Kjell Sande

I min hjemkommune Bergen, er situasjonen slik: Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i fjor vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling. Hva mener jeg om dette? Jeg prøver å se både positive og negative sider. Jeg tenker at mennesker som sliter med rus i for stor grad har vært prøve-kaniner i et system som etter beste evne prøver å legge til rette for at de skal ha det så bra som mulig. Jeg kommer til å følge med hva som skjer i Bergen og andre kommuner. Jeg tviler på om alle er motivert til å ta imot behandling som alternativ til straff, og jeg tviler på om straff er en god løsning. Jeg tenker at vi må prøve å finne løsninger som motiverer og passer for den enkelte. Samtidig handler det også om en form for rettferdighet og å behandle alle likt i forhold til loven. Politiet har en viktig oppgave i samfunnet. Det må legges til rette for at de kan få så gode arbeidsforhold som mulig. Til beste for oss alle i samfunnet. Og at samarbeidet mellom politi og kommune blir bra. Jeg kommer også til å følge med på om alle som tilbys behandling opplever akseptable ventetider og en behandling som er relevant. Og ikke minst om oppfølgingen etter endt behandling er tilfredsstillende. Jeg vil lytte til alle og justere min mening i forhold til hva som høres fornuftig ut og hva som kjennes rett. Jeg legger link til en artikkel som reflekterer noen synspunkter rundt den lokale rusreformen i Bergen: https://www.rus.no/aktuelt/lokal-rusreform-i-bergen Spørsmålet er - hva mener du?

Det snakkes mye om rusreformen som skal komme. Om narkotikapolitikken som er feilslått her i landet. Noen blander inn legalisering av narkotika, andre hevder at tvangsinnleggelse kan være en løsning på rusproblemet. Noen kommuner innfører lokale rusreformer der behandling framfor straff er et sentralt element. Hva tenker du om dette? Hvordan er situasjonen i din kommune? Hvilken rolle skal politiet ha? Hvordan er behandlingskapasitet, og resultatet av rusbehandling? Hva med folk som har vært gjennom behandling, hvordan blir de ivaretatt? Hva med motivasjonen hos folk som tilbys behandling framfor straff? Ja, hvordan blir en motivert til å ta tak i sitt eget liv? Dette er viktige spørsmål for oss alle som del av vårt fellesskap. https://www.facebook.com/Flereutavrus/

Var du ved middelhavskysten (Analya..)? Jeg tenker nord i landet, opp mot Svarethavet. Der er det 3-4 grader kaldere tror jeg. Jeg tenker at kanskje mai er best. Men tenker juni kan gå om jeg har hotell med Aircondition. Juli og august er utelukket.

Bolig er et vanskelig tema. Rett bolig til rett tid, tenker jeg. Da gjelder det at hver og en får en bolig tilpasset sin situasjon. En bolig som motiverer til å sette mål og arbeide mot dette. Enten en befinner seg i aktiv rus, om en er i et rehabiliteringsprogram, eller om en er i fase etter behandling. Det er vanskelig å blande folk som er i ulike faser. Noe som illustreres i dette eksemplet fra Hammerfest. Montenegro bo- og lavterskel-senter er et tilbud til folk som er i aktiv rus. Samtidig som det inneholder mange element som kan motivere til rusfrihet. Først en reportasje fra iFinnmark hvor en bruker uttrykker seg kritisk. "Kenneth ville bo på et trygt sted hvor han kunne bli rusfri igjen. – Jeg ville komme meg bort fra rusen, med folk rundt som kan hjelpe til, forteller han. Men forventningene han hadde ble fort lagt døde. Kenneth oppdaget raskt at han bodde sammen med personer som ikke hadde noen intensjoner om å gi opp narkotika." https://www.ifinnmark.no/kenneth-har-kjempet-i-arevis-for-a-holde-seg-rusfri-na-raser-han-mot-kommunen-folk-blir-aldri-friske/s/5-81-1477821 Så en link til en video som forteller litt om hvordan stedet fungerer. De har bra med ressurser som støtter opp om brukerne. Både aktiviteter og en egen erfarings-konsulent. https://www.veiviseren.no/forstaa-helheten/eksempler-og-erfaringer/montenegro-bo-og-laverterskelsenter Hvorfor deler jeg dette? Jo, jeg ønsker å sette lys på hvor vanskelig det er å lage et tilbud som treffer alle. Hvor viktig det er å møte behovet til den enkelte, samtidig som man har et tilbud til de som trenger litt mer tid på å bestemme seg. I slike tilfeller er det viktig å evaluere innhold i forhold til nytten den enkelte bruker opplever.

Hvordan er Tyrkia i juni? Jeg tenker ikke badeferie, men mer mat og opplevelse.

Interessant. Takk for det du deler. Du nevner innenfor rus. Jeg tenker at det er mange som kan ha åndelige opplevelser i rus. Jeg har selv sett sufister i en blanding av rus og transe.

Chanting skal være en hinduistisk sangtradisjon? Sunget på Sanskrit som skal være gudenes språk, og kan f.eks. oversettes slik: "Let me bow down my head with my folded hands to Lord Patanjali." Det lukter litt religion av dette. Men siden jeg ikke har noen erfaring med Yoga selv, så spør jeg? Er det noen her som har hatt noen åndelige opplevelser med Yoga?

Det er mange tanker en kan gjøre seg omkring dette temaet. Det handler om tilgang (utstyr og bredbånd). Om digital kompetanse. Om saksbehandling som overtas av kunstig intelligens og algoritmer. Om muligheten til å møte saksbehandlere, og muligheter til å klage på et vedtak. En annen ting er å skaffe all dokumentasjon og få den lastet opp. Informasjon som finnes hos skatteetaten, i ulike pasientjournaler, og alle opplysninger en må oppgi selv etter beste evne. Noe burde man kunne hente ut ved å integrere system. Men litt vil vel alltid avhenge av opplysninger fra den enkelte. Kontrakter, kvitteringer osv. Her kommer kanskje et element av ærlighet inn også? Hvordan kan vi sikre at de ærlige ikke får mindre enn de uærlige. Det er vanskelig å straffe alle tilfeller av uærlighet. Jeg tenker at ofte kan en slite med å oppgi riktige tall på alle opplysninger det spørres om. Henger dette også sammen med pengesystemet vårt? Må vi helt over på et kontantløst samfunn for å kunne håndtere dette rettferdig? Hva så med friheten til den enkelte?

Å sette fornuftige begrensninger i forhold til nivå av sikkerhet må til. Det er forskjell på å overføre pengebeløp og å laste opp et søknadsskjema på en NAV portal.

Jeg er enig i alt du skriver. Men for noen er det ikke så enkelt. Om du har betalingsproblemer og kun får Prepaid pakke løsninger med nye telefonnummer. Da må du først få logget deg inn og registrert det nye nummeret. Men det er jo en god ide å bruke banker siden de har en god dekning. Da må det også være personer til stede som kan hjelpe. For eksempel når du kommer og legitimerer deg med et pass. Og i forhold til portal løsningene, for eksempel NAV. Så bør det være mulig å kunne melde seg inn, få registret sitt nye nummer og be saksbehandler om å ta kontakt uten å ha BankID og få logget seg inn. Her må det jobbes litt tenker jeg. Når det går an å skrive leserinnlegg og laste opp bilder i avisene, så burde det gå an å laste opp et skjema for søknad om sosialhjelp på NAV uten BankID. Så lenge man husker sitt navn, sin fødselsdato og kanskje resten av personnummeret, så burde det gå an å rute meldinger internt til riktig instans i NAV.

Ja, jeg skjønner godt hva du mener. Men da må det bli enklere å få etablert sikre løsninger. Under Covid-19 dukket - MinID Passport som er en to faktor autentisering med passord og kode på SMS opp. Kanskje trengs en slik løsning. Dessuten må det bli lettere å logge inn via en annen person slik jeg kan på Helse Norge (der ser jeg både min og min kone sine profiler). Og det må være mulig å nå systemene via SMS eller mail slik at en kan melde fra om endringer og motta enkle meldinger i krisesituasjoner. For mye sikkerhet kan gå på sikkerheten løs. "Hele slekta" er vel mye, men en person burde være mulig. Gjerne med visse begrensinger og rapportering av hva denne personen har foretatt seg.

Nettopp. Dette illustrerer problemet med ID og sikkerhet. Det må kunne være lov å hjelpe andre. Både å finne en sikker, trygg og enkel løsning. Og å logge inn i nødsfall når den primære løsningen ikke fungerer.

Jeg ser at NAV godtar flere varianter. Her finner jeg også denne linken som forklarer alternativene: https://eid.difi.no/nb/id-porten/slik-skaffer-du-deg-elektronisk-id Jeg ser at det kan være utfordrende om du ikke har fast bostedsadresse og lever i litt utrygge forhold. Da spørs det om ikke Mobil Bank ID er den beste løsningen, og den som er enklest å re-etablere om man f.eks. mister mobilen.

Jeg holder på å lese en rapport som tar for seg digitalisering av NAV. Her dukker denne setningen opp: "Tjenester som tidligere har krevd en fagperson og gjerne utøvelse av skjønn, blir i denne typen digitalisering automatisert slik at interaksjonen i hovedsak foregår mellom innbyggeren og teknologien." Hva som menes med teknologien er: "Automatisert tjenesteyting, basert på kunstig intelligens og algoritmer er teknologi som i noen tilfeller erstatter søknadsbehandling og beregning av ytelser." Hva tenker folk om dette? Det vil vel sikre at alle blir behandlet likt. Og en kan rette opp "saksbehandlingsfeil" ved å oppdatere systemet. Det jeg er usikker på, er hvordan innbyggeren/brukeren skal fylle ut søknader på en slik måte at "systemet" innvilger det en trenger. Kanskje en liten loop for å ivareta dette. Noen "hint" fra systemet. Kanskje en levende saksbehandler skal ringe opp og avklare mangelfull dokumentasjon før det gis blanke avslag?

Jeg tenker på behovet for å melde i fra og få satt i gang prosessen med gjenopprettet løsningen etter at mobilen er mistet, passordet er glemt, eller uansett hva som er skjedd. Backup-løsningene er ofte å ringe. Men digitaliseringen blir ofte gjennomført for å redusere bemanning. Da blir slike manuelle løsninger vanskeligere. Du må stå lang tid i kø, og åpningstidene kan være korte. Kanskje man kunne foreslå en løsning med et digitalt nødnummer der man fikk kontakt med et menneske som kunne hjelpe om man kom i en digital krise. En annen løsning kunne være at portalene hadde flere nivå av sikkerhet, der laveste nivå, f.eks. hos NAV kunne være mulighet for å legge inn informasjon som ble sortert og fordelt til riktig saksbehandler. Type: Hei dette er... jeg har følgende problem ... kontakt med på telefon .... Kanskje slike løsninger finnes allerede?