Cascada81

Ikke veldig ulikt utviklingen i forholdet USD til NOK...

Det er jo omtrent på gjennomsnitt hvis man ser på alle lønnsmottakere i Norge, og ligger noe over på median, så nominelt sett er det ikke veldig dårlig, men sett opp mot utdanningsgrad, er det ikke mye å skrive hjem om, nei. Nå er jo ikke tarifflønn det samme som endelig inntekt, men det gjelder jo også for andre lønnsmottakere. Når maskinister på fiskebåter tjener over to millioner og velger å streike, er det flere som har bedre grunn til å klage på lønnsnivå. (https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/maskinistene-trapper-opp-streiken-_-fiskerne-star-uten-lonn-1.17179058)

Populistisk fungerer bedre, fordi man da får en god del stemmer også fra laveste økonomiske sjikt, altså stemmer som kan kjøpes for billigere sprit og bensin og større tobakkskvote. En god del av suksessen til republikansk i USA går jo på å samkjøre stemmesanking fra kristenkonservative, våpenglade og pengesterke.

Enig med Nimrad. Har selv studielån jeg kunne innfridd, men har valgt å spare/investere andre steder i steder. Renteutgiftene gir skattefradrag og følger stort sett inflasjon, så reelt sett er tapet ved å ha studielån helt minimalt, såfremt pengene som kunne ha gått til innfrielse blir plassert annet sted hvor det gir avkastning, eventuelt reduserer rentebærende gjeld. Blir man ufør, kan man søke om sletting, og dør man, kan arvingene ta over formuen uten å måtte betale ned studielånet først. Man kan også søke om utsettelse av avdrag hvis man har behov for det en periode. Hadde du sølt bort penger og ikke hatt kontroll, ville innfrielse ha vært greien. Må nevnes at en fordel med å betale ned studielånet er at ved samlivsbrudd følger studielånet den som har lånet, uavhengig av hvordan alt annet er delt.

Cashback hos Norwegian må aktiveres, men da får man ikke lenger cashpoints for flyvninger.

Er jo greit å være obs på. Norwegian har, så vidt jeg kan se, markedets nest beste vilkår for generell cashback etter Morrow Bank. TF Bank ser jeg ikke poenget med, med mindre man regelmessig handler mye på Zalando eller noen av de andre stedene hvor de har rabatter. TF Banks rabattordning virker ellers rotete, og fungerer motsatt av hva jeg ser etter: Det virker som at intensjonen er å få en til å bruke penger man ellers ikke ville brukt, på steder hvor man ellers ikke ville handlet. Jeg går ikke ut og spiser ut fra hvor kredittkortselskapet har avtale, og ønsker heller ikke at frekvensen av hvor ofte jeg spiser ute påvirkes av kredittkortavtaler. Kan strekke meg til å kjøpe drivstoff ut fra avtaler gjennom kredittkort så lenge avtalene gjør det lønnsomt. Jeg er interessert i cashback, helst kontanter, for varer jeg uansett ville ha kjøpt, fortrinnsvis på steder hvor jeg uansett ville handlet. Sånn sett var Ikano perfekt for meg.

De fleste visakort og mastercard har reiseforsikring. Har presisert at jeg har sett bort fra det på listen over kort som bør klippes, da man gjerne også har reiseforsikring hos andre kortleverandører, men man bør selvsagt ha minst ett kort med reiseforsikring, fortrinnsvis det man vil bruke for å betale mesteparten av feriereisen med.

Ønsker alle et godt nyttår. Husk å klippe Ikano-kortet, da kundefordelene som gjorde at du skaffet deg kortet ikke er gjeldende lenger fra nyttår. Er det flere kort som må klippes, legg inn i kommentarfeltet, så lager jeg gjerne en liste her. OBS: Alle mine tips om klipping og hvor man bør søke om kreditt, er utelukkende basert på bonussanking, fortrinnsvis cashback, dvs at jeg ser ikke på renter, reiseforsikring og lignende. Kan man ikke betale alt på forfall, bør man absolutt ikke ha kredittkort! *Ikano: Bortfall av 2 prosent cashback for bruk på dagligvarebutikker og Shell. Kilde: https://ikanobank.no/kredittkort/endring *Santander/Flexi: Bortfall av opptjening av cashback (15. desember) og Flexi Visa Bonus (30. desember). Kilde: https://www.santanderconsumer.no/kundeservice/sporsmal-og-svar/kredittkort/blir-noen-av-bonusprogrammene-berorte/

sb1-kortet var bra, men er dritt nå. Før var det 1 prosent cashback, månedsavgift på 10 kr og 5 prosent innskuddsrente. For en tid tilbake, ett til to år siden, gikk Sparebank1 Kreditt med dundrende underskudd rett og slett fordi kundene i for stor grad betalte regningen til forfall, og Sparebank1 Kreditt siktet seg inn på kundefordelene. Det de gjorde, var å redusere cashback til 0,5 prosent og økte månedsavgiften til 15 kr. De satte også ned taket for maksimal opptjening av bonus, tror det var fra 3000 til 1500 i måneden. Regneeksempel, tar med tre, ett med månedsforbruk på 2500, et med 10000 og et med 15000. 2500 først: (2500*0,01)-10 = 15 kr. Cashback etter justering: (2500*0,005)-15= -2,5, altså du taper nå på å ha aktivert penger tilbake på alt forbruk under 3000 kr per måned. 10000 kr gav: (10000*0,01)-10 = 90 kr. Etter justering: (10000*0,005) - 25 = 25 kr, altså en nedgang på 72 prosent. 15000 kr gav (15000*0,01) - 10 = 140 kr. Etter endring: (15000*0,005) - 25 = 50 kr, tilsvarer en nedgang på 64 prosent. I tillegg er det fem prosent renter for opparbeidet cashback som blir stående. Når rentene var der de var, var det lønnsom å la pengene stå. Har man gjeld med variabel rente, er det nå stort sett alltid bedre å bruke cashbacken til å betale ned gjeld, og man får uansett rundt 5 prosent renter for innskudd i flere banker, så en fordel kunder med "Penger tilbake" aktivert hadde ved at de kunne tjene ekstra renter på opparbeidet cashback, er i realiteten borte. Skulle rentefordelen ha blitt bevart, måtte de ha 7-8 prosent renter på opparbeidet cashback. Anbefaling i stedet for Sparebank1-kort, er rett og slett Norwegian Bank. Hvis man har Cashback aktivert (du må velge mellom cashback og poeng for kjøp av flybilletter) opparbeider man seg 0,5 prosent cashback. Det er samme prosentsats som Sparebank1-kortet har, men du slipper månedsavgiften, noe som gjør at du kan samle cashback fra første krone og uten risiko for å gå med underskudd på grunn av månedsavgiften, og det er heller ikke tak på hvor mye cashback du kan opparbeide deg gjennom bruk av kortet fra Norwegian Bank. Anbefalingen har selvsagt det klare forbehold om at alle fakturaer betales innen forfall.

Det viser hva det koster å overleve på Sifo-budsjett for en enslig voksen. Det finnes da uendelig med variabler som påvirker et slikt regnestykke. Hva om samme mannen er eneforsørger for to gutter på 17 og 16 år? Da er jo økningen i levekostnader betraktelig mer enn 3000, men han fortsatt går opp 7000 i lønn. Er det da fortsatt like mye å juble for? Eller hva hvis han har har andre kostnader som ikke er inkludert i et Sifo-budsjett, slik de aller fleste av oss har, for eksempel økte bokostnader og økte kostnader til betjening av studielån på grunn av renteoppgangen?

Du kan da ikke sammenligne økte levekostnader på minimumsbudsjett direkte med lønn. Hvis man ønsker å sammenligne median lønn, må man se på kjøpekraften man har med median lønn, for eksempel i 2019 og 2023.

Lektor med 10 års erfaring har tarifflønn på 673 000. (https://www.utdanningsforbundet.no/lonn-og-arbeidsvilkar/tariffavtaler/ks/lonnstabell-ks/) Er riktignok innen KS, men er like fullt snakk om arbeidstakere med studielån etter fem år på universitet.

Sabotasje fra fremmed stat er ikke helt usannsynlig. Det vil være en legitim strategi, dog ikke tillitsskapende, å dysse ned sabotasjeaksjoner. Rasjonalet bak er at det er mindre attraktivt å utføre en sabotasjeaksjon mot infrastruktur i Norge hvis det ikke skaper frykt/ gir noen form for cred til de som måtte stå bak. Sabotasjeaksjoner har også kostnader, og er ikke uten risiko for både oppdagelse og konsekvenser, så fjerner man noe av gevinsten/ formålet bak sabotasjeaksjonen, kan fremmed finne det lite hensiktsmessig i framtiden.

Norges største industrieventyr er eller har vært statlige selskaper. Norge kommer aldri til å få selskaper som Microsoft eller Apple, rett og slett fordi det mangler for mange forutsetninger. Et viktig kriterium er tilgang til risikokapital. Hvorfor skal folk flest risikere penger i et AS hvis de kan få tilnærmet risikofri avkastning ved å pusse opp eller kjøpe seg opp i bolighierarkiet? Eierne, typer som Bill Gates for Microsoft og Jeff Bezos for Amazon ville vært tvunget til å skalere ned kraftig eller ta med seg bedriften og flytte utenlands. Amazon trengte forresten flere tiår på å gå i pluss. Så lenge verdien på børs var der, ville en Bezos i Norge blitt skattet i hjel lenge før Amazon har blitt til det det er i dag. Og vi har ikke begynt å snakke om hvorfor utlendinger skulle investere i Norge. Viktigste kriterium for investorer er vanligvis avkastning på investert kapital. I dag tjener trolig staten Norge mer på nordmenn som investerer i Amazon enn det USA gjør. Tilsvarende tjener trolig staten Norge mer på amerikanere som investerer i Equinor enn det USA gjør, alt på grunn av måten skattesystemene er rigget. Det høres ut som at individer er objekter. Noen som er vokst opp i Norge, er ikke samtykkekompetent på de aller fleste områder før de er 15, 16 eller 18 år. Det er heller ikke noen som spør dem om de ønsker utdanning og helsetjenester i bytte mot blodskatt hele sitt voksne liv. Og hvorfor skal de med suksess fortsette å betale for de som ikke har suksess? Det er jo ikke slik at rike folk slipper å betale uføretrygden til de som av ulike grunner ikke har gitt "avkastning" på investeringen. Det ville vært like idiotisk som å innføre en flat skatt på en million per innbygger, og klage på at de som ikke klarer å betale skatten, jobber for lite, og for å følge argumentasjonen over om innbyggerne som investeringsobjekter, heller ikke klarer å gi forventet avkastning på den utdanningen og de helsetjenestene som er påkostet dem i oppveksten. Alle ansatte får sin del av verdiskapningen. Den kalles lønn, og det som er fantastisk, er at de får denne enten bedriften faktisk greier å produsere noe eller ikke. Også kommunalt og statlige ansatte får en slik andel av verdiskapningen de gjør, fordi tjenesteproduksjon av høy kvalitet er faktisk i høyeste grad verdiskapning. Mange bedrifter har i tillegg bonuser og aksjeprogrammer for å tiltrekke seg den beste arbeidskraften, og også for å øke lojaliteten til disse. Det er selskaper som inviterer ansatte som mediere, eksempelvis de som er partnere i advokat- og konsulentbransjen. Disse betaler en inngangspris, men blir også hengt ut for gode inntekter når driften har gått bra og de kan hente ut både lønn og gevinst for investeringen, som de også stort sett betaler en heftig skatt på. For alle som jobber i offentlig listede selskaper, som Equinor, Telenor, DNB, og noen hundre andre selskaper, kan de bruke av lønnen og kjøpe aksjer. De har muligheten til å investere i selskapene de jobber i. Bonusprogram hvor ansatte får aksjer er jo bare en alternativ måte å dele ut høyere lønn. Noen forsalg til hvordan man kan minske ulikheter og samtidig oppfordre til investeringer: Man må gå kritisk til verks og kutte unødvendig offentlig forbruk. Det er helt sikkert 100-200 milliarder som kan kuttes over natten ut at folk flest merker det, type støtte til demokratiske prosesser i Sør-Sudan, direktestøtte til Uzbekistan og penger til halvkorrupe regimer for å ikke kutte ned egen skog. Det er sikkert også noe som kan kuttes i innenlands byråkrati. Det vil sannsynligvis også minske presset på kronen. Man kan bruke noe/mye av de sparte pengene til å kutte formueskatt og lage et stort bunnfradrag. Er bunnfradraget 400-600 000, vil mange som er på uføretrygd og andre ytelser, blir skattefri og få økt kjøpekraft. Det bør gjøres mer skattenøytralt om man leier som om man eier. I dag diskrimineres leietakere, fordi de ikke får rentefordelen boligeiere med lån har, de får ikke del i verdiøkning for boligen, og de må indirekte dekke skattekostnader utleier pådrar seg. Vanlige folk bør oppfordres til å investere mer i aksjer og annen verdiskapning som gagner samfunnet. For 25-ish år siden hadde man AMS, hvor alle kunne spare et visst beløp skattefritt i fond som opererte under konkrete kriterier. Det burde gis skattefridel for sparing i ASK-kontoer. Dette får staten igjen for på sikt, når gevinst tas ut. Det kan godt være at en del av lønnen bør utbetales som en andel av bedriften, men er en slippery-slope, og inviterer til kreative bedriftsstrukturer og skaper ulikheter for hvorvidt man jobber i privat eller offentlig sektor. Uansett tiltak, noen kommer til å ha dårligere råd enn andre. Noen klarer ikke å ha penger på konto fram til neste lønnsutbetaling, og makter ikke justere personlig forbruk etter realiteter. Slike kan ikke hjelpes uten at det går på bekostning av personlig frihet.

Er påfallende at ikke samferdselsministeren er på banen (unnskyld ordspillet), eller er det media som ikke har gitt ham plass? Måtte google hvem det var, en Nygård jeg ikke kan si at jeg har bitt meg særlig merke i. Jeg kjenner ikke "befolkningspyramiden" særlig godt for Bane Nor, men hører jo stadig om alle direktørene innen norsk jernbane. Kanskje det trenges en bedre ledelse, og at noe man kan slanke organisasjonen i forbindelse med en evaluering? Kan jo bli ansvarspulverisering med så mange kokker. Samferdselsministeren bør komme seg fra juleferie snarest, ellers bør han ryke først. Eller kanskje han er togfast? edit: Ser nå han er nevnt i kommentaren på VG, så er nok kommet på jobb. VG krever at forklaringen kommer ut i offentligheten. (https://www.vg.no/nyheter/i/W0ePdL/togstans-nei-dette-er-ikke-greit)

Togene må i så fall gå med sterkt redusert hastighet. Signalfeil er ikke bare for å hindre møteulykker, men også for å ikke treffe objekter i banen eller kjøre på en jernbane som ellers ikke er i orden. Når togene går i hastigheter på rundt 200 km/t er de avhengige av at noen overvåker banen foran toget.

Hitler/Nazistene fikk da drept mange uten at det var tilknyttet etnisitet, psykiatriske tilfeller som ikke tilførte samfunnet netto økonomisk gevinst, for eksempel. Å drepe syke personer fordi det er samfunnsøkonomisk, er så og si innenfor kjernevirksomheten til nazismen før og under andre verdenskrig. Jeg er ikke mot dødsstraff per se for de mest grusomme forbrytelsene, men mener det ikke er akseptabelt av hensyn til risiko for justismord, inkludert risikoen for at noen som er utilregnelig blir dømt som tilregnelige. Kristiansen fra Baneheia har begått overgrep, så helt uskyldig er han ikke, men tror de fleste i dag mener det er bra man ikke fikk ham henrettet. Det ironiske er at i en verden med dødsstraff og strafferabatter kunne Andersen ha spart sitt eget liv ved å opptre akkurat som han gjorde ved å peke på Kristiansen.

Jeg mente stativ for selvbetjent pakkeutlevering. Kan helt sikkert også fungere for brevpost. Hvis noen har mye post, bør de ha postboks, men ser ikke hva det har for hvermansen som ikke har mye post.

Norge nord for Fauske er avhengige av fly i mangel på alternativer, men er helt enig i Kina-dritt som fraktes med fly.

Er du full? Leser daglig om sløsing, sånn som denne: https://www.nrk.no/urix/noreg-har-gitt-milliardar-til-demokratibygging-_-men-ogsa-arets-val-vart-avlyst-1.17171334 . Vi trenger mindre overføringer til landbruk og grønne månelandinger, og mer til helse og utdanning, gjerne øremerket slik at ikke kommunene kan sløse de bort på konsulenter og kulturhus.

Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøre dieselbil. Kjøper du ny el-bil, er en ganske heftig andel av denne subsidiert av staten. Diesel og rødvin er kjepphester som ofte brukes, men ingen av disse er spesielt dyre i dag, og det er heller ikke spesielt mye dyrere for drivstoff i Norge sammenlignet med våre naboland. Det er ting som er problematiske med dagens skatte- og avgiftssystem, ikke minst hvordan pengene blir brukt. Diesel er ikke en av disse.

Det argumentet kan da brukes om så mangt. Skulle man avstå fra å straffe ranere fordi streng straff skulle kunne få dem til å drepe alle gisler/øyenvitner? Seksualforbrytere vet også vel så godt at når et barn (eller annet menneske) forsvinner i Norge, settes himmel og jord i bevegelse for å oppklare saken, og at nesten alle drap oppklares. Trådstarter er inne på noe. De samme forbryterne har skremmende ofte familie og venner og lever normale liv. Noe greier til og med å karre seg inn i jobber og verv som krever vandel, slik at de kan fortsette der de slapp/ble tatt tidligere. At noen inkluderer overgripere og tar de inn i varmen, er for meg uforståelig og naivt. Det vi alle kan gjøre, er å distansere oss fra dem, og da mener jeg hele veien ned til vennelisten på facebook og ringelisten for loddsalg, og si høyt og tydelig fra om hvorfor man distanserer seg hvis noen spør (de spør ikke flere ganger).

Hvem er det du tenker på som er dømt til 21 års fengsel for 77 drap? Jeg vet bare om en som sitter inne for en slik forbrytelse, men han kommer neppe til å se dagslys igjen. Til trådstarter: Nei, vi "straffer" ikke drittsekker nok, verken samfunnet eller hver enkel av oss. Flere burde innse at de mest giftige blant oss ikke vil forandre seg, og er tjent med å kaste dem i "fryseboksen" / få dem ut av sine liv. Det er lettere sagt enn gjort, og savner man en slik person i ettertid, er det et savn etter hvordan man ønsker at de skal være, og man må huske på hvorfor man tok det vanskelige valget.

Da må jo formålet være å investere pengene, fordi man får jo som kjent ikke renter på penger som står i ASK.

Det du egentlig burde spørre deg om, er hvordan dere ble partnere i utgangspunktet. Å se bra ut og å være hyggelig og grei er vel og bra, og det er ikke noe feil med å være mindre kognitivt begavet eller ha overfladiske interesser, da det like fullt er en del av personligheten til den aktuelle personen. Man trenger ikke ha utelukkende felles interesser med en partner, og i mange tilfeller kan man finne noe felles å bygge på selv om man er ulike på mange områder. Det du egentlig ønsker, er å forandre partneren din, slik at hun blir slik du ønsker. Det er ikke lett, og det er bare å se hvor hardt det kan være å endre ting som former deg som person, men det går an for konkrete ting, særlig hvis det er noe som partneren din selv ser at hun kan være tjent med å endre på. Det du ikke lett kan endre, er personligheten til vedkommende. Hvis hun er interessert i reality og ikke interessert i akademiske emner eller politikk, er ikke det noe som realistisk sett endres hos voksne mennesker, i hvert fall ikke i et uoverskuelig tidsspenn. Det er lettere å jobbe med deg selv, og lære deg å godta hennes gode sider, enn å skulle forandre henne.