Uncle Scrooge

Lavere kostnad er selvfølgelig gunstig, men jeg er litt skeptisk til en indeks som bare følger halvparten av aksjene. I og med at disse er valgt (etter kriterier) blir det ikke et passivt indeksfond som investerer i alt. Ser også at indeksen (MSCI World ESG Leaders Select 5) har prestert nesten 1% dårligere annualisert enn MSCI World. Det betyr selvfølgelig ikke at den også vil gjøre det i fremtiden, men sier uansett hvor mye det kan ha å si at man aktivt velger bort noen aksjer.

De solgte nok med tap. Husker ikke helt fordelingen, men var vel 90% klp global og 10% Storebrand fremvoksende, noe som vil gi høyere kostnad for de enn 0,17%. Deres nye fond koster nok de mindre (feks 0,15%), slik at de tar fortjenesten selv. Vil egentlig tro dette var planen fra starten. Lokkepris for å få kunder.

Ser at kron lanserer eget indeksfond for å få ned kostnadene (som isolert sett er bra). Men de skal benytte MSCI World ESG Leaders Select 5 istedenfor MSCI World som referanse. Antar dette er for å spare penger, hvorav de antakeligvis tar store deler selv. Tanker rundt dette? Er jo strengt tatt ikke et indeksfond når de ikke fritt investerer iht. indeksen. Ser ut som det er betydelig større avvik fra indeksen enn feks KLP mer samfunnsansvar. De siste snaut 10 årene har denne indeksen gjort det nesten 1% annualisert dårligere enn vanlig indeks, men det trenger selvfølgelig ikke bety noe videre.

Svært lite av den velferden vil tilkomme de med såpass god økonomi som FIRE tilsvarer. Helt fair å stemme venstresiden av andre årsaker (sterk velferdsstat osv.), men hvis man ser isolert på FIRE er det utelukkende negativt. Det er en haug med premisser for regnestykket. Har bla. forutsatt: FIRE-alder: 35 år Pensjonsalder: 62 år (forutsetter da at utbetaling fra staten tilsvarer det du må betale i utbytteskatt, mao. kun utbytteskatt mellom 35 og 62 minus skattefrie år) Antar andel opparbeidet formue er 50% innskudd. Antar 100% av utregnet formue er i aksjer. Antar primærbolig til 5 millioner med 60% lån, dvs. negativ formuekomponent. Politiske verdier har jeg hentet fra alternative statsbudsjett. Der det ikke er omtalt har jeg forutsatt videreføring av dagens verdi. Innebærer: Formueverdi, primærbolig og ev. trinn Formueverdi aksjer Formueskatt, minstefradrag, skatteprosent og trinn Oppjusteringseffekt Generell skatteprosent Personfradrag på kapitalinntekt Skjermingsfradrag Jeg har ikke tatt med i beregningen at ASK ev. forsvinner. Som @Sverre1969 skriver vil det utgjøre mye. En kjapp beregning med samme forutsetninger som tidligere under. 160.000: Nå: 4.297.616,- SV: 5.586.117,- 300.000: Nå: 8.450.964,- SV: 11.957.298,- 600.000: Nå: 17.794.587,- SV: 25.777.723,-

Om 5 millioner er mye eller ikke kan hver enkelt få gjøre seg opp en mening om, men husk også dobbel effekt. Det vil ta lenger tid å oppnå samme sum pga. formueskatt (og høyere trinnskatt for de det gjelder) underveis. Som selvfølgelig har ganske fatale konsekvenser for renters rente-effekten. Totalt sett vil det ta mye lengere tid å nå FIRE med SV og Rødt. Det er som du sier usannsynlig at de får bestemme selv, så det er nok mer sannsynlig at man ender opp med noe i nærheten av AP. For LeanFIRE er forskjellen liten, men jo mer FatFIRE man ønsker jo større vil forskjellen være.

I forbindelse med stortingsvalget har jeg gjort beregninger for hvilken påvirkning de ulike politiske partiene vil ha på FIRE. Selvfølgelig en del forutsetninger bak beregningene (alder, boliglån, andel aksjer osv.), men de relative forskjellene burde være i størrelsesorden likt for ulike forutsetninger. Beløp er utbetalt årlig beløp etter skatt (formueskatt og utbytteskatt justert for innskudd og skjemingsfradrag).

Nødvendig formue for å oppnå FIRE vil øke med ca. 25% (for normale FIRE-beløp) med Rødt. Dette pga. økt formueskatt (høyere rate og høyere verdsettelse av aksjer), fjernet skjermingsfradrag (færre skattefrie år) og økt utbytteskatt. I tillegg vil selvfølgelig opptjening til FIRE påvirkes enda mer. Dette pga. økt nødvendig formue og økt skattetrykk underveis (formue, aksjer og lønn). Pga. "renters rente"-effekt vil tid det tar å oppnå FIRE fra man starter å spare økes med ca. 75-125%. Dette avhenger selvfølgelig av en rekke faktorer (din alder, FIRE-alder, lønn, nødvendig beløp osv.). Totalt sett er nok FIRE uoppnåelig for de fleste om Rødt får bestemme på egen hånd (usannsynlig). Tenker du mer i baner av LeanFIRE er det fortsatt muligheter. Hvis Rødt (eller til en viss grad SV) får bestemme lønner det seg å skrinlegge FIRE-planene og heller umiddelbart gå ned i stillingprosent.

Jeg oppretter et holdingsselskap for å kjøpe aksjer i et annet firma. Jeg overfører da 1MNOK fra min personlige konto til holdingselskapet for å kjøpe disse aksjene. Dersom holdingselskapet får utbetalt 250k i utbytte per år, kan jeg da overføre utbyttet for de første fire årene tilbake til min private konto uten å betale skatt? For deretter å betale skatt på ev. videre overføringer (utbytte og salg av aksjer)? Regner med at det er sånn, men har ikke funnet noen kilde på det.

Noen som har gjort, eller kjenner til, dypere beregninger på skatt osv. i Norge? Tenkt eksempel: Hvis du klarer deg på 400.000 i året etter skatt, med "amerikansk regel" må du da ha 10.000.000 for FIRE. Du klarer deg kanskje 15 år uten å betale skatt på utbytte. Hvis du førtidspensjonerer deg som 52-åring, vil det si null skatt på utbytte til 67 år. Deretter må du betale skatt på aksjegevinst. Per nå 31,67%, dvs. at beløpet ditt blir redusert til 273.320. Så vidt jeg kan forstå utbetales da folketrygden som mer enn kompenserer for dette. Hvis du forenklet antar at du leier og at alle pengene dine står i aksjer har du en formueverdi (35% verdsettingsrabatt) på 6.500.000. Da betaler du årlig 42.500 (0,85% av beløp over 1.500.000) i formueskatt. Med andre ord sitter du igjen med 357.500 istedenfor 400.000 og må egentlig ha litt mer enn 10.000.000 uten at jeg orker å iterere nå. Med norsk skattelovgivning vil det da være verre jo tidligere du pensjonerer deg og jo mer penger du trenger. Noe jeg ikke har tenkt på? Det er selvfølgelig en enorm politisk risiko her, noe man burde ta hensyn til.

Nå skal DNB innføre plattformavgift (som bla. Nordnet gjorde i fjor). Jeg flyttet fra Nordnet til DNB i fjor sommer nettopp på grunn av dette. Jeg har Aksjesparekonto med diverse KLP-fond. I den anledning har jeg en del spørsmål, som kanskje noen her har funnet ut av. https://finansavisen.no/nyheter/finans/2021/02/12/7624527/dnb-vil-doble-prisen-pa-indeksfond I DNB vil eksisterende kunder beholde dagens pris på eksisterende volum og sine løpende spareavtaler. Ny pris vil kun gjelde for nye investeringer og for nye kjøpere av DNBs indeksfond. Slik jeg tolker det vil jeg da beholde gammel forvaltningskostnad (0,18%) på beløpet jeg har investert til nå. Deretter vil jeg få ny rente (0,48%?) på nye investeringer. Hvordan løser de det? Blir det stående to ulike poster med samme fond, men med ulik kostnad? Ferdig prismodell skal etter planen være innført neste halvår. Har ikke sett noe mer konkret dato på det enn dette. Noen som har? Vil det si at jeg kan fortsette å investere med gammel forvaltningskostnad (0,18%) frem til denne datoen? Eller vil det ha tilbakevirkende kraft fra når dette ble offentliggjort (Tidlig februar?)?

Hei, Jeg har en inskuddspensjonsavtale igjennom jobben med SpareBank1. Her har jeg kun mulighet til å velge andel aksjer (har valgt 100%). Fondene investeres aktivt, som jo er idiotisk, men det ser ikke ut som det er mulig å endre på dette. Vet noen om det er mulig? I tillegg har jeg et Pensjonkapitalbevis (som jeg har flyttet fra inskuddpensjonsavtale med min tidligere jobb). Her kan jeg velge om det skal investeres aktivt eller det de kaller "Basis" (I Basis forvaltning kopierer fondsforvaltere en bestemt referanseindeks.). De tar likevel ca. 1% i forvaltningsgebyr som er helt horribelt for et indeksfond. Hvordan kan jeg få lavest mulig gebyrer på mine to avtaler?

Ang. flytting fra nordnet: Såvidt jeg har skjønt kan jeg ta ut innskuddet uten å betale skatt (og la gevinsten stå igjen). Hvordan finner jeg ut hvor mye innskuddet er? Hvis jeg ser på "Transaksjoner og sluttseddel" og velger "Innskudd og uttak", samt "Flytting av verdipapirer" får jeg et beløp, mens hvis jeg ser på "Porteføljerapport" og ser på "Anskaffelsesverdi" får jeg et annet beløp. Burde ikke disse to være like?

Flytte fra ASK hos Nordnet til ASK hos f.eks. DnB eller KLP pga. økte gebyrer.

Tanken var egentlig å flytte pengene fra aksjesparekonto til aksjesparekonto (som jeg antar er gebyrfritt), men om dette utløser skatt på gevinst går jo selvfølgelig vinningen opp i spinningen. Skjønner riktignok ikke hvorfor det utløser skatt på gevinsten, burde jo først utløses ved flytting fra aksjesparekonto til annen konto. Men vil vel fortsatt lønne seg å selge alle fondene for deretter å betale 199,- for flytting av konto.

Er det noen grunn til å ikke: - Selge alt på aksjesparekontoen - Flytte pengene fra aksjesparekonto til aksjesparekonto i annen bank - Reinvestere pengene på ny aksjesparekonto? Eller vil dette utløse gebyrer og?