Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Altså, avstand. Hun bor i Bergen, kan ikke flytte noe sted. Jeg bor ved Hamar, har det jævla knall her, og vil ikke flytte. Avstand er ikke fett, og det ble sutring. Om det var pga det, aner jeg ikke, men sutring er sutring. Jeg orker ikke det, så ringte henne og snakka med henne. Gikk bra, og hun hadde tenkt på det samme. No biggie, og alt er knall.

Lenke til kommentar

Hadde nesten gitt opp håpet på å finne en så bra dame som jeg har gjort nå. Også på Tinder, da. Krysser fingra for at jeg ikke gjør noe dumt.

 

Er ikke noe vanskelig å ikke gjøre noe dumt.

Får man lyst til det så kan man like godt bare slå opp.

 

Har bare en "regel" i mitt kjærsteforhold: Ikke jug.

 

Er ikke vanskligere enn det, alt annet kan man ordne opp i. Men tillit kan ikke bygges opp igjen.

En løgn gir mistanke om flere og da ryker tilliten fort.

Lenke til kommentar

Takk for svar! Har gått gradvis framover, altså, og vi oppfører oss ganske som kjærester. Synes uansett ikke noe er bortkasta, men skjønner hva du mener. Hvis vi først hadde blitt sammen, tror jeg at jeg er litt mindre krevende - ville ikke trengt like mye bekreftelse hele tida da, tror jeg. Teit, men! :p Tror jeg forsiktig skal spørre litt snart! :D

Lenke til kommentar

Burde ikke behøve å spørre forsiktig engang. Hvis han fortsatt er "mnjaaa" etter 5 mnd ville jeg spurt meg selv alvorlig om jeg var villig til å fortsette å være svevende, eller om det er på tide å innse at dette kanskje ikke går mot å bli sammen. Etter MIN standard vet man det før 5 mnd om man vil være sammen eller ei, men noen tar jo evig lang tid før de tør noe..

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvis han er "mnjaa" tar jeg det som et nei, og blir veldig lei meg. Etter oppførselen hans å dømme virker det egentlig nesten som han ser på oss som et par allerede, men jeg har problemer med å tro at noe så fint som å bli sammen med han kan skje med meg. Altså, det hadde vært så eventyr-fint at jeg ikke helt tør å tro det. Og hva om han, til tross for alle positive signaler, skulle være usikker ..? Det ville gått hardt utover eksamenene jeg har de neste ukene :p Det gjør det forsåvidt uansett, jeg tenker langt mer på ham enn på eksamenslesing. Men åh, jeg er feig. Og kunne egentlig ønske han tok det opp :p

Lenke til kommentar

Jeg er så rådvill. Jeg føler meg så ubetydelig hver gang vi er fra hverandre, og det er vanskelig for meg å avgjøre om jeg er altfor kravstor eller om det faktisk er sånn at kjæresten har endret holdning.

Hvor mye kontakt har dere når dere er fra hverandre? Og hvor ofte/hvor lenge er dere fra hverandre om gangen?



Anonymous poster hash: 02166...c88
Lenke til kommentar

Takk for svar! Har gått gradvis framover, altså, og vi oppfører oss ganske som kjærester. Synes uansett ikke noe er bortkasta, men skjønner hva du mener. Hvis vi først hadde blitt sammen, tror jeg at jeg er litt mindre krevende - ville ikke trengt like mye bekreftelse hele tida da, tror jeg. Teit, men! :p Tror jeg forsiktig skal spørre litt snart! :D

Kjenner meg igjen :) jeg er også sånn som trenger mer bekreftelse hvis man ikke vet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg irriterer meg veldig over de som sier ting som "bare kom deg over han/henne" eller bare kommer med et hverdagslig "move on". Uansett om det er snakk om et forhold som er slutt eller et som det nå er klart at aldri kommer til å engang starte, så er det ikke bare å "komme over" en person.

 

De som konstant maner på det samme viset er mest sannsynlig de som "forelsker" seg i halvparten av de de treffer. Dersom du virkelig var glad i noen så kommer du ikke bare over den personen.



Anonymous poster hash: 49cca...f6c
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...