Simen1

En par ting til som er dustete med den Seattle-Boston sammenligningen er 1. at de ikke klarte å klippe videoen kortere enn 3,5 time lang. Det gjør den helt uaktuell å begynne på. Poenget med sammenligninga er såpass kortfattet at det burde være mulig å klippe ned til 10 minutter. 2. Sammenligne drivstoffkostnader så man får en prislapp på tidsbesparelsene. Og prisen på kjøretøyene.

Det er helt klart det underliggende dilemmaet både jeg og Blix prater om. Jeg har ingen berøringsangst ovenfor NVE og prioriteringslista. Det er en tidslinje der både kraft, nett og industriforbruk skal gå opp til en hver tid, også nå som kraftprisen har svekket økonomien i selskapene i hele år. Det er en slags stein-saks-papir situasjon der man trenger nett for å legge til rette for mer industri og man trenger høyere kraftpriser for å bygge nett raskere og konsesjoner til ny industri venter på bedre nett.

Ukrainske tap: Terrorstaten utfører artilleriangrep mot et barnesykehus i Kherson. 4 barn og 5 voksne skadd. Dette må være grunn nr 1 million og noe for at Putin skal stilles for den internasjonale domstolen i Haag for systematiske krigsforbrytelser. Det er på høy tid å røyke han ut av kaninhullet og få dratt han etter ørene inn til ICJ.

Hvordan i all verden får du NSL til å være marginalpris i NO2? Og resten av landet? Altså, det er ikke umulig, men jeg synes det høres svært tilfeldig og ut av lufta ut. En ting er at det foregår statistisk lite import over NSL og når det først gjør det så er det kraftverket eller kabelen som definerer marginalprisen ganske så tilfeldig. Noen ganger kan det være NSL, men veldig ofte (vektet) er det noe annet. Kjører vi gjennom mange sånne scenarier/timer så vil NSL bare være marginalkraft i noen av tilfellene. Og de gangene det er det, så kan det utløse økt produksjon eller import fra andre steder i stedet for å importere via NSL. Dermed priser UK seg ut oftere med en slik avgift. Men jeg tar poenget ditt. Skal vi få noe realistisk mål på dette burde vi ha tilgang til simulatorer basert på historiske data sånn at man kan "måle" det på kraftsystemet. Det er nok langt over det nivået av data man får gratis fra nordpool. Det er vel sånne simuleringer Volue insight holder på med og sikkert tar fett betalt for. @kremt Jeg slår alle lav-utslipps kraftkilder over en kam og kaller det utslippsfritt. Jeg vet det ikke er perfekt null, bare nært relativt til fossile kraftkilder.

Her blir det brødmat med hysekaker, gylden-stekte løkringer og ketsjup.

CO2-avgifter er allment kjente skatter. At Norge må betale CO2-avgift på CO2-produserende kraft er da både rettferdig og riktig, men hvis jeg leser sitatene dine rett så betaler vi CO2-avgift for kraft som ikke slipper ut CO2. Da er det noe galt med beregningen og jussen i hvordan dette regnes ut. Det bør fikses. CO2-avgifter bør være til hinder for CO2-utslippende industri. Det er hele poenget. Dessuten tror jeg du tar helt feil. Norge har stort sett utslippsfri kraft, så CO2-avgifter vil være konkurransemessig i vår favør!

Etter trasige nyheter om vanskelige tider ved Pokrovsk-fronten så trenger vi gladsaker for oppmuntring: Simferopol, Krim: Et drivstoffdepot ble angrepet av droner kl 07 i morges og står i brann. Brannen skal ha spredd seg til flere tanker. De siste dagene har det vært kø av militære tankbiler der, så dette vil åpenbart ramme et russiske militæret. Brannen er dokumentert med video. Hvardiiske, Krim: Et drivstoffdepot til ble angrepet av droner i natt og står også i brann. For meg virker det som dette er både samme sted og samme hendelse som den over, men jeg er litt usikker. Døm selv. Novospasskoye, Ulyanovsk, Russland: Et oljeraffineri tilhørende NS-Oil skal ha blitt angrepet av droner i natt. Det skal være dokumentert med to nattlige videoer, der den ene viser en kraftig "blits" på bakkenivå og i den andre hører vi et stort drønn. Guvernøren bekreftet angrepet og hevdet at dronene ble avskjært og at bare brennende nedfall satte i gang en brann. I følge satellittbilder skal brannen være stor. Budennovsk, Stavropol, Russland: En petrokjemisk bedrift som blant annet produserer polyetylen til både militært og sivilt bruk. Guvernøren har bekreftet angrepet men hevder at det bare var en bagatell. En video viser en middelstor brann. Kilde til alle sakene

Jeg ser gang på gang i denne tråden og mange andre steder at elbiler kokes ned til de to faktorene (uthevet). Som om det ikke fantes andre faktorer. Og det frustrerer meg like mye hver gang fordi det er så overvurdert og unyansert.

Jeg har ikke snakket om den bilen så det må du nesten finne ut selv.

Jeg synes det er mer slitsomt å kjøre i høye enn i lavere hastigheter og vil derfor ha hyppigere pauser desto høyere fart jeg har. På autobahn foretrekker jeg å stoppe ca hver 3. time. Men det er ingen krise for meg om jeg sparer 100 000 kr på å kjøpe en bil der jeg må stoppe hver 2,5 time i stedet for. Men smak og behag. Vil man flise av 500 000 ekstra på å få en bil som holder ut 4-5 timer på autobahn* så versågod. Edit: Man får mye bensin for 500 000 kr.. * Jeg regner ikke trailerfeltet med 100 km/t som et alternativ for personbilister.

Et gjentagende problem med sånne tester er at trafikkforhold og kjørestil lager "støy" i tidsbruken, så man kan ikke si at differansen utelukkende skyldes ladetid. I sånne sammenligninger vil jeg heller ha delt opp resultatene i 1. reell lade eller fylletid og 2. aktiv kjøretid. Jeg vil også vite hvor lang tid de brukte på å fylle bensinbilen. Et annet problem som bare gjelder noen sammenligningstester er realisme. Å ha tre sjåfører som kjører på skift.. hvor mange gjør det i praksis? Folk flest som kjører langt kjører vel med familien sin og har mer eller mindre avtalt at en av de kjører eller at to bytter på å kjøre. Videre, skal man 4900 km fra Seattle til Boston - hvor mange velger reelt bil framfor fly? Neppe særlig mange. Så jeg synes hele scenariet virker tullete og irrelevant for vanlige folk på vanlige bilferier. Omtrent som relevansen til laptime på Nurnburgring er for vanlige turer til hytta..

Nettopp! Noen vil ha pausene sine sånn, andre vil ha pausene på andre måter. Smak og behag. På samme måte bør det være et mangfold av typer ladesteder slik at folk stort sett finner en plass de liker å ta pausen sin. Personlig vil jeg gjerne ha mer av den gamle rasteplass-kulturen tilbake i ny og moderne drakt; med wc og ladestolper. Søppelmatkjeder har jeg ikke så mye til overs for, men noen ganger må man dessverre ty til de også. Også respekterer jeg at andre har en annen smak på det området, så de hører hjemme i et utvalg av ladeplasser.

Jeg er klar over at det er flere hensyn å ta enn bare utsikt. Men jeg mener uansett at langkjøring bør være en opplevelse og at ladestoppene bør gjøres til en del av den opplevelsen. På en strekning har en gjerne mange steder å velge mellom og ofte er minst ett av de i nærheten av et egnet sted å koble seg på. Jeg er uenig i at 1MW er et minimum. Det er mange fylkesveier rundt i landet og mange av de har ikke så stor trafikk at det er nødvendig med 1 MW på hver ladestasjon. Det går fint an å "dele opp" ladestasjoner slik at man har 2-4 stolper her, og 2-4 der i stedet for alt på ett sted. Det burde holde i lange baner med 350 kW på halvparten av stolpene og 150 på den andre halvparten. Man kan også bruke smart totallastbegrensning på steder med svakt nett.

Der har helt rett - jeg blingset. Twitzy er også en mopedbil i form av testregime og sikkerhet. Uansett, jeg er veldig skeptisk til at disse ikke testes og godkjennes som ordentlige biler når de tross alt skal dele vei med ordentlige biler. Mopedbilene kommer ut som tapende part nesten uansett type ulykke. Møteulykker, utforkjøringer, påkjøringer fra siden eller bakfra. Jeg husker spesielt denne ulykka som skal ha skjedd i en hastighet som man forventer er veldig overlevbart i en vanlig bil. https://www.nrk.no/trondelag/carmen-_16_-dode-av-skadane-etter-ulukka-i-steinkjer-1.16484963

Siden jeg aldri kjører langt om vinteren så er ikke det noe jeg tenker på. Jeg advarte om at påstanden kunne være litt trangsynt.. Ok, enig i at hurtiglading ikke er det morsomste, men det begrenser seg hvor mye jeg vil betale for å slippe noen få ladesesjoner hver sommer. En bil med 700+ km koster jo gjerne en god slump mer enn en med 500+. Deler man prisdifferansen på den tida man evt sparer på hurtiglading så blir det høy timepris.. Litt som å kjøpe hytte som bare brukes en helg i året, framfor å leie. Så litt mer i det filosofiske hjørnet: Jeg mener Europaveier og til dels fylkesveier bør bygges sånn at de blir en opplevelse og ikke bare en transportetappe. Særlig ladestasjoner bør plasseres på steder man føler det er verdt å stoppe uansett. Et utkikkspunkt med rasteplass eller ved et sted med veimat og lekeapparat. Eller et sted nært en foss eller 10-minutters turløype til nærmeste foss, topp, ness å se ut over sjøen fra etc. Eller et sted med brygge det går an å duppe føttene uti eller se og høre fuglelivet mens man lader. Å plassere ladestasjoner på steder der hvert minutt er en prøvelse er helt idiotisk både for opplevelsen og for avspenning og trafikksikkerhetens del. I bakgårder, grustak, fordypninger i terrenget rett ved E6 osv er jo en lidelse. Jeg ser det poenget.

Tømmer man ut 5 dl bør man sterkt vurdere å fylle på 5 dl også. Og kanskje ta seg en matbit, med eller uten kø, med eller uten ventetid på noe varmt. ;Matpakke bak rattet kan bli både knotete og øke reaksjonstiden. Også kan det være godt for både ryggen, beina, synet og reaksjonsevnen å få seg en pålagt hvilepause, selv om man ikke yrkeskjører. Alt dette gjelder også medpassasjerer og medsjåfører. Noen trives med 6 timer i strekk, andre er klar for en pause etter 3. Det er individuelt. Men har man 1000 km rekkevidde er det lett for at det sklir ut og blir utrygg kjøring. Derfor mener jeg det kan være fint med en teknisk påkrevet pause. I disse tider med allskens førerovervåkning og varslinger så ser jeg ikke bort i fra at også lang sammenhengende kjøretid kan bli en egen varsellampe om få år.

I fare for å være litt trangsynt her, hva skal man med 7-800 km rekkevidde? Lader man til 80% og finner seg en hurtiglader rundt 20% så har man 60% utnyttelse av batteriet per syklus. Hvor mange timer er man komfortabel med å kjøre i ett strekk før man tar seg en god strekk på beina? Mitt personlige svar er ca 4 timer. Hviletidsbestemmelsene sier 4,5 timer, men gjelder kun yrkeskjøring. Det går likevel an å ta det som en anbefaling for maks privat kjøring i ett strekk. Kjører man langt i Nord-Norge kjører man gjerne ~70 km/t i snitt og i sør-Norge ~85. Da kommer man seg hhv ~315 og ~380 km før det er naturlig å ta en god beinstrekk og lade, spise, gå på do etc. Så hvis 60% = 315, så blir 100% = 525 km rekkevidde. For Sør-Norge blir tilsvarende tall 640 km. Dette er etter mitt syn tilstrekkelig for god margin når man langkjører i Norge. Nå tenker jeg automatisk sommerføre for jeg kjører aldri så langt om vinteren. Når det gjelder betalingsvilje så vil de fleste betale mer for mer rekkevidde, men det kommer før eller senere til en gråsone der man spør seg, hva skal jeg med det? Er prisøkningen verdt den økte nytteverdien? Jeg er ganske bevisst på at min betalingsvilje krymper kraftig for økninger noe særlig utover 500 km. Jeg betaler for eksempel ikke 100 000 ekstra for en bil som har 800 km, for de pengene kan jeg bruke på mye annet som gir meg større gleder. Men koster det 10 000 ekstra (helt urealistisk) så er jeg mer på gli. Hvis NIB kan gi oss biler med 500+ km for en billigere penge så er det et opplagt valg for meg.

Apropos sammenligningen med Renault Twitzy tidlig i tråden så bør man være klar over forskjellen i test-regime og godkjenninger. Twitzy er en "vanlig" bil og har et fullt normalt testregime med NCAP og hele pakka. Eli Zero er en mopedbil med sterkt redusert testregime og påtvunget lav vekt. Begge deler gir ekstremt stor forskjell i sikkerhetsnivå. Hvis du har tenkt til å sette dine håpefulle inn i en sånn så bør du tenke deg om to ganger. Er det svigermor så trenger du ikke tenke så mye på det..

Ja, men er det en dårlig ting å betale mer skatter på ett område? Jeg tenker staten kan bruke økningen på en av to ytterpunkter, eller en kombinasjon: Enten kutte i andre skatter og avgifter eller øke/forbedre tjenestetilbudet til oss. Akkurat hvordan er vanskelig å spore siden det ikke er noen øremerking, men sånn er det jo også med andre skatter og avgifter. Og jeg tror det ikke gir så mye mening å spore og øremerke det heller. Ja, vår tids største utfordring sies å være klimaet, ikke miljøet (nærmiljø, andre typer utslipp). Det er en bevisst politikk at man må dessverre må akseptere å ofre noe miljø for å redde klimaet. Det er et pest eller kolera-dillemma. Jeg er jammen ikke så sikker på at det å droppe klimasatsingen er særlig bra for miljøet.

Jeg tenker at hvis modeller med NMC holder seg i nypris, mens alle som konverteres fra LFP til NIB synker med f.eks 50 000 kr så vil det gjøre noe med kjøpelysten til de rimeligste NMC-modellene. Flere vil vippe ned til NIB pga prisfallet. Det vil redusere totalmarkedet for NMC som igjen kan påvirke prisene der. Større prisgap mellom teknologiene vil nok flytte noen markedsandeler i favør den rimeligste.

Det har vært mye interessant som jeg ikke ville kommet over på egenhånd så det er ikke meningsløst. Jeg tenkte du valgte å sitere nyheter for å slippe å legge inn egne meninger og potensielt tråkke på noen tær.. Du er uansett velkommen tilbake. Gjerne med flere interessante artikler og nyheter.

Tja, hvis vi ser litt bort fra landegrenser her og heller konsentrerer oss om CO2-produserende vs ikke CO2-produserende kraft så vil en CO2-avgift forskyve konkurransen i retning mer utslippsfri kraft. Siden vi er et ganske så utslippsfritt land (i kraftproduksjon) så vil vi få høyere markedsandel. Vannet i magasinene vil selge bedre og vi vil oppleve et press på å bygge ut mer. Men det samme presset skjer selvsagt også andre steder. Alle presses i retning utslippsfri kraftproduksjon. Jeg ser det som en bra ting fordi jeg tenker på klimaet. Rent økonomisk vil det bety at vår vare får en høyere markedsverdi. Jeg ser det som positivt selv om det meste av krafta selges internt i landet. Det betyr økte eksportinntekter, til inntekt for både netteiere og kraftprodusenter, som i all hovedsak er det offentlige. Når det offentlige tjener mer på strøm, så letter det trykket på skatter og avgifter på andre områder. Til slutt har vi kraftkrevende industri. Prisene på langsiktige kontrakter vil også presses opp. Men det gjør det også for konkurrenter i geografisk konkurrerende avstand. Så vi skal ikke miste markedsandeler til f.eks aluminiumsverk i UK, hvis det finnes, på grunn av dette. Prisene bare parallellforskyves opp begge steder.

Jeg vet ikke om jeg henger helt med fortsatt. NO4 skriker etter mer industri i år for å få opp strømprisene i 2025 og brukt krafta mer nyttig. Men slike satsinger skjer ikke over natta. Jeg er også positiv til bedre tilknytning til NO3 og naboland for å jevne ut prisene mer. Men dette skjer heller ikke over natta. Og satsinger som er beregnet for normalår vil sannsynligvis møte et mer normalt strømår enn dette når snora klippes. Andre ting som rører seg er Melkøya og Kiruna. Selv om sistnevnte er kraftig nedskalert så vil disse endre normalsituasjonen om noen år. Så det blir litt hastverk og lastverk dersom vi setter i gang ny industri nå, som ikke er i drift før om 5-10 år. Vi kan fort ende opp med skjegget i postkassa med alt for mye industri og ditto høye strømpriser om ~10 år. Slike ting som køa til Stanett må administreres klokt.

@trikola Det stemmer sikkert, men det er nok et gjennomsnittstall over tid. Situasjonen som @obygda tar opp er at Norge importerer ganske konsekvent over NSL bare når det blåser svært godt og er lave CO2-utslipp og ikke når det er høye CO2-utslipp i UK. Hvis vi betaler tollavgift for gjennomsnittlig (over tid) CO2-utslipp i UK når vi bare importerer på tidspunkt med lave utslipp, så blir det en svært urettferdig beregning.

I går ble det tilbuds-Grandis med skinke og mozarella. I dag ble det pølser med grønnsaksgrateng.