Cascada81

Produksjon etter kvoteprinsippet har lenge vært bærebjelken i leninist-marxistisk økonomi. Norsk landbruk er drevet av kommunistiske prinsipper kombinert med kartellvirksomhet i mellomledd til grossist. Det er ikke konkurranse mellom aktørene som gjør at prisen settes ned, men fordi man produserer etter et fastpris-kvote-system. Hadde markedskreftene fungert, ville vi ikke havnet i en situasjon med et berg av mat som ingen har råd til å kjøpe, og vi hadde heller ikke fått periodisk egg-knusing for å drive prisen opp.

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/BW1rXv/salget-stuper-kutter-prisen-paa-kjoettdeig-og-bacon Kommunisme i praksis. Når kundene ikke lenger har rå, må de enten knuse egg eller dumpe priser. Say no more...

For små kommuner og Robek'er ser jeg heller ikke poenget, da handlingsrommet som regel er heller begrenset. Jeg tror ærlig talt ikke mange merker noe som helst til hvem som styrer i fylkeskommunene. Jeg vet ikke noe om mandatfordelingen i fylkeskommunen jeg bor i, og ikke bryr jeg meg om den. Jeg kan ikke navnet på en eneste politiker i "min" fylkeskommune. Kunne ikke vært mer enig med Inspector.

Spørsmålet er helt legitimt. Med roast blir det jo litt som med sex: Med gjensidig samtykke mellom voksne er alt ok. Uten samtykke eller med medvirkende som ikke er klar for det, blir det veldig feil. Historisk sett har man hatt diskusjoner tilsvarende denne i forbindelse med vold på skjermflater. Jeg registrerer at enkelte sendinger med roast har aldersgrense, men at denne er heller lav (9 til 12 år). Det kringkastere av roast kan gjøre, er å påse at det er satt en passende aldersgrense, samt at sendingene er utilgjengelige for barn. Jeg regner med at tiåringer ikke er målgruppen for roast, og elementet med at mange barn ikke forstår spillereglene for roast, gjør at det er vanskelig å sammenligne det direkte med for eksempel voldsskildringer, noe som tilsier relativt høye aldersgrenser. I andre enden har foresatte et ansvar. Skoler kan jobbe med holdningsarbeid, men barneoppdragelse er, til manges store overraskelse, primært et foreldreansvar. Roast uten samtykke er selvsagt krenkende over den som blir roastet, og er enig med de som betegner det som mobbing, og følgelig noe som må slås hardt ned på. Jeg kan heller ikke se roasting blant elever som kompatibelt med et trygt og godt skolemiljø for alle elever. Roast hvor mottaker av roast har samtykket, og hvor målgruppen er voksne, mener jeg må være greit. Programmer med roast blir jo i all hovedsak redigert, slik at skaden begrenses for de involverte om roasten blir ubehagelig drøy. Om man ikke liker roast, er jo det også greit, men da faller det inn under alt annen man ikke liker av ytringer.

Norge kan heller starte med å få bukt med offentlig sløsing i eget rede. Det er sikkert områder hvor man har spisskompetanse i Norge, som offshore og oppdrett, men det som også er sikkert, er at det er ganske typisk vestlig tankegang å belære andre hvordan de skal gjøre ting, uten at de egentlig har bedt dem om å gjøre det.

Jeg skrev at den overstyrer begrensninger i garantien, ikke at den er mer omfattende. Gir garantien fordeler ut over reklamasjonsretten, er jo det bare fint, men selger kan for eksempel ikke nekte å ta imot reklamasjon på varen etter garantitidens utløp så lenge det foreligger en reklamasjonsrett, eller gi andre betingelser som er dårligere enn de man oppnår ved reklamasjon.

Reklamasjonsretten overstyrer begrensninger i garantien. Spørsmålet er om det er en vesentlig mangel eller feil på varen. Jeg har ikke veldig mye greie på plasma-TVer, men det at trådstarter mener at han/hun ikke kan selge TVen med god samvittighet uten å oppgi de døde pikslene, tyder jo på at det må betegnes som en vesentlig feil eller mangel. Jeg ville tatt kontakt med selger av TVen og presisert at det er reklamasjonsretten man ønsker å benytte hvis garantispørsmålet kommer opp. Hvis kontakt med selger ikke fører fram, kan saken sendes til forbrukertilsynet for mekling.

Utfordringen her er flyktninger som har fått opphold. Etter noen år i Norge kan de flytte og bo hvor de vil, og veldig mange velger da Oslo eller omegn. Med bosetting av nyankomne flyktninger bør det følge nok midler til at det ikke blir misnøye for de kommunene som da må ta unna på vegne av Oslo. Tror det kan bli vinn-vinn, fordi det er spesielt kostbart å bosette flyktninger i Oslo blant annet på grunn av bokostnader. Er Oslo kommune med på et spleiselag, kan man bosette de samme flyktningene til en lavere kostnad utenfor Oslo.

Vi har i en lang periode hatt rekordlave renter. Med det som utgangspunkt, skulle man tro at det ikke noen gang tidligere har vært mer gunstig marked å bygge ut med tanke på salg. Boligproblematikken er sammensatt. Alle trenger et sted å bo, og de aller fleste ville gjort seg noen kroner på utleie hvis de hadde hatt muligheten. Her er noen mulige årsaker til høyere priser: -Urbanisering: Det skjer en gradvis urbanisering i Norge, hvor en gradvis større andel av befolkningen bor i større byer, hvor Oslo er en av de absolutte favorittene for mange. -Innvandring: Bosetning skjer over hele fjøla, men det som har vist seg i praksis, er at svært mange av de bosatte flyktningene flytter fra kommunen hvor de er bosatt nær sagt så snart de har muligheten til det. Oslo og omegn er en absolutt favoritt her, særlig hos innvandrere med bakgrunn fra Midt-Østen og Øst-Afrika. Jeg mangler dokumentasjon her, men "alle" ser at det er det som skjer. -Kommunen kjøper opp boliger for å leie ut billig til de som ikke har råd til bolig. Det hjelper de som akutt trenger et sted å bo, men er ikke gunstig for kjøpere i et marked, og er selvsagt med på å drive opp prisen. -Utbyggere har egeninteresse i å holde igjen utbygging. Fordi utbyggere har krav til utbytte på investert kapital, holder enkelte av utbyggerne igjen utbyggingen fordi de ikke sitter igjen med nok. -Regulering og administrasjon lager sirup i systemet for utbyggere. (https://www.finansavisen.no/nyheter/bolig/2022/02/15/7819876/selvaag-bolig-bygger-som-aldri-for) -Skattetrykk på utbygging: For alle som liker å sammenligne med utbygging på 1980- og 90-tallet, har det kommet moms på tjenester. I praksis gikk prisen på håndverkertjenester opp 25 over natten for privatpersoner som sluttbrukere. -Politikk: Det er liten vilje til å bygge i høyden i Oslo, og reguleringer legger store begrensninger på små leiligheter. Det er også reguleringer som begrenser hvor man kan gå fra villa til annen type bolig, av samme årsak. Det er selvsagt helt legitimt å ønske bevaring av bypreg og legge begrensninger på utbygging i høyden, men selvsagt vil det også legge prispress på boliger. -Krav om universell utforming gjør boliger dyrere.

Det er mange gode grunner til å ikke intervenere i Iran og Myanmar, men mener det at andre stormakter har interesser der, ikke er en av dem, i hvert fall ikke moralsk sett. Hvis man ser historisk sett på det, er det mange eksempler på vestlige intervensjoner som ikke gagner menneskene som bor i landet, hvor konsekvensene har overskygget fordelene. Er neppe stor vilje til intervensjon fra vestlig side i Iran etter 20 år med krig mot terror i Afghanistan og Irak, særlig ikke når man ser hva man har fått ut av det. Omveltninger må både ha støtte i befolkningen, samt et pågående initiativ fra en fraksjon med reelle muligheter for å lykkes for at det skal være noe poeng med støtte. Tror velfungerende demokratier kan fungere som utstillingsvindu for befolkningen i diktaturer. Nå er ikke Ukraina et diktatur, men har lange tradisjoner for korrupsjon og russisk innblanding i styresett, men poenget er at jeg er ganske så overbevist om at mange av ukrainerne ser til Polen som har hatt omtrent sammenhengende økonomisk vekst i tretti år, samt andre tidligere østblokkland, når de søker mot vest. På sikt kan Sør-Korea kunne komme til å ha samme virkning for nordkoreanere, og kanskje også burmesere på sikt.

Det er litt vanskelig å se fra vinkelen bildet er tatt fra, men ligner på en myredderkopp.

Jeg tror både politikere og velgere i Rødt har de beste intensjoner. Problemet med politikken er, som mye annet man finner veldig langt til venstre, at den ikke fungerer i praksis. Velgerne virker tilsvarende naive i forhold til akkurat dette. Har valgt å fokusere på økonomi, fordi jeg mener at det er her problemene med Rødt er tydeligst. Utenrikspolitikken deres er også bare latterlig, hvor de stort sett kommer diltende etter alle andre når kritikken blir hard nok, som i Ukraina-saken, men også på andre områder. Løsningene de kommer opp med, er eksentriske greier som virker funnet opp på et grupperom uten internett eller annen tilkobling til omverden, som at de andre nordiske landene skulle droppe EU/NATO for å samarbeide med Norge i en ren nordisk allianse. Naivitet er vel stikkordet også innen deres utenrikspolitikk. Kjernen i min kritikk av Rødt er at de er veldig opptatte av omfordeling og utdeling av verdier til gode formål, samt noen mindre gode formål, uten at de helt greier å overbevise meg om hvordan disse verdiene skal skapes. Omfordelingen blir viktigere enn verdiskapingen, så mye viktigere at de er villige til å ødelegge for personer og bedrifter som får til noe og skaper noe, fordi det er usosialt at noen skal tjene mye penger mens andre ikke gjør det. Heier man på denne type atferd, mangler man en forståelse for hvor skatteinngang kommer fra. Verken jeg, de som skaper og tjener mer enn meg, og heller trolig ikke de som skaper og tjener mindre enn meg, går på jobb av veldedige årsaker, men fordi vi ønsker å beholde mest mulig kjøpekraft med utgangspunkt i det vi tjener. Også de aller fleste bedrifter drives for å skape verdier for eierne, ikke for å ta risiko og skape arbeidsplasser i et nullsumspill. Rødts politikk drar med seg problemene med korrupsjon og lav produksjon som man historisk sett har funnet i kommunistisk styrte økonomier. Innenfor kommunstiske økonomier vil atferd som ikke er produktive for samfunnet, både på bedriftsnivå og individnivå, belønnes.

Sverige har sin egen tyverisak i media. ( https://www.aftonbladet.se/nojesbladet/a/2BlK04/anders-ofvergard-doms-for-ringa-stold) Riktignok ikke politiker, men ellers er likhetstrekkene der. Legg merke til forskjellen på straffeutmålingen fra Sverige kontra Norge, 3000 vs ca 40 000 kroner, til tross for at verdien av varen Moxnes stjal var mer enn det dobbelte som verdien av varene Övfergård stjal. Say no more...