Simen1

Hvis man opplever dette ofte eller regelmessig f.eks hjemme, så må det vel bety at man ender opp med høyere pris enn gjennomsnittsprisen? Noen følger med på prisene og forsøker i liten eller større grad å flytte strømforbruket sitt fra dyre til billige timer. Mange har apper fra strømleverandøren sin med enkel oversikt. Poenget er at hvis man ender opp med høyere enn gjennomsnittlige priser så bør man tenker over om man kan følge bedre med og om det er mulig å flytte noe av forbruket fra dyre til billige timer. Hvis man ikke finner mulighet for det, så vet man i hvert fall årsaken. Finner man noen muligheter så kan man spare penger på det. Neida. Simen sier at det er normale priser! Vennligst kutt ut den gaslightinga! Det er slike kommentarer som ødelegger saklighetsnivået her. Månedsprisen for august i NO2 (spot, uten strømstøtte og uten mva), for NO2 er i skrivende stund 68,3 øre/kWh. Det er godt innenfor 1 standardavvik fra det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025. Det er normalt. Det er ren løgn at jeg har kalt den enkelt-timepristoppen i NO1 i går kveld for normal pris. Jeg har faktisk ikke sagt noe om den ene timeprisen. Hvis jeg skal karakterisere den ene timeprisen så bruker jeg ordet irrelevant.

Apropos gaslighting: Nei det synes jeg ikke. Jeg forklarer bare hvordan det henger sammen, uten å synse. Jeg stiller meg nøytral til skattenivået siden jeg ser begge sider av mynten. Det er både positivt og negativt, og jeg har ikke noen intensjon eller lyst til å debattere skattenivå i denne tråden. Når det gjelder insinuasjonen om at prisene er eksepsjonelt høye i NO2 så har jeg vist at det er ganske overdramatisert. De uvanlig høye prisene for 3-4 år siden kan ikke brukes som argument for evig. Ei heller anekdoter om høye timespriser, for det er fullt mulig å finne anekdoter med motsatt fortegn. Til og med negative priser i NO2. Det er heller ikke relevant. Det som er relevant er gjennomsnittspriser per måned og år. Månedsprisen er det som betyr noe for hver enkelt regning. Årsprisen er mer relevant for f.eks selskaper med god likviditet og private med en sunn bufferkonto for uforutsette kostnader. Å trekke fram pristopper med én time varighet har ingen annen funksjon enn å spille politisk mynt på sjokk- og frykt- og skape storm i vannglass. Sensasjonsjournalistikk. Dessverre er det mange som sluker agn og snøre og lar seg bruke i det politiske spillet. Det er bare å telle til ti - og tenke kritisk over slike virkemidler. Sjekke månedsregningen og se hva man egentlig betaler. Vurdere å ha en sunn sparekonto for uforutsette utgifter, eller i det minste ikke kaste bort kredittmulighetene man har i banken i tilfelle rottefelle. Usunn privatøkonomi skaper unødvendige feller.

Jeg tror det er vanskelig å regne hjem både storstilt og mindre skala vindkraft, nettopp på grunn av fenomenet at de produserer når strømmen er lite verdt og ikke produserer når strømmen er verdt noe. Dette skjer i små skala også selv om det til dels skjules ved å fordele kostnadene rundt i nettet, blant annet ved at magasinert vannkraft må binde opp noe av sin kapasitet for å kompensere mot vindkraft. I tillegg trengs dyre reguleringstjenester, og alt dette motarbeider lønnsomheten av krafthandel mot Europa. Deres prisvariasjoner er mye større enn her hjemme, ergo høyere betalingsvilje for kompensering med regulerbar vannkraft. Vårt konkurransefortrinn har historisk vært stabile lave kraftpriser. I dag er prisene både høyere og mer variable. Ser vi med tunellsyn på Norge alene så burde vi mistet konkurransekraft. Men det skjer ikke fordi vi ikke lever isolert fra omverden. Tyskland har mistet mer konkurransekraft enn oss nettopp på grunn av dust energipolitikk. Så relativt til omverden har vi faktisk vunnet mer konkurransekraft. Norge er fortsatt et attraktivt land å investere og bygge kraftkrevende industri i. Det ser vi med en rekke selskaper som står i kø for å få kapasitet i kraftnettet. Nå sist et datasenter i Bjerkvik som vil starte på 20 MW allerede i mai 2026 og skalere videre opp til trinnene 100, 230 og 510 MW senere. Jeg ser det positive i at vind og sol-kraft er "flere føtter å stå på" i forbindelse med forsyningssikkerhet, men denne krafta brukes på feil måte. Den brukes som uregulert kraft som går rett inn på kraftnettet og skaper jojo-effekter og stabiliseringsbehov. Den krafta burde vært brukt på en helt annen måte. Det burde vært energikilden til alle landets fjernvarmenett og sentralvarme i store og små bygg uten fjernvarme. Da kan det varme opp et magasin når det blåser og sola skinner, og magasinet kan tappes for energi når det blir kuldebølger. Dette kunne potensielt avlastet det elektriske kraftnettet for topper. Det hadde vært mye mer konstruktivt enn at sol og vind skaper topper. Så sol og vind-kraft brukt på riktig måte har potensial til å bli bra. Men per i dag er det ikke bra.

Gaslighting. Vennligst slutt å legg ord i munnen på meg og atpåtil lyve om det. Jo, jeg leser artikler som den, men sluker ikke rått alt jeg leser på nett. Den artikkelen du linker er en mye viderelinket sensasjonsjournalistikk. Eller onkel Oscar-retorikk som jeg har navngitt den de siste sidene. NRK trekker fram alle tiders høyeste enkelt-timepris noen sinne i Norge. Artikkelen er over 1,5 år gammel og prisen har aldri vært så høy en eneste time hverken før eller etter, noe sted i Norge. Dette blir som onkel Oscar sin tipp-tipp grandonkel Otto som visstnok skal ha røkt pipe fra han var 7 til han var 107 år, som bevis på at røyking er sunt. Gaslighting igjen. Hva med å faktisk lese det jeg skriver? Og svare på det åpne spørsmålet om hva du i rollen som kraftprodusent, statnettsjef eller energiminister ville gjort annerledes i det øyeblikksbildet du postet?

Når du tar med dagspriser er det lett å bli forvirret av kortvarige topper som i den større sammenhengen har lite å si for månedsprisen. Siden jeg ikke fant et diagram over spotprisen i NO2 oppstilt side ved side per måned så måtte jeg fikse det selv. For sammenligningens skyld la jeg også inn inflasjonsjustert snittpris for NO2 gjennom årene 2004-2025. Så ja, du har rett i at det er høyere pris i år enn i fjor, nærmere bestemt 27% høyere, men alt i alt så ser jo prisene ut til å svinge seg i nærheten av normalen. Prisene er altså ikke absurde, men så nært gjennomsnittlig at det må sies å være ganske så normalt. Her har jeg ikke tatt med strømstøtten som vil trekke ned den reelle, sammenlignbare strømprisen ut til forbruker, før avgifter og andre tjenester. Nedtrekket vil i stor grad gjelde om de høyeste søylene og i liten grad de allerede lave søylene. Spotpriser som gjelder NO2 uten strømstøtte, avgifter og andre tjenester: Inflasjonsjustert gjennomsnitt 2004-2025: 63,47 øre/kWh Gjennomsnitt 2023: 90,63 øre/kWh (43% over snittet for 2004-2025) Gjennomsnitt 2024: 58,19 øre/kWh (8% under snittet for 2004-2025) Gjennomsnitt 2025: 73,78 øre/kWh (16% over snittet for 2004-2025 og 27% over 2024) Med inflasjonsjustering på ca 3,5% og ca samme størrelseorden differanse i strømstøtte så er strømprisene rundt 20% høyere i år enn i fjor, og rundt 9% høyere enn det inflasjonsjusterte gjennomsnittet for 2004-2025.

Nesten alt tallmateriale man finner på strømpriser gjelder spotpriser og spot er som kjent uten mva. Eventuell skattepolitikk som kommer på toppen er som sagt et annet tema. Synes du ikke det blir litt hyklersk når folk klager på sin egen private strømregning og ignorerer det faktum at de trekker fram månedens høyste pris, som et slags skrekkeksempel for å spinne storm i vannglass, og samtidig "glemmer" at selv skrekkeksemplet deres må jekkes ned ganske mange hakk pga strømstøtten? Mye fjær og lite høns..

Ja, spotprisen blir i snitt 114 øre i NO1 tirsdag. Men nå er jo spotprisen bare én komponent av hva strømkunder betaler. Tilfeldigvis den komponenten som lar seg sammenligne på tvers av leverandører av både nett og kraft. Men de aller første som klager på strømprisene gjør det på sine egne private vegne, for strømmen de betaler til sin egen bolig, og da kommer strømstøtten inn og justerer det effektivt ned til 77 øre. DETTE er den prisen som ligger til grunn for videre utregning. Noen velger kraftleverandør med lavt påslag for å spare penger, andre driter i det og betaler for eksempel for "loyalitet" til sin gamle kjente lokale merkevare. Noen brukergrupper kan trekke fra mva på strøm, på samme måte som de gjør det for andre varer og tjenester. Andre brukergrupper kan ikke det. Mva har egentlig ikke så mye med strøm å gjøre. Det er en skattemodell. At bedrifter får trekke fra mva kan jo være en av årsakene til at de ikke får i både pose og sekk med mva-fratrekk og strømstøtte samtidig. Om private vs bedrifter bør betale mva er en helt annen diskusjon, så det mest rettferdige for strømprisene sin del er å holde den diskusjonen adskilt. Videre så har vi nettleie, som det ligger i navnet er leie av kapasitet og muligheter som denne infrastrukturen gir oss som forbrukere - også om vi velger å være tilknyttet uten å bruke strøm. Denne betalingen avhenger som kjent av hvor mye effekt man bruker, når på døgnet osv. Nettleie er også en helt egen diskusjon om hva den er og bør være. Så for å holde denne diskusjonen så konkret som mulig, så er det altså spotprisen med eventuell strømstøtte som er temaet. Og siden vi ikke mottar regning hver time eller dag, så er det regningen vi normalt får én gang i måneden, som er det sluttkunder faktisk ser. Anekdoter om timepriser og hva enn prøver å legge til av krisemaksimerende faktorer og ignorere strømstøtten, så er ikke det relevant. Det som er relevant, og sammenlignbart, er strømprisen med eventuell strømstøtte over en hel måned.

Jeg fant bare tall for de siste tre årene. I år ligger prisene fra 2 øre (NO4) til 68 øre (NO4) så langt i August. Jeg synes ikke - jeg dokumenterer. Nå er det din tur å dokumentere påstander om absurde priser - uten å bruke onkel Oscar-type retorikk. Det faller fort igjennom.

Som det står i overskriften, diagrammet gjelder for område Sør-Norge (NO2). Det er bare å bruke linken og veksle over til de andre områdene for å se de. Men vær obs på at den grønne linjen for gjennomsnitt, ikke inflasjonsjusteres når man trykker på knappen for inflasjonsjustering. Så jeg så meg nødt til å regne ut snittet på egenhånd*. (22 celler å lese og taste for hånd). Beklager at jeg ikke tar meg tid til å taste inn 88 celler til for å få regne ut det samme for de andre prisområdene. * Å taste inn manuelt hadde egentlig et annet formål: Regne ut standardavviket (sigma). Når jeg først hadde gjort det var det jo få tastetrykk til å finne gjennomsnittet.

Ja, og onkel Oscar ble 101 år selv om han røkte som en skorstein hele livet fra han ble kjønnsmoden. Det beviser jo at røyking er sunt, ikke sant? Fint om vi kan holde oss til det som betyr noe for folk: prisen de opplever over lang tid, ikke anekdoter om timesrekorder og atpåtil ignorere at vanlige folk, som ofte klager på strømprisene her i tråden, får strømstøtte som trekker de 173 ørene ned til 85 øre. All støy og propaganda til sides: Røyking er usunt, selv om man finner en og annen onkel Oscar hvis man bare leter godt nok.

I all hovedsak må det være nedoverbakke for at det skal kunne renne noe sted. Det er tyngdekraften som er drivkraften for flytting av massene og kvikk leire er sånn sett veldig likt vann: Det må ha nedoverbakke for å renne noe sted. Tja. Du har nok teknisk sett rett i at tetthetsforskjeller kan utløse omrøring, men jeg tror det er et akademisk særtilfelle og uhyre uvanlig i praksis. Neppe. Tenk på leire som vann i et badekar eller som en stor dam av leire i en forsenkning i grunnfjellet. Overflaten er naturlig nok ofte flat pga historisk utflyting og skredhendelser. Men grunnfjellet danner en bakke fra kanten til midten av fordypningen betyr jo ikke at leira har noe sted å gjøre av seg lengre "ned". Det blir jo som om vannet i et badebasseng med gradert dybde skulle finne på å renne fra den grunne til den dype delen og danne en permanent skrå vannflate. Flytende leire er som andre flytende væsker - de renner nedover og legger seg med flat overflate det nederste stedet de finner. __________________ Angående kvikkleiresoner så er det flere forhold som må på plass før det kan gå et skred: - Det må være havbunnsleire som er hevet over havets overflate av landhevingen etter istiden. I Oslo-området kan man finne marin leire opp til ca 220 meter over dagens havnivå. I Trondheim opp til 175 m. Over dette finnes ikke havbunnsleire og dermed heller ikke kvikkleirefare. - Den marine leiren er som regel stabil på grunn av høyt saltinnhold. Men noen ganger ligger elveleie, vannføringer, grunnvann og sånt til at saltet vaskes ut over tid. Når saltinnholdet synker forbi en viss grense så går leira fra å være stabil til å bli kvikk. Det er altså ikke alle steder med marin leire som har kvikkleirefare. - Videre så må ikke overflaten være veldig flat for da ligger selv kvikk leire stabilt siden det ikke er noen krefter som tvinger den noe sted. Det må være en viss helningsvinkel for at kvikk leire skal ha noe sted å renne. Potensial for leirskred. - Til slutt så trenger man som med "branntrekanten" noe som setter det hele i gang. I Rissa var det graving i vannlinja som utløste kjedereaksjonen. Andre steder er det utvanning og helningsvinkel som setter det i gang og i Gjerdrum var det antagelig en bekk uten erosjonssikring som satt i gang kjedereaksjonen. I saken jeg lenket ser det ut til å være både lekkasjer fra en kommunal overvannledning og bebyggelse et sted det aldri burde vært bygget, som kan løse ut raset. Andre steder kan det være plassering av tunge bygninger eller veier som setter det i gang. Eller et skip som kræsjer i fjæra.

Beklager så mye. Jeg må bare innrømme å ha bæsjet litt på leggen her. Fjerner påstanden min fra de øverste innleggene og håper det går over.. Uansett, takk for korreksjon. Det er godt å få det på plass i god tid før valget!

Godt poeng! Jeg overså det først og tenkte jeg skulle skrive en antagelse om at det antagelig utgjør mindre enn krafthandelen, men etter å ha regnet på det så tok jeg grundig feil. Jeg ser at hvis jeg antar Statnett sin andel av flaskehalsinntektene til å være 50%, så utgjør dette i sum over dobbelt så mye som krafthandelen alene. Jeg synes det er en svært god deal å få betalt 185k€, eller ca 2,2 millioner kroner, for å motta 1,8 GWh netto import. Det er ca 125 øre betalt per kWh vi mottok. Nå skal riktignok noe av dette dekke infrastrukturkostnader, renter og mye annet, men det er uansett en god deal totalt sett. Det er fullt mulig å se dette fugleperspektivet på Norge som helhet sin krafthandel, selv om man måtte være uenig i intern fordeling av inntekter og utgifter mellom prisområdene og hvordan strømmen flyter internt i Norge.

Spådommer er nå en ting, men denne typen spådommer kalles også dommedagsprofetier. Som for tiden har lite rot i virkeligheten. Ta nå et steg tilbake og vurder den påstanden. Er det reelt eller er det en vedtatt sannhet du har snappet opp fra et ekkokammer? Hvordan kan vi faktasjekke slike uttalelser? Det mangler jo ikke på faktisk statistikk, men man må også være litt kritisk til hvordan statistikk brukes og misbrukes. F.eks når man sammenligner priser på kroneis nå versus 1970 så er det tilsynelatende enorm forskjell, men mye av det er jo kun inflasjon. Pengeverdien endres over tid. Kroneisen er et kroneksempel på det. Så hva om vi inflasjonsjusterer strømpriser og ser langt tilbake i tid? Jeg går ut i fra at du snakker om prisen du selv betaler og da har vi jo kompensasjonsordninger nettopp for å skjerme vanlige folk fra ekstreme pristopper. Over 30% av norsk forbruk går til private husholdninger. Jeg har ikke tall på hvor mye som går til offentlige bygg og infrastruktur men vil anta det er bortimot 20%. Det er altså der kommuner og fylker sitter på begge sider av bordet og både betaler strømregninger og mottar de samme fakturane på sin inntektside. De resterende 50% er privat næringsliv og industri. Disse får i praksis en ekstra skatt, gjennom høye kraftpriser. Man kan jo mene mye om skattlegging av industri, om det er for høyt eller lavt, men fakta er i hvert fall at det norske folk sitter på begge sider av bordet der, i form av at arbedsplassene taper konkurranseevne samtidig som det offentlige Norge styrkes gjennom økte inntekter. Meen... tilbake til påstander om absurde priser (nå) og spådommer om hinsides strømprissjokk, amok priser og langvarige strømbrudd. Hvordan faktasjekker vi dette? Dette finnes det tall på: Prisene i sør (NO2) har vært høye noen år (2021-2025) men også lave (2020) og selv om 2021 og 2022 stikker seg ut som spesielt høye så er det ikke uvanlig at prisen svinger seg litt rundt snittet. I så måte er både 2024 og 2025 i gråsonen for å kalles unormalt. Inflasjonsjustert snittpris for perioden er 63,47 øre og standardavviket er 27,11 øre. Så hvis vi definerer normalt til å være gjennomsnitt +/- 1 standardavvik så er det bare fem år som ligger utenfor normalen: 2015 og 2020 lå under denne normalen og 2021, 2022 og 2023 lå over denne normalen. Så "absurde priser for tiden" (2025): debunket! Dette er ganske normale priser, innenfor 1 standardavvik fra inflasjonsjustert gjennomsnittspris. Vi må faktisk hele 2 år tilbake for å finne unormale priser (mer enn 1 standardavvik unna det inflasjonsjusterte gjennomsnittet)

Jeg satt opp et regnskap over hva vi betaler for krafta vi importerer og hva vi får betalt for den vi eksporterer og det ser nå ut til å gå godt i pluss både økonomisk og på kraftbalanse så den sarkasmen faller på steingrunn i dette øyeblikksbildet. Hva er budskapet ditt? Synes du vi burde kjøpt mer eller mindre kraft til disse prisene? Sette opp prisen fra 48,83 €/MWh for å senke eksportvolumet?

Det ryktes at forsikringsbransjen konkluderer med skylddeling i uforholdsmessig mange saker nettopp for å kunne trekke bonus fra to forsikringer i stedet for én. Jeg vet ikke hvilke mekanismer som bremser uforholdsmessig fakturering i den bransjen, men de har vel noen regelverk å følge? En annen ting er filosofering over hva forsikringer "egentlig er". I forbindelse med store skader som totalvraking, husbranner og menneskelige tap av liv og helse så ser jeg på forsikringer som et slags spleiselag der alle betaler sin skjerv for at de svært uheldige skal få et mest mulig verdig liv etter hendelsen. Men for småskader har jeg en annen filosofi. Der mener jeg forsikringer i større grad er en form for avbetaling. Kunden dekker selv skaden først gjennom en egenandel og deretter som avbetaling gjennom år, via bonustap. Når du har betalt skaden gjennom bonustap noen år, så får du tilbake bonusen. Så hvis man har en stor nok buffer på sparekonto til at man kan dekke småskader selv - så er det ofte en fordel å gjøre det. Betaler man direkte fra sparekontoen i stedet for å bruke forsikringa så er man ofte mer nøye med å hente inn en god pris på jobben (lavere pris enn hvis man tar det på forsikringa) og man slipper at forsikringsselskapet må bruke ~1 time på saksbehandling, som selvsagt faktureres gjennom bonustap, og finansielle kostnader (rente og gebyrer) på å fordele kostnaden utover flere år. For småskader kan det fort ende opp med å koste dobbelt så mye i bonustap hvis man tar det på forsikringa, kontra å ta det fra sparekontoen. F.eks er norske kommuner såkalt selvassurandører (sitt eget forsikringsselskap) nettopp for å slippe forsikringsbransjen som et fakturerende mellomledd. Det mener jeg er en god strategi for private også - når det gjelder småskader. Bare for å illustrere toppen av idioti så er det noen som kjøper forsikring på vanlige husholdningsapparater, enkeltvis, når de f.eks handler noe nytt på elkjøp. DET er toppen av penger ut av vinduet for de aller aller fleste.

Konkrete eksempler: Russland vil nok bidra til å fyre opp under debattene om havvind og batterifabrikker. Det vil hovedsaklig si at Ap og Frp får plass i manesjen i årets valgkampsirkus, mens invasjonen i Ukraina faller utenfor fokus. Strømpriser, dagligvarepriser og renta vil nok også trekke bort fokus fra krigen om Ukraina og i neste omgang Europas skjebne. Legg merke til fraværet av forsvarsdebatt og i den grad det er litt debatt om forsvar så handler det i stor grad om svakt begrunnede satsinger innen vårt eget forsvar (som ubåtbasen Olavsvern), i stedet for at Ukrainerne bruker våre våpen til å gjøre jobben for oss.

Russland har åpenbart interesser i det norske valget og like åpenbart en rekke måter å påvirke det på. Her vil jeg starte en diskusjon om norske valgkampsaker - sett fra et russisk perspektiv. Altså hva de har å tjene på de aktuelle sakene. I all hovedsak så kan vi oppsummere med at Russland tjener på å svekke støtten til Ukraina, svekke fokuset på krigen i Ukraina. Dette oppnår de på en rekke ulike måter. Det å svekke støtten direkte gjøres først og fremst ved å bidra til å framheve alle saker hos partiene som er mest i mot støtten til Ukraina. Mest åpenbart er FOR, men også Rødt, SV, MDG og Frp er bremseklosser for støtten til Ukraina. Videre så er nok Venstre det partiet som har vært tydeligst i støtten til Ukraina, så her har russerne alt å vinne på å trekke oppmerksomheten bort fra Venstre. For eksempel ved å så synspunkter i sosiale media som fyrer opp under splittelser mellom SV og Høyre i saker der Venstre har vært nøytral eller fraværende. Det marginaliserer Venstre og bidrar til å styrke Høyre og SV på bekostning av Venstre. Sakene som Russland påvirker gjennom f.eks sosiale media, trenger ikke å ha noe med Russland å gjøre. Poenget er ikke å gå inn på saksnivå, men å svekke de partiene som også har saker mot Russlands interesser. Ha antennene ute, særlig for alt som trekker bort fokus fra krigen i Ukraina. Personlig mener jeg krigen i Ukraina er valgkampens viktigste sak. Først må Russland tape den krigen fullstendig - så kan vi heller diskutere mindre viktige detaljer om f.eks innenriks politikk senere.

Det der må sees i sammenheng med Irans nylige utspill om at olje og gassrørledninger fra Baku og vestover via Armenia er totalt uakseptabelt og at USAs "leiemordere" i området vil bli utslettet. Alt dette bygger opp en stadig økende motstand mellom Russland og Iran på ene siden og Aserbajdsjan, Armenia, Tyrkia, USA og EU på andre siden. Jeg reagerte på at Irans prestestyre tør å yppe mot USA så kort tid etter at de har blitt totalt ydmyket og dominert av USA og Israel. Russland graver også sin egen grav for innflytelsen i Kaukasus ved opptrapping av fiendtligheter mot Aserbajdsjan. Jeg kan ikke se for meg at den Russisk-Iranske handelskorridoren via det Kaspiske hav kan opprettholdes særlig lengre. Putin brenner alle bruer og det blir stadig tydeligere at han blir imperiets siste Tsar. Som Russlands parallell til Kinas siste keiser.

Min teori er at dette bare er starten på fallet. Den norske krona svekkes av mer fundamentale årsaker enn konjunktursvingninger. Norge har opplevd en eventyrlig vekst i oljealderen, inkludert offentlige utgifter og et næringsliv som har levd godt på overfloden. Nå går oljealderen mot slutten og bakrusen kommer først i form av kronesvekkelse. Senere vil også næringer som kun overlevde på grunn av overflod, ikke ha den å flyte på lengre. Da må de ut og konkurrere i det internasjonale markedet og være reelt konkurransedyktig. Det vil mange selskaper slite med og vi vil se et ras av konkurser. Videre så er offentlige utgifter enorme og ekstremt vanskelig å reversere. Derfor vil det først og fremst vise seg i form av kronesvekkelser. Jeg spår at de norske krympesmertene blir ennå større de neste 20 årene. Egentlig sier all logikk at jeg burde tatt med meg mine verdier for 5-10 år siden, flyttet til et vekstland og investert der i stedet for. Hoppe fra et synkende skip til et med vekst og framdrift. Men jeg er nok for sosialt investert her til at jeg klarer å lytte til min egen fornuft. Jeg spår en halvering av reallønna de neste 20 årene!

Også dumt å lese i juni bokstavelig. Stigningen på 5,9% skal ha skjedd siste år, juni-juni, ikke på én enkelt måned.

Hva mener du er urealistisk? Ukraina lykkes godt med sine mål på slagmarka og det er å svekke Russland mest mulig. Taktisk tilbaketrekkinger er taktisk smart av mange grunner. Ikke bare gir det forholdsmessig store tap for russerne å hele tiden være de som angriper, men det er jo også en måte å lokke Putin til å fortsette å svekke Russland gjennom fortsatt krigføring. Vi vet jo at krigen ikke kommer til å avgjøres av hvem som tar hvor mye areal på slagmarka. Det er helt andre ting som vil avgjøre og det er den krigen Ukraina lykkes så bra med. Russland er på randen av kollaps på mange måter. En ting er det rent militære som at de er praktisk talt tomme for stridsvogner, apv, mlrs og tærer godt på (men ikke nært tomme ennå) på luftvern og artilleri. Putin og hans regime taper stadig moralsk støtte på hjemmebane med så mange drepte og sårede, men denne siden kommer lite fram på grunn av sensur og undertrykkelse. Hvilket bringer meg til neste punkt: Regimet holdes stadig mer oppe av økende sensur og undertrykkelse. Som ikke er bærekraftig i lengden. Putin lever stadig farligere med tanke på en potensiell revolusjon. Videre så vakler økonomien, handelen med omverden, demografien og industrien. Store selskaper "lokomotivene" i Russisk økonomi står på konkursens rand. Sånne konkurser gir en kjedereaksjon av følgeproblemer. Putin hegner i to tynne snører: Hvor lenge han klarer å bruke Trump som nyttig idiot og masseangrepene med shahed-droner. Når den første av disse to tingene rakner så varer nok ikke Putin lenge. Russiske revolusjoner går som regel lynraskt på grunn av de voldsomme interne spenningene som har blitt undertrykt. Når det først sprekker så sprekker de voldsomt. Putin vet at hans liv og ettermæle står på spill, og han har for lengst spilt bort alle andre utveier enn å fortsette å doble bløffen.

Ars Technica: President Trump says Intel’s new CEO “must resign immediately” Jeg vet ikke om dette har blitt nevnt før i tråden, men jeg har et par kjappe kommentarer: - Trump oppfører seg som en diktator som tror han kan gå inn og sparke toppsjefer i private selskaper. Høyst bekymringsverdig grandiose vrangforestillinger og diktatornykker. - Bekymringen om kinesisk innblanding i amerikanske selskaper er nok reell, men dette er en usaklig mafiøs måte å reagere på. Hvis mistanken er godt fundert burde det settes i gang en etterforskning og rettsapparatet ta seg av resten.

Putin og hans nyttige idiot kan sitte og fantasere så mye de bare vil over om avtaleutkast, men før eller siden så må deres motpart også gå med på forslaget hvis det noen sinne skal bli en gyldig avtale ut av det. Ukraina har gjentatte ganger sagt at det er helt uaktuelt å avgi noen av sine områder til Russland. Dette er også godt støttet opp av EUs utenrikssjef, Kaja Kallas sin uttalelse: "Hun understreker i tillegg at alle russisk-okkuperte områder i Ukraina tilhører Ukraina."

Jeg går ut fra at de snakker om forutsetninger for en våpenhvile - ikke anerkjennelse av territorier. Dessuten okkuperer ikke Ukraina noe i Russland for tida så det er uansett ikke noe aktuell byttehandel.