Snedige ting du lurer på V.2

[SML]

Jeg går VG3, men fikk vite at det ikke var opp til skolen. At det var opp til utdanningsdirektoratet. Den klassen jeg vil bytte til, hadde en elev som byttet til vår klasse uten noen problemer, alt på en dag.

 

Er da snakk om f.eks Studiespesialiserende klasse A til klasse B.

[Nedward]

Øker massen til et lagringsmedium når man skriver data til det?.

Med lagringsmedium mener jeg til datamaskiner o.l., som f.eks. SSD, HDD, EEPROM, CD osv. Ikke ting som papir, hullkort osv.

Endret 26. august 2010 av Dj_eLmO

[Bytex]

Nei, det har samme masse uansett, fordi det er magnetisk lagring vi bruker i harddisker. Det er kort sagt bare elektroner som omorganiserer seg rundt på harddisk-platene, ikke fysisk masse.

 

Bankkortet ditt blir ikke tyngre selv om du får en stor lønning heller.

[Slimda]

Bankkortet ditt blir ikke tyngre selv om du får en stor lønning heller.

Det hadde gjort seg det. Hvor mye ville da en million veid, for eksempel?

[Nedward]

Nei, det har samme masse uansett, fordi det er magnetisk lagring vi bruker i harddisker. Det er kort sagt bare elektroner som omorganiserer seg rundt på harddisk-platene, ikke fysisk masse.

 

Bankkortet ditt blir ikke tyngre selv om du får en stor lønning heller.

Så det er altså like mange elektroner, uansett datamengde. Dog er vel dette kanskje kun gjeldende for magnetiske medium?.

Når man brenner en CD kan jeg tenke meg til at det forsvinner noe masse, men det jeg vet ikke sikkert. EEPROM funger jo også på en annen måte enn CD og HDD. Tilfører man elektroner til en EEPROM når man skriver den?. Det samme gjelder flashminne (det som brukes i de fleste SSD-disker og minnepinner).

[Nedward]

Bankkortet ditt blir ikke tyngre selv om du får en stor lønning heller.

Det hadde gjort seg det. Hvor mye ville da en million veid, for eksempel?

 

Den ville nok ha veid forsvinnende lite, avhengig av hvor mange elektroner man trenger for å representere 1 000 000. Massen til et elektron er 9.10938215(45)×10−31 kg

[A-Jay]

Så det er altså like mange elektroner, uansett datamengde. Dog er vel dette kanskje kun gjeldende for magnetiske medium?.

Når man brenner en CD kan jeg tenke meg til at det forsvinner noe masse, men det jeg vet ikke sikkert. EEPROM funger jo også på en annen måte enn CD og HDD. Tilfører man elektroner til en EEPROM når man skriver den?. Det samme gjelder flashminne (det som brukes i de fleste SSD-disker og minnepinner).

Magnetiseringen bestemmes av den magnetiske orienteringen til elektronene som sitter i harddisken. De går altså ikke inn/ut av mediet, de bare skifter retning på magnetiseringen.

 

En CD er ikke et magnetisk, men et optisk medium. På fabrikktrykte CDer lagres informasjon i form av "daler" i overflaten av mediet. Men på "brennbare" CDer og DVDer forholder det seg litt annerledes. Der er det nemlig snakk om at selve refleksiviteten i overflaten som bestemmer om man har lagret 0 eller 1. Altså er det ikke snakk om at man lager "fjell og daler" i overflaten, men heller at 0 og 1 bestemmes av om platen har høy eller lav refleksivitet der strålen treffes.

 

Refleksiviteten bestemmes av den molekylære strukturen til stoffet. På CD-RW så bruker man et bestemt materiale som har den egenskapen at hvis den varmes opp "mye" (700 grader C) så vil den få en struktur med lav refleksivitet, mens om man varmer opp "litt" (200 grader C) så vil man få en struktur med høy refleksivitet.

 

Jeg har ikke så mye peiling på hvordan det fungerer på CD-R, men vil gjette på at det er litt av samme greia.

 

Det er altså snakk om at man endrer på refleksiviteten til overflaten ved å varme opp den med en laserstråle. Man tar ikke vekke eller legger til molekyler i løpet av denne prosessen, altså endres ikke massen til en plate under brenning.

 

Flash-minne (og EEPROM) derimot baserer seg på kapasistans, altså at informasjon lagres i form av elektroner som flyter inn og ut av minnet. Så hvis man ser på en enkelt minnecelle isolert kan man kanskje snakke om at den endrer masse, i og med at elektroner flyter inn og ut av kapasistansen i cellen. Men ser man på en minnebrikke eller en PC som helhet så snakker man nok neppe om noen masseendring, siden antallet elektroner totalt i alle ledningene og brikkene inne i PCen normalt vil være konstant.

Endret 26. august 2010 av A-Jay

[Bytex]

I I Didn't Know That (på NGC) testa de hvor stor magnetkraft som skulle til for å slette en harddisk inni en laptop.

De prøvde først helt vanlige "husholdsnings" magneter uten noe resultat. Så elektromagneter av forskjellige størrelse, også noen veldig kraftige. Fortsatt boota PC'n. Det var først når de løfta PC'n opp med elektromagnet som brukes på bilopphuggerier (sånn som henger i en wire i en kran) at harddisken ble korrupt.

Endret 26. august 2010 av Bytex

[KKake]

Jeg går VG3, men fikk vite at det ikke var opp til skolen. At det var opp til utdanningsdirektoratet.

 

Bullshit! Går VG3 Påbygging til GSK og fikk byttet klasse to ganger uten problemer. Først måtte jeg bytte klasse pga. bussen, men havnet i en annen klasse enn det jeg ville. Fikk derfor byttet til den klassen jeg nå går i. Eneste som gjorde at klassebyttene ikke gikk på et blunk var at de ansvarlige måtte sjekke om det var en ledig plass i klassen jeg ville i.

[SML]

Ja, det er det jeg ikke skjønner noenting av?? flere jeg vet om fikk byttet smertefritt på 1 dag, uten problemer. Jeg vet også at det er ledig i den andre klassen, fordi en derfra byttet over til min klasse av samme grunn som meg.

Når jeg spør hvorfor det går for han, men ikke meg, får jeg bare til svar at de har taushetsplikt.

[Jøtul]

Hvordan får man diabetes type 1?

det er genetisk, altså arvelig. det bryter ut som regel i 5års-alderen, begynnelsen av tenårene, eller når man nærmer seg 40.

[BreadHead]

Jeg kom bare til å tenke... Hvis man blir 18 for eksempel 13.august, og man reiser med fly den 12.august klokken 24.00 til en plass der tidssonen er et par timer før. Kan man da teoretisk sett kjøpe alkohol på flyet hvis klokken er 22.00 (pga. tidssonene) selvom en ble 18 der man reiste fra? Eller blir man plutselig umyndig igjen?

 

Jeg vet at det mest sannsynlig ikke ville vært noe problem, tenker berre teoretisk sett om du faktisk er 18 år da.

 

Håper dere skjønner hva jeg mener, var kanskje litt dårlig beskrivd.

[henbruas]

Spørsmålet kan vel forenkles til: Hvilken tidssone gjelder egentlig ombord i et fly? Der man reiser fra eller der man reiser til? Jeg regner med at man ikke endrer klokken hver gang man kommer inn i en ny tidssone, slik at en av disse må være gjeldende.

[BreadHead]

Spørsmålet kan vel forenkles til: Hvilken tidssone gjelder egentlig ombord i et fly? Der man reiser fra eller der man reiser til? Jeg regner med at man ikke endrer klokken hver gang man kommer inn i en ny tidssone, slik at en av disse må være gjeldende.

 

Haha, tenkte ikke på det Jaja, jeg som trodde jeg var smart å kom på en liten tankenøtt. Hmm...

[henbruas]

 

Haha, tenkte ikke på det Jaja, jeg som trodde jeg var smart å kom på en liten tankenøtt. Hmm...

 

Det var du vel for så vidt, for det er et interessant spørsmål. Tenkte bare jeg skulle vinkle det på en litt mer generell måte.

[Nakmus]

Er man helt sikre på at man er i år 2010 nå? Hvordan kan man vite at man er i 2010 og ikke i f.eks 2011 eller 2009?

[A-Jay]

Er man helt sikre på at man er i år 2010 nå? Hvordan kan man vite at man er i 2010 og ikke i f.eks 2011 eller 2009?

Man vet faktisk ikke det. Dagens tidssystem er basert på en utregning som ble gjort lenge etter Jesu død (husker ikke nøyaktig nå), og har i ettertid vist seg å være unøyaktig. Antagelig ble Jesus ikke født nøyaktig i år 0 (eller faktisk i år 1, siden man ikke hadde tallet 0 da vår tidsregning ble laget), men vi har ingen måte å finne ut nøyaktig når han faktisk ble født på, så vi må bare anta at det er år 2010 nå. Så det er bare tradisjon som tilsier at vi er i år 2010 nå, ikke noen som helst slags pinlig nøyaktig utregning av tiden.

 

Som et apropos så vet vi heller ikke når på året Jesus skal ha vært født. At vi feirer julaften på den 24. desember er ikke fordi Jesus faktisk ble født da, men fordi kirken bestemte at man skulle feire det da for å fortrenge den hedenske midtvintersfesten som var vanlig å ha på den tiden.

Endret 26. august 2010 av A-Jay

[SeaLion]

Er man helt sikre på at man er i år 2010 nå? Hvordan kan man vite at man er i 2010 og ikke i f.eks 2011 eller 2009?

I året 526 (i vår tidsregning) ble den tidsregningen vi nå bruker definert av en abbed i Roma (Dionysius Exiguus (Exiguus = den lille)), og to år senere ble den kristne tidsregningen tatt i bruk. Den erstattet da en romersk tidsregning. Abbeden regnet seg tilbake for å finne starten på år 1, det første året i tidsregningen. Men han hadde ingen lett oppgave. Jesu fødsel blir tidsfestet i kun 2 kilder, Matteus-evangeliet og Lukas-evangeliet.

 

Matteus beskrev historien om de vise menn fra østen (antagelig Babylonia, som på den tiden hadde en kultur for såkalte stjernetydere), og den tilhørende historien om Herodes, som da han fikk høre om den nye jødekongen beordret massedrap av alle jødiske guttebarn under to år. Herodes døde i år 4 f.Kr, dette finnes det nøyaktige romerske kilder for. Hvis Matteus har rett fødselshistorie bør fødeselen altså ha skjedd noe tidligere. I år 7 f.Kr var det 3 påfølgende sammenstillinger av planetene Jupiter og Saturn (moderne astronomiske planetbaneutregninger har påvist dette), noe som ganske sikkert var fenomenet som Matteus beskriver som "Betlehemsstjernen".

 

Lukas tidfestet fødselen til den første folketellingen i Judea (juleevangeliet). Dette finnes det også nøyaktige romerske kilder for når det skjedde, nemlig i år 6 e.Kr.

 

Abbeden falt altså på et slags kompromiss. I tillegg flyttet han nyttåret fra slutten av februar til slutten av den tiende måneden i den romerske kalenderen, nemlig desember (som jo egentlig betyr den tiende måneden – desem betyr 10 på latin). Dette fordi han la Jesu omskjæringsdag (7 dager etter fødselen etter datidens jødiske tradisjon) til 1. januar år 1.

 

Abbeden endret ellers ikke noe på den romerske (julianske) kalendersystemet, romernes skuddårsdag havnet dermed på slutten av årets andre måned i stedet for på årets siste dag, slik det var i det romerske systemet.

 

Det julianske kalendersystemet hadde en skuddårsdag hvert fjerde år. Men dette er ikke et et helt nøyaktig system. En pave med navn Gregor utviklet derfor et revidert kalendersystem med et mer avansert skuddårsystem. Den nye skuddårsregelen ble skuddår hvert fjerde år, unntatt alle hele hundreår som ikke er delelig med 400. År 1900 var altså ikke et skuddår, mens 2000 (som jo er delelig med 400) var et skuddår. Det gregorianske kalendersystemet ble innført i de fleste europeiske land i år 1700, og det er dette det vi bruker nå.

Endret 26. august 2010 av SeaLion

[Mokko]

Den nye skuddårsregelen ble skuddår hvert fjerde år, unntatt alle hele hundreår som ikke er delelig med 400. År 1900 var altså ikke et skuddår, mens 2000 (som jo er delelig med 400) var et skuddår.

 

Hvorfor dette, egentlig? På hvilken måte "stabiliserer" dette året?

[A-Jay]

Hvorfor dette, egentlig? På hvilken måte "stabiliserer" dette året?

Det at jorden roterer rundt sin egen akse (en dag) og at jorden roterer rundt solen (ett år) er to separate fenomen som ikke er 100% perfekt synkronisert med hverandre.

 

Strengt tatt tar en rotasjon rundt solen (ett år) nøyaktig 365,242199 dager. Ved å legge på en ekstra dag hvert fjerde år får vi i gjennomsnitt 1/4 = 0,25 dager ekstra i året. Altså gir en dag ekstra hvert fjerde år 365,25 dager. Men så viste det seg at det ikke er nøyaktig nok, så det ble bestemt at hvert 100. år ikke skal telle som skuddår. Det betyr at man trekker fra 1/100 = 0,01 dag igjen, slik at man sitter igjen med gjennomsnittlig 365,24 dager i året. Det er heller ikke supernøyaktig, men foreløpig bra nok.

 

Grunnen til at vi har regelen om "skuddår på år som er delelig med 4 unntatt hele hundreår" er at den skal være så lett som mulig å huske.

Endret 26. august 2010 av A-Jay