Simen1

Russisk psykologi: Spre så mange falske historier at folk gir opp å lete etter en sannhet. Så fint at du vet dette så skråsikkert. Da kan du sikkert dokumentere dette med like skråsikre kilder.

Det er veldig enkelt å sjekke både høyde og hastighet på disse uidentifiserte objektene ved triangulering. Automatiske kamerasystemer med automatikk for triangulering og varsling av objekter med bestemte høyder og hastigheter har eksistert i over 10 år. Teknologien har til og med sunket ned fra forsvars-nivå til sivil luftfart og nå også hobbybasis. Jeg bruker å følge litt med på dette norske hobbysystemet for morroskyld. Det er veldig merkelig om ikke store flyplasser har full dekning med triangulering i alle retninger og egen skjerm for dette i kontrolltårnet. Men jeg regner med systemene er sikkerhetsgraderte nettopp for å unngå at fiendtlige fly prøver å ta ut systemene før de går til angrep eller på andre måter omgå disse. Jo mindre fienden vet desto bedre. Edit: Kamerabaserte automatiske triangulerings-systemer kommer selvsagt i tillegg til de tradisjonelle radarbaserte av mange grunner. Edit igjen: De kamerabaserte trianguleringssystemene er viktige for å få tidlig varsel om fugler i luftrommet. Både for å advare fly og for å sende ut mannskaper for å skyte bort fugler som utgjør en fare. Det hender jeg ser sånne utrykninger og nedskytinger av og til. Som oftest gås eller måser i endene av rullebanen, særlig søndag morgen når alt er rolig før første avgang.

Det finnes droner som tar ned andre droner kontrollert ved å skyte ut et nett som snører seg rundt den andre dronen og så flys den ned til trygt område. Tenk fiskebåt med snurpenot eller trål. Det er utrolig hvor mange stjerner og planeter vi plutselig har fått etter at Russland sendte 19 droner inn i Polen. Fascinerende hvordan disse stjernene og planetene konsekvent havner over store flyplasser med mye trafikk som går i stå.

Det er ikke opp til hver enkelt butikk. Butikkene må følge etter på grunn av kundeflukt hvis det blir forskjell mellom butikk A og B. Dette gjør søndagspent til et bransjespørsmål og ikke et individ-spørsmål. Man må ta et valg på vegne av en hel bransje. Nei, det er ikke plass til alle kunder samtidig på mandag. Det er også ekstremt ugunstig for arbeidsmarkedet å ha 500 stk 4%-stillinger per butikk. Stillingsprosentene bør være i tråd med hva ansatte ønsker seg. Det vil si kanskje 70% av stillingene er 100%-stillinger og de resterende er deltidsstillinger som passer f.eks studenter, folk med to jobber osv. Da lander vi logisk på at åpningstidene bør ta utgangspunkt i de 100%-stillingene som har barn i barnehage eller SFO og utvide åpningstidene derfra til å dekke et minimumsbehov for folk som ikke har mulighet til å handle på hverdager mellom 8 og 16. Mitt forslag fra tidligere i tråden er 8-22 på hverdager og 10-20 på lørdager. Det gir såpass romslig tid for 8-16 ansatte til å handle at det ikke blir en tsunami av folk i kassene. Men den felles - synkrone fridagen vår bør holdes synkron og fri. Nettopp for å legge til rette for den norske søndags-kulturen der de aller fleste familiemedlemmer og venner har jobbmessig mulighet til å delta på felles aktiviteter. Søndagsåpen daglivare vil være et mye større tilbakeslag for søndagskulturen enn bare de ca 4% av sysselsatte som jobber i dagligvarebransjen fordi det går ut over hele familien eller vennegjengen som ellers kunne gjort felles akvititeter.

Men det er ikke opp til hver enkelt butikk. Alle butikker MÅ følge etter, eller så taper de omsetning. Dette er et "spill" der enten må det holdes i sjakk med lover, konsesjoner, avgifter og regler eller så MÅ alle følge etter får å ikke tape. Dette er et være eller ikke være for hundretusenvis av ansatte i hele dagligvarebransjen. For det er naivt å tro at det er fritt valg for enkeltbutikker eller for enkeltansatte. Dette blir en byrde og rasering av arbeidsvilkår som vil smøres jevnt utover hele bransjen og alle ansatte. Ansatte som har barn i barnehage eller SFO er spesielt utsatt siden disse alltid har søndagsstengt. Skal barna være med på jobb da? Det er vanskelig nok å få fri på kvelder og lørdager for de det gjelder. Ofte må man avslutte karrieren innen dagligvare når man får barn fordi det blir vanskelig for arbeidsgiver å finne egnede vakter. Flere andre bransjer sliter med det samme problemet med barnehage og SFO åpningstider versus helt andre arbeidstider. For enslige mødre betyr dette karriereslutt. For par med barn betyr det at maksimalt en av foreldrene kan jobbe utenom barnehage og SFO åpningstider. Hvis stadig flere jobber blir utenfor barnehage og SFO åpningstider så blir det verre for stadig flere barnefamilier. Problemet er mer enn stort nok allerede med en dagligvarebransje med åpningstider fra 7-23 på hverdager og 8-22 på lørdager. Det er samfunnsproblem og behov for å stramme inn, ikke løsne opp.

De samme studentene kan vel jobbe på f.eks en onsdag ettermiddag i stedet for sånn at de kan dra på tur med venner hele søndagen? Eller drikke seg så drita på lørdag at de kan sove helt fra naschspielet til mandag.. Hvem tenker du skal betale lønna til disse ekstra ansatte? Skal bare de som handler på søndager få en linje nederst på kassalappen "pga søndagsåpent ser vi oss nødt til å ta en søndagshandel-avgift på x kroner fra deg i dag", eller mener du det er rettferdig at de som bare handler på hverdager skal være med på spleiselaget? Mener du det er bare positivt med flere ansatte når det nødvendigvis må betales av kundene via ennå dyrere matvarer?

@qualbeen Jeg prøvde å kaste inn en brannfakkel og bensin på bålet for å fyre i gang litt mer diskusjon her. Er det ingen som biter på agnet om å avskaffe all strømstøtte? Kan jeg bare konkludere med at alle er enige i at dette er en god idé?

Når jeg skrev stramt nett tenkte jeg ikke på pris-effektene pr område. Jeg tenkte på lokale investeringsbehov for nettselskapet. Pga økende vedlikeholdsetterslep og investeringsetterslep over mange tiår så har ikke "romsligheten" økt i takt med befolkningsutviklinga og næringsutvikling. Å hente inn etterslepet vil koste astronomiske summer, men vi kan ta ned noe av kostnaden ved å kjøre nettet "strammere" og smartere. Vi har dessverre ingen lokale indikatorer på hvor stramt nettet kjøres, kun nasjonale og regionale. Vi mangler rett og slett måter å justere nettleien på lokalt nivå ut fra lokal anstrengthet. Jeg har ingen anelse hvordan du kom fram til en så feil konklusjon. Jeg forfekter "straff" for høy effekt. F.eks .. vent et øyeblikk, jeg tar det i et separat innlegg.

Det er ~3 millioner husstander i landet. Du er nok ikke alene om å ikke vaske etter prisnivået, men noen av oss gjør det. Det gir både en direkte besparelse for meg (riktignok uhyre lite her oppe i nord dette ekstremåret, så det er mye mer relevant i NO2) og i tillegg en kollektiv gevinst for alle Norges innbyggere i form av bedre eksportbalanse og kjøpekraft. Et svært lite bidrag per person og per runde vask, men ganske store beløper når vi ser på hele befolkningen. Hvis vi kaller de kollektive effektene for en dugnad så betaler du deg ut av dugnaden. Det er forsåvidt greit det også, men det hadde vært fint om du også bidro. Om så på andre måter enn via timing av klesvask. Har du elbil? Lader om natta? I så fall er det fint - da er du med på dugnaden du også!

Slik prisområde-narsissisme setter blant annet NO1 Østlandet i svært dårlig lys. Hvorfor bosatte de seg et sted som ikke klarer å produsere nok kraft til seg selv? Svaret er at nordmenn er ikke så narsissistiske. NO1 får hvert år overført massive mengder kraft fra NO5 og det synes vi alle er helt greit. Sharing is caring. Norge er et helt land, ikke 5 ulike republikker med hvert sitt kraftsystem og handelsblokkader.

Godt spørsmål. Med "tåler" så mener du vel investeringsbehov for å unngå brudd og uakseptabelt store spenningsfall. Det kan godt hende netteiere har måttet investere mer enn de ville i et hypotetisk scenario der fastpris er forbudt. Årsaken til at fastprisavtaler finnes er nok at dette er kraftprisavtaler. Dvs. kraftleverandørene får alle inntektene fra å tilby et ekstra produkt. Mens nettselskapene får alle utgiftene.

Nei, folk skal ikke leve dårligere liv. Flytting av strøm må gjøres med neglisjerbar påvirkning på folks liv. Nei, økt eksport i de dyre timene fører til lavere strømpriser, ikke høyere. Det bidrar utjevnende på prisene. I tillegg vil lavere forbruk (kWh) spare nordmenn for penger i de dyre timene (som blir litt mindre dyre med økt eksport). Nei, det krever ingen dyre investeringer å flytte klesvasken. Rent tøv fra deg atter en gang! Men den Hurraen din er på ingen måte ironisk. Det ER bra når nordmenn sparer penger på å flytte forbruket sitt og at staten, altså oss nordmenn, tjener litt mer penger. Strengt tatt er det i hovedsak kommunene som tjener mer på økt kraftpris siden det er mer kommunalt enn statlig krafteierskap.

Jeg valgte å kommenterte det avsnittet i et eget innlegg. Justeringsmulighetene i vannkrafta utnyttes allerede svært godt. Tviler på det er så mye mer å hente uten å bygge om og bygge ut, noe som får millionene til å rulle fort. Å justere forbruket samme antall MW har samme effekt som å bygge ut vannkraftanlegg med f.eks en ekstra turbin med samme antall MW (gitt at vannførings-begrensninger tillater det). Forskjellen er at justering av forbruk ikke koster millioner på millioner å bygge. Hvis folk kan planlegge sitt strømforbruk bare litt bedre så kan det spare hundrevis av millioner i turbin-utvidelser. Norske husholdninger bruker veldig røffly 2-8 GW til sammen. Dersom bare 1% av det forbruket flyttes fra dyre til billige timer så tilsvarer det en turbin på hele 20-60 MW. En sånn turbin med kanaler, turbinbygninger osv koster kanskje rundt milliarden? Hvor mange prosent klarer Norske husholdninger å flytte på uten nevneverdige ulemper? Kanskje 5%? NEI! Dette med å flytte middagen er et idiot-argument fra folk som forsøker å idiotforklare saken. Vennligst kutt ut sånt tøv! Å flytte klesvasken er mer overkommelig fordi folk er gjerne både hjemme og våken 40-70 timer i uka mens vasking skjer bare rundt 2-4 timer i uka. Det er altså store muligheter for å flytte på klesvasken for folk flest. Folk flest har nok klær i skapet til at de klarer å finne annet tøy uten å måtte krise-vaske for å ikke gå naken dagen etterpå. Så godt som alle har en skittentøyskurv, som i praksis er et lager for å samle opp tøy til et tidspunkt man har lyst til å sette på en vask. Jeg har to, en for 40 og en for 60-graders vask. Jeg kunne sikkert hatt en "alt annet"-kurv også men de havner for tiden på vaskeromsgulvet. Tenk på skittentøyskurven som et energilager a la varmtvannsberederen, som tar vare på "energi" til det passer å bruke energien fra kraftnettet. Husk at totalt norsk forbruk eller produksjon ikke er lineært med prisen. 2% forskjell i forbruket kan for eksempel gi 10% forskjell i prisen.

Folk i NO3 bør se an pris-effekten av denne + fyllingsgrad før de vurderer å hive seg på Norgespris. Selv om det er spådd at snittprisen i NO3 vil øke med 35 øre så gjenstår det å se om spådommen slår til i praksis og i så fall om den slår til med en gang eller først når fyllingsgraden synker godt under median (denne krafta vil jo sakte men sikkert overføres til NO5, NO1 og NO2 til prisen balanserer bedre mot NO3). Man kan bytte fra strømstøtte-støtte til norgespris-støtte når som helst, men det er dessverre enveiskjørt med bindingstid så man kan ikke bytte tilbake før tidligst 1.1.2027. Da bør man ha godt grunnlag for å tro at prisene holder seg høye i NO3 til den datoen før man bytter over på Elhub. Du bommer fullstendig på poenget. Det er et lett bevist faktum at prisene varierer sterkt. Uavhengig av hvor årsaken er så er det betalingsvilje i kraftsystemet for at folk flytter forbruk. Betalingsvilje er et mål på hvor nødvendig det er at folk flytter forbruket. Eksempel: Hvis jeg sparer 1 kWh til 2 kr spotpris og setter på den vasken til 0,2 kr i stedet for, så sparer ikke bare jeg 1,8 kr på det. Kraftprodusentene tjener uansett det samme, men den dyre kWh-en kan selges ut av landet i stedet for til meg. Det bedrer eksportbalansen med 1,8 kroner. Gang tallene med antall forbrukere som tenker likt og antall ganger det skjer årlig så blir det ganske store summer ut av en slik adferdsendring. Både sparte penger og bedre eksportbalanse gir oss bedre kjøpekraft i en push-pull effekt.

Kraftsystemet ble kjørt mer "romslig" før i tida. Dvs. at det ble bygget og dimensjonert for framtidig vekst i flere tiår framover. Så nei, det var ikke store problemer egentlig, men vi må også huske at kravet til oppetid har blitt skjerpet med årene samtidig som vedlikeholdsetterslepet har økt og nettet kjøres stadig "strammere". Det har gitt økende behov for å flytte kraft fra timer med "stramt" nett til timer med mer romslighet. Altså fra dyre til billige timer. For høy pris har selvsagt en sammenheng med hvor "stramt" nettet kjøres. Effekt-topper gir pris-topper. Jeg ser man får fastprisavtaler i NO2 fra 99 øre og i nord fra 43 øre. Jeg mener det er helt greit gunstig. Om man vinner eller tjener på det kontra spotprisavtale er jo et veddemål mot kraftbransjen og deres eksperter. Dersom snittprisen blir akkurat som forventet så vil det antagelig koste det samme. Måter å "gamle systemet" på er hvis man kan velge bevisst å ha svært høyt forbruk når spotprisen går i taket og kan bevisst strupe inn strømforbruket når spotprisen går mot null. Man må altså ha god kontroll over og styringsevne over kraftforbruket ut fra prisnivå. Reprise av noen grafer jeg lagde basert på reelle fastprisavtaler i NO2 og NO4:

Dere glemmer begge to dagens største* utfordring: Prisvariasjoner fra time til time. Kraftsystemet trenger at folk flytter strøm fra timer med høye priser til de med lave priser. Det oppnår man ikke via generell tidsuavhengig strømsparing. Med størst mener jeg dokumenterbart størst, med priser som målestokk og betalingsvilje fra kraftselskapenes side for å bli kvitt strøm på riktig tidspunkt. Når f.eks et vindkraftverk byr 0 øre for å bli kvitt strømmen når det blåser bra og et annet kraftverk priser seg opp til 2 kr/kWh på et annet tidspunkt fordi det er knapphet i markedet så sier det meg at betalingsviljen har en differanse på 2 kroner. Det er målbart større enn f.eks en gjennomnsittspris på 82 øre. (som er gjennomsnittlig spotpris i NO1 så langt i år)

Alle utenom MAGA forstår at jo lengre Trump går for å holde listene skjulte, true vitner til taushet og gripe inn i rettsystemet for å slippe tiltale og dom, desto mer skitten er den sannheten som skjules. Så langt han har gått nå så handler det åpenbart ikke bare om utroskap og litt utsvevende fester med gjensidig sex. Mistanken om voldtekt, homofil sex, overgrep mot mindreårige bare øker når han går så langt for å skjule sannheten. Hadde det bare vært utroskap og sånne forholdsvis uskyldige greier så hadde en publisering av listene og frie vitnebeskrivelser blitt en slags frikjennelse for de mest alvorlige mistankene. Men når det uteblir så gir det signaler om alvorligheten. Trump har sannsynligvis svært mørke hemmeligheter, som neppe ser dagens lys før årevis etter hans død. Ting som hvis de blir kjent nå kan ødelegge hans forhold til så mange viktige støttespillere at det vil koste han presidenttittelen.

Kraftsystemet trenger at folk har incentiv til at folk flytter forbruk fra timer med 2 kr spotpris til timer med 1 kr. 90% av det incentivet ble fjernet med strømstøtten de siste årene og nå fjernes 100% med Norgespris-støtten. Kraftsystemet trenger også at folk har incentiv til å flytte forbruk fra timer med 20 øre til timer med -20 øre. Slike oppfordringer til adferdsendringer hjelper kraftsystemet både stabilitetsmessig og til å utjevne prisvariasjonene. Fratar man incentiv slik som f.eks norgesprisstøtte + spotavtale så vil det øke prisvariasjonene og i ytterste konsekvens føre til kollaps og utkoblinger, og/eller at fornybare kraftselskaper går konkurs. Jeg vil heller foreslå å innføre strømstøtte = 50% av spotpris, uansett spotpris. Da bevarer man incentiv over hele prisskalaen og samtidig reduserer prisene for hvermansen. Alternativt kan Norge erstatte all form for strømstøtte med lettelser innen generell inntektskatt eller redusere generell mva-sats. Som dagligvare-reklamen formaner: Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det blir sikkert upopulært hos de med tunellsyn, så jeg forventer noen sinte stemmer, men alt i alt mener jeg folk tåler å betale en tusenlapp ekstra for strømmen hver måned hvis de får den samme tusenlappen tilbake gjennom redusert mva på alt de kjøper eller lavere skatter. Disse to tingene må selvsagt formidles samlet og folk må forstå at de har en sammenheng. Det må være troverdig og skrevet i stein. Ellers så blir det væpnet opprør i tunellsyn-foreningen.

https://www.tu.no/artikler/norgespris-kan-bli-dyrt-for-staten/562692 Anbefaler å lese artikkelen, for her står det en hel del logisk som også har vært diskutert her i tråden. Hvor lenge tror dere den katastrofale støtteordningen overlever? Ut 2026 også er det slutt?

I dag torsdag 25. september meldes det om nye drone-hendelser ved hele fire danske flyplasser. Det er mye flykaos på en gang og sikkert temmelig dyrt i form av forsinkelser. Lurer på hvem som kan stå bak...

Zaluzhnyi mener at kostnaden for Syrskyi's Kursk-operasjon var for høy.

Det er nok forbigående ja. Tipper det handler om at folk som har gått over til el for 1-4 år siden er fornøyd med det de har og ikke ser noe stort poeng i å oppgradere til en 2025-modell. Jeg tror ikke folk flest har oppdaget at nye mer energitette batterier (SiC-anoder) er på vei inn i markedet på noen få kinesiske modeller nå og vil oversvømme markedet om bare 1-2 år. Det tror jeg vil utløse et ras av bilsalg av modeller med 4-500 km rekkevidde og dermed priskollaps i bruktbil-prisklassen som nå er 200-400k. De som nå eier biler i den prisklassen tror jeg kan vente et betydelig prisfall i 2026. Hadde jeg hatt en bil som kunne vært solgt til rundt 250k nå, så hadde jeg solgt den unna og kjørt en billig bensin/diesel bil i et års tid. Nå har jeg bensin-PHEV da, så jeg er allerede godt posisjonert, men kjøpelysten er i hvert fall på vent nå som SiC-anodene er rett rundt hjørnet. Jeg ser for meg å kjøpe bil i 2027, men er usikker på om jeg skal gå for en brukt med ~500 km rekkevidde til ~200k eller bruke ~400k på en ny med ~700km rekkevidde. Jepp, jeg tenker prisene havner i det området for en SUV-ish format med 4x4. Satser på Europeisk bygget, men antar det ikke er til å unngå at det blir med CATL-batterier.

På egg må en være obs på størrelsene. Jeg ser alltid på kg-prisen. Etter min mening er norske egg gode uansett merke.