Cascada81

Plagiat er at man på et eller annet plan kopierer eller bruker andres produksjoner (artikler, masteroppgaver, forskningsresultater eller hva som helst annet) uten at de krediteres for det. Også svært utstrakt bruk av andres materiale er også en form for plagiat, selv om det skulle være kreditert. Sterkt overdreven bruk av sitering regnes uansett som produksjon av lav kvalitet, uansett hvor bra og relevante kildene måtte være. Bruk av KI til å forfatte tekster er juks, og bruk av KI uten å kreditere programvaren, for eksempel Chat GPT, er plagiat. Man kan også indirekte komme til å plagiere andre gjennom KI, da KI henter informasjon fra internett, blant annet gjennom transkripsjon av Youtube-videoer, til maskinlæring av egne tekster uten å kreditere disse. Er det et smalt emne, er sannsynligheten større for at man kan komme til å plagiere andre indirekte på denne måten. Det er helt sikkert legitim bruk av KI, men her må man bare sjekke med veileder og med det enkelte studiesteds reglement. Et konkret område jeg antar vil være greit i de aller fleste tilfeller, er hvis en student med dysleksi bruker KI-basert programvare for å renskrive egenprodusert materiale. Det kan være begrensninger her og, og det faktum at KI-basert programvare henter innhold til maskinvare, gjør at det kanskje da lønner seg å kjøpe en lisens som sikrer at innmatet innhold ikke brukes til maskinlæring, særlig hvis man presenterer egen forskning i høyere utdanning. EDIT: Plagiatverktøy kan sikte til verktøy sensorer, lærere og utdanningsinstitusjoner bruker for å avdekke studenters plagiat. Disse har databaser de søker fra, og sammenligner studentenes tekster med tidligere publiserte, og i noen tilfeller upubliserte, tekster.

Vanlig praksis er at alle opparbeidede feriepenger utbetales ved arbeidsforholdets slutt, og jeg ville alltid bedt om akkurat det. Det er lurt å sette av noe av dette, så man kan ta ferie året etter. Alle feriepenger beskattes, men skatten fordeles vanligvis ut over hele året. Tar du ut feriepengene for neste år nå, får du skattetrekket også nå i stedet for fordelt over hele året. Du vil kunne ende opp med litt høyere skatt dersom du vil tjene betydelig mer i år enn til neste år, slik at feriepengene trekkes fra trinnskatt på et høyere nivå (aka høyere marginalskatt). Hvis man tjener like mye eller mer i ny jobb, er skattegevinsten ved å utsette uttak av feriepenger helt marginal. En god grunn til å ta ut alle feriepengene nå, er at dersom bedriften går konkurs før du får pengene utbetalt, får man i beste fall en god del ekstra plunder og jobbe med å få ut pengene. Ulempen er dersom man ikke er økonomisk disiplinert og brenner dem opp før neste års ferie.

Selv om Stenstrøm ikke bruker gaslighting-begrepet, er hans vurderinger i forbindelse med Kjerkols avgang interessante: "Hun har aldri tatt ansvar for noe. Hun har alltid skyldt på helseforetak og mennesker nedover i systemet, selv om hun sitter med toppansvaret." Han sa videre at han er videre klar på at Kjerkol tilsynelatende verken viste anger eller ydmykhet under pressekonferansen. Hun skyldte også på pressen, som tross alt bare hadde gjort jobben sin her. (https://www.nettavisen.no/nyheter/raser-etter-kjerkol-pressekonferansen-hun-har-aldri-tatt-ansvar-for-noe/s/5-95-1759108) Jeg vet ikke, men virker jo å være noen røde flagg både her og der. At hun tviholder på makt og posisjoner mens alle ankemuligheter dreneres, også når det er åpenbart hva utfallet blir, bekrefter det mye av det Stenstrøm kommenterer. Hadde jeg fått jobbtilbud et sted med en leder/sjef med karakteristikkene hun får av Stenstrøm, tror jeg at jeg hadde gjort en seriøs vurdering av om det hadde vært på rett sted.

Jeg er hundre prosent enig her. Politikere kan gjøre tabber, og mener selv at det kan være en vei tilbake for de som legger seg flat og jobber seg opp igjen. Kjerkhol og Solberg nekter jo å gjøre det alle forventer. Det ser jo heller ikke ut som at vi blir kvitt Solberg som statsministerkandidat. Det virker som at alle bare er ute å sitte så lenge som mulig og grabbe så mye som mulig, og politikerforakten når stadig nye høyder. Har selv flere universitetsgrader, blant disse en mastergrad. Føler disse har mistet litt sin verdi når det kan se ut som at det bare er å klippe og lime seg til akademiske titler. Vi fortjener bedre enn politikerne enn vi har nå. De trenger ikke være perfekte, men en porsjon anstendighet er da ærlig ikke for mye å be om.

Vet ikke om det er det som menes, men det er noe som heter statistisk opphopning. Det kan sikkert ikke utelukkes, men jeg tror ikke det kan forklare hele økningen.

Tror økonomi og urolige verdensforhold og bekymringer påvirker. Folk som er kronisk bekymret, blir på psykisk og fysisk syk av det. Jeg kan forstå at slike faktorer påvirker selvmordsrater, ikke fordi selvmord er rasjonelt, men kan begrunnes av en irrasjonell person som et alternativ til en eksistens som ikke oppleves positiv eller givende. Underforstått har de heller ikke tro på at samfunnet eller andre skal kunne gjøre noe for å bedre situasjonen. Hadde forresten vært interessant å se om selvmordsrater også er i endring. Jeg kan til en viss grad forstå at noen i affekt tar liv, selv om det selvsagt aldri kan forsvares, men fordi noen rett og slett er uberegnelig og mangler empati og evne til å se konsekvenser av hva de gjør. Det jeg ikke forstår, er trangen til å dra med seg andre, eller frata andre muligheten for en fremtid, fordi at man selv ikke får til livet. De som dreper/drar med seg andre og så tar livet sitt, kan jo heller ikke stoppes eller påvirkes med for eksempel strengere straffer eller andre tiltak. Disse er farligst.

Er mulig jeg tar feil her, men butikkene må vel legge ut for avgifter på posene, når de kjøper de inn? Vet at poser tidligere var en viktig bruttobygger for butikker, selv om svinn fra poser som ble tatt/gitt bort reduserte den faktiske fortjenesten, men er grunn til å tro at butikkene taper på det dersom kunder stikker av med posene uten å betale. Det høres bagatellmessig ut, men en butikk med to prosent nettomargin (må ikke forveksles med brutto, som gjerne ligger på 14 til 28 prosent), som jeg antar ikke er uvanlig i bransjen, vil tape hele nettogevinsten fra omsetningen på 200-250 kr dersom vedkommende ikke betaler for posen.

Da er det i så fall en logisk brist i argumentet at norske bønder må subsidieres i hjel fordi forutsetningene for å produsere mat er så dårlig her på berget. Det kan være at de kan produsere så billig på grunn av subsidiene, men ser ikke noe argument mot at markedsmekanismene kan få mer å si. Et moment i planøkonomien er at man skal produsere hva man forventere at markedet ønsker, verken mer eller mindre. Vi kan ikke både vedta planøkonomi i norsk landbruk, med beregningsutvalg for produksjon og minstepriser inn til bøndene på skattebetalernes regning, og samtidig eksportere når man har noen som er villige til å betale mer enn norske forbrukere. FTR, jeg er selvfølgelig mot planøkonomien som råder i landbruket.

Hele debatten er full av paradokser og politikere som møter seg selv i døren. Er det greit at staten/regjeringen skal bestemme hvor vi, altså Norge, skal ta inn flyktninger fra? Et argument for å prioritere ukrainere er at dette er europeere, og at det er naturlig at vi prioriterer å hjelpe de i egne nærområder først, og kan lett støttes med det økonomiske argumentet, at man kan hjelpe flere for mindre penger. Når Drammen sier at de kun ønsker ukrainere, oppfattes det som rasisme, eventuelt diskriminering. Argumentet for at det er rasisme, bygger underforstått på at både ukrainere og for eksempel somaliere oppfattes, i et klassisk norsk perspektiv, som relativt homogene grupper. Paradokset er når staten, eller politikere, skal kunne bruke praktiske, etiske og økonomiske argumenter for å bestemme hvem som skal kunne komme til Norge uten at rasismekortet dras, mens kommuner ikke kan gjøre det. Et underliggende premiss for det økonomiske argumentet er at ukrainske flyktninger faktisk er lettere å integrere, det er lavere kostnader tilknyttet integreringen av disse, samt at de er mer produktive i et livsløpsperspektiv. Det vil være individuelle forskjeller her, men som grupper betraktet ville jeg ikke bli overrasket om det faktisk er slik. Jeg ser noen har nevnt at ukrainerne som kommer, kun er her på midlertidig basis. Det tror jeg er en sannhet med modifikasjoner, og jeg vil påstå at det er et falsk/feilaktig premiss i debatten. Mange, kanskje de fleste, kommer nok til å bli værende, og noen vil sannsynligvis komme til å bo og jobbe her, og ha et eller annet i Ukraina til ferieformål og eventuelt til de blir pensjonister, mye som man ser hos andre østeuropeere i Norge. Hvis Ukraina blir med i EØS i fremtiden, noe som ikke er usannsynlig, kan de som bor her, reise fritt mellom landene og oppholde seg hvor de måtte ønske. Så, når Drammen sier nei til andre enn ukrainere, og Norge har kvoteflyktninger og andre ikke-ukrainere å bosette seg, vil det jo underforstått bety at andre kommuner må ta inn relativt flere av ikke-ukrainerne for å kompensere for Drammens valg. Paradokset oppstår her, for hvis alle flyktninger er like, blir det hipps som happs for alle andre hvilke flyktninger som bosettes hvor, og følgelig spiller det jo ingen rolle om Drammen kun tar inn ukrainere. Politikerne møter seg selv i døren når ingen tør regne på hva flyktninger koster i et livsløpsperspektiv, sett opp mot for eksempel opprinnelsesland, og oppfatter det slik at ssb instrueres på å ikke publisere for mye på området. For å ta den ubehagelige sannheten: Selvfølgelig koster det statistisk sett mer å bosette analfabeter fra Midt-Østen og Øst-Afrika, enn personer med utdanning fra Ukraina, eller fra DM Kongo eller Iran for den saks skyld. Kommuner ser på økonomi når flyktninger skal bosettes. Hvis man benekter dette, er det bare å se på familien med flere multihandikappede barn som ble kasteball mellom kommuner i Nord-Norge, for ingen hadde råd til å bosette dem. Ingen klandrer små kommuner for at de ikke vil påta seg økonomiske forpliktelser på titalls, kanskje hundretalls millioner, for å bosette en enkelt familie. Det handler ikke om rasisme, men helt enkelt praktiske utfordringer og ønsket om å tilby øvrige av egne innbyggere et best mulig tjenestetilbud. En praktisk løsning hadde vært å tilby kommunene ulik støtte ut fra hvor flyktningene kommer fra. Da kunne kommunene "by" på flyktningene de ønsker, med følgelig mindre penger med unge ukrainere enn andre grupper. En slik løsning kommer neppe. Det vil være en innrømmelse av at ikke alle flyktninger er like, og flyktninger vil bli stemplet ut fra hvor de kommer fra, med merkelapper for hvor mye de koster å integrere. Oppsummert, hvis Drammen sier at beslutningen skyldes praktiske forhold, er det ingen grunn til å betvile det. Det er egentlig en utfordring som sendes tilbake til regjeringen. Jeg mener at Norge har forpliktelser for eksempel overfor kvoteflyktninger, men savner transparens i diskusjonen om hva Norges flyktningpolitikk faktisk koster, og at det for kommunenes del bør følge med de pengene det faktisk koster. Kommuner som gjør en god jobb med integrering, vil da uansett kunne komme bedre ut av det, enten flyktningene er fra Ukraina eller noe annet sted.

https://www.nrk.no/norge/regjeringen-setter-opp-tollmurer-_-vil-hindre-import-av-poteter-1.16784438 Er bare å glede seg til potetene koster fra 40 kroner kiloet og opp. At noen faktisk er for dyrere mat, bortsett fra de som produserer og selger, selvfølgelig, er for meg en gåte. Det er litt det som skjer med tomatene når de plutselig blir dyre på sommeren. Da skal norske bønder selge sine tomater, og det innføres en importtoll på utenlandske tomater som gjør at alt blir dobbelt så dyrt.

For veldig mange av de som kommer fra øst-europeiske land og jobber i Norge, har dette vært en mulighet for å etablere seg, enten i Norge eller i landet de kommer fra, for de som reiser tilbake. For Norge er de mest lønnsomme innvandrerne de som kommer hit som unge voksne, jobber noen år her, og så reiser hjem, helst før de når pensjonsalderen. Mange av jobbene de tar, er jobber som det er rekrutteringsproblemer på i Norge, som renholdere, resepsjonsarbeidere, sesongarbeidere i landbruk og på fiskemottak og bygningsarbeidere. Selvsagt skal disse ha anstendig betalt, og er helt i at kappløp mot bunnen må bekjempes. Mange norske bedrifter ville også ha hatt store problemer om ikke man hadde hatt tilgangen til disse arbeiderne. Det kan godt være at det isolert sett hadde vært høyere lønninger, målt rent nominelt, hvis Norge hadde stått utenfor EØS, men en god del tjenester og varer ville da også utvilsomt vært dyrere, inflasjonen ville vært høyere, og Norge ville også utvilsomt hatt dårligere konkurransekraft i eksportnæringen. Inflasjonen vi nå ser, skyldes til dels proteksjonistisk politikk som særlig Senterpartiet må ta skylden for, men også høyt forbruk i offentlig sektor og ettervirkningene etter pandeminedstegningene påvirker.

Har vært i Polen mange ganger, flere ganger med bil, og selv sett utviklingen landet gjennomgår. Tror ikke det er mange der som lengter tilbake til tidene med planøkonomi fra før landet ble tilsluttet EU. Skjønner at du ikke har blitt veldig imponert hvis du har trasket rundt på lokale Biedronka-butikker i Gdansk, men samtlige byer med litt størrelse har kjøpesentre med supermarkeder med utvalg tilsvarende det man kunne finne i de største Ultra-butikken i Norge. Avdelingene med ost og kjøttpålegg er noen steder på størrelse med mange matbutikkene man finner i Oslo, og man slipper å måtte velge mellom Norvegia, Jarlsberg og et par sorter blåmuggost, for å si det sånn. Der hvor man finner lokalprodusert ost i norske butikker, ligger prisen ofte på 700-900 kr per kg. Ja, har råd hvis man absolutt ønsker, men det hadde jo ikke behøvd å være slik.

Må si at det er virkelig godt gjort å få det at EU-medlemmene Danmark og Tyskland relativt sett har bedre økonomisk utvikling til å bli et argument mot EU-medlemskap. Det er mye som er skakkjørt i dette landet, og som ikke har noe med EU-medlemskap å gjøre, som andel personer på trygd, offentlig sløsing og korrupsjon og forvirrede ungdommer som aldri kommer seg ut i arbeid. Hadde ikke Norge hatt oljepenger, ville vil virkelig framstått som navlebeskuende fjols. Danmark framstår som strengere på innvandring, til tross for at de er velstående og EU-medlemmer. Vi har, inntil videre, bedre lønning enn samtlige Øst-Europeiske land i absolutte termer, og bedre enn Tyskland nominelt, men heller diskutabelt hvis man måler kjøpekraft. Jeg har besøkt en rekke land i Europa de siste tiårene, og må si jeg misunner kombinasjonen utvalg og priser de har. Når man rakker ned på Øst-Europas inntog, ser man forbi at hundrevis av millioner er løftet ut av relativ fattigdom. Butikker i Tsjekkia og Polen har utvalg på dagligvarer langt bedre enn det man har i Norge, særlig når det kommer til landbruksprodukter. Når det ropes på frihandelsavtaler uten forpliktelser, er det egentlig en måte å si at vi ønsker frihandelsavtale på de områdene som passer oss, og at landbruket fortsatt skal organiseres som i en hvilken som helst planøkonomi, og at Norge skal kunne kjøre et sololøp hver gang noe dukker opp som ikke passer den til enhver tids eksisterende regjeringskoalisjon. En avtale består av mer enn en partner, og Norge kan ikke diktere betingelsene. EU/EØS har et rammeverk som skal sikre rettferdige vilkår og rettigheter for bedrifter og individer, blant annet standarder som skal innfris. Frihandelsavtalene EØS-motstandere vil ha finnes ikke, i hvert fall ikke for en miniputtnasjon som Norge. Selv Storbritannia kommer dårligere ut med handelsavtalene enn de gjorde som EU-medlemmer. Fantasiene om en verden hvor Norge skal kunne diktere betingelser, minner om feberfantasiene til de som ønsker Norge ut av Nato og inn i en nordisk allianse, fantasier som kun finnes i en alternativ virkelighet inni den enkeltes hode.

Egg-mangelen i USA skyldes ikke planøkonomi, men produksjonsproblemer. Egg-mangel i USA betyr som regel at prisene er høye i forhold til når det er balanse i markedet, egg-mangel i Norge betyr tomme hyller, som i Sovjetunionen.

Det er fordi eggproduksjon i Norge skjer etter kommunistiske prinsipper. I stedet for å la produksjon og salg følge markedsprinsipper, har man importvern, subsidieordninger og et beregningsutvalg som skal beregne hvor mye befolkingen trenger av en vare. Dette ble gjort på en bredere skala i Sovjetunionen under kommunismen. Da var det beregningsutvalg for det meste av varer, og det kunne flyte over med sukker i butikkene, man måtte stå i køer for å få tak i brød (nei, man er ikke grådig hvis man ønsker å kjøpe basisprodukter til eget bruk), og det kunne være nesten umulig å få tak i andre typer varer. I Sovjetunionen sluttet folk å bli overrasket over at butikker ikke hadde produktene folk etterspurte. Her har vi eggmangel, og bønder tømmer ut melken også når det er melkemangel i Norge. Legg merke til at det ikke er så farlig å importere likevel når man har for lite ribbe til jul. Det du egentlig spør om, er hvorfor kommunisme ikke fungerer.

Det er vanskelig å argumentere med matematikk, men prøver likevel: Noen innleide sykepleiere tjener langt mer enn dobbelt, og i tillegg skal vikarbyråene ha fortjeneste etter at alle utgifter er dekket. Bruken av vikarbyråer er jo samtidig en innrømmelse av at markedsmekanismen for lønn/arbeidskraft er under press i bransjen. Man kan heller ikke komme utenom de langsiktige kostnadene hvis vikarbruken tiltar. Bruken av vikarbyråer undergraver ordningen med et offentlig helsevesen. Nå er det jo mange som vil argumentere for at det bare er et gode, men må si det er noe ironisk at det skjer med en venstreorientert regjering. Bruken av vikarbyråer løser heller ikke de langsiktige utfordringene, at det utdannes for få sykepleiere, samt at lønnen er for lav til å holde sykepleierne i jobb der hvor det trengs. Selv om det er en viss forskjell på papiret, sitter jeg med et inntrykk av at den praktiske forskjellen på lønn mellom sykepleiere (ikke spesialister) og mange av helsefagarbeidere er kunstig lav. Det innbyr jo ikke å ta opp studielån for å ta en grad på universitetet. En løsning man kunne jobbet med, var å se på hvilke oppgaver som må løses med sykepleiere, og hvilke som kan løses med helsefagarbeidere og andre. Jeg sitter med et inntrykk av at mange av arbeidsoppgavene som tidligere ble utført av helsefagarbeidere/hjelpepleiere, i dag blir utført av sykepleierne. Det kunne lettet noe på trykket med manko på sykepleiere. Det er jo selvsagt ikke i sykepleierforbundets interesse, selv om de nok kunne ha kommet til å gi inntrykk av noe annet.

Det er ganske spot on. Man kan diskutere fram og tilbake på hva som skal være statlige oppgaver og ikke, men er jo noe som er riv ruskende galt når vi har hullete veier så snart man kommer seg litt utenfor de største bysentrene, lange helsekøer og en skole som presterer middelmådig internasjonalt. Det er jo en god del offentlig leverte tjenester man må betale for i tillegg, som renovasjon, vann i springen og diverse avgifter for å få kommunal eller offentlig forvaltning til å flytte papirer. Noen områder man burde ha sett på, er innvandring (er ikke mot enhver form for innvandring, heller ikke av kvoteflyktninger, men det må være lov å diskutere omfang og hvordan man kan hjelpe flest mulig for pengene man setter av), landbruksstøtte (nei det er ikke beredskap, da hadde vi heller bygget og fylt kornsiloer og satset på proteiner fra havbruk og fiske), diverse tungrodde byråkratier (nye læreplaner kommer i stadig hyppigere tempo uten at kvaliteten på undervisningen følger etter, og lærere lesses ned av stadig flere andre oppgaver enn undervisning, samt diverse direktører i de nevnte direktoratene som ikke produserer lovpålagte tjenester), budsjettstyring ved oppdrag satt ut på anbud (ville du godtatt kostnader på 11 millioner for bygging av et hus som det var avtalt skulle koste 4 millioner, privat?). Hvor mye man bør bruke av offentlige midler på kultur, herunder krav til at det offentlige skal finansiere stadig flere minoritetsspråk? Bruk av vikartjenester og vikarbyråer, heller enn å sørge for nok insentiver for å få studenter inn i riktig yrkesretning (sykepleiervikarer som tjener tredobbelt gjennom vikarbyråer, er det riktig bruk av helsekronene)? Hvorfor opprettes det ikke nok studieplasser eksempelvis for de som ønsker å bli leger og ingeniører, mens man utvider for kunsthistorie, sosiologi og andre retninger som er semi-nødvendige for samfunnet? Brannslokking ved innleie av flymekanikere og annet teknisk personell fra USA til Forsvaret heller enn å sikre nok insentiver og studieplasser for levering av tjenestene innenlands? Vi har flere bransjer som skriker etter personell, både privat og for levering av lovpålagte offentlige tjenester , samt en hel generasjon hvor en stor andel enten har mage- og tarmsykdommer eller lider av psykiske lidelser som holder dem utenfor arbeidslivet. Forbildene er influensere og profesjonelle gamere, og mange nok bor i kjellerstuen med lignende ambisjoner, og uten en plan B i livet. Er noe som er prioriteringer, og sikkert noe jeg bommer på, men er all verdens grunn til å være bekymret for tingenes tilstand. Da har jeg ikke nevnt kronekursen og korrupte politikere som er mest opptatt av egen vinning og egen karriere. De er opptatt av å tekkes flertallet, ikke de som sikrer verdiskapning og grunnlag for velferd. Er trist at det største alternativet på opposisjonssiden er ledet av ei som selvinnsikt eller moralsk gangsyn, men vi trenger endringer fra slik det er nå, for det kan bare ikke fortsette.

For folk flest vil det ikke lønne seg nevneverdig å flytte til Sveits, da levekostnadene der er høyere enn i Norge. 38 prosent skatt på kapitalinntekter er hårreisende. Problemet med demokratiet er at flertallet kan diktere dårlige betingelser for mindretallet. Folk flest eier ikke aksjer, og innvalgte politikere har gjort det mer lønnsomt å pusse opp huset enn å investere i aksjer. De som mener at Norge har råd til å huse flere flyktninger fra Afrika og Midt-Østen, er gjerne de som ikke betaler kostnadene for det. Tilsvarende øker utgiftssiden på formål som ikke er særlig tvingende nødvendig. Så og si alle mener at de viktigste lovpålagte tjenestene må dekkes av skatt, men nå har så og si alle kommuner kommunikasjonsrådgivere og andre konsulenter over en lav sko, og staten er større enn noen gang, til tross for at stadig flere tjenester leveres på anbud, med påfølgende kostnadsoverskridelser. Framover er det kun effektivisering og skattelette som må telle. Effekten av skattetrykk på kapital gir ikke utslag over natten, men vi ser nå utslagene av regjeringens finanspolitikk. Hvis man befinner seg langt på venstresiden, bør man kunne svare ærlig på enkle spørsmål, for eksempel sammenhengen mellom pensjonsalder og innvandring, eller hva man bør gjøre med den lave graden av yrkesdeltakelse hos unge voksne. Innføring av statlig semi-slaveri med ulønnet plikttjeneste lærer i hvert fall ingen at utdanning og hardt arbeid lønner seg.

Det er ganske nøyaktig ett år siden at SV fant ut at Norge ikke burde melde seg ut av NATO, så nei. Solbergregjeringen var en tragedie for norsk forsvar, med hodeløse beslutninger som gikk mot forsvarssjefens anbefalinger, men holder en knapp på FRP for beste forsvarspolitikk, i hvert fall på papiret.

Det er avtalt en pris, og fakturert deretter. 13000 for takst, inkludert oppdatering, er helt standard pris. Du fikk jo til og med prisen oppgitt på forhånd.

Stordalen har lite å tape på å prøve saken. Det verste som kan skje, er at han må betale skatt på utbytte som han uansett måtte betale skatt på, pluss saksomkostninger, som trolig er neglisjerbare sammenlignet med summene som er i spill. Stordalen gjør ikke noe galt ved å prøve seg når det er uklart hva som er riktig. Har jeg forstått det riktig, er selskapet han hadde kjøpt, i full drift og en viktig del av hans konglomerat, så han er jo ikke uten argumenter i saken som kommer opp. Hvis Stordalen vinner, kan verdien av enkelte "konkursbo" med mye innskutt kapital komme til å øke i framtiden.

Jeg ser heller ikke poenget med å ha penger i mange fond innenfor samme sektor. Indeks hvis man vil ha indeks, og hvis man vil ha aktivt forvaltet fond, går man for det. Teknologifond har gått veldig bra de siste par årene, men skal ikke være noen mørkemann som spår elendighet i sektoren. Det er likevel greit å merke seg at aksjer fra "The magnificent seven" kan dominere i enkelte fond, og er til dels en av grunnene til at sektoren har gått bra, og at en korreksjon i disse kan påvirke uforholdsmessig mye på nedsiden. En wild guess fra min side, er at hvis eksempelvis Alphabet (Google) ikke greier å øke inntektene, noe de i liten grad har greid de siste årene, er det liten grunn til at P/E her skal ligge mye over 10. Man kjøper seg ikke inn i et ferdigvokst teknologiselskap fordi man håper å få igjen pengene over de neste tretti årene. Er en wild guess, blant annet fordi man ikke har en garanti for at X-faktorer som KI kan komme til å utgjøre en forskjell.

Beløpet sett opp mot politimannens inntekt er på sett og vis et argument mot at han skulle gjøre det med forsett. Han ville neppe risikere rykte og jobb for ca 150 kr. Problemet er hvis noen blir trodd på dette, mens andre ikke. Jeg ser nasking resulterer i forelegg. For min del, hvis jeg skulle havnet i en slik situasjon, hadde ikke penger til et gebyr/forelegg vært det verste, selv om det ville føltes noe urettferdig, men at man får stempelet som en butikktyv. På den annen side, er man for lempelig, er det ikke lang vei før enkelte vil spekulere i lønnsomheten ved nasking sett opp mot risikoen for å bli ilagt et forelegg.

Politiet mener at dersom det er en av deres egne som går gjennom kassen med varer uten å betale, blir det gjort en vurdering av forsett. Det blir interessant å se om samme vurdering blir gjort hos andre som måtte være uheldig å glemme å betale. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xgG2Xl/politibetjent-tok-matvarer-uten-aa-betale-slipper-straff

Vet ikke om det er det du er ute etter, men Nordnet har produkter som trader mot Bitcoin.