Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvor mange kWt strøm brukes på julebelysning årlig?

Vanskelig å finne ut av ettersom det neppe er innsamlede data på det, men vi kan jo ta en kvalifisert gjetning.

 

1. antagelse: Bedrifter bruker i sum like mye strøm til julebelysning som privatpersoner

2. antagelse: Mitt forbruk er representativt for alle norsoe husstander.

3. Mine innendørs julelys står på ca 21 dager og ca 12 timer i døgnet og består av ca 20W LED luletrelys, 4 stk 5W 7-armede LED lydestaker, 2 stk ca 5 watt julestjerner. Jeg har ikke utendørs belysning, men nå skal jeg jo være representativ for hele norge så da må vi legge til litt kunstig utendørs julebelysning. La oss si gjennomsnittlig 20 watt som står på like lenge som de innendørs lysene.

 

Summerer vi opp og runder av (siden tallene uansett er en unøyaktig gjetning) så får vi 12 kWh på innebelysning og 5 kWh på utebelysning, totalt 17kWh. Det er 2,38 millioner husstander i Norge og en del av disse reiser for å feire gavegalskapen sammen med familie. Noen bor i små leiligheter/blokk og bruker mindre på julebelysning enn meg. La oss derfor runde ned og si at gjennomsnittshusstanden bruker 10 kWh og gange med 2,38 millioner. Da får vi 23,8 millioner kWh. Så var det bedriftene. Mange bedrifter har ikke behov for julebelysning, andre som handelsstanden bruker mye. Men dette skal jo også deles på det antall bruker disse stedene. Derfor tror jeg ikke det er helt på bærtur å si at bedriftene bruker like mye på strøm til julebelysning som private husstander. Og siden det fortsatt bare er en gjetning runder vi av til 50 millioner kWh, eller 10 kWh per innbygger.

 

Merk at innendørs varme fra lys (~100% av energien til 5/7 av julelysene) kommer til nytte som oppvarming. Dette er enegi man slipper å fyre fram på andre måter. Utendørs julebelysning er ren fyring for kråka.

Lenke til kommentar

Ja, is krymper men den kan ikke krympe så mye at den vil synke, ved 1 atm trykk*. Jeg skal finne tall/graf på dette senere.

 

post-3851-0-73312600-1511902020_thumb.png

 

Geniale Wikipedia har som vanlig utrolig gode svar på slike vitenskapelige saker.

 

* Andre typer vann-is kan derimot få tettheter over 1 ved høyere trykk. Da innretter vannmolekylene seg i andre/tettere krystallgitter enn den vanlige isen vi kjenner ved 1 atm. Generelt ordner krystallgitteret seg tettere desto høyere trykket er. De tetteste variantene finner man altså ved trykk over 1 million atm. Men egenskapene blir stadig vanskeligere å måle ved høyere trykk. Is X har for eksempel vært målt til å ha en tetthet på 2,51. Vi vet tettheten til si XI er høyere men ikke hvor mye høyere. Krystallografiske beregninger på is X viser at tettheten er 2,785. Årsaken til at målingen avviker fra beregningen er nok først og fremst at isen er stappfull av "lommer" med struktur som ikke er fullstendig konvertert fra den tilstanden den var i tidligere. Reorientering fra en krystallform til en annen kan være veldig "vanskelig" for materialet, spesielt ved lave temperaturer. Dvs. omdanningen skjer saktere enn det er tid til å undersøke. Kilde. Ved ennå høyere trykk, 1,55-5,62 millioner atm så er is beregnet å bli metallisk med en tetthet på rundt 12. Dvs elektrisk ledende, ugjennomsiktig og typisk metallisk farge.

Endret av Simen1
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Effekten heter rayleigh scattering og i mengde reduserer den 400nm (den blå enden av det synlige lysspekteret) med ca 25%, ved direkte sollys (noe jeg antar betyr at sola står i senit). Bare rundt 5% av det røde lyset (700nm) spres med den samme effekten.

 

post-3851-0-46440200-1511989619_thumb.png

 

Når sola står lavere øker rayleigh scattering.

 

post-3851-0-98305000-1511990222_thumb.gif

Edit: NB. Ikke se på kartet i illustrasjonen, sola kan ikke stå som illustrert i forhold til kartet.

 

Nå vet jeg ikke hvor mye mer atmosfære sollyset passerer ved solnedgang enn når den står i senit (vektet etter tetthet), men la oss si 10 ganger som en første gjetning. Da burde rayleigh scattering fjerne ca 1-(0,75)^10 = ca 94% av det blå lyset. Det røde lyset reduseres med ca 40% under samme gjetning. Med forbehold om at gjetningen kan bomme grovt, burde det altså være synlig mindre blått i en solnedgangsregnbue enn i en senit-regnbue.

 

Spørsmål i samme sjanger: Dersom man bruker et IR-filter (et som slipper gjennom IR, men blokkerer synlig lys) vil blå himmel fremstå som mye mørkere enn i det synlige spekteret. Desto lengre ned i IR-området filteret blokkerer jo mørkere blir himmelen (pga mindre rayleigh scattering). Årsaken til at vi ikke ser stjerner på høylys dag, når vi ser opp og bort fra sola, er at stjernene drukner i lysstyrken fra blå himmel, rayleigh scattering. Spørsmålet er hvilken ved bølgelengde IR-filteret bør ha terskelen sin for at man skal kunne fotografere stjernehimmelen på høylys dag. Vil det for eksempel duge med et 1000 nm IR-filter? (I tilfelle det går så er det ganske trivielt å skaffe kameraer med ok sensitivitet i området 1000-1100 nm. Hvis terskelen ligger på f.eks 2000 nm så blir det værre.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Greit, min tur å gjøre overslag  :) Rayleigh-spredning varierer med bølgelengden omtrent som \lambda^4. Hvis 25% av det blå lyset spres, vil da andelen av spredt lys ved 1000 nm være omtrent \lambda^4)\cdot25% = 0.64%. Men nå er vi ikke interessert i hvor mye lys som blir spredt bort fra det lyset som kommer fra solen, men hvor mye lys som treffer oss fra en annen retning pga spredning. Da må lyset spres minst to ganger. Nå overestimerer1 jeg, men for å gjøre det enkelt kvadrer jeg bare tallet fra i sted og får chart?cht=tx&chl=(0.64%)^2 = 4\times10^{-5}. Da har vi et estimat på hvor stor andel av sollyset i den aktuelle bølgelengden som treffer oss fra andre retninger.

 

Det neste vi trenger å vite noe om er hvor mye lys som kommer fra en stjerne. Sirius er en klar og fin stjerne og jorden blir truffet av m^2} fra denne. Dette kan vi sammenligne med m^2} fra solen. Disse tallene gjelder for hele spekteret. Sirius er en del varmere enn solen, så den har noe mindre andel av lyset sitt ved lange bølgelengder. Men siden vi uansett bare snakker grovt overslag her ser jeg bort fra den forskjellen.

 

Forholdet mellom indirekte lys fra solen og lys fra Sirius er altså omtrent

m^2}\cdot4\times10^{-5}} = 2.5\times10^{-10} - noe som tyder på at vi fremdeles blir temmelig overveldet av sollys også ved 1000 nm.

 

1Dette er nok i realiteten et ganske stort overestimat, men neppe tilstrekkelig stort til å endre konklusjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Jeg har hørt følgende påstand: Sovende og berusede passasjerer har større sjanser å komme fra bilulykker med mindre skader. Det å ta seg for inne i bilen i adrenalinpumpende panikk fører ofte til muskelavrivninger og bruddskader en slapp kropp ikke får like lett.

 

Men føreren bør helst være våken, slik at vedkommende ka gjøre alt som er mulig for å bremse farten før det smeller, og/eller styre fronten først ut i terrenget hvis det er en utforkjøring. Frontpartiet er nemlig som oftest konstruert for å ta opp de største kreftene ved deformering og der i gjennom dempe kreftene mest mulig ved en bråstopp.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274

Jeg har hørt følgende påstand: i kollisjons-øyeblikket er det best om man er våken og ser situasjonen. Da vil man spenne alle musklene i kroppen og med det gjøre den sterkere og bedre rustet mot sjokket.

 

Så får de som har kilder komme med fasit  :)

Lenke til kommentar

Jeg har hørt følgende påstand: Sovende og berusede passasjerer har større sjanser å komme fra bilulykker med mindre skader. Det å ta seg for inne i bilen i adrenalinpumpende panikk fører ofte til muskelavrivninger og bruddskader en slapp kropp ikke får like lett.

 

Men føreren bør helst være våken, slik at vedkommende ka gjøre alt som er mulig for å bremse farten før det smeller, og/eller styre fronten først ut i terrenget hvis det er en utforkjøring. Frontpartiet er nemlig som oftest konstruert for å ta opp de største kreftene ved deformering og der i gjennom dempe kreftene mest mulig ved en bråstopp.

Jeg har i grunn hørt det samme. Da var det snakk om fall og ikke kollisjon, men tanken var det samme som du sier om avrevne muskler og bruddskader.
Lenke til kommentar

Jeg har hørt følgende påstand: i kollisjons-øyeblikket er det best om man er våken og ser situasjonen. Da vil man spenne alle musklene i kroppen og med det gjøre den sterkere og bedre rustet mot sjokket.

 

Så får de som har kilder komme med fasit :)

Jeg tenkte nøyaktig det samme, og mener dette har jeg hørt eller lest en plass. Forøvrig gir det jo og mening at det er bedre at musklene er i spenn versus helt slapp og kroppsdelen flyr.

Lenke til kommentar

Jeg har hørt følgende påstand: Sovende og berusede passasjerer har større sjanser å komme fra bilulykker med mindre skader. Det å ta seg for inne i bilen i adrenalinpumpende panikk fører ofte til muskelavrivninger og bruddskader en slapp kropp ikke får like lett.

 

Men føreren bør helst være våken, slik at vedkommende ka gjøre alt som er mulig for å bremse farten før det smeller, og/eller styre fronten først ut i terrenget hvis det er en utforkjøring. Frontpartiet er nemlig som oftest konstruert for å ta opp de største kreftene ved deformering og der i gjennom dempe kreftene mest mulig ved en bråstopp.

 

Det var det jeg også trodde. Husker at jeg har sett noe på TV for lenge siden der det ble forklart at man fikk mye større skader i spesielt nakken om man strammer musklene ved kollisjon. Dette fordi kroppen strammer musklene på helt feil tidspunkt (det idéelle tidspunktet for å få skade), og skadepotensialet i en nakkesleng blir mye større. Husker ikke noen flere detaljer eller hvilket program det var. 

 

Det var i utgangspunktet passasjerer jeg tenkte på, da det ikke akkurat er idéelt med en sovende sjåfør :p 

Lenke til kommentar

Jeg har hørt følgende påstand: Sovende og berusede passasjerer har større sjanser å komme fra bilulykker med mindre skader. Det å ta seg for inne i bilen i adrenalinpumpende panikk fører ofte til muskelavrivninger og bruddskader en slapp kropp ikke får like lett.

 

Men føreren bør helst være våken, slik at vedkommende ka gjøre alt som er mulig for å bremse farten før det smeller, og/eller styre fronten først ut i terrenget hvis det er en utforkjøring. Frontpartiet er nemlig som oftest konstruert for å ta opp de største kreftene ved deformering og der i gjennom dempe kreftene mest mulig ved en bråstopp.

 

Jeg kan jo kontre med denne artikkelen. Riktignok fra 1995, men tror den holder vann likevel:

 

http://articles.latimes.com/1995-08-12/news/mn-34251_1_drunk-driver 

 

Det kan godt hende at mindre spenn i musklene fører til litt mindre skader, men det er vel sjelden bruddskadene som dreper. Kanskje er det slik at faktor 2 (ikke våken, klarer ikke styre/bremse bilen) mer enn oppveier for litt slappere kroppstilstand i kollisjonsøyeblikket?

 

På den annen side, det finnes studier som peker mot høyere rate for overlevelse blant de som har mye alkohol i blodet når det gjelder sykehusinnleggelser generelt, ikke bare bilulykkerelatert:

 

https://today.uic.edu/alcohol-provides-protective-effect-reduces-mortality-substantially-after-injury 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...