivillig og uten tvang velge å legge seg på et høyere nivå. Ikke nødvendigvis dagens standard for det er ikke alltid praktisk eller lønnsomt, men ofte velger man noe bedre enn byggeårets standard. Er glasset halvfullt eller halvtomt? De såkalte grønne lånene skal ha bedre betingelser. Det er ikke eksisterende betingelser som skal bli dårligere. Pusser man ikke opp så løper boliglånet ut sin løpetid som vanlig med de betingelsene man inngikk ved låneopptak. Det er 25 år igjen til 2050. Det er også fullt mulig å bytte bank under veis dersom man får gunstigere betingelser andre plasser. Nøkkelordet er om. Siden TEK og PBL ikke har tilbakevirkende kraft så ser jeg ingen mulighet for at et sånt påbud kan komme. Påstanden om at det blir fort veldig dyrt er altså bare en papirtiger. Skremselspropaganda. Sånn har det jo alltid vært og vil forbli. Det vil være hoved-drivkraften framover også. Det er 25 år til 2050 og mange eiere av bygg som allerede er 25-50 år gamle (klasse D og dårligere) vil naturlig komme til det punktet i løpet av de neste 25 år. De som har boliger som allerede nå er over 50 år gamle, vil med større sannsynlighet velge å rive for å bygge nytt. Det er ikke et krav men kan være praktisk, lønnsomt, lurt av andre grunner. Har man bolig som er over 125 år gammel så trer det inn diverse vern og fredningsbestemmelser.

Svaret er veldig enkelt: Det er ikke lov, fordi de får en uheldig dobbeltrolle. Men det finnes noen som har sluttet i eiendomsselgerjobben og begynt å flippe i stedet for. Det kommer an på motivasjon og om man har egenkapital til å ha nok boligverdi i omløp.

Vel, nå var det ikke det jeg sa heller da. Men det kan sikkert være noen forskjeller mellom steder i landet og miljø man er i, angående hvor mange som vil bruke mye egeninnsats. Hvis veldig mange er på utkikk etter oppussingsobjekter så vil jo det presse prisene på de oppover i budrundene sånn at det blir mindre å tjene på flipping. Sånn sett begrenser interessen seg selv. Å tro det er enkelt å både øke verdien mye og få 600 000 over taksten er som å to på julenissen. Det er en grunn til at slike sjeldne lykketreff havner i avisene. Det finnes også motsatte eksempler. Flipping er risikosport. Man skal vite hva man driver med og ting må ikke skjære seg under veis. Det er mye som kan gå galt: Boligmarkedet kan noen ganger "korrigeres" med nedgang, pandemien satt stopper for leveranser og salg, helsa kan svikte, andre ting kan skje i privatøkonomien.

Javisst, det har vi jo sett før.. https://www.imdb.com/title/tt0120591/

Jeg har ennå ikke sett noen overbevisende argumenter for at pisk skal være lovlig. Det er en frykt-basert påstand uten grunnlag. Gulrot kan bety at skattebetalerne får en regning. Det er ikke dermed sagt at den regninga er sluttsummen. Det vil også være energibesparelser som kommer huseierne til gode. Det som finansierer seg selv vil nok også gå stort sett av seg selv uten subsidier. Derfor må man ikke tro at det blir nødvendig å subsidiere 100%.

Ganske få soldater men mye materiell.

Universe Today: Yes, the Odds of an Asteroid Striking Earth Have Doubled. No, You Don’t Need to Worry Oppdateringer på prediksjonen kommer her først.

Egghyseriet 100 tonn egg er trukket fra markedet, over 300 griser slaktet og 60 000 verpehøns slaktes og mest sannsynlig destrueres. Til tross for at det er lagt inn god margin for usikkerheter og at kortvarige moderate overskridelser ikke er medfører helsefare. Så om hver av oss har spist mer enn 25 egg de siste 3-4 ukene så bør det gå fint både på grunn av marginer for beregningen og fordi kortvarige overskridelser ikke er helsefarlig. De kunne publisert listen over antall egg pr person etter alder og bedt folk om å supplere med andre egg dersom man har lyst til å spise spesielt mange. Så kunne man droppet hele den voldsomme slaktingen og kastingen av god mat. Når sluttet egentlig nordmenn å være et pragmatisk og tilpasningsdyktig folkeslag?

Har du noe intelligent innhold å by på også?