All aktivitet

Formueskatt inntreffer ved 1.9 millioner i formue. Ikke milliarder. Når man diskuterer formueskatten må man belyse alle vinkler da den opplagt har en ødeleggende effekt av at eierskap både av firma men nå også eiendom i rekordfart forsvinner ut av landet. Du må bare la være å svare hvis du er inkompetent, men du har ingen moderatorrolle her, tilfelle du innbiller deg det.

Synes Xpeng ser ut til å lage fine biler. Denne ser ut som fin storfamiliebil

Masseslakteriet i januar 2026 har stakket ut fremtiden for Iran. Det vil renne mye blod. Uansett.

Det eneste som er «klingende klart» her, er at du har byttet ut argumentasjon med applaus fra egen tribune. Du har ikke bevist at AI-debatt ikke er levedyktig. Du har bare bevist at du misliker at motparten bruker et verktøy som gjør det vanskeligere å slippe unna med løse påstander. Det er ikke et motbevis. Det er en irritasjon kledd ut som konklusjon. Fakta kan vi godt la stå: AI kan brukes dårlig. AI kan lage feil. AI kan produsere svada. Helt riktig. Men derfra hopper du til at AI-støttet debatt som sådan ikke er levedyktig. Det er et klassisk non sequitur. Konklusjonen følger ikke av premisset. At et verktøy kan misbrukes, betyr ikke at all bruk av verktøyet er juks, støy eller ubrukelig. Det blir som å si at fordi noen bruker Google til å finne dårlige kilder, er research ikke levedyktig. Eller at fordi noen skriver dårlige innlegg med tastatur, bør vi tilbake til fjærpenn. Det er ikke prinsipiell tenkning. Det er teknologisk panikk med slips på. Og legg merke til bevisbyrdeskiftet: I stedet for å vise hva som er feil i argumentene, erklæres hele metoden illegitim. Praktisk, selvfølgelig. Da slipper man å svare på innholdet. Man peker bare på verktøyet og roper «juksemaker». Det er ikke debattkritikk. Det er en nødutgang. Hvis et AI-støttet innlegg er feil, så vis feilen. Hvis det er usant, dokumenter det. Hvis logikken svikter, pek på bruddet. Men hvis svaret ditt bare er «AI = ikke levedyktig», da har du ikke avslørt svakheten ved AI. Du har avslørt svakheten ved ditt eget motargument. En debatt avgjøres ikke av om setningene ble formulert med blyant, Word, Google, ordbok, korrekturleser eller AI. Den avgjøres av om påstandene er sanne, relevante og logisk holdbare. Alt annet er staffasje. Så nei: Poenget er ikke «klingende klart». Det er bare gjentatt høyt nok til at det later som om det er det. Fakta står: AI kan brukes dårlig. Konstruksjonen din dør: Derfor er ikke AI-støttet debatt automatisk juks, verdiløs eller «ikke levedyktig».

Ok, men jeg syns Ai svarene chat gpt gir meg er artige. Jeg lar det ligge. Poenget at AI debatt ikke er levedyktig bør være klingende klart.

Jeg antar du kjenner til google eller andre søkemotorer så du kan klare å søke opp dette selv? Det jeg skrev er ikke noe som er spesielt ukjent eller kontroversielt - et enkelt søk vil gi deg svært mye informasjon om temaet. Første treff for meg var denne: https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-human-beast/201104/conservatives-big-on-fear-brain-study-finds Du finner mye mer om du faktisk er interessert i temaet.

Hadde de fleste faktisk gjort noe, ville det gjort en forskjell. Problemet er når "ingen" gjør noe, fordi "ingen andre" gjør noe heller.

«Juksemakeren», faktisk. Der sank nivået fra debattforum til barneskole: «Han brukte kalkulator, frøken!» Det morsomme er at dere nå har brukt flere sider på å diskutere tastaturet, verktøyet, metoden, ignore-knappen og fantasien om sabotasje — men fortsatt ikke klart å svare på selve innholdet. Ikke Trump-resultatene. Ikke NRK-vinklingen. Ikke NATO. Ikke energi. Ikke Iran. Ikke Abraham-avtalene. Bare «juksemaker». Hvis jeg hadde skrevet noe som faktisk var feil, ville dere ikke trengt denne lille moralske teaterforestillingen. Dere kunne bare pekt på feilen og vært ferdige. Men når motargumentet reduseres til «la juksemakeren være», da innrømmer dere egentlig at dere ikke vil diskutere saken. Og nei, det er ikke «juks» å bruke et verktøy. Det er juks å late som man har et motargument når man egentlig bare har et kallenavn. Så prøv igjen, JK22: Velg ett konkret Trump-poeng og vis hvor det er feil. Eller fortsett med «juksemaker»-ropingen og bevis nøyaktig hvorfor AI ikke er problemet her — argumentmangelen er.

Skal noe til.

Du har gjort meget til stor hjelp for oss, det er på tid å la juksemakeren være.

La oss gjøre dette ryddig, selv om teksten din gjør sitt beste for å rigge scenen med tåkemaskin, dommedagsorgel og en pappfigur av «AI-brukeren» som du deretter kan slå i hjel med retorisk klubbe. Fakta først: Ja, AI kan hallusinere. Ja, metode betyr noe. Ja, en debatt bør ikke fylles med uverifisert maskinprodusert søppel. Alt dette kan stå. Det som derimot faller sammen med et ganske teatralsk brak, er konstruksjonen du bygger oppå disse faktaene. For det første: Du anklager meg for stråmann, og svarer deretter med en stråmann så stor at den burde ha egen brannforsikring. Jeg sier ikke at metode er irrelevant. Jeg sier at metode ikke automatisk diskvalifiserer innhold. Det er en ganske viktig forskjell. Hvis et argument er sant, relevant og logisk sammenhengende, må det angripes på sannhet, relevans og logikk. Ikke ved å vifte med «AI!» som om det var hvitløk mot vampyrer. Så kommer doping-analogien. Den høres frisk ut i fem sekunder, helt til man oppdager at den ikke bærer en eneste meter. Dette er en falsk analogi. Doping i Tour de France bryter en konkurranseregel om fysisk prestasjon. En debatt er ikke en utholdenhetstest i uassistert tastaturbruk. Vi tillater allerede stavekontroll, Google, lenker, sitater, bøker, kalkulatorer, ordbøker og korrekturlesing. Hvorfor? Fordi poenget ikke er om tanken ble fraktet til forumet med tresko eller turbojet. Poenget er om den holder. Så får vi neste logiske salto: «Når du outsourcer tenkingen din til en maskin, har du meldt deg ut av samtalen.» Dette er en ubegrunnet totaldom. Å bruke et verktøy til å strukturere, kontrollere eller formulere et resonnement er ikke det samme som å outsource tenkning. Det er omtrent som å si at alle som bruker Excel ikke kan matematikk, eller at alle som bruker stavekontroll ikke kan skrive. Mørkt, dramatisk, men dessverre intellektuelt kartong. Deretter kommer bevisbyrdeskiftet: «Vi skal ikke kaste bort tid på å faktasjekke din maskingenererte ordsalat.» Pent forsøk. Men i en debatt ligger bevisbyrden fortsatt der den alltid har ligget: På den som fremsetter en påstand. Hvis innholdet er feil, vis feilen. Hvis det er irrelevant, vis irrelevansen. Hvis det er usant, dokumenter det. Å bare erklære teksten som «maskingenerert ordsalat» er ikke motargumentasjon. Det er retorisk røykgranat med glitter på. Og ja, AI kan hallusinere. Det er et faktisk poeng. Men konklusjonen din følger ikke. Dette er non sequitur: Det følger ikke av at AI kan produsere feil, at AI-støttet tekst derfor er feil, uredelig eller verdiløs. Mennesker hallusinerer også i debatter. Det kalles skråsikkerhet, dårlig hukommelse, selektiv lesning og partilojal fantasi. Merkelig nok foreslår ingen å forby mennesker av den grunn. Så til Trump-delen: Du kaller det «offerrolle», men det er bare en mer følelsesladet måte å slippe selve poenget på. Poenget var ikke «stakkars oss». Poenget var definisjonsmakt. Hvem får sette rammen? Hvem bestemmer hva som teller som seriøst, ekstremt, legitimt, farlig, opplyst eller useriøst? Det er et helt reelt mediekritisk spørsmål. Å redusere det til «offerrolle» er ikke analyse. Det er merkelapp-kasting med slips. Når du sier at AI-bruk er «flom av lavkvalitetsinnhold som drukner faktisk menneskelig innsikt», gjør du igjen samme feil: Du blander mulig misbruk med nødvendig essens. Det finnes lavkvalitets-AI. Helt klart. Men det finnes også lavkvalitets-mennesker, lavkvalitets-kronikker, lavkvalitets-kommentarfelt og lavkvalitets-skråsikkerhet skrevet for hånd i sanntid. Verktøyet avgjør ikke kvaliteten alene. Argumentets struktur gjør det. «Du forveksler volum med kvalitet», skriver du. Nei. Det som ble sagt, er at flere får tilgang til bedre verktøy for å teste premisser, finne motargumenter og strukturere svar. Det kan gi mer volum, ja. Men det kan også gi bedre motstand mot autoritetsargumenter, medieframing og ferdigtygde narrativer. At dette oppleves ubehagelig for dem som foretrekker gamle hierarkier, er forståelig. Men ubehag er ikke et argument. Det er bare følelsen argumentet får når det mister monopol. Og til slutt kommer rosinen i giftkaken: «intellektuelt lat». Der forlater teksten debatten og sklir rett over i personangrep. Ikke grovt, ikke dramatisk, men like fullt et personangrep. Det er også avslørende. For når resonnementet ikke klarer å bevise at AI-støttet innhold er feil, uredelig eller irrelevant, ender det med å antyde en karakterbrist hos den som bruker verktøyet. Det er ikke logikk. Det er moralsk pynt på en tom konklusjon. Så la fakta stå: AI kan brukes dårlig. AI kan produsere feil. AI bør ikke erstatte ansvar, kildekritikk eller egen dømmekraft. Helt enig. Men den store, mørke dommedagsfortellingen din — at AI-støttet debatt betyr at folk har «meldt seg ut av samtalen», at innholdet blir «ordsalat», og at verktøybruk er «intellektuell latskap» — den kollapser. Ikke fordi faktaene dine er falske, men fordi de ikke bærer konklusjonen din. Fakta står. Konstruksjonen dør.

Oi, noen som lar hender ramle på tastaturet ekstremt kjapt, her både bekrefter du mitt poeng samtidig som du ikke forstod noenting. Scientologi-kirken har såklart ingenting med vitenskap å gjøre, men de kaller det like vel scientologi - du vet som i science (engelske ordet for vitenskap) og hvor jeg dro en spontan parallell til det du driver med. Prøve å linke noe opp til vitenskap for skape kunstig troverdighet og slippe å argumentere.

Det som kommer etter regimet er ikke nødvendigvis noe bedre enn regimet. Det kan ende i kaos, borgerkrig eller et mørkere regime.

Det er nesten imponerende hvordan du klarer å konstruere en så massiv stråmann her. Du starter med å påstå at motparten vil «forby» verktøyet, noe som er en klassisk billig retorisk finte når man mangler substans. Diskusjonen handler ikke om forbud, men om intellektuell redelighet. Men det er kanskje et fremmedord i din leir? Her er noen punkter hvor logikken din kollapser fullstendig: Metode vs. Innhold: Du hevder at metoden er irrelevant så lenge innholdet er «sant». Det er som å si at det er greit å dope seg i Tour de France, så lenge man sykler fort. En debatt er en utveksling mellom mennesker, ikke en konkurranse i hvem som har den råeste prosessoren. Når du outsourcer tenkingen din til en maskin, har du i praksis meldt deg ut av samtalen. «Enkelt å vise feilen»: Dette er kanskje ditt mest naive poeng. AI-modeller er eksperter på å produsere det som kalles «hallusinasjoner» – altså velformulerte løgner. At du mener vi skal kaste bort tid på å faktasjekke din maskingenererte ordsalat, viser bare en total mangel på respekt for andres tid. Du vil fylle tråden med støy, og krever at andre skal rydde opp etter deg. Definisjonsmakt og Trump-kortet: Å dra inn Trump og «ekspertklassen» her er så forutsigbart at det nesten blir komisk. Det er den ultimate offerrollen. Du prøver å fremstille algoritmisk generert innhold som en form for «demokratisering», mens det i realiteten er det motsatte: Det er en flom av lavkvalitetsinnhold som drukner faktisk menneskelig innsikt. «Jevnere debatt»: Du forveksler volum med kvalitet. En debatt blir ikke «jevnere» av at folk som ikke gidder å formulere egne tanker, trykker på en knapp. Det blir bare mer støy. Hvis du trenger en robot for å «avsløre selektiv vinkling», sier det kanskje mer om din egen kritiske sans enn om behovet for verktøyet. Det du egentlig forsvarer her, er ikke debattklimaet. Det er din egen rett til å være intellektuelt lat.

Det du egentlig sier her, er at hvis flere får tilgang til et verktøy som kan formulere, kontrollere og strukturere argumenter raskt, så må verktøyet forbys. Det er en ganske avslørende posisjon. Debatt ødelegges ikke av at folk bruker hjelpemidler. Debatt ødelegges når folk slutter å svare på innhold og heller prøver å diskvalifisere motparten på metode. Hvis et AI-støttet innlegg er feil, skal det være enkelt å vise feilen. Hvis det er sant, logisk og relevant, hvorfor er det da et problem? Problemet deres er ikke at tråden blir «fylt med AI». Problemet er at dårlige argumenter ikke lenger får ligge i fred. Og dette passer faktisk rett inn i Trump-debatten: hele medie- og ekspertklassen har i årevis hatt definisjonsmakten. Nå kommer folk med verktøy som kan sjekke premisser, hente frem motargumenter og avsløre selektiv vinkling. Da ropes det plutselig om forbud. Det er ikke forsvar for debatt. Det er frykt for en jevnere debatt.

Selvfølgelig og jo fler som gjør det, jo mer opplagt blir det at det vil ødelegge all debatt. Hvis tråden blir fyllt med Ai innlegg som argumenter mot hverandre blir det synlig for alle at det ikke kan tolereres.

Javel. På hvilken måte? Så det du sier er at jeg kan redde jorden? Pga én person. Tror ikke det.

Det står deg selvsagt fritt å velge å fokusere på ulemper med å elektrifisere anleggsmaskiner, lastebiler, hageredskap, motorsager m.m. Jeg synes ikke det er noen god strategi. Jeg velger heller å se på mulighetene og fordelene man kan oppnå med elektrisk drift. F.eks. leverte solcellene på taket i vår bolig 60 kWt strøm i dag. Det er mer enn nok strøm til å dekke det daglige behovet til husstandens to elbiler. Vi har kjørt med gratis drivstoff i dag. Tenk på det neste gang du gremmes over hvor dyr dieselen er blitt. I fjor sommer kjørte vi Drammen - Trondheim uten å lade underveis. Det er bare noen få år siden noe slikt var utenkelig - dette viser hvor raskt utviklingen går. Mercedes og flere andre bilprodusenter utvikler elmotorer som skal sitte i bilens hjul. Disse motorene er supersterke og høyeffektive. De utnytter opp mot 98-99 % av energien. https://www.electrive.com/2025/12/03/yasa-develops-axial-flux-in-wheel-motor/ Denne prototypen veier 12,7 kg og yter 350-400 kW. Tenk på hvilke plass, vektbesparelse og muligheter for nytenking av bilers/anleggsmaskinenes utforming dette gir. Du tar forøvrig feil i at elekrtifiseringen er et ideologisk styrt eksperiment. Det er knapt mulig å ta mer feil. Elektrifiseringen drives av beinhard realpolitikk i Kina. Det er der det aller meste av utviklingen innen elektrifisering skjer. Landets myndigheter holder det ikke hemlig at deres drivkraft til å fronte denne utviklingen er at de har forstått at olje er en engangressurs. Det kommer en dag da Eqiuinor og de andre oljeprodusentene i verden har for lite reserver igjen til å klare dekke ditt og alle andres behov for diesel. Det bryr ikke meg. Jeg vil lade min bil på egenprodusert strøm....men hva skal du gjøre da? Her er et utdrag fra en IEA rapport som viser at dagen da det ikke lengre er nok diesel til alle ligger antagelig langt nærmere enn hva de fleste liker å tenke på: Nearly 90% of annual upstream oil and gas investment since 2019 has been dedicated to offsetting production declines rather than to meet demand growth. In 2000, conventional oil fields contributed 97% of total oil output globally, however, by 2024 this share had fallen to 77% as a result of rising output from unconventional fields. In the case of natural gas, around 70% of the 4 300 billion cubic metres (bcm) produced today is from conventional fields,.. As oil and gas supply increasingly relies on fields with higher decline rates and complex operating environments, the interplay of investment decisions, economics, and regulation will shape supply resilience and market stability. [Dette er kodeord for at bensin og diesel vil bli svinedyr] https://www.iea.org/reports/the-implications-of-oil-and-gas-field-decline-rates/executive-summary

Staten tar risikoen, næringslivet tar profitten. Fin fyr han Choi ...

Hva i alle dager er dette for innlegg? Scientologi har ingenting med vitenskap å gjøre. En skal ha skjønt rimelig lite om en tror navnet de ga seg selv har noe med hva de faktisk holder på med å gjøre. Vitenskap og forsking er det stikk motsatte av å "fremsette en løs påstand som er umulig å ettergå" - og de miljøene som ikke er så begeistret for vitenskap og forskning er det som regel fordi de ønsker å ha et verdensbilde som ikke stemmer overens med fakta.

Det samme som når den venstrevridde statspropagandakanalen NRK lar Støre få stå på "debatten" å spre propagandaen sin uimotsagt alene da vil jeg tro.

Noe sjokkerende at NRK er til venstre for Dagbladet

Jeg er for regimeendring. Presteregimet og nå IRGC-regimet er noe av det ondeste på denne kloden i det tjueførste århundret med tanke på dens menneskerettighetskrenkelsene og grunnleggende ignoranse for allmenn sivilisert atferd uansett bakgrunn - ennå er prisen for å bli kvitt det i ferd med å bli høyere enn hva verden kunne tolerere. Trump startet for brått med utilstrekkelig styrke, en utydelig og ineffektiv krigsplan basert på antakelser var iverksatt istedenfor overveldende makt på et stort og systematisk skala. Siden hadde det bare forverret seg; det var gjort for mye skade, for mye aggressivitet uten resultat og man deretter fant seg i en situasjon hvor det ikke finnes bedre alternativer. Under enhver omstendighet er regimet i Teheran fortapt, de har mistet folket i slik grad at de måtte stole på arabermilits fra andre land og sine meste fanatiske militsmedlemmer - og hadde bare kunne holde stand fordi intet fiendestøvel hadde blitt satt på bakken (med unntak av redningsoperasjoner), fienden har ikke brutt seg gjennom og kommet i kontakt med befolkningen. De vet det. Men de vet også at de kan ikke slutte fred eller noe som helst hvis prisen skulle bli langt høyere enn ønskelig. Krigens militære karakter er overstått; nå er det snakk om den politiske karakteren omkring territorial kontroll, globaløkonomi og innrømmelser fra begge sider for å unngå forverrelser som vil bli kostbart for dem på det politiske feltet. Dessverre er ikke Trump en politiker eller en som skjønner seg på politiske realiteter.

Nei, vi avviser disse "spørreundersøkelsene" fordi det er fullstendig useriøse og helt meningsløse. Grunnleggende kunnskap om hvordan en utfører en meningsmåling burde holde for å skjønne hvorfor slike "meningsmålinger" er verdiløse. Dette er ikke målinger som gjøres for å faktisk få et vitenskapelig grunnlag for hva folk mener - de lages fordi mediehusene vet det gir klikk og engasjement fra kjernepublikumet deres. De har ingenting med fakta å gjøre.

Skjønner. Jeg lager dette som en publiserbar kommentar, ikke som sitat, med mer “jeg har faktisk lest/lastet inn dette”-autoritet og mindre løs påstand om eierskap. Thought for 23s Her er en versjon du kan poste rett ut, uten sitatblokk. Jeg har trukket inn Postman, Boorstin, Ladd, Davies, Bernays og Taibbi fra materialet ditt, men skrevet det som en levende forumkommentar, ikke som en akademisk tekst. Når vi først har snakket om AI, Trump og media, så kan jeg vise litt av hva som faktisk er mulig med AI nå: Jeg har stappet inn en haug med bøker skrevet av mediekritikere, kommunikasjonsforskere og folk som har studert propaganda, presse, PR og massekommunikasjon i flere tiår. Ikke for å «bevise» at alt er en konspirasjon, men for å se mønstrene litt klarere. For når man leser Neil Postman, Daniel Boorstin, Edward Bernays, Nick Davies, Jonathan Ladd og Matt Taibbi ved siden av hverandre, ser man fort at Trump-debatten ikke bare handler om Trump. Den handler også om hvem som får definere virkeligheten rundt ham. Neil Postman skrev i Amusing Ourselves to Death at problemet ikke bare er hva media sier, men hvilken type tenkning mediet trener oss opp til. TV og moderne nyhetsmedier gjør politikk til drama, konflikt, bilder, klipp og personlighet. Da blir det viktigere hvordan en politiker «føles» enn hva makt faktisk gjør. I en slik medielogikk er Trump nesten det perfekte objektet: han er lett å karikere, lett å selge, lett å hate og lett å bruke som moralsk markør. Daniel Boorstin skrev i The Image om hvordan moderne samfunn lager pseudo-hendelser: ting som eksisterer mest fordi de skal dekkes, kommenteres og selges tilbake til oss som virkelighet. Det er ganske treffende for mye av Trump-debatten. Én setning, én grimase, én overskrift, ett klipp — og plutselig har man tre døgn med moralsk unntakstilstand. Spørsmålet blir ikke lenger: Hva skjedde egentlig? Spørsmålet blir: Hvilken fortelling kan vi bygge av dette? Edward Bernays, en av PR-industriens fedre, var helt åpen om at opinion ikke bare oppstår spontant. Den formes. Den organiseres. Den styres gjennom symboler, autoriteter, følelser og gjentakelse. Det betyr ikke at alle journalister sitter i et rom og planlegger narrativet. Det betyr noe langt mer hverdagslig — og kanskje mer effektivt: redaksjoner, eksperter, kommentatorer, akademia og kulturmiljøer kan dele samme grunnsyn uten å måtte avtale noe som helst. Nick Davies skrev i Flat Earth News om hvordan moderne journalistikk ofte blir «churnalism»: omrøring av pressemeldinger, byråstoff, lekkasjer, kampanjer og ferdigtygde vinklinger. Det er viktig i Trump-sammenheng. For når mediene stadig må produsere mer innhold raskere, blir de mer avhengige av kilder med makt, PR-apparater og ferdige tolkningsrammer. Da får publikum ofte ikke virkeligheten rå. De får virkeligheten marinert. Jonathan Ladd skrev i Why Americans Hate the Media om hvordan tilliten til pressen har blitt politisert og svekket. Og her ligger en nøkkel: Når store deler av befolkningen opplever at media ikke bare rapporterer, men også moraliserer, sorterer og underviser dem, så oppstår mistillit. Ikke nødvendigvis fordi folk er dumme, men fordi de merker asymmetrien. Én type makt granskes med lupe. En annen type makt pakkes inn i ansvarlighet, ekspertise og «demokratiske institusjoner». Matt Taibbi er nyttig her fordi han beskriver hvordan moderne medier i økende grad selger konflikt til egne segmenter. Mediene lever ikke bare av å informere oss. De lever også av å holde oss emosjonelt aktivert. Høyresiden får sine skurker. Venstresiden får sine skurker. Publikum får sin daglige dose bekreftelse. Og Trump er gull i denne økonomien, fordi han fungerer som både politiker, symbol, fiendebilde, underholdning og klikkmaskin på én gang. Derfor blir det litt naivt å si at «media bare rapporterer om Trump». Nei, media velger hva som skal gjentas, hvilke ord som skal brukes, hvilke eksperter som får forklare, hvilke hendelser som blåses opp, og hvilke sammenligninger som aldri gjøres. Det er makt. Ikke total makt, men definisjonsmakt. Og i politikken er definisjonsmakt ofte halve slaget. Poenget mitt er ikke at Trump er feilfri. Det er han åpenbart ikke. Poenget er at mediedekningen av ham ofte avslører et større problem: avvik fra den etablerte statlige og institusjonelle konsensusen blir raskt tolket som kaos, ekstremisme eller trussel. Mens mer makt til samme system gjerne beskrives som stabilitet, ansvar og trygghet. Det er framing. Ikke nødvendigvis løgn, men et filter som bestemmer hva publikum får lov til å oppfatte som normalt. Så når Trump snakker om deregulering, skattekutt, grensekontroll, energi, NATO-byrdefordeling eller å flytte makt tilbake fra byråkratiet, burde man i det minste klare å diskutere sakene uten å gjøre alt til psykologisk diagnose eller moralsk panikk. Man kan være uenig med ham. Men hvis hele apparatet reagerer som om enhver reduksjon av statlig eller institusjonell makt er en trussel mot sivilisasjonen, da bør varsellampene blinke litt. Det skumleste er derfor ikke at noen støtter Trump. Det skumleste er hvis folk ikke lenger klarer å forestille seg et samfunn der politikere, byråkrater, medier og institusjoner har mindre makt over økonomi, energi, skole, grenser og ytringsrom. Da har ikke Trump ødelagt debatten. Da har debatten allerede blitt for trang. Trump er ikke hele svaret. Men han er definitivt en reaksjon på et system som altfor lenge har tatt for mye plass — og som helst vil slippe å bli kalt på det.