Simen1

Jeg tror hovedkanalene inn til norske barn, ungdom og unge voksne går gjennom sosiale media. Barns mediehverdag er sterkt dominert av de amerikanske sosiale mediene, som er styrt av USAs oligarker samarbeid med amerikanske myndigheter. Det er ingen tydelige skillelinjer mellom stat, etteretningsorganisasjoner, påvirkningsagenda og globale bedrifter styrt fra USA. Ta en kikk på dette bildet fra Trumps innsettelse. Det er ikke tilfeldig hvilke personer vi ser der. For en generasjon siden snakket vi om at amerikanske filmer og tv-serier amerikaniserte oss. Gjerne min foreldregenerasjon, rettet mot min generasjon. USA har ikke lagt skjul på at de forsøker å spre amerikanske verdier gjennom global eksport av film og serier. Den amerikanske stat har til og med subsidiert slik eksport fordi det er har vært en viktig "soft power" for å sakte men sikkert bøye verdens tankesett i deres retning. Subsidiene har vært både direkte eksportsubsidier, produksjonssubsidier (med betingelser om "amerikanske verdier") og bidrag til markedsføring og innovasjon innen f.eks filmeffekter som skulle "wow-e" verdens publikum og få de til å se filmer med amerikansk kultur og verdier. Et annet eksempel er bruken av aksent for å fortelle med teskje hvor i verden skurken i filmen kommer fra. Gjerne krydret med en overdose umoral. En indirekte måte å mate oss med et inntrykk av at folk fra land X eller Y er umoralske og gjør grusomme ting. Helten er alltid en smart, kjekk og pen amerikaner med sin moralske høygrunn, kors hengende om halsen. Filmer sniker alltid inn en eller annen scene som forteller at helten har kristne verdier. Samuel L Jacksons opplesing av en samle i Pulp fiction er jo et klassisk eksempel på det. Eller når helten har en dyp samtale med en av sine på en kirkebenk badet i farget lys (sluttscenen i L.O.S.T.-serien). Slike "soft power" saker har vi vært matet med gjennom utallige filmer i mange tiår. Selvsagt påvirkes vi av det. Selv min generasjon er amerikanisert i forhold til tidligere generasjoner, men dagens mediekanaler for unge har tatt det hele til et nytt nivå. Redaktøren i Nordlys tar det på kornet når hun sier at Charlie Kirk var større enn NRK - for norske ungdommer. Det bør gi hvem som helst en "wow" over hvor langt det har gått under radaren på oss som er godt voksne nå. Vi bør forstå hvilke kanaler som forbinder amerikansk politikk og verdier med norsk ungdom. Svaret ser du på bildet lengre opp i innlegget. Hvis vi ønsker at våre barn ikke skal bli kristlamister, så må vi "kappe noen sjøkabler" (fiberkabler over Atlanteren) for å snakke litt metaforisk.

Selvsagt! Ved en spotpris på f.eks 150 øre så statens strømstøtte-støtte på (150-75)*90% = 67,5 øre. Mens statens norgespris-støtte er på 150-40 = 110 øre. Man får bare én av delene. Enten 67,5 eller 110 øre i det eksemplet. Man får ikke 110 + 67,5 = 177,5 øre fra staten ved en spotpris på 150 øre. (Spotpris er alltid uten mva, og for enkelhets skyld regner jeg alle priser uten mva her)

NRK: Hevder norske grensesoldater bare smilte og vinket da han ville overgi seg Håper han får innvilget asyl på det grunnlaget. Det er et lite bidrag til at den russiske invasjonen feiler litt raskere. Siden et er risiko for at uvennlige russere sniker seg inn på falsk grunnlag bør det være en viss bevegelses-begrensning, f.eks over gensene innad i Europa. Kanskje til og med begrense friheten til en del av Norge. Videre bør disse individene følges med på, på andre måter for å unngå at de "råtne eplene" som får asyl på falsk grunnlag ikke begår spionasje eller sabotasje.

Blabladet : Jimmi Kimmel er tilbake på lufta.

Norges reaksjon: Siden Putin bare forstår ett språk, rå makt, så har Støre totalt feil personlighet til å kommunisere med han. Støres diplomatiske prat blir ikke oppfattet en gang. Det tolkes som beslutningsvegring og svakhet. Dette er en ren invitasjon for ytterligere provokasjoner, i tråd med den russiske doktrinen "treffer man kjøtt - så presser man på, treffer man stål så trekker man seg tilbake". Støre er altså en konfliktskaper i denne situasjonen. Stikk motsatt av hva han tror den diplomatiske linjen gir oss. Det skyldes at han ikke forstår russernes tenkemåte "språk".

Som så mange ganger før i historien så misbrukes religion og maktapparatet kirka for å tilkarre seg mer makt over flere folk. Kirka spiller duo med statsmaktens maktspill fordi det er gjensidig fordelaktig for disse maktorganisasjonene. Listen over historiske tilfeller er nærmest utømmelig. I nåtid er noen av de verste Putin og Kirill. Kirill er for de som ikke vet, den russisk-ortodokse kirkes øverste leder, som tidligere i livet ikke har vært religiøs, men har en fyldig CV fra lederroller i KGB. Disse tingene spilles ned og han har "blitt religiøs" for å passe sin nåværende rolle. Kirka har vært en av Putins moralpropagandister som har oppfordret massivt til å "gjøre sin plikt" for maktapparatet, err.. moderlandet! Intet mindre faktisk. Trump spiller på de samme strengene. Kirk gjorde også det. Kristenfundamentalismen står sterkt blant lav-utdannede amerikanere. Kunnskaps-skepsisen mot alle med høyere utdannelse og kreasjonismen står sterkt i disse miljøene. Kjenner man historien er det lett å dra paralleller til hvordan Hitler brukte kristendomen og hatretorikken mot annerledestroende til å polarisere, skape hat og hjernevaske folk til å bli lydige soldater for moderlandet og det eneste riktige. Trump og Co spiller akkurat samme låt nå ~90 år senere og egger opp folk på akkurat samme kristenfundamentalistiske nasjonalistiske måte. De som tror religiøs ekstremisme bare er et islamistisk problem må tro om igjen. Dette er skremmende likt mye av det som skjer i f.eks ISIS.

Den russiske propagandisten Margarita Simonyan har kreft. Hennes mann, propagandist og regissør, Keosayan har ligget i koma siden desember. Simonyan er dømt for å promotere folkemord mot Ukraina.

Nordlys: Løs Husky har jaget en elg gjennom tettbygde strøk på Tromsøya i tre timer.

Forrige uke ble det importert nesten like mye kraft (312 GWh) som det ble eksportert (395 GWh). Totalt utenlandshandel var på 707 GWh, derav bare 83 GWh, eller 12%, var netto eksport.

Du kan oversette svenskene til noen få svensker, tilsvarende enkelte nordmenn som har utvist høyt temperament her i tråden. Heldigvis har vi seriøse og forpliktende handelsavtaler som gjør slike utspill til mye bjeffing og ingen biting. Det sagt så er det jo riktig at statens Norgespris-støtte har en svært uheldige bieffekter, som både rammer norsk næringsliv og våre gode naboer over grensa. Står man i egen hage og pisser på plenen til naboen så er det forståelig at de bjeffer litt, selv om halvparten ramler på sin egen side av grensa.

Her er det en halvside laks i ovnen med sitronpepper og urter, potetstappe av mandelpotet, rømme og agurkskiver i edikklake. Edit: Plutselig uteble 2 av 4 av ulike grunner og den siste var småspist så det ble veldig mye middag til meg. Trenger neppe noe mer mat før lunsj i mårra.

De neste to ukene ser tørre ut for Sør-Norges del.

Jeg tipper staten regulerer støtten til en basis på 60 øre + mva fra 1.1.27. Spotprisavtaler er avtaler mellom deg og kraftleverandøren. Dette er helt uavhengig av hvilken statlig støtteordning du velger. Så ja, du kan tegne spotprisavtaler med kraftleverandøren, bytte leverandør eller endre til fastprisavtale med bindingstid når som helst. Din bindingstid til statens støtteavtale binder deg på ingen måte i forhold til kraftleverandøren. På samme måte som jeg kan tegne 5-årig service-avtale på bilen med verksted A helt uavhengig av at jeg har 1-årig dekkhotell-avtale med verksted B. Siden Norgespris-støtten er bindene for ett kalenderår av gangen (15 mnd første runde fra 1. oktober) så er egentlig månedsprisen irrelevant. Se heller på årlige snittpriser: NB: Disse prisene er oppgitt i kr/MWh. Flytt kommet en plass til venstre eller bare del på 10 for å konvertere til øre/kWh. Eks: NO1 har en gjennomsnittlig spotpris så langt i 2025 på 65,328 øre/kWh. Dette er eks mva, strømstøtte, påslag, og nettleie. Jeg markerte i rødt de som er under 40 øre/kWh.

Bedre eller dårligere kommer an på øyet som ser. Jeg forventer: - Forbud mot fastpris kraftavtaler for husstander (fordi staten og næringslivet ønsker at folk skal justere og flytte forbruk etter prisnivå) - Norgespris-støtten avskaffes fordi den legger til rette for passivitet rundt priser og forbruk. - Strømstøtte-støttens innslagspunkt fjernes og folk får f.eks 50% av spotprisen i statlig støtte - uansett spotpris. Det gir akseptable priser for hvermansen, men beholder incentivene for å flytte forbruk fra dyre timer til billige, incentiv til tekniske systemer for å utnytte prisforskjeller, inkludert elbilladere. Kraftleverandørens fastpris er et alternativ til kraftleverandørens spotprisavtale (påslag), ikke til strømstøtte. Fastprisen er egentlig bare en gjetning på kraftpris over bindingsperioden + et lite usikkerhetsgebyr. Omtrent som når man spiller rulett og bordet/dealeren alltid vinner på summen av veddemål i det lange løp. Sammenlign gjerne med fastrenteavtaler i banken. Det er et veddemål mellom kunde og bank, der banken har sikret seg gjennom et risikogebyr. Poenget er at hvis kraftleverandørens fastprisavtale står seg uten strømstøtte, så står også spotprisavtaler seg uten strømstøtte. Disse er nesten likeverdig priset for forbrukeren i det lange løp. Jeg tror ikke at begge strømstøttene forsvinner uten at det avløses av en ny og annerledes strømstøtte. Egentlig alt for omfattende spørsmål for denne lille tråden. Det alt for korte svaret er at ja, kraftpolitikken, klimapolitikken, fordelingspolitikken, vær og markedsdynamikken har både vidtrekkende og sammenfiltrede konsekvenser. Det skal stå i avtalen før du signerer. Jeg har ikke sjekket, men forventer at den er bokstavelig og ikke regulerbar under veis. Hvis den likevel er regulerbar så må reguleringsmetoden være objektiv og tydelig fra før man signerer (pga forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven).

Det er våre politikeres jobb å sørge for at vi får godt nok betalt for våre naturressurser. Inntektene vil gå komme Norske folk til nytte gjennom statskassa. Slike datasenter genererer neppe hverken trafikk eller støy, etter byggefasen. I byggefasen blir det nok lagt igjen temmelig mye i alt fra smått til stort som trengs i byggeprosessen og av alle som jobber der. Det blir sikkert et år med klondyke for lokalsamfunnet før det er ferdig og roer seg. Jeg foreslo som du ser lengre opp her, 100% elavgift for datasentere. Det vil sikre at de bidrar godt til samfunnet uansett hvor oppblåst antall varige arbeidsplasser er. Ellers så blir nok både nettleie og kraftpris akkurat sånn du mener det burde være.

Tvert i mot. Et datasenter er en svært arealeffektiv måte å bruke strøm på. Det betyr også svært arealeffektiv naturbruk. Dette datasenteret er forventet å bruke 230 MW etter 2. byggetrinn, noe avisene oversetter til tilsvarende 110 000 husstander. Tomta det skal bygges på er 85 000 kvadratmeter, men jeg er usikker på om de skal ta i bruk hele eller bare deler av tomta. Hvis du skulle plassert hus med samme forbruk på samme tomt så ville hver hustomt blitt på 0,77 kvadratmeter. Ca samme areal som gamle aftenposten, når den lå åpen på bordet. Arealeffektiviteten er helt oppe på nivå med smelteverk, bare at det ikke finnes store fabrikkpiper som spyr ut røyk og damp, grunnvannsforurensning eller støvende lasting og lossing av kull, malm etc. Dette er temmelig ren og arealeffektiv industri med minimale naturinngrep. Edit: Til og med Senterpartiet bør hylle prosjektet for å ikke ta en eneste kvadratmeter dyrkbar jord. Det bygges utelukkende i steinur-kratt-terreng.

Hva de er solgt inn som er jo irrelevant bare de betaler Norge godt nok for sin tilstedeværelse selv om antall arbeidsplasser blir lavere. Antall arbeidsplasser er irrelevant. Det som er relevant er at de betaler godt nok. Selvsagt vil de ha alt gratis osv, men det er våre politikeres jobb å sørge for at de betaler godt nok for sin tilstedeværelse. Konsekvensene av de mengdene med varmtvann i fjorden som vi snakker om her, har Norge over 100 års erfaring med pga smelteverk. Dette kan vi alt om, også innen marint liv. Jeg kan jo nevne at f.eks laksen trives særdeles godt både ved Mo i Rana og Mosjøen nettopp på grunn av at sjøvannet er opp mot flere grader varmere der på vinteren enn andre steder. Fjord-temperaturene varierer forsåvidt med flere grader fra innerst til ytterst, av helt naturlige grunner også. De norske fagmiljøene på aquakultur ligger i verdensklasse nettopp på grunn av vår lange kyst og globalt unike fiskerinæring. Selvsagt skal vi heie på bærekraftig industriell utnyttelse av naturressurser, på ansvarlige måter, til det beste for landet. Du påstår mye dyrere strøm til husholdninger, men husholdninger har jo pris-vern gjennom hele to statlige støtteordninger. Et datasenter fra eller til vil jo ikke påvirke noe som helst for de som velger norgespris-støtten, og diskutabelt for de som velger strømstøtte-støtten. I verste fall en svak påvirkning av prisen. Så det du påstår om husholdninges kraftpriser er direkte feil. For kraftkrevende industri er nok også prispåvirkningen minimal ettersom de har svært langsiktige fastprisavtaler. Det er det vanlige næringslivet, småbedrifter etc som ikke er spesielt kraftkrevende og dermed heller ikke driver med strøm som sin hovednæring, som potensielt kan få nevneverdig høyere priser dersom vi tillater bygging av flere datasentere. Dette er bedrifter som ikke har strøm som sin primære næring.

Jeg hadde ikke turt det om jeg bodde i sør. Det kan bli dyrt blant annet fordi jeg forventer at begge de to statlige støtte-ordningene vil skrotes til fordel for noe helt nytt og annet. Begge ordningene har så store feil og mangler ved seg at de neppe kan bli stående i lengden.

Kanskje mer tragisk fakta nå enn komisk, men jeg prøver..

Det finnes mange fastprisavtaler. De beste i NO1 og NO2 ligger nå på rundt 100 øre/kWh med 1-3 års binding. Jeg tror det er en bedre pris enn spotprisen med tanke på hvordan man kan utnytte prisvariasjoner og at man bruker mer strøm når prisene er høye enn når de er lave (typisk om sommeren). Det tilbudet du fikk hørtes svært dårlig ut. Styr unna. På samme måte som noen kraftselskap prøver seg med over 10 øre påslag på spotprisen. Styr unna.

I etterpåklokskapens lys blir det veldig lett å se hva som burde vært gjort annerledes. Entreprenøren burde ha tilbudt termografering (en ekstratjeneste) mot betaling, for å sjekke hvor varmekablene befinner seg og brukt kabelsøker for å undersøke føringen fra termostat fram til varmekabel. Hvis du hadde takket nei til denne ekstratjenesten så burde de tatt forbehold: "kunden ønsker ikke termografering og kabelsøking, og vi stiller ingen garanti mot skader på øvrig anlegg når vi river badet". Siden dette ikke skjedde, så stiller entreprenøren svakere. Det vil si at de kan risikere å måtte utbedre feil for egen regning. Det kan bli dyrt. Men for å unngå rettsak og dyr feilretting så forsøker de å spille medfølende, bagatelliserende og bortforklarende. Du som privatperson er den faglig svake parten. Det er ikke ditt ansvar å bringe fram faglig kompetanse og faglig vanskelige kritiske spørsmål om behovet for termografering og kabelsøking. Hadde du spurt "går det bra? Møter dere på noen utfordringer?" så er det egentlig godt over forventet nivå på hva du burde foreta deg. Jeg vil foreslå å legge fram saken og rådføre deg med forbrukerrådet. De har nok noen anbefalinger om veien videre og juridisk ryggdekning for anbefalingene.

Du burde google litt så finner du ut om du kan underbygge dine egne påstander eller ei... Jeg føler meg godt oppdatert på dine siste påstander og kildegrunnlag. Henholdsvis luftige og null.