Gå til innhold

Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*


HolgerL

Hvilket sted tilhører du?  

1 456 stemmer

  1. 1. Velg ett av alternativene

    • Dragvoll
      254
    • Gløshaugen
      1018
    • Annet
      202


Anbefalte innlegg

1. Noen som her inne veit om det fremdeles er mulighet for aa faa hybel paa Voll? Soekte igaar, ble anbefalt av en venninne som studerer paa NTNU.

 

 

2.Noen som veit hvordan visningsassistanse fungrerer med bolighjelpa? Har funnet rundt 5-6 hybler, men umulig aa faa sett paa dem fra England. Proevd aa ringe dem de siste 3 dagene, men ingen som tar opp telefonen.

Endret av ingenioerstudent
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Etter min mening burde det være en enda større variasjon i språkene som ble brukt; et obligatorisk emne der Haskell eller Lisp ble brukt hadde gjort mye for å lære studentene å tenke mer abstrakt og uavhengig av programmeringsspråk.

De fleste datateknikk-studenter har vel programmeringsspråk-faget som obligatorisk, der man bruker Oz.

Eller det logikk-faget der må man bruke litt Prolog. Det var et AI-fag der man brukte Lisp for 2-3 år siden, men de gikk over til at folk kunne velge språket de ville bruke selv.

 

Jeg kan ikke se helt nytten av å tvinge noen til å lære Haskell. Oz støtter non-strict (lazy), og jeg kan ikke helt se den store nytten av purely functional paradigmet. Lisp er stort sett dekt av Oz og Python, så framt du ikke mener S-expressions.

 

Jeg tror et større problem er at bruken av alternative paradigmer er helt overfladisk. Kanskje man burde hatt en fag der man måtte implementere noe ikke-trivielt i ett alternativt språk man velger selv som Oz, Lisp, Haskell, Clojure, Erlang etc.

 

Edit: Jeg mener altså at bredden er god nok hvis man velger riktige fag, men dybden er ikke god nok for alternative paradigmer.

Endret av Eventhh
Lenke til kommentar

http://www.universit...rticle13701.ece

 

Noen som er kjent med dette eller? Er dette vanlig ved NTNU?

Vi hadde en sak i vår klasse der en utvekslingsstudent følte seg mobbet og dårlig behandlet av forelesere. Problemet her var egentlig at denne studenten ikke hadde evner til å gjøre seg forstått, så det var umulig å svare på noe han lurte på. Han stilte ofte spørsmål og det ble mye tull og fjas siden ingen forsto hva han prøvde å si.

 

Han var cirka på nivå med

. Endret av KjellV
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg vet ikke om du har prøvd å sammenlikne typingske python IDE'er (som wing, pycharm) med Visual Studio med resharper, eclipse, intelij sov, men om disse IDEene gjør det du foreslår (som jeg tviler på), klarer de fortsatt ikke deterministisk å fortelle meg typene til inputvariabler, gi meg metodedefinisjoner og å fortelle meg at et gitt uttrykk ikke gir mening utifra typen. Dette har nok noe med at selv om man kan ha en interpreter gående, så må denne ha relevante input-data for å gi mening. Statisk typede språk kan derimot bruke typedefinisjonene til å logisk sjekke om metodene gir mening (selvsagt ikke fult ut, men mye lengre enn en python IDE kan).

 

Jeg har aldri snakket om å lage en egen IDE, bare om at det ikke er mulig å lage en python IDE som er like god som eksisterende IDEer for språk som java og c#.

 

Det er klart at en IDE for et dynamisk typet språk ikke kan utføre type inference siden dette vil kreve at den kan vite typen på en variabel på forhånd. Noe som bryter helt med konseptet om dynamisk typing (og prinsippet om duck typing).

 

Jeg tør si at man ikke trenger å vite det, og om du mener at du trenger det så prøver du å programmere "statisk" i et dynamisk typet språk (i.e skrive Java i Python).

 

Argumentene dine er stort sett de samme som de klassiske argumentene i mot dynamisk typede programmeringsspråk. Disse har blitt diskutert til døde i de siste 50 årene.

 

Dette er ikke bare et problem med notepad, men også et problem mellom forskjellige python IDEer uavhengig av antallet space satt opp fordi de behandler copy og paste anderledes (eller noe slikt). Uansett trenger trenger man med en slik syntaks å bli enig om diverse ting (space vs tab, antallet spaces, osv), en kompleksitet man ikke trenger å forholde seg til språk med krøllparantes.

 

Ser du ikke at å miste identering ved copy/paste er det samme som at du mister en krøllparentes i et annet språk? Din favoritt C++-ide ville ikke likt ubalanserte paranteser, og det gjør ikke python-interpreteren ang. identering heller. Det er en syntaksfeil, og vil bli sjekket av interpreteren ved en av de første "passene" av kildekoden, før programmet faktisk kjøres.

 

Hvis editoren din klarer å rote bort space ved kopiering så er det ekvivalent med at den heller hadde rotet bort en krøllparentes.

 

Kompleksiteten med å bli enig om antall space i kildekoden vil vel ikke være større enn den om å bestemme seg for hvilken variant av C++ man skal bruke (dvs. hvilken kompilator man bruker)?

 

 

Du skjønner ikke hvorfor parseren får problemer dersom indenteringen blir borte, også beskylder du meg for å ikke kunne noe om parsing? Dette blir derimot aldri tvetydig med krøllparanteser fordi starten på f.eks. en metode definisjon blir ulik slutten og en parser kan dermed uten tvetydighet parse i vei.

 

Den forrige posten din kan tolkes som om at du mener at space som blokk-delimiter er vanskeligere å parse enn krøllparanteser.

 

Jeg mener at det er lett å få relativt lugubre feilmeldinger ved bruk uvettig bruk av biblioteker fra den andre standarden. Problemet er at det ikke nødvendigvis er tydelig hva som er feilen utifra exceptionen som blir kastet.

 

Hva har dette med Python som språk å gjøre?

 

Det jeg mente å si her er at man kan kompilere og kjøre c++ kode uten å f.eks. ha en klasse definisjon rundt, slik man må i java. Problemet med dette er at det legger til ekstra elementer som må forklares( eller bare godtas) før man begynner. Syntaks rundt diverse statements har jeg ikke noe problem med (en god IDE legger til slik syntaks automatisk).

 

Et godt språk trenger ikke hjelp av en IDE for å kunne skrives effektivt.

 

Tror ikke det er nødvendig å være nedlatende. Du må huske på at jeg ikke er spesielt smart, så du kan la det være implisitt.

 

Men poenget ditt.. Problemet med assembly er at det ikke er direkte nyttig som et programmeringssårk, og det inneholder ingen av syntakskonvensjonene til språk som er direkte nyttig. Det inneholder også ingen "normale" programmeringskonsepter som også er en svært naturlig del av et introduksjonskurs. C++ har alle disse. Python dekker også halvveis dette behovet, men litt av poenget var jo å argumentere for noe annet ...

 

Det var ikke meningen å være nedlatende, men jeg trodde faktisk at du var et troll pga. argumentene dine.

 

Hvilke generelle programmeringskonsepter er det Python mangler i forhold til C++?

Lenke til kommentar

Som jeg har skrevet så bruker de fleste andre språk en python, som gjør python mindre nyttig i arbeidslivet. Dette er bakgrunnen for min påstand (og ikke et forsøk på å ro meg bort). Grunnlaget for å si dette har jeg blant annet fra å gå rundt å snakke med de 40 bedriftene som årlig dukker opp på itdagene. Kun et fåtall snakker om python i det heletatt, mens alle (med unntak av Trolltech og Cisco) snakker omtrent utelukkende om java, c# eller begge deler). Du må gjerne si ifra hvis du mener jeg tar feil på dette punktet.

 

Problemet her er at du sier arbeidslivet, men du mener egentlig kun en veldig liten brøkdel av det; for hvis du tar et steg utenfor boblen som omslutter selskap som primært driver med softwareutvikling, så vil du se bruk av Python (og andre script-språk ala Matlab, Scilab, Octave) er veldig utbredt hos selskaper som driver med teknologi (Kongsberg-gruppen, FFI, Statoil, FMC, og alle andre som selger noe annet i tillegg til softwareløsninger) - da i tillegg til bruk av Java, C#, osv, som selvsagt også brukes.

 

Så å påstå at Python ikke er veldig nyttig i arbeidslivet er total skivebom. Du kan i beste fall hevde at det ikke er veldig nyttig for de fleste selskapene som deltar på IT-dagene.

Det jeg snakker om er prosentmessig bruk av de diverse språkene, ikke om de brukes. Poenget er at jeg tror det er mest optimalt å først om fremst lære språk man sannsynligvis får mest bruk for.

 

Når det er sagt så er dette en ganske liten sak i forhold til andre ting man kan optimalisere i løpet av studiene, slik som kompetente forelesere.

 

I tillegg kommer min tidligere kritikk av python som språk.

Ja, men her blander du personlig preferanse og en påstand som i utgangspunktet ikke skal være relatert til den. Hva du synes om Python har lite og si for hvor nyttig det er i arbeidslivet.

Alle mine synspunkt er basert på personlige preferanser :) Det betyr ikke nødvendigivs at de er feil.

Lenke til kommentar

Hvor godt betalt tror du de 3 COBOL stillingene i landet ville vært hvis alle lære COBOL på universitetet?

Foreslår at du tar en liten ringerunde til IT-avdelingene til samtlige forsikring- og bankselskaper og spør hvor mange COBOL-utviklere de har og trenger. Kan garantere deg at tallet er et par størrelsesordre større enn 3, i og med at forholdsvis store deler av samtlige bank- og forsikringssystemer i landet kjører på COBOL. Det var det store businesspråket da IT-moderniseringen startet og hadde forholdsvis gode egenskaper med tanke på finans. Kjenner personlig mer enn tre som har jobbet med COBOL, men siden språket er enda kjipere enn enterprise-java varer ikke folk så lenge. Konservative anslag går på at omkring 50% av all operativ kode i verden er skrevet i COBOL.

Jeg tror jeg sparer meg ringerunden. Poenget mitt er at det er relativt få COBOL jobber i forhold til andre typer programmeringsjobber.

Lenke til kommentar

Det jeg snakker om er prosentmessig bruk av de diverse språkene, ikke om de brukes. Poenget er at jeg tror det er mest optimalt å først om fremst lære språk man sannsynligvis får mest bruk for.

 

Prosentmessig bruk, men ikke om de brukes? Nå rører du...

 

Når det er sagt så er dette en ganske liten sak i forhold til andre ting man kan optimalisere i løpet av studiene, slik som kompetente forelesere.

Det er en annen diskusjon

 

Alle mine synspunkt er basert på personlige preferanser :) Det betyr ikke nødvendigivs at de er feil.

Nei, preferansene dine er ikke feil - påstandene dine er det.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Noen som har peiling på dette med praksis i siv.ing.studiene? Ser man kan ha maks 6 uker "ikke-relevant" praksis. Kan dette være hva som helst? Altså, kan butikkjobb etc godkjennes? Og er det mulig å gjøre om fra timer til uker? F.eks. at 37,5 timer tilsvarer 1 uke. Eller er det kun 8-16 jobb en hel uke som godkjennes? (håper noen skjønte hva jeg mente :p)

Lenke til kommentar

Noen som har peiling på dette med praksis i siv.ing.studiene? Ser man kan ha maks 6 uker "ikke-relevant" praksis. Kan dette være hva som helst? Altså, kan butikkjobb etc godkjennes? Og er det mulig å gjøre om fra timer til uker? F.eks. at 37,5 timer tilsvarer 1 uke. Eller er det kun 8-16 jobb en hel uke som godkjennes? (håper noen skjønte hva jeg mente :p)

 

Hvor står det at man kan ha 6 uker "ikke-relevant"? Gjelder det for alle linjer? Og er det innenfor de 12 ukene med praksis? Altså at man kun trenger 6 uker relevant og 6 uker ikke-relevant?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...