Gå til innhold

KalleKanin

Medlemmer
  • Innlegg

    2 612
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av KalleKanin

  1. Kanskje ikke 100% treffsikker ift dette, men jeg tenker på et uttrykk av Tannenbaum som sa noe sånt som: "Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway." ("Tapes" er i denne sammenheng "backup-taper" som i hvert fall da hadde enorm lagringskapasitet, men lav overføringshastighet. Men frakter man mange av disse samtidig i en lastebil/stasjonsvogn får man likevel overført mye data på en gang) Overført til denne tråden: Det er ikke sikkert at høy hastighet er det eneste saliggjørende, hvis båndbredden er lav. Dvs hvis man per tog/"pod" e.l. ikke får plass til mange passasjerer hjelper det ikke at hastigheten er høy. Overføringskapasiteten, i dette tilfellet hvor mange passasjerer man kan frakte over litt tid, forblir likevel lav. Med høyrere antall passasjerer på en gang, kan man tillate at farten er noe lavere da man likevel vil få overført mange flere passasjerer totalt sett i samme tidsrom. En jernbane med lav kapasitet som kan gå i 1000km/t vil dermed være like nyttig som privatfly. Det kan fungere for de få som gidder å betale kjempehøye summer for å komme fort frem, men det vil ikke være nyttig for "allmennheten". Utfordringen vil også være at det blir veldig få som skal betale ned de enorme kostnadene. Så hvis ikke en slik løsning skalerer opp på en fornuftig måte er det nok smartere å heller satse på mer normale løsninger. Så er jo utfordringen hvor stor kapasitet vi faktisk behøver, og hva den vil koste. Jernbane kan frakte mange passasjerer, men koster enormt. Utfordringen med jernbane at infrastrukturen er ekstremt dyr, og må betales ned av et tross alt forholdsvis lite antall mennesker, da en hurtig jernbane kun kan ha få stoppesteder og det er begrenset med personer som kan bruke den. Å sette opp en liten ekstra flyplass et sted koster minimalt ift å legge jernbane til det samme stedet. Det er en grunn til at selv SNCF i Frankrike går med enorme underskudd og milliarder av euro i gjeld må ettergis for å få det til å gå rundt. I Norge vil lyntog være fullstendig utopi.
  2. Mulig ting er helt anderledes i Finnland enn i Oslo, men flere av tallene her jeg stusser over. Trikk er i Oslo mye dyrere per plasskm og per personkm enn buss, og dette er så vidt jeg skjønner uten infrastrukturkostnader, som er helt hinsides for trikk ift buss: https://aarsrapport2021.ruter.no/no/om-ruter/nokkeltall (De siste årene kan man nok se bort fra ift Covid, men også tiligere år er tallene klare) Og så er det nok flere forutsetninger som ikke er helt reelle, f.eks. har de sett bort fra renter, noe som sterkt favoriserer f.eks. trikk pga de høye infrastrukturkostnadene. Kom gjerne med norske tall på hvorfor trikk skal være så fantastisk, evt. sett opp et troverdig regnestykke for t-banen til Fornebu som er det som snakkes om her. Alle tall så langt viser at dette er umulig å regne hjem, selv om man skulle sette renten til 0.
  3. Hvis du kjøper en forholdsvis rimelig brukt dieselbil er nok dette et greit valg enn så lenge. Hvor lenge du skal ha bilen ville jeg ikke lagt _så_ mye vekt på. Dette kan endre seg hvis avgifter endres den ene eller den andre veien, og er vanskelig å forholde seg til. Å tenke 10 år frem i tid blir for lang tid gitt usikkerheten rundt avgifter og mulige bruksbegrensninger. Jeg tenker heller at jeg beholder min egen dieselbil så lenge den ikke koster for mye i vedlikehold og bruk, opp mot det jeg evt. må betale for en (brukt) elektrisk bil som gir meg omtrent samme egenskaper jeg ønsker for bilen min. Enn så lenge er det få elektriske biler i dette segmentet og dette prisgapet er så stort at jeg beholder min eksisterende dieselbil, på tross av at den er klart mye dyrere i bruk. Når flere kurrante elbilmodeller kommer på markedet, og bruktprisen på disse etter hvert blir lavere, vil nok denne prisdifferansen bli mindre. Jeg tenker heller ikke så veldig mye på bruktprisen på min egen bil, og regner inn at dieselbilen min vil ha en ganske bratt verditapskurve, selv om den foreløpig har falt mye mindre i bruktpris enn jeg hadde forventet. Også nye elbiler vil ha ganske høyt verditap selv om enkelte har holdt seg greit i pris. En viktig ting du også må tenke på hvis du trenger å kunne bruke tilhenger. Har du BE-sertifikat? De aller fleste elektriske SUV'er har ganske høy tillat totalvekt, og man kommer fort over 3500 kg tillatt vogntogvekt. I tillegg har en del elektriske biler veldig lav tillatt nyttelast, så det kan også være greit å følge med på hvis du vil ha med deg en del utstyr på turene.
  4. Dette gjelder vel de nye som nå kommer fra Kina (Edit: Dette var vel fra ca mars i år?), men disse har vel også bedre batteri. Skulle man bare endret nyttelast uten å gjøre noe med batteriet, ville de fått lavere WLTP-rekkevidde. For de eksisterende Model Y så har de enn så lenge like lav nyttelast. Ser man på flere av de som ligger på Finn og sjekker mot vegvesenet.no er jo nyttelast nede i 315 kg. Dette er idiotisk lavt, som gjør at mange i praksis kjører rundt ulovlig. Ref: https://elbil.no/fra-verst-til-best-i-klassen/
  5. Leste du saken? Tror du misforsto. Dette er snakk om å evt straffe russiske soldater som nekter å returnere til krigen, og har vel ingenting med evt krigsforbrytelser å gjøre.
  6. "Ikke skift felt før det er nødvendig" https://www.aftenposten.no/norge/i/K3dRRX/statens-vegvesen-ikke-tut-paa-dem-som-kjoerer-helt-frem-til-gul-pil-foer-de-skifter-felt Og la politiet håndheve lov og orden: "Han synes ikke det er greit å tute på andre i forbindelse med fletting, heller ikke på dem som vil inn i køen etter å ha kjørt forbi et eller flere røde kryss. – Det er politiets oppgave å håndtere de som ikke overholder lover og regler. Vi oppfordrer folk til å kjøre lovlig og vise hensyn til hverandre, sier Ellingsen diplomatisk."
  7. Deilig hvis retorikken om "spesialoperasjon" biter Putin i baken: "Han viser til at russisk lov åpner for at soldater ikke kan straffes ettersom Putin ikke kaller invasjonen for krig, men en spesialoperasjon. Da gjelder andre regler."
  8. Så denne nå i dag: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/kjoretoyopplysninger/sjekk-kjoretoyopplysninger/?registreringsnummer=Ee13915 Modellen er vel kanskje ikke SÅ ny, men har ikke sett så mange av disse, og akkurat denne var første gangs reg i dag, så speller ny:) Snasen bil, men er nok litt dyr.
  9. Gode poenger ift kapasitet. Dette blir den klassiske båndbredde vs hastighet. Båndbredden på Hyperloop blir vel dårlig, ellers blir vel poddene for store til at dette fungerer? Hvordan skalerer dette opp? "Never underestimate the bandwidth of a station wagon full of tapes hurtling down the highway" Det hjelper ikke om man kommer raskt fram hvis man ikke kommer fram NÅR man ønsker det fordi kapasiteten er for liten og man må vente en time eller to i kø for ombordstigning.
  10. Akkurat det som skjer. Direktøren bagatelliserer det hele: https://www.kode24.no/artikkel/norkart-hacking-skyldtes-trolig-en-apen-port-viktig-a-stotte-utviklerne-som-har-tabbet-seg-ut/76072937 "Feilen er trolig ganske banal, men er en feil som kan skje selv de beste" Da burde man vel ha på plass mekanismer som gjør at ikke 1 slik banal feil gir slike konsekvenser? Det er bra med åpenhet, men samtidig er dette veldig alvorlig. Dette tyder på en alt for slapp sikkerhetskultur. (Som dessverre er veldig utbredt mange steder) Med stadig mer av tjenester ut mot internett og et høyt fokus på "smidig" utvikling, øker risikoen drastisk for at slikt skal skje. Greit at man ikke skal skylde på enkeltpersoner, men direktøren selv burde gå.
  11. At veldig lite ellers ville skjedd uten statlig inngripen betyr i så fall at noe er feil. Kommuner bør i utgangspunktet kunne dekke sine egne kostnader uten hjelp fra Staten. Den lokale kollektivtrafikken er noe som skal dekkes av kommunene. Som jeg nevnte over er det greit av distriksmessige hensyn der befolkningen er for liten, men jeg fatter ikke hvorfor det skal være nødvendig ellers. Da er det i så fall noe galt med hvor mye penger staten får vs kommunene får. Det blir nok NOE ringvirkninger for resten av Oslo-området, men tviler på at en person som bor på Lillestrøm har særlig stor nytte av denne banen, ei heller en som bor i Asker, så ingen grunn til å overdrive dette heller. Ja, kanskje noen flere enn akkurat bare Oslo og Bærum bør bidra, at noen kommuner rundt også bør bidra noe er greit nok, men dette skjer vel allerede via fylkeskommunen. Trenger ikke å blande inn staten. Hvorfor andre byer som Stavanger, Bergen eller Odda indirekte må være med på dette via statlige penger er for meg merkelig. At mange av disse "bypakkene" er nyttige for byene kan godt være, men hvis de er SÅ lønnsomme og nødvendige for de aktuelle byene, må jo byene klare å bære disse kostnadene selv? Så lenge nytten i sum er positiv må de vel klare dette på egenhånd? Er det ett sted vi må slippe å subsidiere er det vel rundt Oslo hvor befolkningstettheten er aller størst? Økte kostnader osv. er jo ellers bare bortforklaringer. Dette gjelder jo ALT i samfunnet vårt. Problemet er nok at vi har en alt for rik stat som flommer over av oljepenger, og man ikke vet hva man skal bruke disse pengene på. Da er det lett å løpe til staten hvis man trenger penger til noe man egentlig ikke har råd til selv. Hvis kommunene generelt er underfinansierte burde man i stedet for dele ut mer av pengene direkte til alle kommuner og heller la de selv bestemme hvordan de best selv skal bruke pengene. (Og gitt hvordan mange kommuner sløser med pengene sine, er nok ikke dette et generelt problem) At prosjektet allerede er i gang er heller ikke et godt poeng for å kaste gode penger etter dårlige penger. Noe av pengene man har brukt på å lage det store hullet i bakken ved endestasjonen kan sikkert brukes til å lage andre bygninger, evt som bygninger for en annen og billigere kollektivløsning. Helt bortkastet er nok ikke alle pengene uansett.
  12. Men hvorfor skal Staten ta alle slike regninger? Dette er et prosjekt for Oslo og Bærum. I motsetning til E18 o.l. vil det være 99% av de som bor i umiddelbar nærhet eller som jobber på Fornebu som er brukerne av en slik bane. Hvis dette er et så bra prosjekt at det "lønner seg" for Oslo og Bærum og er så "nødvendig", må regningen betales av de som skal bruke dette (kommunen + brukerne) (Jeg skriver "lønner seg" fordi det ikke lønner seg i samfunnsøkonomisk perspektiv) Jeg er lei av at Staten alltid skal ta regningen for slike håpløst dyre prosjekter som ingen andre ønsker å betale for. Det som er nasjonale anlegg, eller viktig for mange flere enn de som bor der kan godt delbetales av Staten. Alt annet bør betales av de som bor der. For distriktspolitikkens del kan Staten kanskje sponse noe der det bor få mennesker, men Oslo og omegn er det absolutt siste stedet hvor det burde være behov for at Staten skal ta regningen.
  13. 13990,- for denne er vel ganske bra? https://www.komplett.no/product/1187750/datautstyr/skjermer/skjermer/samsung-49-gamingskjerm-odyssey-g9-neo
  14. Dette blir bare klimavennlig hvis man finner en måte å bygge dette som ikke medfører noen utslipp. Renger med at utbyggingen vil medføre enorme utslipp som man sannsynligvis vil slite med å "få tilbake". (Sammenlignet med alternativene) Selv om trafikkgrunnlaget nok er mye større enn for nordnorgebanen, tviler jeg på at miljøregnskapet totalt sett blir veldig bra her heller.
  15. Du kan jo kjøpe en eldre brukt og bruke den "til det kommer en passende elbil på markedet". (Jeg har selv en Mercedes ML 2012-modell og liker denne godt og kommer til å fortsette å bruke denne til det finnes noen elbiler som jeg liker godt nok til å kunne erstatte den. Snust litt på Audi eTron, men ikke helt fornøyd, og den er jo også ganske dyr fortsatt selv som brukt. En ML 2012+ er for så vidt innenfor budsjettet ditt, men fremtidig verdifall gjør nok at det kanskje ikke er en bil for deg, så en litt rimeligere bil er kanskje å foretrekke? Og selv om jeg så langt har vært veldig heldig med min, må man jo også regne med at det etter hvert kan være et og annet med en 10 år gammel bil. På litt større og dyrere biler kan det fort koste litt. Men god bakkeklaring, godt med plass og super komfort, men gitt trang garasje, kanskje for stor?)
  16. Telia har abonnement som kan settes på pause/hvilemodus. Da koster de "kun" 99,- hvor man da kan bruke opp til 2GB. Men ser ut til at du minst må ha 100GB-abonnementet til 549,- https://www.telia.no/internett/mobilt-bredband/
  17. Ref tidligere video om buss vs syklist der jeg mente det var noen nyanser. Her er det derimot soleklart, og INGEN nyanser Bussen har rødt når den kjører inn til høyre: https://www.tv2.no/a/14770921/ Videoen kunne med fordel startet et sekund eller to før, slik at man så om det nettopp hadde skiftet. Men uansett ser man i startbildet på videoen at det ER rødt lys her når bussen kjører inn i krysset. Særlig her hvor det er et så håpløst trafikkbilde, bør man kjøre defensivt og være på vakt.
  18. Eldre menn som tydeligvis ikke klarer å snu på hodet. Han snudde kanskje en halv grad på hodet. Ingen mine til å se til siden. Mistenker stiv nakke e.l. (Som man kan se av skiltingen kjører jeg på forkjørsvei, og han kommer ut der han har et vikepliktskilt + -vegmerking) Heldigvis så jeg på kjøreatferden at her var det fare på ferde, og var på vakt. Jeg håper jeg klarer å innse at taxi er en god ting når jeg blir så dårlig sjåfør (Evt. ta T-banen som går rett ved siden av)
  19. Hva DU bruker har vel ingenting å si i denne sammenhengen med mindre ditt helt lokale nett er sprengt. Her er vel poenget å spare det mer sentrale nettet for overbelastning og unødvendige investeringer. Prisen på kraften vil mest sannsynligvis være den beste måten å regulere dette på. Høyt effektforbruk i nettet betyr i de aller fleste sammenhenger også en høy kraftpris. Og denne prisdannelsen er MYE mer nøyaktig og treffsikker enn de prismodellene som er foreslått. Det er per nå ingen grunn til å begrense strømforbruket hos den enkelte midt på natten. Om en håndfull personer trekker 20kw hver midt på natten har ingenting å si, siden "resten av Norge" har lavt strømforbruk på dette tidspunktet. Og ingen av disse prismodellene vil uansett treffe mot lokale flaskehalser. Disse må man bygge ut uansett, med mindre noen sentralt skal begynne å detaljstyre når folk skal kunne ha på varmen i husene sine.
  20. Mange gode tanker og begrunnelser her: https://finansavisen.no/nyheter/debattinnlegg/2021/06/30/7697872/milliardsprekk-i-offentlige-prosjekter-hvorfor-blir-det-sa-ofte-slik Det som personlig jeg tror er mye av årsaken, og som man dessverre ser at går igjen i ALT innenfor offentlig sektor (også der jeg jobber), er at det sjelden eller aldri er fokus på: "Mest mulig verdi for pengene". Man bestemmer seg heller for en løsning tidlig, og så får det heller koste det det måtte koste....
  21. Jeg synes det er rart hvis mye av dette ikke var kjent på forhånd. Man har vel gravd ganske mye i de aktuelle områdene til at det ikke kan være HELT ukjent. Og igjen så er dette FØR man har kommet ordentlig i gang. Det kan jo fort komme et puttjern eller to i etterkant. Jo, at prisveksten har vært høyere er greit nok men ref flere av tallene som har kommet fram er jo faktisk disse UTEN pris- og lønnsvekst.... Ref https://www.nettavisen.no/fornebubanen-skulle-koste-4-5-milliarder-na-kan-prisen-bli-over-28-milliarder/f/5-95-443669: "For andre gang i år har Fornebubanen gått på nye milliardsprekker. Nå med en totalkostnad på 26,4 milliarder. Den siste prissprekken på fem milliarder kroner er større enn det man trodde hele prosjektet skulle koste i sin tid. I tillegg melder Aftenposten at beløpet reelt er 2 milliarder høyere fordi man ikke har lagt inn lønns- og prisvekst. Dermed snakker vi om en totalpris på over 28 milliarder kroner. Prisøkningen alene ville vært nok til å kjøpe over 55.000 eksemplarer av elbilen. Tesla Model 3." Det er i hvert fall ytterst få store offentlige byggeprosjekter som blir vesentlig billigere enn estimert. Og igjen: hvis det var SÅ stor usikkerhet med tanke på grunnforhold etc burde dette kommet frem på et mye tidligere tidspunkt. Fra min tid innenfor estimering skal man alltid ha usikkerhet begge veier. Nå virker det som man til å begynne med legger seg på det som er "plankekjørings-estimatet", og så kommer all usikkerhet som faktisk materialiserer seg på toppen av dette "basis-estimatet". Dette i tillegg til vannforsyningsprosjektet er dette to nylige gode eksempler der NOEN har gjort en elendig jobb i å estimere i forkant, og i det minste i å synliggjøre mulige risikoer for at ting kan bli VESENTLIG dyrere. NOEN burde visst bedre (Dette kan være både entreprenører og politikere, mest sannsynligvis litt av begge). Men gitt at dette bare er skattepenger og bompenger er det tydeligvis ikke så farlig. Det finnes ingen grenser for hvor mye staten eller "noen andre" skal måtte betale. Tilbake til tegnebrettet, kom opp med billigere alternativer! F.eks. MÅ det jo bli billigere å bygge en "bane-i-lufta"-løsning /legge (i hvert fall deler av) traseen oppå bakken og så evt. bygge inn traseen for å minske støyen fra banen. Gitt de sinnsyke kostnadene vi snakker om her MÅ det finnes billigere alternativer. Ellers er det bare å skrote hele løsningen. Da lønner ikke utbyggingen på Fornebu seg, og man bør heller bygge boliger rundt Lillestrøm, Lørenskog eller andre steder.
  22. Jeg tror ikke at noen er "kjøpt og betalt", men her er overskridelsene SÅ store at noen må ha visst bedre. Hvis ikke skyldes (i hvert fall store deler av) disse merkostnadene bare at politikerne har ønsket seg noe større og flottere enn strengt tatt nødvendig, men som man fint kan nedskalere/droppe. Da bør i så fall DET komme frem. Hvis ikke MÅ noen av de som har involvert, visst at det var overveiende sannsynlig at det ville komme store overskridelser. Hvis dette IKKE var formidlet til politikerne, er det å underslå fakta for de folkevalgte. Hvis politikerne visste dette hele veien, men latet som noe annet, er det DE som bør få svi. (Og da burde noen tipse media om dette.) Hvis ikke, er de som er involvert i denne prosessen ekstremt udugelige som ikke har skjønt bedre. Det er jo litt pussig at dette skjer gang, på gang på gang for offentlige prosjekter. En ting er prosjekter som går over fordi politikerne underveis endrer mål og omfang, men her er vel ikke det årsaken? (I så fall bør dette være reversibelt, gitt at man så vidt har startet på prosjektet) I det private hadde man gått konk for lenge siden. Dette virker som en bevisst strategi av "noen". Hvem denne "noen" er kan nok variere.
  23. Spoofing, og hvorfor ikke alle leverandører er pliktig til å begrense dette. Jeg har lenge tenkt at dette må jo være enkelt å finne ut av ved å se hvor anropet faktisk kommer fra. Dvs hvis et innenlandsk nummer orginerer fra utlandet men telefonen fysisk finnes i Norge, må det være spoofing. Dette er jo informasjon som teleselskapene sitter på allerede. Det er bare å "connect the dots". Og jaggu ser det ut til at Telenor tydeligvis gjør det: https://www.online.no/sikkerhet/mindre-svindel-med-spoofing/ "Enkelt forklart bruker det nye systemet nettverksinformasjon for å avdekke om det norske mobilnummeret som ringer, tilhører en mobil som faktisk befinner seg i Norge. Om den gjør det, og anropene likevel kommer inn fra utlandet, anses anropet for å være spoofet." Dette burde være pålagt ALLE leverandører.
  24. Det blir off topic. (Men f.eks. at man skal detaljstyre hvor mange biler jeg skal kunne ha plass til på privat eiendom synes jeg er en slik rettighet. )
  25. Er for så vidt enig i dette, men det er noe av ulempene med demokrati og den typen demokrati vi har i Norge. Man ser jo mange gode eksempler på slikt flertallstyranni. Personlig merker jeg dette mest her i Oslo hvor flertallet som styrer her i mange saker bryr seg katta om mindretallet og om det jeg anser å være grunnleggende personlige rettigheter. I teorien skal grunnloven sikre slike mindretallsrettigheter, men min oppfatning er at den i stor grad er en symbollov, hvor styrende myndigheter har veldig stort slingringsmonn. Personlig rettigheter og friheter kan innskrenkes (altfor) MYE før det anses å gå mot grunnlovens paragrafer.
×
×
  • Opprett ny...