Den store kjærlighetstråden v3

[Lykke-lita]

Hehe, skjønner! Man må bare forsøke om man vil vinne, da.

 

 

Oi, det gikk nettopp opp for meg at "det skjer når du minst venter det" kanskje kan ha truffet meg!

[ilpostino]

Er det nå en av oss skal si "told you so"?

[Slimda]

[Lykke-lita]

Ja, tror det, haha! Er dog ikke helt i mål enda, men det var fortsatt uforventet.

 

Det er blæ forresten, vi får ikke sett hverandre på enda noen uker, blir vel totalt en mnd. Dårlig timing, men samtidig er det sikkert en fin brems for min del

[Skallekos]

Uforventet sier du, Lykke-Lita? Hvis det ikke hadde vært uforventet da, er det noe du ville gjort annerledes?

 

Edit: Altså.. Ville du ha vært ute og levd livet eller ville du ha ligget hjemme på sofaen bare og ventet?

 

Jeg mener at livet burde være uforutsigbart og spennende. Inntil en finner det en ønsker for seg, uavhengig om det er partner eller karriere forsåvidt. Jeg kan hvert fall ikke forestille meg at livet kan være mye moro når en bare sitter og venter på bedre tider, hvis en hadde visst hvordan alt skulle skje og livet ikke kom uforventet på.

 

Og noen uker her og noen uker der. Går fort ett år sånn, om ikke flere for den del.

Endret 15. april 2014 av Skallekos

[Lykke-lita]

Var nettopp å leve livet som var planen, skulle bare møte han en gang, bare for gøy. Så finne en ny, er jo så mange gutter der ute å bli kjent med! Men han gjorde det umulig å si nei til gang nr. 2, 3, 4 osv..

Ehentlig er det bra timet når jeg tenker meg om, for etter påske er jeg stuck i eksamenslesing, greit å slippe å ta hensyn til andre da

[Skallekos]

Hyggelig plan. Kanskje like greit at det gikk som det gikk da.

[Chad Thundercock]

Se her jenter, hvordan forbli singel resten av livet:

http://anettemarie.blogg.no/1396355040_manneposten_1.html

[Bonna86]

Jammen glad jeg driter i alle disse date-guidene og bare lar meg styre av hjertet og hvor magefølelsen min tar meg.

 

Forøvrig forstår jeg ikke helt den å "leve livet". Er ikke det å ha kjæreste å leve livet?

[Gyr0]

Jammen glad jeg driter i alle disse date-guidene og bare lar meg styre av hjertet og hvor magefølelsen min tar meg.

 

Forøvrig forstår jeg ikke helt den å "leve livet". Er ikke det å ha kjæreste å leve livet?

Tror det er ganske individuelt

[Bonna86]

Tror det er ganske individuelt

 

 

Selvfølgelig. Jeg synes fremdeles det er merkelig å mene at man ikke "lever livet" fordi man har kjæreste.

[Skallekos]

Er enig med Gyr0 jeg. Tror nok det er veldig individuelt.

 

Spørs vel hvordan en ser for seg livet sitt. Og hvem en ønsker å dele det med. Og hvor villig man kan være for å sluke rått noen små snev av useriøse initiativ evt? Og når det er åpenbart hvor laber interessen egentlig er og hvor seriøs intensjonene er, så vil jeg ikke tro at det vil være noe særlig interessant å dele så mye. Og ikke alle orker å stresse med en kjæreste bare for å ha en, for en kan leve livet like fullt ut uten en dårlig kjæreste og.

 

Og man prioriterer vel tid og energi på dem en får mest tilbake fra, av det som er ønskelig å få.

[Bonna86]

Men jeg sier ikke at jeg er uenig. Men jeg tror dere ikke helt forstår hva jeg vil frem til.

 

Det at man har kjæreste betyr ikke at man ikke kan leve livet, men den har kanskje fått ny mening. Livet er det man velger å gjøre det til. Jeg har jo fremdeles de samme vennene, interessene og reiser like mye som den gang jeg var singel. I grunn er det svært lite som har forandret seg siden jeg var singel, eneste forskjellen er bare at nå har jeg noen å dele livet mitt med, en som er der for meg og støtter meg, som jeg også kan støtte og være der for, som fyller ut en ny dimensjon i livet mitt.

 

Det er dette jeg har problemer med å forstå, denne illusjonen om at alt blir så mye verre eller dårligere hvis man får kjæreste, at man ikke får "leve ut". Med mindre det å pule rundt og drikke seg drita hver helg er det største i livet, det kan saktens være vanskelig å forene med et parforhold.

[Gyr0]

Jeg har det helt topp med kjæreste hvertfall. Kan reise sammen, inspirere hverandre, utfordre, krangle. Og, det er kort vei til soverommet så jeg kan fokusere på andre ting enn å jage skjørt
Jeg har vokst ganske mye av å være i det forholdet jeg er i nå og jeg er glad for alt jeg har opplevd og lært.

Men, for noen er det vel greit å sparke i fra seg før et seriøst forhold.

[ilpostino]

Jeg har det også veldig bra med min.

[Skallekos]

Jeg sier meg ikke at jeg er direkte uenig med deg Yvonne. Og du trenger heller ikke selge konseptet 'kjæreste' for meg heller. For jeg ser absolutt frem til å møte noen jeg finner interessant nok som noe kjærestemateriale, for det er en del av hva jeg ønsker i livet mitt nå, men ikke med hvem som helst.

 

Og jeg finner det som fullstendig idiotisk å prøve å fiske inn noen det overhodet ikke finnes noen gjensidig respekt eller interesse med. Når det faller seg mer naturlig og ønskelig å være tilbakeholden og passiv heller. For det er faktisk ikke alle en ønsker å dele livet sitt med likevel, en en ønsker å støtte og være der for og motta støtte fra. Og det har ingenting å gjøre med at noen finner det å drikke seg drita og pule rundt hver helg som den største begivenheten i livet sitt.

 

Og å gå etter en en egentlig ikke er så interessert i, mener jeg er å ikke leve livet fullt ut, og fullstendig bortkastet å bruke tid og energi på. Da vil jeg selv heller vente til jeg møter noen andre som passer meg bedre og leve livet fullt ut med den personen i stedet. Samtidig som jeg kan leve livet som singel inntil jeg finner den personen.

 

Og det var poenget mitt.

Endret 16. april 2014 av Skallekos

[Bonna86]

Det er helt greit, og ingen er uenig i det. Jeg ville selv heller ikke vært sammen med noen jeg ikke så for meg å skulle tilbringe store deler av livet mitt med. Da ville jeg heller bare vært singel. Det var dog ikke poenget mitt.

 

Poenget er at det å ha kjæreste ikke er det samme som å ikke leve livet sitt. Livet stopper ikke opp bare fordi man har kjæreste.

[Skallekos]

Selvsagt ikke. Er enig i det.

[Lykke-lita]

Kjæreste er helt sikkert helt topp det, var ikke sånn jeg mente det. Var heller det at jeg har stresset "litt" med å finne meg en i det siste, så bestemte meg bare for å date for å ha det morsomt. Ville bare føle litt på det å kunne være den som velger å vraker, samtidig som det er spennende å møte nye mennesker. Målet var egentlig bare å klare å ta ting mindre alvorlig, og det funket tydeligvis bra, selv om det måtte en klein kaffedate med en fyr jeg ikke matchet med i det hele tatt først

 

Igjen, kunne ikke tenke meg noe bedre enn å ha en kjæreste som er der, og som man lever livet med. Det er jo nettopp det jeg har ønsket hele tiden

[Skallekos]

Er vel nettopp det de aller aller fleste har ønsket seg hele tiden.

 

Men det er jo mange variabler som forandrer fremgangsmåten til folk sådan. Slikt som hvor gammel man er og hvor lenge man har vært singel muligens. Vil tro at dette er avgjørende for hvor alvorlig en er også, vedrørende dates og letingen sin på en potensiell kjæreste. For det er klart at det kan være både morsomt og spennende å sjekke ut sjekkemarkedet og treffe nye mennesker, men når en allerede har gjort det en stund og likevel vraker 10 / 10 mennesker en drar på date med så blir det ikke like moro lengre. For etterhvert som tiden går i slike tider så blir en som oftest bare mer og mer sikker og kresen på hva man ønsker seg i en kjæreste. Og da er det jo naturligvis mange som ikke strekker til forventningene og faller bort, noe som egentlig er like greit, så slipper man å bruke unødvendig tid og ressurser på relasjoner som omsider bare vil renne ut i sanden uansett. Men dette er nok en prosess som består av mange dates og mye vraking som oftest, for å virkelig finne ut hva en ønsker i en kjæreste. Hvis en er selektiv da og ikke bare løper rett i armene på første og beste ledige person.

 

Og selv om man blir skuffet noen ganger, så betyr ikke det at man ikke kan finne ekte kjærlighet med noen andre (for dem som fortsatt har troen på den slags).

 

F.eks folk som trekker seg unna deg når du er positiv og imøtekommende, men når du derimot blir negativ, avvisende og ber dem om å dra til helvete i stedet, DA først (og kun da) får man oppmerksomheten deres. Putt så ting litt i perspektiv så forstår man fort at den slags aldri kommer til å fungere i lengden uten å slite seg selv ut. Vel, med mindre man er en sadistisk jævel som finner glede i å gjøre det kjipt for andre da. Og da spesielt for den personen som angivelig skal stå en nærmest, som en er mest glad i og ønsker å ta vare på, ved å bl.a skape trygge og stabile omgivelser med. Og sånne folk gir det vel et forsøk likevel, men sannsynligheten for at det vil vare er nok ekstremt liten uansett.

 

Poenget mitt er, at det er slik man lærer hvem og hva man ønsker å dele livet sitt med og ikke.

Endret 16. april 2014 av Skallekos