Snedige ting du lurer på V.2

[Wubble]

Hvorfor måles stigning i prosent, og ikke grader? Hvor bratt i grader er en stigning på 100%?

[StormEagle]

Hvis man bruker GPS til å måle farten i en bakke, vil den gi deg farten du har langs bakken eller langs et plan?

Forskjellen er uansett ubetydelig. Selv om man ser på noe som oppleves som en svært bratt bakke, f.eks 10% stigning (såpass bratte bakker blir skiltet som bratt bakke på norske veier), så blir avstanden nesten den samme enten man måler 100 meter horisontalt, eller man måler 100 meter langs stigningen. Forskjellen er faktisk bare en halv meter.

Men hvis vi ikke snakker om å kjøre bil, men f.eks at du står på slalom i en 45 grader bratt bakke og vil ha hastigheten din. Da blir forskjellen betydelig. Og evt høyde unøyaktighet i en GPS kan vel kompenseres hvis GPSen har et topografisk kart i tillegg å få høydeinformasjon ut av.

 

Det fleste GPS'er bruker vel kunn horisontal fart, men er det noen som også tar med den vertikale komponenten i beregningen?

[henbruas]

Hvorfor måles stigning i prosent, og ikke grader? Hvor bratt i grader er en stigning på 100%?

 

90 grader. Prosentvis stigning beregnes ved å ta sinus av stigningsvinkelen og regne denne om til prosent. Sin 90=1=100%.

 

Prosentvis stigning kan vel være praktisk på den måten at du lett kan regne ut hvor mange høydemeter du har beveget deg. Hvis stigningen er 10% og du beveger deg 100 m langs stigningen har du beveget deg 10 høydemeter.

 

Edit: Tar visst feil, se posten under.

Endret 31. desember 2011 av Henrik B

[Inge Rognmo]

90 grader. Prosentvis stigning beregnes ved å ta sinus av stigningsvinkelen og regne denne om til prosent. Sin 90=1=100%.

Stemmer ikke; 100% er 45 grader. (like mye oppover som bortover) Du skal bruke tangens, ikke sinus.

(wikipedia)

[henbruas]

90 grader. Prosentvis stigning beregnes ved å ta sinus av stigningsvinkelen og regne denne om til prosent. Sin 90=1=100%.

Stemmer ikke; 100% er 45 grader. (like mye oppover som bortover) Du skal bruke tangens, ikke sinus.

(wikipedia)

 

Beklager, husket visst feil fra fysikkboken min. Synes for så vidt det er mer logisk å bruke sinus for noe slikt, men greit nok.

 

Hvordan var den artikkelen relevant forresten?

 

Edit: Da er mitt nye spørsmål, hvorfor bruker man tangens og ikke sinus? Med tangens vil den prosentvise stigningen vise hvor langt opp man går i forhold til hvor langt man har beveget seg horisontalt, men det er da mer interessant å se på hvor langt opp man beveger seg oppover i forhold til hvor langt man har beveget seg langs stigningen?

Endret 31. desember 2011 av Henrik B

[Inge Rognmo]

Hvordan var den artikkelen relevant forresten?

Fordi den forklarer hva som er hva Stigning blir motstående katet (høydeforskjell) delt på hosliggende katet (horisontal avstand), eller a delt på b, om du ser på illustrasjonen.

Endret 31. desember 2011 av Inge Rognmo

[henbruas]

Hvordan var den artikkelen relevant forresten?

Den forklarer hva som er hva Stigning blir motstående katet (høydeforskjell) delt på hosliggende katet (horisontal avstand), eller a delt på b, om du ser på illustrasjonen.

 

Joda, jeg kan grunnleggende trigonometri (soh cah toa ^^). Stilte spørsmålet mest fordi det ikke forklarte noe spesifikt om begrepet stigning. Jaja. Har du noen idé om hvorfor man bruker tangens og ikke sinus (se editen i forrige posten min)?

[Inge Rognmo]

Nei, ikke egentlig. På en måte kan det jo kanskje virke mer logisk å regne stigningen slik du tenker, i % av tilbakelagt distanse (altså diagonalt, hypotenusen i trekanten) enn i % av den horisontale avstanden, men det er altså ikke det som praktiseres.

[A-Jay]

Fordi da kan man måle en avstand på kartet og regne ut direkte hvor mye man har steget på denne avstanden. Skulle man brukt sinus ville dette vært mye mer komplisert. Slike måleenheter brukes mye i veiplanlegging o.l. hvor man jobber med veien slik det ser ut på et kart heller enn i virkeligheten.

Endret 1. januar 2012 av A-Jay

[Patrick123]

Er et lokomotivs trekk- og skyvekraft like stor?

[L4ffen]

Jeg jobbet rett før 2012, og skal sende frikortet mitt til arbeidsgiver nå for å få lønnen. Skal jeg da sende frikortet for 2011 eller 2012?

Endret 2. januar 2012 av Nycolan

[E.C.]

Du jobbet i 2011, så det skal gå på 2011.

[L4ffen]

Jo, men lønnen blir jo overført i 2012?

 

EDIT: Har ikke frikortet mitt for 2011. Prøvde å bestille nytt før 2012, men siden det tar tre dager fikk jeg 2012-frikortet istedet, så jeg hadde håpet det gikk å bruke det...

Endret 2. januar 2012 av Nycolan

[E.C.]

Nå ble jeg faktisk litt usikker selv, men du kan jo alltid få ringt skattekontoret eller din arbeidsgiver i morgen og spørre?

 

Var faktisk ikke så lett å finne ut av dette.

[hvafaen]

Jeg jobbet rett før 2012, og skal sende frikortet mitt til arbeidsgiver nå for å få lønnen. Skal jeg da sende frikortet for 2011 eller 2012?

Hvis du får lønnen din i 2012, så skatter du i 2012 og. Lever det du har for hånden nå, jeg regner med at den største endringen på frikortet ditt er årstallet.

Mitt skattekort for 2012 har vert gyldig siden starten av desember 2011.

 

 

Hvorfor har vi fortsatt fysiske skattekort i norge? Vil ikke et elektronisk system spare mye tid å krefter?

[Musematta]

I fysikk så lærte vi at til høgre hastigheit eit atom har til høgre temperatur har det. Så kvifor får vi kald luft når vi skrur på ei vifte? Molekyla får vel større fart og burde derfor bli varmare eller?

 

Og blir lufta eigentleg kaldare eller berre kjennast det slik ut. Dersom den berre kjennast kaldare ut kvifor er det slik?

[sinnaelgen]

I fysikk så lærte vi at til høgre hastigheit eit atom har til høgre temperatur har det. Så kvifor får vi kald luft når vi skrur på ei vifte? Molekyla får vel større fart og burde derfor bli varmare eller?

 

Og blir lufta eigentleg kaldare eller berre kjennast det slik ut. Dersom den berre kjennast kaldare ut kvifor er det slik?

 

jeg tror det kommer av hvordan friksjonen mellom atomene er .

Det viften gjør er bare å flytte på luften og egentlig ikke på atomene hvis man tar det i rette forstand .

[SeaLion]

I fysikk så lærte vi at til høgre hastigheit eit atom har til høgre temperatur har det. Så kvifor får vi kald luft når vi skrur på ei vifte? Molekyla får vel større fart og burde derfor bli varmare eller?

 

Og blir lufta eigentleg kaldare eller berre kjennast det slik ut. Dersom den berre kjennast kaldare ut kvifor er det slik?

Du er inne på svaret på slutten, lufta blir ikke kaldere av at man blåser med ei vifte, det bare kjennes sånn ut.

 

Kroppen din varmer nemlig opp lufta rett utenfor huden. Så lenge det ikke blåser, så er det altså et tynt luftlag inntil huden som er varmere enn lufttemperaturen (forutsatt at lufttemperaturen er lavere enn 35°C). Når det blåser, enten ved hjelp av ei vifte eller via vanlig vind, så blåses dette oppvarma luftlaget bort og lufta føles dermed kaldere.

 

Når det er kaldt ute og kraftig vind i tillegg, så snakker meteorologer ofte om såkalt "effektiv temperatur". F.eks at temperaturen er -10°C og effektiv temperatur er -25°C på grunn av sterk vind. Dette betyr at naken hud avkjøles like fort som om temperaturen var -25°C og vindstille. Men lufttemperaturen er fortsatt -10°C, uansett hvor mye det blåser. Så hvis bilen din står ute i -10°C, så blir den aldri kaldere enn -10°C, selv om det blåser full storm. Den bare nedkjøles fortere til -10°C enn om det var vindstille.

Endret 2. januar 2012 av SeaLion

[FrankBjarne]

Kan vel bringe inn vind i samme poenget. Når det blåser føles det kaldere, men er ikke nødvendigvis kaldere i seg selv.

[E.C.]

Molekylene får minimalt høyere snittfart når du skrur på en vifte, slik at temperaturen er tilnærmet uendret. Det du derimot kjenner er flere molekyler som treffer huden og dermed frakter din kroppsvarme mer effektivt vekk, slik at du kjenner det som "kulde". Bruker man vifte i temperaturer på over ca. 32 grader (som er ca. hudtemperaturen) vil blåsingen bare få det til å føle seg varmere.