Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skrevet

På ett lokk jeg har til en kasserolle så finnes det et lite "luftehull".

 

Hvorfor er det der og hva ville skjedd hvis man kokte vann f.eks uten at det var mulighet for luftgjennomstrømning?

 

Det er for å slippe ut damp, uten så vil lokket "hoppe" og klirre fordi trykket presser opp lokket. Ikke for å være frekk, men har du aldri lagd mat?

 

AtW

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva er egentlig ressursrente, og hvorfor er jeg så tett at jeg ikke skjønner det? Leste om det i en nyhetssak for litt siden, og det har ridd meg som en (ei?) mare helt siden.

 

Ressursrenten er "fortjenesten" på en naturressurs etter at alle utgifter er betalt, inklusive utvinning, salg og kapitalutgifter. Altså det du tjener mer enn ved å investere penger og tid i annen virksomhet.

 

At du tjener mer er ingen selvfølge, og skyldes gjerne at naturressurser har begrenset tilgang (enten fordi mengen er begrenset eller vanskelig tilgjengelig, eller fordi den er regulert), og dermed ikke er utsatt for fri konkurranse.

 

Kilde

 

Geir :)

Skrevet

Så netto fortjeneste, altså? Brukes ordet "rente" her i en litt annen betydning enn hva man kanskje oftest tenker på?

Det er fornuftig å se på det som en rente, da det gjør det enkelt å sammenligne med andre investeringsformer. Hvis man ligger an til 1 % fortjeneste på innskuddet i driften er det jo like greit å sette pengene i banken.

  • Liker 1
Skrevet

Er ressursrente et nytt navn på grunnrente?

Fra wiki: (nynorsk denne gangen)

"Grunnrente er eit samfunnsøkonomisk omgrep for fortenesta ein får av å eige jord/grunn. Mellom økonomane som har studert dette fenomenet er David Ricardo, Harold Hotelling, Henry George og Karl Marx. Omgrepet grunnrente kan òg nyttast om fortenesta ved å eige andre ressursar; i desse tilfella kan ein alternativt nytte omgrepet ressursrente. Grunnrenta kan ha ulike årsaker, og fleire typar grunnrente kan eksistere samtidig."

  • Liker 1
Skrevet

Etter som at vannmolekylene stiger opp fra en kasserolle og blir omdannet fra væske til gass når man koker vann og vannet når 100*, blir det da mindre vann i kjelen når disse molekylene forsvinner i form av damp?

Skrevet

Etter som at vannmolekylene stiger opp fra en kasserolle og blir omdannet fra væske til gass når man koker vann og vannet når 100*, blir det da mindre vann i kjelen når disse molekylene forsvinner i form av damp?

Ja, derav uttrykket "tørrkoking".
  • Liker 1
Skrevet

Etter som at vannmolekylene stiger opp fra en kasserolle og blir omdannet fra væske til gass når man koker vann og vannet når 100*, blir det da mindre vann i kjelen når disse molekylene forsvinner i form av damp?

 

 

Helt fersk med konseptet koke?

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Det er så mye damp uten at vannstanden synker synlig at det ser ut som dampen kommer fra ingensteds. Årsaken til det er at vann ekspanderer vannvittig mye når det koker. 1 liter vann i en kasserolle blir til ca 1600 liter vanndamp. Derfor skal det stige opp veldig mye damp før det blir synlig på vannstanden i kasserollen.

 

Ekspansjonsratioen er også hele hemmeligheten bak den motsatte prosessen, komprimering når vanndamp kondenserer. Skoleeksemplet er når man har en spisesje vann i en brusboks, koker dette et minutt sånn at lufta i boksen er presset ut og erstattet med vanndamp. Så snur man boksen raskt på hodet ned i kaldt vann. Da vil vanndampen som fyller boksen kondensere så raskt at boksen imploderer. Gassvolumet blir 1/1600 på et øyeblikk og åpningen er ikke stor nok til at vann slipper inn raskt nok til å fylle volumet. Flytende vann er både 1600 ganger tyngre enn vanndamp og mye seigere (viskøs). Det gjør at vannet flyter relativt tregt inn i åpningen.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Skrevet

Hvorfor måles både vinkler og temperaturer i grader? Det er vel ingen sammenheng?

når det gjelder temperatur så har man også måleenhetene Fanrenheit og kelvin i tillegg til celsius

men det er bare fahrenheit og cilsius som bruker grader symbolet

 

det er også enkelte miljøer som brenner for å bruke grader symbolet i mindre grad når det gjelder vinkler

Skrevet

De "enkelte miljøene" du snakker om er vel stort sett hele den matematiske og vitenskapelige verden som i stor grad foretrekker bruk av radianer i kalkulus og svært mange andre sammenhenger innenfor matematikken. Både fordi det er enklere og fordi det er langt mer logisk.

  • Liker 3
Skrevet (endret)

Mens likheten chart?cht=tx&chl=$\sin{(\frac{\pi}{2})}=1$ kan geometrisk bekreftes ved å studere enhetssirkelen, gir det ikke like intuitiv mening å si at chart?cht=tx&chl=$\sin{(90^{\circ})}$ er det samme.

 

Svakheten med begrepet "grader" er at det er ofte en simplistisk tilnærming på de forskjellene vi observerer. Eksempelvis var begrepet "temperatur-grader" for svakt til å beskrive dens opprinnelige formål - kokepunktet av vann - og har derfor vært historisk subjekt for forandring. Vann koker ved forskjellige temperatur-grader, under forskjellig trykk. Og vinkel-gradene er ganske begrenset i hva de egentlig forteller om forholdene mellom de to linjestykkenes posisjon og lengde.

Endret av cuadro
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...