Cascada81

Det ligger vel da nærmere opp mot underslag enn tyveri, men er jo uansett ikke lovlig.

Jeg tror du undervurderer hvor vanskelig det faktisk er. Når politiet går over et åsted med lykt og lupe, og det minste materiale eller et utilsiktet fingeravtrykk, i alle fall i drapssaker, stort sett leder til oppklaring. En mobil man har glemt å skru av, en sensor eller GPS man ikke vet om i leiebilen, et elektronisk spor man ikke visste fantes, det ulovlig oppsatte webkameraet til naboen, et øyenvitne som ikke skulle ha vært der, et dashbordkamera på en møtende bil, noen som tilfeldigvis har overhørt planleggingen, et bud som skulle levere en pakke, en dørselger som ser noe, en makker som ikke greier holde tett... listen over ting som kan gå galt, er uendelig. Saken kan også bli oppklart i framtiden med metoder vi ikke kjenner i dag. Oppklaringen på drap i Norge ligger ikke veldig langt unna hundre prosent, selv om det kan nevnes at det også inkluderer de som selv melder seg eller blir tatt der og da. Hadde man gått ut med fullt trykk i media og i etterforskningen, kan det være at man har fått et annet resultat. Hadde man imidlertid ikke lykkes, ville også dette utvilsomt ha blitt kritisert i ettertid, kanskje enda mer, da man potensielt kunne ha skremt kidnappere til å gjøre kort prosess med henne i en situasjon hvor de ellers ikke ville gjort det.

Tom Hagen er velstående, men milliarden eller så som han er god for, står ikke på en bankkonto. Det er heller ikke slik at han ikke har brukt penger, da han bladde opp for at politiet skulle følge kryptosporet. Det er ikke sikkert at det ville vært gunstig med privatetterforskere som trår i politiets arbeid så lenge politiet har drevet egen etterforskning. Han slipper i hvert fall kritikk for ikke å ha samarbeidet, og det virker mer fornuftig å eventuelt leie privatetterforsker nå. Hvis Hagen selv er overbevist om at ektefellen er død, er det jo også et spørsmål om hvor mye penger man skal bruke, all den tid det ikke bringer ektefellen tilbake, selv om sikkert også han gjerne ønsker å vite hva som har skjedd og hvor hun eventuelt er. Tom Hagen er også skattebetaler, og det er rimelig, både for hans og hans savnede ektefelles del at samfunnet tar kostnaden for å følge alle spor så langt det går.

Det er sammensatt, men for Oslos del hjelper det jo ikke akkurat at det fra politisk hold bestemmes hvor store boligene skal være. Det er idealistisk å ønske en bestemt sammensetning av innbyggere i konkrete bydeler, men det løser ikke et praktisk problem med rot i virkeligheten, at mange av de som ønsker å bo sentralt i Oslo er enslige og at de ikke har råd til en fire-roms.

Banken trenger ikke gamble for å tjene penger, det vil si, gamblingen de gjør, er hvorvidt de får tilbake pengene de betaler ut. Banken låner eksempelvis selv penger til fastrente gjennom produkter de tilbyr, for eksempel innskudd som låser innskudd i en periode mot et fastsatt rentenivå.

Har man høyere utdanning, bør man styre langt unna forbund som ligger under LO. LO er mer opptatt av likelønn og å løfte de som tjener minst, noe som sikkert er en bra og nobel sak, men det kolliderer med interessene for alle med høyere utdanning. Man tar ikke flere år med universitetsutdanning for å tjene like mye eller rett over noen som "kun" har fagbrev, og definitivt ikke noen som bare er plukket inn fra gaten. Nå er det ikke helt likt heller, men når man ser på forskjellene mellom noen med og uten høyere utdanning, og hvor LO vil hen, er det ikke alltid lett å regne hjem gevinsten med høyere utdanning.

Har du avtale om fem ukers ferie da? Lovens minstekrav er 25 virkedager, altså fire uker og én dag hvis man ikke jobber helg. Man har også krav på mindre feriepenger hvis man ikke har en arbeidsavtale som tilsier fem ukers ferie.

Jeg synes det er et dårlig råd. Det kan oppfattes som illojalt overfor arbeidsgiver, og det kommer sjelden noe godt ut av det. Man eskalerer en situasjon på feil måte, og selv om ting ordner seg på kort sikt, vil bråkmakerstempelet alltid følge den ansatte. Og ja, arbeidsgiver finner stort sett ut hvem som tipser pressen. Den ryddige måten å gjøre det på, er i første omgang å snakke med arbeidsgiver, noe som trådstarter også har gjort. Pragmatisk kan man forsøke å få ut feriepenger på forhånd i neste omgang ved å være tidlig ute med å etterspørre disse, og hvis det ikke fører fram, gjøre arbeidsgiver oppmerksom på at det er lovstridig å holde tilbake feriepenger, og at man synes det er uryddig at de ikke har rutiner for utbetaling av feriepenger. Arbeidsgivere, i hvert fall seriøse, liker ikke å bli oppfattet som uryddige eller som lovbrytere. En arbeidsgiver med så mange avdelinger bør se seg tjent med å havne i kategorien for seriøse arbeidsgivere. Det gjøres sikkert ikke helt likt overalt, med det som er vanlig, i hvert fall i bedrifter med fellesferie og fast månedslønn, er at en av lønningene, typisk for juni eller juli, erstattes av feriepenger tilsvarende dager med lønnstrekk, og at resten av feriepengene utbetales/trekk for resterende feriedager gjøres måneden etter. På den måten får man aldri utbetalt mindre enn man får til vanlig, og lønningene uten skattetrekk har noe større beløp utbetalt. Hvis man har behov for feriepenger før fellesferien, gjøres det egen avtale med lønn. Hvis man da tar ut siste ferieuka i september, får man verken trekk eller feriepenger, siden disse er ordnet.

Penger som er lovet = monopolpenger Er helt greit å holde tilbake hvis man ikke har gode prosjekter å bruke pengene på, er jo ikke noe poeng i å lage budkrig på artillerigranater hvis alt uansett skal til Ukraina. Det sagt, penger som er lovet, er ikke det samme som at pengene er gitt eller brukt. Selvfølgelig skal Ukraina en gang bygges opp, men en ting om gangen. I første omgang må man sikre at det faktisk er et Ukraina å bygge opp. Det er ikke sikkert at det er donasjoner de trenger når den tid kommer, men heller investeringer og frihandelsavtaler.

Norge har mer enn det dobbelte i BNP enn Ukraina i nominelle termer, og ca en fjerdedel av hva Russland har. Ukraina har ikke bedt om norske soldater, selv om det er et ukjent antall frivillige som kjemper for ukrainerne. Norge kunne i større grad ha bidratt økonomisk. Bidragene nå er langt på vei monopolpenger, da det er snakk om lovnader om framtidige donasjoner. Bedre med en fugl i hånden enn ti på taket, ikke minst når man kan begrense morgendagens behov ved å bidra mer i dag. Ved å bruke pengene direkte i Ukraina øker det ikke presset i økonomien.

Jeg hadde ikke problemer med å forstå hva han ville fram til. Hvis man henger en hengelås på en dør eller luke, er det en fysisk sperring, og alle oppegående og ærlige mennesker respekterer denne typen sperringer og bryter ikke disse med mindre det er nødverge, er gitt tillatelse eller foreligger annen hjemmel til handlingen.

Hvis man ikke har pengene, har man ikke råd. Det er et fryktelig dårlig råd å si at avbetaling er greit så lenge det er rentefritt. Det er vanligvis rentefritt i en periode, og deretter løper det renter. De som får problemer på grunn av ting man kjøper på avbetaling kan ofte håndtere rentene i en periode, men de blir aldri kvitt hovedstolen i kravet, fordi de ikke hadde overskudd på budsjettet før de handlet på avbetaling, og det er vanligvis ikke noe som på magisk vis løser seg selv etter at man har handlet på avbetaling. Nå sier trådstarter at pengene er der, men da har man jo ikke behov for avbetaling, og gaming-PC er ikke i kategorien livsnødvendighet, og dermed ikke noe man vurderer å kjøpe på avbetaling, heller ikke rentefri avbetaling. Vil man kjøpe noe, så sparer man, og så handler man når man har nok penger.

Tanken om at delbetaling er negativt, kan tenkes bunnes ut i at man kjøper noe man ikke har penger til, samt at man kan ende opp med å betale mye mer enn om man hadde lagt pengene på bordet med en gang. Jeg vet ikke hva som er tanken bak at man ikke liker å bruke store summer på en gang. Er det det at man egentlig ikke har pengene likevel, fordi man ikke har til husleie og mat neste måned? Har man pengene, ser jeg veldig få scenarioer hvor ikke det beste er å betale for produktet man skal ha med en gang. Hvis det er for å ha pengene på en sparekonto i "gratis"-perioden, gir det noen tiere, i beste fall et par hundrelapper hvis produktet er dyrt og du får god rente på innskuddet. Avglemt avdrag eller noe annet som kommer i veien som gjør at du ikke har pengene på oppgjørsdagen, og det blir langt dyrere enn det man hadde tenkt seg. Er uansett en god vane å alltid betale for ting og tang med en gang, og aldri kjøpe ting som ikke er livsnødvendig med mindre man har penger til å gjøre opp for det med en gang.

Vekteren har neppe anmeldt saken. Vekteren er ikke part i saken, og må ha prokura fra styret for den aktuelle Europrisbutikken eller annen juridisk enhet/person som er part i saken for å kunne anmelde, kanskje type kjøpesenter. Politiet kan selv anmelde saker, men skjer stort sett bare ved mer alvorlige tilfeller eller hvor de selv er "part" i saken. Det mest rasjonelle her er at Europris selv har anmeldt saken, og at politiet har fulgt opp anmeldelsen.

Det er jo verken du eller politiet som bestemmer hva som er kriminalitet. Hvis du er uenig i lover, kan du jobbe med det på et politisk plan. Politiet skal også forebygge kriminalitet. Hvis de konsekvent ignorerer denne typen anmeldelser, gir de jo signal om at det er greit å bryte loven, i hvert fall enkelte lover. Søppeltyven burde jo også skjønne at det han gjør, er ugreit og ulovlig, all den tid butikkeieren faktisk hadde hengt en lås på søppelkassen. Hva tror du det betyr når det henger en lås på en søppelkasse, eller på en dør for den saks skyld? Hva ønsker eieren å signalisere ved å henge opp en lås? Eieren hindrer jo ingen med en solid tang å ta seg inn, så handler jo ikke bare om fysisk å beskytte varer, eller for tilfellet med en dør, at noen skulle ta seg inn på et område.

Ja, de kunne sikkert gjort det, men er uheldig hvis det oppfattes som at de ignorerer kriminalitet eller at straffbare handlinger konsekvent skal gå ustraffet hen, og det er i politiets mandat å avdekke og påtale straffbare handlinger. Politiet trenger ikke være enige i lovene for å følge sitt mandat, og trenger heller ikke være enige med den som anmelder om alvorlighetsgraden av handlingen. Det er opp til domstolene å sette rettspraksis. Er poenget her å kritisere politiet? Det kan jo argumenters for at han som fikk forelegget, er en kranglefant som belaster politiets ressurser for å slippe å betale et forelegg.

Jeg er litt usikker på hva kritikken går på. Er det fordi politiet bruker ressurser på saken, er det fordi det er galt å kaste mat, er det fordi Europris har valgt å anmelde søppeltyvene, er det fordi varene ikke har en gitt utsalgsverdi? Jeg mener at Europris er i sin fulle rett, og at politiet gjør riktig i å ta ut tiltale. Det er på det rene at varene tilhørte Europris fram til de blir plukket opp eller levert på annen måte til renovasjonsselskapet. Det er flere årsaker til at varer blir kastet. I et tilfelle ble barnemat trukket tilbake fordi det ble funnet glassbiter i enkelte av glassene, i andre tilfeller er det mistanke om maskindeler, til og med deler av knivblad, i eksempelvis kjøttprodukter. Er det manglende skruer i en produksjonsenhet og man ikke finner ut av det, strekker produsentene seg langt for å sikre at ikke noen blir syke eller skader seg på deres produkter, og trekker det som trengs ut av markedet. Det kan være salmonella eller verre ting i maten som blir trukket ut av markedet som gjør at den ikke er egnet for mennesker, eller fare for allergener uten merking av produktene. I noen tilfeller, trolig langt de fleste, plukkes ukurante varer ut før de når kundene, det vil si på grossist- eller butikknivå, men butikker som dumper varer som kan være helseskadelig, må kunne være trygge på at ikke andre spiser det som er kastet. Er det tyvens problem og denne blir syk av maten? Hva hvis den serveres eller konsumeres av familiemedlemmer eller andre? Tenker for eksempel på barnematen som var trukket tilbake fra markedet. Hvem er det som har ansvaret hvis butikkene eller samfunnet for øvrig stilltiende har akseptert at de som ønsker, kan forsyne seg fra søppeldunkene? I tillegg har man det prinsipielle med eiendomsretten. Hvis butikken eksempelvis at å gi bort varer potensielt vil ødelegge for eget salg, ikke minst om alle gjorde det, er det ikke butikkens eget valg om man ønsker å gi bort varer? Og hvem vurderer om verdien av vare er null? Kan man stjele en sykkel, fordi salgsverdien er tilnærmet null? Sykkelen kunne blitt levert til avfallsselskapet dagen etter, men er jo eierens valg om hva som skjer med hans eller hennes eiendeler fram til det skjer. For butikkene kan det også være praktiske og økonomiske fordeler ved å hindre at noen stjeler søppel. Kronargumentet, at akkurat denne søppeltyven ikke roter eller drar ut søppel, betyr lite så lenge andre gjør det. Butikken ender opp med ekstra utgifter hvis de må rydde og kaste søppelet en ekstra gang. Så med politiressurser: Har ikke så mye annet å tilføye enn det som er blitt sagt om nytten av å få en rettskraftig dom i en sak. Dessuten, har politiet først valgt å gi et forelegg, lager de seg et problem hvis de ikke følger det opp, selvsagt gitt at de faktisk har et juridisk grunnlag for forelegget. Nå når det er uklart, er det jo greit å få en avklaring på det. Er det synd i søppeltyven, så får man heller opprette en spleis eller lignende, slik at denne får et adekvat forsvar, og eventuelt mat som ikke kommer fra nærmeste søppelspann.

Er mye enig i det som blir sagt her. Er mye kritikk av norske politikere for at de jobber for internasjonale posisjoner heller enn bedre forhold her hjemme, men det sagt, Stoltenberg har gjort en meget bra jobb i en krevende periode i Nato, både for jobben med toprosentmålet, for jobben opp mot Trump og for den kollektive innsatsen for Ukraina. Jeg tror Tyrkia ville ha stilt opp, Ungarn er jeg mer usikker på. Tyrkia har gjort mye rart, blant annet innkjøpene av forsvarsmateriell fra Russland, men de har landet på riktig side i Ukraina-konflikten. Nato trenger også medlemsland som er på samtalefot med land Nato ikke samarbeider med, og her har Tyrkia bidratt med sitt.

Når oljefondets mandat er: "Plasser atten tusen milliarder ut i markedet. Invester hvor du vil, bare ikke i Norge", så ser jeg ikke problemet. Regner med det går for fulle mugger uansett på Kongsberg og Nammo. Kjøper Ukraina direkte fra disse, kan det være med å presse opp etterspørsel, og følgelig også pris, men tror effekten da vil være minimal. Krigen som en helhet, derimot... Kongsberg har jo uansett nettopp etablert seg med produksjon i USA. Utrolig få kritiske stemmer til satsingen, men må vel bli sånn hvis Kongsberg skal kunne fortsette å levere til krigsforbryterne i Israel. Det er jo mange muligheter i Ukraina, både for industrisamarbeid og for avtaler om opsjoner om gjenkjøp etter krigen, men er et krevende marked, både med tanke på korrupsjon og fare for industrispionasje.

Norge vil få økte forsvarsutgifter i framtiden hvis Ukraina må gi etter i krigen. Hadde begrunnelsen vært at man ønsker strengere kontroll med hva pengene blir brukt til, men begrunnelsen er jo helt bak mål. Da kan jo Norge like godt kutte penger til bistand (som uansett ikke virker) eller andre formål med gode intensjoner. Pengene kan gis uten frykt for konsekvenser for press på krona eller inflasjon, så lenge alt brukes utenlands. Hvis Ukraina har tallfestet hva det vil koste å kjøre opp forsvarsindustri til maks til 140 milliarder, burde Norge i det minste ta initiativet til et spleiselag for å få på plass midlene. Det gir arbeidsplasser i et krigsherjet land, så sett det gjerne på bistandsbudsjettet.

Det er statistisk sett billigere å ha flytende renter enn fastrente. Det blir litt som med binding av strømprisen: Denne er statistisk sett billigere å kjøpe noe som ligger på eller rett over spot enn å kjøre fastpris. Man får en forutsigbarhet og stabilitet som kan være verd noe, men man betaler (vanligvis) en pris for denne. Fleksibiliteten er relativ, fordi man risikerer å måtte betale overkurs for å komme seg ut av en fastrenteavtale. Unntaket som bekrefter regelen: De aller fleste kommer ikke bedre ut av det i lengden med fastrenter, men gratulerer. Det er litt som med forsikringer: Statistisk sett lønner det seg ikke å ha forsikringer, fordi hele forretningskonseptet til forsikringsselskapene er å ta betalt for risiko pluss litt margin til seg selv. Så lenge alt går bra, er jo forsikringer penger ut av vinduet for kundene, men når huset brenner, hjelper det på tilværelsen at man har forsikringene i orden. "Vinnerne" her er jo egentlig de som trenger løse inn forsikringen, og det kan være økonomisk katastrofe å ikke ha forsikringene i orden, langt verre enn at rentene går opp et prosentpoeng eller tre, og de stabiliserende fordelene er så store at de aller fleste som har råd til å være selvassurandør, trolig har forsikringer allikevel. Lønnsomhetaspektet ved forsikringer blir mer tydelig når man regner hjem forsikring på telefon kontra det å sette pengene på sparekonto. Fastrente er på sett og vis "forsikringer" mot renteøkninger. Har man råd til svingninger, vil det statistisk sett lønne seg å droppe fastrenter.

Trådstarter bør jobbe med å finne andre leietakere, all den tid da det er åpenbart at motpart ikke er interessert i å følge opp med et leieforhold. Får man inn andre leietakere til like eller bedre betingelser, er jo det bra, og ellers er det jo skadebegrensning som gjelder.

Jeg kom til omtrent samme konklusjon som Krikkert før jeg kom til hans innlegg. Når noen ber en lage en kontrakt og sende over, er det i beste fall tvetydig, da man kan argumentere for at de hadde intensjoner om å inngå en avtale, ikke minst da man har sagt noe om omfang/pris, men på andre siden kan man argumentere for at det ikke foreligger en avtale før en eventuell kontrakt signeres. Et pristilbud formuleres i noen tilfeller også som en kontrakt. Å be noen om å lage en kontrakt å sende over, kan jo også signalisere at personen man er i kontakt med, ikke selv kan inngå en avtale. Ønsker man et bindende utsagn, er jo det sikreste å be om det, og samtidig gi uttrykk for at man fristiller seg fra avtalen om ikke motpart bekrefter innen en frist. Det er tar et øyeblikk å sende en e-post med kopi til deg med spørsmål om å bekrefte en avtale, så er ingen grunn til å dra ut tiden her.

Hvis kommunen ikke gidder, og lokalt næringsliv ikke gidder, hvorfor skal privatpersoner dele ut sine private eiendommer for knapper og glansbilder? Kommunen kan etablere eget eiendomsselskap for utleie hvis ikke boligmarkedet fungerer. Kommunen kan jo også innføre boplikt eller innføre skyhøy eiendomsskatt for fritidsboliger.

Debatten er noe et sidespor, men kan gi argumenter for og mot. Japan angrep amerikanerne under andre verdenskrig med en levnet inntrykk av at amerikanerne var dekandente. Det er selvsagt en noe forenkling, men å måle moral ut fra hva man ser i fredstid kan gi et vridd bilde. Mot-argumentet ser vi i Ukraina og Russland i dag. Tror et massivt angrep i Norge ville ha samlet, da Norge neppe kunne ha tatt seg råd til å la noe urban elite slippe å trå til, slik man ser i Ukraina og Russland, og unnasluntrere ville fått passet påskrevet. Spørsmålet blir heller i hvilken grad oljefondet ville ha blitt brukt, kanskje også til og med for å "kjøpe" seg en hær.