Borger___

Det meste ble gjort før han kom til verden. Syns bare det høres rart ut at et helt krav skulle forfalle av den grunn, ville tro de så på helheten Ja forskjellen er vel at her krever ikke jeg at verdiøkningen skal deles på 2 (den skal hun få lov å beholde selv) men at konkrete utlegg som er dokumentert (som et minimum) betales tilbake iht. avtale, men nå prøver hun å "nulle ut" med at husleie skal reforhandles med tilbakevirkende kraft + at lagerleie skal tilføres.

Jeg vet (og hører) hva du sier, og mitt poeng er at det blir et tullete argument i diskusjonen når du utelukkende henger deg opp i at den voksne mannen betaler litt lite husleie men overhode ikke tar høyde for andre momenter som: - Husleien er avtalt og dokumentert - Husleien inkluderer TV - Husleien inkluderer mye ukentlig innsats på eiendom - Husleien inkluderer oppussing og småsnekring på hus/eiendom - Jeg har holdt henne med biler på rentefritt opplegg - Jeg har investert min sparekapital i hennes eiendom som har øket verdien (nytt bad, nytt gulv) - Hun har disponert hele barnetrygden altså jeg har spleiset på alle utlegg men hun har sluppet unna spleisen - Med mere. Jeg hadde ikke trengt å bo der , flyttet inn lenge før vår sønn kom til verden. Kunne bodd i eget hus (der jeg uansett betaler renter/avgifter/kom.avgifter) men valgte å bo hos henne å hjelpe til med alt. Eller jeg kunne bodd hos familie gratis. Så det er ikke hun som har hjulpet meg økonomisk, heller tvert i mot.

Har aldri krevd tilbake barnetrygd fra et barn som ikke er mitt eget, det skjønner jeg ikke hvor du har fra og det er ikke det barnetrygd delen handler om. Det med barnetrygden (kun vårt felles barn) handler om at barnetrygden ikke er ment å være direkte lønnstilskudd til mor, men det har den altså vært i 5 år der jeg trodde den ble satt inn på høyrente konto. Hadde hun brukt barnetrygden først (på dagligvarer og ting til barnet) før hun krevde meg for halvparten av resterende, hadde saken stilt seg annerledes. Men at jeg har bidradd til å "berike" mor (uten at jeg selv visste det) blir vel ikke relevant i denne tråden da det handler om meg versus henne og ikke meg versus (eller henne) versus skatteetaten. Å joda, skatteetaten har fått sitt og velsådet. Ja barnetrygden hennes for sin datter har jeg aldri lagt meg opp i. Men jeg mener det blir feil at hun skal bruke barnetrygden fra vårt felles barn som lønnstilskudd til seg selv og samtidig kreve halvparten av utleggene fra meg. Da blir det rimelig for meg å anta at pengene er satt inn på høyrente konto. Alt vedrørende bilene og oppussing var avtalt, lenge før bruddet. Økt husleie var aldri avtalt men hun prøver seg på det etter bruddet. Jeg har ikke sagt jeg har noen rett (eller skal ha) å få utlegg for hennes barn tilbake, jeg har ingenting av det med i "oppsettet" mitt. Men når hun trekker frem at husleie (som var en både skriftlig og muntlig avtale som hun IKKE har reforhandlet selv om hun hadde mulighet) skal endres med tilbakevirkende kraft, da synes jeg det er rett å rimelig at jeg også kan forsvare meg med kompenserende argumenter (som feks. at jeg har hatt masse utlegg for hennes datter uten at jeg har krevd noe tilbake). Er det normalt å dele boutgiftene i 2 når kjæresten flytter inn? At innflyttet part betaler halvparten av både renter, avdrag og kommunale avgifter (i tillegg til husholdningsutgifter) av kjærestens bolig? Uten å få del i verdi stigningen på huset? Hvem i all verden er det du kjenner som går med på det? Man lager jo en avtale basert på den individuelle situasjonen - hva man bringer til bordet osv. Jeg har innrømmet at jeg leide billig men bidro mye og bant opp min kapital i hennes hus (uten å kreve noe renter eller del av verdistigningen) men vil jo gjerne ha tilbake de direkte utleggene - og det har hun jo forøvrig selv innrømmet at den delen skal/bør gjøres opp.

Hun har aldri "latt være" å kreve høyere husleie, hun har aldri foreslått noe mer husleie (det er ikke slik at jeg har prutet på en foreslått høyere husleie). Som nevnt tidligere så har jeg hjulpet henne i hus og heim og gitt henne rentefrie lån (de kan du jo også ta med i beregningen din). Du kan også ta med i beregningen din at jeg hadde eget hus jeg også kunne flyttet tilbake til. Og at hun sikkert har kommet bedre ut av barnetrygd-situasjon med hennes datter fra tidligere ekteskap, da jeg aldri endret adressen slik at hun antakeligvis har vært "enslig forsørger". Er forøvrig ikke enig i deg at dette er "småbeløp". Dette er primært snakk om investeringer som jeg totalt sett har gjort i hennes eiendom som var avtalt skulle være et "kortsiktig lån" som hun skulle betale tilbake, noe hun selv vet og har innrømmet og her er det ingen uenighet. Men hun velger heller nå å refinansiere huslånet (huset har steget i verdi etter mine investeringer ble gjort) og istedenfor å gjøre det billigst mulig (dvs sette opp lettvekt i deler av stuen for å lage et tredje soverom) så velger hun å bygge ut hele huset bla. for bedre solforhold.

Spørst hva du definerer som "besparende beløp" (markedspris? eller er det egne pris som man er samboer og ikke leietaker?) Jeg har hatt eget hus (som hun ikke ville flytte til så jeg måtte flytte til henne) - her har jeg hatt litt utleie men har hatt egne utgifter på renter/avdrag, beskatning, kommunale avgifter osv.

Det var et merkelig svar, hun har forsørget meg, hvor leser du det? Jeg har fått "lov" å bo under samme tak som henne ja - og hjulpet henne både med hus & eiendom, kjørt hennes datter hit og dit over flere år, sørget for at hun hadde bil slik at hun kom seg på jobb. Det har forøvrig stort sett vært mine møbler vi har benyttes oss av hjemme så "slitasje-kostnad" kan neppe heller sies å være et tema. Jeg presiserer jo i innlegget at 110.000,- IKKE er et krav fra meg, men et grovt regnestykke under gitte forutsetninger (for å få et utgangspunkt for forhandlinger). Jeg har også delt info fra hennes side: Hun vil ha husleie justering (med tilbakevirkende kraft) og lagerleie for møblene. Sistnevnte skal hun i hvertfall få. Men hennes mål er å komme ned til null - noe jeg mener er urimelig/ikke rettferdig.

Jeg flyttet ut fra min tidligere samboers hus i fjor høst, og har nylig hentet resten av tingene som var lagret der. I løpet av sommeren må vi bli enige om det økonomiske, og jeg vet at dette kommer til å bli en uenighet. Derfor har jeg funnet en advokat med spesialisering på denne type case, men da må jeg betale en god del penger bare i forskudd for at hun skal sette seg inn i saksdokumentene. Jeg har trang økonomi (der alle penger går til oppussing av nytt hus) så det sitter litt langt inne å betale dette når jeg ikke har noen pekepinn på om jeg i det hele tatt har en ok case eller ikke (jeg aner ikke selv, bare vet at hun er skyldig meg en del men for alt jeg vet har hun loven på sin side og hennes mål er nok å prøve å nulle alt ut. Tenkte kanskje noen på forumet hadde konstruktive innspill først slik at jeg kan få et bedre grunnlag til å vurdere om det er verdt å betale advokaten. Her er kort backstory: Vi forutsetter at alt omkring barnepass, husvask, styr og stell i hjemmet har vært ganske likt. Jeg erkjenner at jeg har bodd der billig, men hun har aldri tatt iniativ til å forhandle opp husleie, og store deler av tiden har jeg vært arbeidsledig og/eller gründer med lav eller nesten ikke inntekt. Det var i utgangspunktet grunnen for at husleien var så lav. Utover husleien (som var halv strømregning og halve kommunale avgifter) så tok hun inn mitt altibox abb. på TV kanaler (var kanskje verdt noen hundrelapper). Ellers skulle mine bidrag til små snekring og jobbing på hennes eiendom (stoor hage, mange mål) forsvare lav husleie. Samt at hun har hatt rentefrie «lån» hos meg siden jeg har holdt henne med biler de siste årene (jeg har altså kjøpt biler hun har disponert). Det store usikkerhetsmomentet er at vi aldri har diskutert barnetrygd og jeg har bare med rimelighet antatt at hun satt alt inn på høyrente konto når ikke annet er avtalt. Hun har tydeligvis rutet alt inn på sin privat konto, og på alle innkjøp til både barnet og dagligvarer har hun sendt vipps krav til meg for å dekke 50%. Men sin egen del av disse utgiftene har hun jo da fått barnetrygden til å dekke. Dette punktet er det store usikkerhetsmomentet, jeg vet ikke om hun har rett til å disponere barnetrygd fritt uten diskusjon med meg. Mitt regnestykke veldig grovt: 60K (fordelt på investeringer i hennes eiendom, verditap på bilene, kostnader knyttet til bilhold ++) +50K (halv barnetrygd over 5 år grovt regnet hvis vi forutsetter at halvparten burde vært gått til meg FØR vi spleiset på alt) = 110K La det være sagt, jeg har ikke tenkt å kreve henne for 110K og skjønner at jeg antakeligvis ikke kommer til å få noe i nærheten av dette. Men jeg tar alt med her i tråden for å belyse saken best mulig. Hun på sin side har sagt at vi må finne en passende husleie for hele perioden + lager leie for tingene som har stått der i 9 måneder. Jeg vil tro hun ønsker å prøve å komme seg ned så nært null som mulig. Hva mener folk er et fornuftig krav fra meg, og hva kan jeg forvente å ende opp med? Er det vits å bruke 5K på advokat for å få avgårde et kravbrev?

Jeg har mottatt utvidet søkerliste, før jeg klaget saken inn til Sivilombudet. Det var ingen andre søkere med direkte driftskoordinator bakgrunn, og fortsatt helt uforståelig hvorfor jeg ikke be innstillt. Forstår det sånn at det ikke er noe annet organ som kan hjelpe i slike saker, når Sivilombudet ikke prioriterer slike saker. Isåfall veldig uheldig i de tilfeller der det er blitt gjort urett/feil.

Lite hjelp å få fra Sivilombudet, her er et utdrag fra svarbrevet som nylig kom. Hva er det de prøver å si, at de ikke har sett eller kommer til å se på saken min? Har jeg noen muligheter utenom Sivilombudet, eller er det kun sivilt søksmål man står igjen med nå? Vi viser til vårt svar 11. april 2025. I tillegg er det slik at Ombudet mottar årlig mange saker som gjelder påstand om forbigåelse ved ansettelse, og har dessverre ikke mulighet til å undersøke alle saker som kommer inn. Vår hjemmeside www.sivilombudet.no har informasjon om ombudets prioriteringer. Her fremgår det også at Sivilombudet avgjør selv om det er tilstrekkelig grunn til å behandle en klage. Videre viser vi til forvaltningsloven § 3, andre ledd. Her fremgår det at vedtak i ansettelsessaker er unntatt fra reglene om begrunnelse i lovens §§ 24-25 og reglene om klage i lovens §§ 28-34. Unntaket fra reglene om klage har sammenheng med at det ble ansett upraktisk om en ansettelse «må gjøres betinget av at ikke en annen søker får medhold i en eventuell klagesak», og at behovet for en klageadgang uansett ble ansett for å være begrenset, jf. Ot.prp. nr. 27 (1968–69) s. 13–14. Vi håper dette ga svar på dine spørsmål. Takk for at du kontaktet Sivilombudet.

Vet du noe om normal gang hvis man ønsker å ta en slik sak et steg videre (?) er det rett på Sivilombud eller er det normalt at man henvender seg til en egnet intern instans innad i Forsvarsbygg først (HR sjef eller noe?)

Søkte på en jobb i forsvarsbygg som jeg ble overrasket over at jeg ikke fikk. I og med at de er underlagt forvaltningsloven så antok jeg at det ville være helt normalt og rimelig å etterspørre litt mer info om hvorfor jeg ikke fikk jobben. Jeg har sendt saklige og hyggelige mailer til kontaktperson men det er tydelig at hun virker litt irritert for at jeg stiller spørsmål, noe jeg reagerer på. Hun har blant annet uttalt at hun er usikker på hvor mye plikt hun har til å opplyse om hvilken bakgrunn andre søkere har (noe jeg syns er merkelig svart da hun burde ha full kontroll på hvilke plikter hun har og hva hun kan og ikke kan gjøre, hvis hun skal ha den jobben hun har) og i siste mail skrev hun bla. at hun tenker at jeg bare må godta at det var mange gode søkere og at jeg ikke nådde opp (er det ikke helt legetimt å stille spørsmål ifm offentlige ansettelser når man ikke forstår hvorfor man ikke fikk jobben?) Men det som var dråpen for meg var når hun klarte å si at hun ikke skjønner hva jeg mener når jeg snakker om at min langvarige bakgrunn som driftskoordinator innen bygg/bolig er relevant, og videre sier hun at driftskoordinator stillinger krever helt annet fagkunnskap enn det dem søker etter. Har hun i det hele tatt lest sin egen utlysning? Har funnet frem annonsen igjen og jeg siterer fra utlysningstekst: "..trenger vi nå en driftskoordinator som vil være med på å bidra til at brukernes behov for tilfredsstillende løsninger innen eiendom, bygg og anlegg blir løpende ivaretatt" . Etterhvert fikk jeg også klarhet i hva de har vektlagt mest i sluttvurderingen og det virker som det er erfaring fra hotell/resepsjonist samt arbeid/ledelse av yngre mennesker (da det er mange "unge voksne" som leier bolig i forsvarsbygg). Disse punktene har forsåvidt vært nevnt enten i utlysning eller intervju men jeg er overrasket over flere ting: - Hvorfor disse skal vektlegges mer enn driftskoordinering opp mot bolig og eiendom - Hvorfor hun ikke vet hva som står i sin egen utlysning - Hvorfor hun svarer meg på en etter min mening litt arrogant måte når jeg stiller helt legetime spm. Har jeg noen mulighet å klage på henne? Eller på på vurderingskriteriene på hvem som ble instilt? Eller på misvisende utforming av stillingsutlysning?

Så det Så det du sier er at det ikke er tenkelig at skatteetaten kommer til å kontakte leietaker etter de får tilsvaret mitt (som inkluderer hennes kontaktinformasjon)? De har lov men de gjør det ikke? Det er kanskje begrenset skadeomfang som du sier men greit å være forberedt på hva som kan skje. Hun har også et krav mot seg som hun har rømt fra.

Leide ut et hus jeg ikke fikk solgt i et par år, før det endelig ble solgt. Det var et minus-prosjekt, og ikke hadde jeg verken firma eller mål om å tjene penger på utleie (leide ut i påvente av salg) derfor antok jeg at det ikke skulle føres noe på skattemelding. Nå vil skatteetaten ha leiekontrakt og ytterligere info omkring leieforholdet, og jeg skjønner nå at leieforholdet egentlig skulle vært rapportert fra begynnelsen av. Det jeg lurer på er om skatteetaten har myndighet/mulighet til å kontakte min leietaker, hvis jeg oppgir info på henne? Grunnen for at jeg spør er at jeg er bekymret for hva hun vil kunne komme til å finne på å si, hvis hun ble oppringt, da vi har en pågående konflikt siden hun flyttet ut uten å vaske og tømme hus, ting var ødelagt osv osv. Hun leide billig i påvente av at jeg skulle få solgt huset.

Blir en-ukestur på oss. Ja nå er det sikkert aller billigst, tror det jevnt blir dyrere og dyrere jo nærmere høysesong man kommer. Hvor bestlte du da, gjorde du mye re-search eller ble det første og beste?

Ønsker å se på all inclusive ferie (1 uke) i slutten av Mai for familie på 4 (2+2) , men ser det er veldig mange sider og det tar veldig lang tid å søke på alle. Noen med stalltips på hvor man får den beste dealen? Er det mulig å havne rundt 20K (kanskje litt over) utenom sesong?