Cascada81

Er helt for nedlegging av postkasse. Problemet med henting gjelder relativt få personer: Selv bygder/små tettsteder med bare noen hundre innbyggere har i dag en eller annen form for automatisert pakkeutlevering. Legg til et par stativer, så har man også for brevpost. Tør påstå man skal bo bra langt unna absolutt alt for at ikke posten skal se seg tjent med et stativ for selvbetjent henting av brevpost. Postkasse er faktisk en ulempe for de som ikke har behov for det. Et konkret eksempel er hvis man sjelden får post, og som en følge av det, sjelden sjekker postkassen. Får man en faktura i postkassen, kan man risikere både purring og inkasso, og det er ikke engang sikkert at kravet er legitimt, men passivitet gjør at man risikerer å måtte bla opp. Har selv blitt innkalt til politiavhør via brevpost, hvor jeg har måtte ringt og beklaget fordi jeg ikke hadde sett innkallingen før etter tidspunkt for avhør. Man kan argumentere for at man har plikt til å sjekke postkassen jevnlig, og at det ikke er så mye jobb. Jeg velger å snu det på hode: Dagens ordning pålegger i praksis en stor del av befolkningen å gå og sjekke en postkasse som som regel er tom, fordi passivitet kan få konsekvenser. Det er helt klart rimelig å legge kostnader for frakt til døren til de som har behov for det, framfor å påtvinge en tjeneste til alle som ikke har behov for den.

Vet ikke om det er mulig som ENK å komme utenom skatt på realisering. En annen grunn kan være så enkelt som gevinstsikring/skille økonomien i daytrader-virksomheten fra privatøkonomi, eller at man rett og slett trenger pengene.

Det går selvfølgelig raskere å spare opp 400 000 enn 600 000, men det gjelder jo for alle. En bieffekt av at egenkapitalkravet senkes, er at det trolig vil presse boligprisene opp i områder som allerede er presset. "Alle" får redusert krav til egenkapital, og for boliger som er innenfor rekkevidden for førstegangskjøpere, er det lett å tenke seg at det går inn i budrunden. Det blir jo ikke flere boliger av at enda flere har råd til å by på de billigste boligene. Det kan selvfølgelig påvirke utbyggere eller initiere bytte til dyrere bolig for enkelte, men flaskehalsen er andre steder enn folk som ønsker seg egen bolig.

Morrow Bank har en prosent cashback opp til 2000 pr år på "alt". Jeg kan ikke se at de har ekstra kort ut fra nettsiden, men er ikke noen automatikk i at studenter ikke får kredittkort. De har digitale betalingsløsninger (apple pay mm), så går kanskje an å bruke det i stedet for et kort nummer to? Det er også to prosent cashback på nettkjøp, og fire prosent på komplett.no.

Koblingen mellom felleskostnader ut fra andel og dugnad med tilbakebetaling vil ved full refusjon bety ulik avlønning for de som gjennomfører dugnad, eventuelt en implisitt forståelse av at de med større leiligheter skal stå for en større andel av en dugnad, hvordan man nå enn skal måle det.

Enig med deg. Alt blir jo med forbehold, da man ikke kjenner alle detaljer, men i dette tilfellet, hvis hun er samtykkekompetent, hun er fullt ut kjent med påståtte handlinger, sier det foreligger gjensidig samtykke og det ikke er noe som tilsier utilbørlig press fra partner for å lyve eller avstå fra å anmelde, er det lite som faktisk tyder på voldtekt. Hadde jeg blitt ilagt besøksforbud mot en venn eller en kjæreste mot begges vilje eller vice versa, ville jeg ha sett på det som utidig innblanding i private forhold. Det er sikkert nok av andre ting å sikte ham for, så blindsporalarmen har gått.

Det er ingen som hindrer noen i å besøke venner, men skal man kjøre på andres/offentlige veier, må det nødvendigvis være noen som betaler for dette. Er ikke uenig i at hovedregelen her må være at det bør gå på skatteseddelen, da veier også er grunnleggende infrastruktur. Mener jo egentlig at vi allerede betaler mer enn nok for dette, men er jo alle andre slags prosjekter som også skal finansieres over skatteseddelen. Det er jo langt færre som faktisk bruker operahuset i Oslo, men det er jo, merkelig nok, mye mindre debatt rundt finansiering av tjenester her enn for veier, som alle tross alt enten direkte eller indirekte er avhengige av.

Det er egentlig det samme som å si at bompenger bør ligge på skatteseddelen. Jeg er ikke noen stor tilhenger av bompenger, og det virker som at grunnen til at man skal ha bompenger, er vilkårlig. De årsakene jeg liker minst er skatteinngang/fiskale årsaker samt som "miljøavgift", årsaker midt på treet er knyttet til henholdsvis direkte finansiering av en veistrekning og insentiv for å flytte persontrafikk over på kollektivtransport, årsaker som er mer forståelig er at vei er en mangelvare. Bompenger er også en lite effektiv måte å kreve inn penger på, noe alle som tjener penger på bompengemølla er et bevis på. I en ideell verden burde både strøm og mat være gratis etter behov, men siden det ville medført sløsing i større eller mindre grad, går jo ikke det. Plass og veitilgang til de største byene kan ses på en ressurs med begrensninger, og bompenger kan være med på å regulere denne. Ulempen er at det ikke nødvendigvis er de med mest penger som har mest bruk for veien: En aleneforelder med flere barn som skal i barnehagen og kronglete vei til sin lavtlønnsjobb kan ha størst bruk for veien og samtidig være verst stilt økonomisk, mens matpakkekjøreren som også er bankdirektør og som fint kunne klart seg med buss eller T-bane kan betale seg ut uansett, men denne problematikken er også gjeldende for eksempelvis strøm i et prispresset marked, hvor noen kan ha varmekabler i innkjørselen mens andre ikke har mer enn 15 grader i leiligheten. Bompengeinnkreving i pressede områder bør uavkortet gå til utbygging av veier for å redusere behovet for bompenger i framtiden. Miljøargumenter gjelder ikke. Hvis det skulle være gjeldene, måtte elbiler slippe. Det var selvsagt beleilig å la el-bilpionerer slippe så lenge det nesten ikke var el-biler på veien, men nå ser man jo at det egentlig ikke var miljø har vært en årsak til bompenger. Bompenger utenfor steder med press på veinettet er jeg imot, fordi det gir ikke mening for maksimal utnyttelse av infrastrukturen som er bygget. Det har de også skjønt i Sverige. Det er jo litt mer enn et hår i suppa når en øy får veiforbindelse og må betale i dyre dommer for å kjøre over en nesten tom bro. På samme måte som at man kan være opptatt av like konkurranseforhold på begge sider av bommen, kan det samme sies for de som måtte bo på en øy kontra fastlandet.

Du må gjerne vise til poenger fra podcasten, gjerne med timeframe slik at det er lett å finne igjen, slik andre seriøse bidragsytere gjør, men jeg gjør det ikke til en fulltidsjobb å lete gjennom timelange podcaster for å finne poenget ditt. Temaet for tråden er hvorvidt menneskeheten kommer til å eksistere om 80 år. Klima er bare en av flere faktorer som spiller inn. Endringer i klimaet kommer ikke til alene å utrydde menneskeheten i løpet av det neste århundret med mindre det blir global atomkrig eller at jorden kolliderer med et stor objekt fra verdensrommet

Mener du det du sier, tenker jeg at du dropper å gå til legen neste gang du er syk, så lar vi heller naturen ordne opp. Man må jo for all del ikke klusse til evolusjonen. Poenget var å vise at mennesker er i stand til å løse komplekse og alvorlige problemer, og til og med diktaturer som Kina bidrar til løsninger. Jeg trenger ikke høre på tre timer podcast for å delta i diskusjonen, har fulgt klimadebatten over mange år. https://tv.nrk.no/serie/debatten/sesong/201909/episode/NNFA51092419

Så får du opplyse oss om hva som er de faktiske forhold. De faktiske forhold er at mennesker har greid å løse problemer tidligere, og leveforholdene er trolig bedre nå enn noen gang i historien. En milliard kinesere er løftet ut av ekstrem fattigdom, og det dør ikke lengre 40000 barn av sult om dagen. Ozonlaget er nesten tilbake der det skal være. Det må gå an å være optimist, uten at det betyr at man kan legge hendene i fanget og si seg fornøyd. Miljøkrav blir skjerpet over tid, både på grunn av økt kunnskap, men også fordi man i større grad har muligheten til å løse en del utfordringer på industriell skala. Det er jo ikke slik at det ikke kan bo mennesker på planeten om man ikke når togradersmålet. Det blir trøblete og dyrt, kan føre til sosial uro og er ganske sikkert også ugunstig for en del økosystemer, men det vil også bli områder som i større grad kan bli benyttet til for eksempel landbruk ved global oppvarming. Norge kan få noe mer ekstremvær, men deler av landet kan komme gunstig ut av det.

Jeg tror ja. Befolkningsveksten er i ferd med å avta, man gjør medisinske fremskritt og realitetene tilsier at atomvåpen ikke er egnet til annet enn masseødeleggelse av ikke-militære mål, altså vanskelig å oppnå en militær eller territoriell gevinst ved bruk. Klimaendringene kommer, så spørsmålet er hvorvidt man greier å tilpasse sivilisasjonen til disse. Lavere befolkningsvekst kombinert med økende bevissthet for klimaendringene og teknologiske fremskritt tilsier at det lar seg gjøre. For gjennomsnittsmennesket på kloden i dag har forholdene sannsynligvis aldri vært bedre, med stadig færre som sulter eller dør av relativt ufarlige sykdommer, lavere barnedødelighet, færre drepte i kriger og høyeste forventet levealder i historien.

De er jihadister, og fra amerikansk hold betegnet som terrorister. De hevder selv at de har gått i en mer moderat linje og at de vil respektere religiøse minoriteter i Syria.

Det er ting man kan tilby Russland, som normalisering av handelsforbindelser og at de får Kursk tilbake. Får Ukraina garantier som er like mye verd som et Nato-medlemskap, for eksempel forsvarsgarantier som om de var NATO-medlemmer, koster det ikke Russland noe, med de kan likevel selge inn at de har oppnådd noe. Hvis USA/Nato ønsker å legge press på Russland, kan de jo også legge på en garanti om å avstå fra å invadere Belarus eller noe annet fiktivt for å kompensere for luftslottdiplomati fra russerne. Det er på tide å tenke utenfor boksen. En vinkling inn er å gå til angrep på Russlands andre okkupasjonseventyr, som Gerorgia og Moldova/Transnistria, enten direkte eller ved massiv støtte og styrkeoppbygging lokalt. Jo flere fronter, jo mer uutholdelig blir situasjonen for russerne. At Russland allerede er vesentlig svekket er åpenbart, da de omtrent må sitte å se på at Putin-allierte Assad blir kjørt over av milits i jeep. En annen vinkling er hvis man kunne startet forhandlinger med russisk opposisjon, eventuelt noen i regimet med nok innflytelse til å gjennomføre et militærkupp. Har man nok å legge på bordet, kan man håpe på at det blir en katalysator for å kvitte seg med Putin-regimet.

Det er jeg ikke enig i. Ser man Europa under ett, vil jeg heller si at krigen i Ukraina har virket samlende. Man kan trekke fram negative momenter, som Serbias og Ungarns ståsted eller gnisninger i handel på grunn av overskudd av hvete og energimangel, men Nato har også fått to nye medlemmer, land som faktisk har en betydelig forsvarskapasitet. Land man har lurt på hvor de står, har tatt steget fram, Tyrkia ved å stenge Bosporos for russerne, og Polen ved å ta ansvar både for flykningestrømmen, egen opprustning og for logistikk mellom Nato og Ukraina. Det store usikkerhetsmomentet nå er og blir USA. Økonomisk har de momentum nå, men fører de en isolerende politikk, økonomisk så vel som alliert, vil det kunne presse Europa til å stå opp og ta ansvar. I dag gjør europeiske land mye for å tekkes amerikanske interesser, så USAs rolle som alliert er ikke noe som Europa ensidig har nytte av. Et eksempel er at Norge og andre land ikke kan føre våpeneksportkontroll mot USA, til tross for at det fungerer slik andre veien. Innfører USA store tollsatser, baner det også vei for at europeere i større grad samhandler og samarbeider med hverandre heller enn med amerikanerne, og det vil også trekke Europa nærmere andre handelsaktører. Hva Trump foretar seg, kan skape eller splitte transatlantiske forbindelser, og riset bak speilet er at det slett ikke er sikkert at det er lett å reversere konsekvensene av en isolasjonistisk politikk.

Man kan ta på seg arbeidsgiveransvar for en fra ENK/innleie fra vikarbyrå, så vær obs på hvis man er eneste oppdragsgiver for ENK og at det vedvarer over tid/ dekker et fast behov.

Norwegian Bank gir en halv prosent i cashback hvis man velger det i stedet for flypoeng. Man kan bytte så ofte man vil. Kan ikke se at det er noe tak på hvor mye man kan bruke/få. Det er ikke all verden, men er magre tider for cashback. Støtter forslag om å bruke Morrow bank. Jeg makser det årlig, og mener det er beste kort tilgjengelig for hvermansen. Hadde tidligere Sparebank-kortet, men er ikke verd det på grunn av avgiften for å ha cash-back aktivert. De hadde en prosent tidligere med lavere avgift for cashback, samt 5 prosent renter for innskudd da innskuddsrenter ellers lå på omtrent null. Månedsavgiften var ti kroner tidligere for cashback aktivert, så med en prosent cashback tjente man inn en prosent på all bruk over det opp til en grense jeg ikke husker nå, men som var helt grei. Jeg hadde nok bonus på "sparekontoen" til fem prosent renter til at det med grei margin dekket månedsavgiften. Nå tar de femten kroner måneden og betaler en halv prosent i cashback, så man må bruke for 3000 før man i det hele tatt bygge cashback, og da kun med halvprosenten. Fem prosent renter får man nå også andre steder. Ikano ryker til nyttår. Ser ikke noe poeng i å binde opp "kredittgrenser" på et kort som ikke gir rabatter eller cashback. Håper noen poster her hvis det er flere kort med en prosent eller mer i cashback (andre enn allerede nevnte Morrowbank).

Hele overskriften er jo ironisk. Hun er jo fremste representant for utslitte realitykonsepter.

Helt enig, er utrolig uprofesjonelt. Det er vanskelig å få noe ut av dem om du ikke har vitner, og hvis politimannen tidligere har pågrepet deg, kan det spekuleres rundt dine motiv for innrapporteringen.

Lovverket og rettspraksis, slik det står i dag, gir rom for redusert straff eller straffritak ved provokasjoner, men er helt enig i at det er problematisk at bruk av vold går helt ustraffet. Bruk av vold for å gjengjelde krenkelser og provokasjoner er i realiteten en form for selvtekt, men behandles som om det er selvforsvar. man ender opp med en diskusjon om hvilke ytringer som gir rett til straffefritak ved bruk av vold, heller enn hvilke ytringer som er straffbare, hvilke som er ugreie og hvilke som man bare må tåle.

Det er dårlig debatteknikk å ilegge andre meninger de ikke selv har uttalt at de har. Jeg betaler for tilgang til andre medier enn NRK, bruker faktisk en hel del på disse. Bruker selvsagt også NRK, men ikke fordi jeg har valgt det, men fordi det er "gratis" (det er ikke gratis, men det er allerede betalt for via skatteseddelen) og fordi det ligger der. Kan godt tenkes at jeg ville ha vært villig til å betale for for eksempel pod-castene i NRK, men da hadde det vært et bevisst valg og med en kostnad som er markedsmessig representativ for hva akkurat denne tjenesten koster. Det hadde vært interessant å se hva andre kunne fått til hvis ikke NRK hadde sopt inn nesten av mediestøtte.

På høy tid å avvikle NRK som statlig aktør. Argumentene for å beholde NRK slik de er, er beredskapshensyn, mangfold i medieproduksjonen og at produktene brukes av mange. Beredskapshensyn: Jeg eier ikke en dab-radio, og er neppe alene i det ganske land om det. Enhver turist som kommer hit, er også uten dab-tilgang. Det er etablert andre varslingsanordninger, blant annet via telenettet, for korte beskjeder. Å bruke over sju milliarder i året i tilfelle noen trenger å vite noe, er overkill. Man kunne heller lagt inn klausuler til samtlige med konsesjoner og pressestøtte om at beredskap skal kunne formidle via medieflatene om en krise oppstår. Man kan da potensielt nå lang flere, ikke bare de som tilfeldigvis er innom NRK. Beredskap dyttes foran i diskusjoner hvor kutt av subsidier og sløsing er på menyen, ikke bare for media. Mangfold i medieproduksjonen: Er dette en statlig oppgave, og noe man ønsker å bruke penger på. Jeg heller mot nei, og hvis ja, kan man bruke øremerkede midler via for eksempel sametinget, språkrådet osv. Er det medieproduksjonene i seg selv, gis det allerede støtte til filmproduksjon, og rettighetene her kan videreselges under kommersielle vilkår. At produktene brukes av mange, kan jo ganske enkelt skyldes at det er gratis og lett tilgjengelig, ikke nødvendigvis fordi kvaliteten er så fantastisk. Det er jo en hel del som produseres eller distribueres via NRK som slett ikke har mange seere og lyttere, men som like fullt sendes. Hvis 1 av 5 synes at NRK er verdt å betale for, bør de 4 av 5 andre slippe å betale for disse. Vi har ikke en enkelt avis som er statlig og som alle må abonnere på, eller som alle får i postkassen. Hvis så mange liker NRKs produkter, er det jo ikke noe problem å gjøre det om til en produktportefølje som selges under markedsmessige premisser. Selvfølgelig er det behagelig å la andre betale for et produkt du selv har mest glede av. Hva ville NRK kostet dersom det lå ute under markedsmessige vilkår? Kostnaden med drift er ca 1500 per person per i dag. Det vil si at en familie på fem kunne fått 7500 i skattelette hvis NRK ble droppet, noe de kunne kjøpt streaming eller brukt på ferie, fritidsaktiviteter eller andre formål, eller man kunne brukt noe av pengene på pressestøtte til alle aktørene. La oss si at 1,2 millioner husstander velger å kjøpe NRKs produktportefølje. Det ville da ha kostet hver husstand nesten 7000 kroner i året, forutsatt at tjenesten koster det samme å drifte. Tror det fortsatt ville ha vært mange som synes det ville ha vært verdt pengene, men det ville ha vært valgfritt for alle andre.

Friske mennesker som følger en normal fosterutvikling blir alltid født som et av to kjønn. Jeg baserer det ikke på ideologi, men utelukkende på naturvitenskap. Professor i evolusjonsbiologi, Glenn-Peter Sætre, som også må kunne sies å være en av de best kvalifiserte til å uttale seg om emnet, har forklart dette et utall ganger i intervjuer, og har til og med skrevet en bok om emnet, hvor budskapet er at det kun er to kjønn. Han poengterer at det ikke er noe som tyder på en tredje type kjønnsceller, kun at man har mannlige og kvinnelige kjønnsceller. Angående debatten får han spørsmålet: "Er du og de som mener det finnes flere kjønn rett og slett bare uenige om hvordan kjønn skal defineres?" Han svarer: "– Nei, jeg har rett og de tar feil, he-he. Spøk til side, så finnes det ingen seriøse utfordrere til den biologiske tokjønnsmodellen innen naturvitenskapen. Mønsteret med to kategorier kjønnsceller er et slående mønster i naturen som vitenskapen må forholde seg til og søke å forstå. Når sexologer og kjønnsforskere snakker om flere kjønnskategorier setter de naturvitenskapen til side og snakker egentlig om helt andre ting." (https://www.dagsavisen.no/nyheter/navn-i-nyhetene/2023/10/10/jeg-har-blitt-mott-med-stoy-og-urimelige-anklager/)

Misvisende overskrift og innlegg uten poeng fra artikkelen. Akkurat her har KrF helt rett: Skolene bør forholde seg til at det finnes to biologiske kjønn, alt annet er ren vranglære. Læreplanen er mistenkelig tilbakeholden når det kommer til bruk av uttrykket "vitenskapelig metode", og jeg finner det stort sett i ett av valgfagene, men begrepet "naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter" er trukket fram. (https://www.udir.no/lk20/nat01-04/om-faget/kjerneelementer) At noen skal kunne bruke naturfagtimene til å fortelle noe annet enn at det finnes to biologiske kjønn er like problematisk som om man skulle bruke naturfagtimene og kristen formålsparagraf til å fortelle at jorden er 6000 år gammel og at evolusjon ikke skjer, altså opptre i strid med vitenskapelig metode og tenkning. Hva hver enkelt av KrF's velgere velger å tro på ellers er en privatsak. Det medfører ikke at partiet kaster stein i glasshus når de kritiserer en uvitenskapelig tilnærming til kunnskap i et fag så tett knyttet opp mot vitenskapelig metode. Det er heller ikke en benektelse av at noen føler seg som trans/født i feil kropp, men en stadfestning av at det kun er to biologiske kjønn, og at disse ikke kan endres (jeg snakker ikke om reker og klovnefisk her, blir en sidedebatt som har lite med tema å gjøre). Må heller gi kred til KrF, som her velger å fronte vitenskapelig metode, så får vi håpe de står for det når evolusjon, religionskritikk og kvinnefrigjøring står for tur på arbeidsplanen.

Det er ikke allmenngjorte tariffer for butikkbransjen, så er neppe ulovlig å ha ungdommer til å jobbe for 150 i timen, og heller ikke å ikke utbetale UB.