Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

The Force Awakens (2015) (ingen spoilere)

Jeg hadde Phantom Menace i bakhodet og gikk derfor inn med lave forventninger da jeg var sikker på at ingen kunne lage noe som målte seg med originalfilmene. Alikevel synes jeg på mange måter at denne overgår originalfilmene - som rent teknisk sett ikke er så veldig bra, med unntak av noen av effektene og historiefortellingen som ga kultstatus.

Filmen har en merkelig blandingsfølelse av reboot - men er samtidig pepret med homager til alle tre originalfilmene - og overhodet ingen innflytelse ifra prequelene. Kort sagt - perfekt. Og stort sett det man ønsker seg i en Star Wars film.

Heidundranes action-eventyr ifra start til slutt. Humor og action i bøtter og spann og til og med rørende øyeblikk.

Det var lite eller ingenting å plukke på. Alt føltes riktig og alt føltes Star Wars. Jeg må alikevel se den flere ganger til før jeg kan rangere den i forhold til originalfilmene. Akkurat nå føler jeg at den overgår Return of the Jedi, kanskje A New Hope, og tør jeg si det? Kanskje Empire også.

Noen fanboys vil selvsagt aldri bli fornøyde - mitt tips er å gå inn i kinosalen med et åpent sinn og se for deg hvordan Star Wars episode IV, V og VI hadde vært om den ble laget i dag og satt sammen til èn film. Denne vil garantert verve nye generasjoner med fans - og blidgjøre en del av oss gamle travere som ikke er fastlåst i gamledager.

10/10. This IS the sequel you are looking for.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

The Force Awakens: 7/10

 

Morsomt gjensyn med Star Wars. Filmen er all-over solid, men bærer preg av at den ikke helt tørr å stå på egne bein storymessig. Noen herlige feelgood øyeblikk i filmen, elsket spesielt (NB. BITTELITEN SPOILER)......hvordan karakterene ble så utrolig glade for hverandre hver gang de fikk til noe bra.

 

Så ja...filmen er god nok til å ikke være skuffende, men håper samtidig at Episode 8 klarer å ta historien videre på en måte som overrasker meg mer enn denne gjorde.

Endret av Schweigaard
  • Liker 1
Lenke til kommentar

George Lucas selv har vel sagt at Star Wars sagaen er et rim og at den gjentar seg. Fikk inntrykk av at Episode VII nesten er en slags reboot/recap av de andre filmene for å fenge en ny generasjon som kanskje ikke har sett de gamle filmene. Men jeg syntes ikke det trakk ned. Tvert imot. Jeg synes det var utrolig kult å få dem servert på den måten hvor man gir fakkelen videre til en ny generasjon. Og nå ryktes det at det ikke blir med bare 3 filmer, men kanskje 6. Ganske naturlig, når ny eier står bak og vil ha avkastning på investeringen sin.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Morsomt gjensyn med Star Wars. Filmen er all-over solid, men bærer preg av at den ikke helt tørr å stå på egne bein storymessig. 

 

Huh? Så vi samme film? Nå snakker jeg ikke om karakteren din (det er en helt annen diskusjon), men jeg synes filmen sto ganske greit på egne ben storymessig. At Leia, Han og Luke ville være en del av historien ville være ulogisk å ikke gjøre. Synes ikke filmen overbrukte selv Solo, eller Leia. Skurkene var helt klart skruker ment for de nye karakterene, selv om de åpenbart har tilknytninger til de nye.

 

Personlig synes jeg Force Awakens var ærlig, vakker og over alt morsom slik Star Wars burde være med sine doser av mørke. Måten den etablerer nye karakterer som føles ut som egne karakterer, ikke forsøk på å kopiere Han Solo eller Luke på nytt er med å gi franchiset en frisk pust framover, som Lucas trolig aldri kunne gitt franchiset. Å puste nytt liv inn i et franchise alle har "krav" om er ikke en enkel oppgave, og Abrams var enda mer suksessfull på det med Star Wars enn hva han var med Star Trek. 

 

Med Force Awakens er jeg veldig spent på hva Gareth Edwards får til med Rogue One neste år med å gå tilbake til fortiden for franchiset med en klar link til den originale trilogien, for den har en fenomenal cast med Felicity Jones, Mads Mikkelsen, Ben Mendelsohn, Forest Whitaker, Alan Tyduk og Riz Ahmed (som kan bryte igjennom stort på tv-skjermen neste år og, etter en grei birolle i Nightcrawler). 

Endret av Maury
  • Liker 2
Lenke til kommentar

The Force Awakens (2015) (ingen spoilere)

 

Forut for filmen så bestemte jeg meg for å se alle filmene om igjen. Ventet helt til i går med å se episode 6. Reiste deretter direkte til kinoen med alle filmene friskt i minnet. Jeg er en mann på 45 år, og har hatt et inderlig forhold til Star Wars så lenge jeg kan huske. Ungene mine på 13 og 15 er også veldig glad i Star Wars. For meg var det spesielt å se alle episodene om igjen sammen med dem. De livlige diskusjonene, og ikke minst forventningen til Force awakens.

 

JJ Abrams leverer så til de grader en film som oppfylte alle mine forventninger. Å sitte i en proppfull kinosal sammen med ungene mine og oppleve dette mesterverket av en film, det er rett og slett noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg gråt som en unge underveis. Både fordi jeg syntes det var så spesielt å dele dette med ungene mine, men også fordi filmen er så drivende god.

 

På jobb ble jeg spurt om hva jeg synes om filmen, og her var det vanskelig å sette ord på hva jeg synes.

Følelsen av å komme hjem etter å ha vært borte lenge. Treffe familie, venner og unger igjen. Jeg ble rørt fordi det var så godt å se karakterene igjen.

 

For meg en magisk opplevelse. Karakter 10\10

  • Liker 6
Lenke til kommentar

15i91fc.jpg

 

Le Notti Bianche (1957) av Luchino Visconti

 

"Never trust anyone, especially if they're in love."

 

Le Notti Bianche er adaptasjon av Dostojevskijs novelle med samme navn om kjærlighet som ikke er mulig mellom to fremmede.

 

Man skulle tro at Dostojevskijs historien ville passet bra i en neorealistisk italiensk film, men Visconti velger i stedet å gjenskape miljøet og historien i et studio. Det vi får er en meget poetisk og drømmeaktig film om fremmede i Livorno. Dette er det mest amerikanske jeg noensinne har sett Visconti. Le Notti Bianche er et lett tilgjengelig og vakker romantisk film mellom en pessimist og en optimist. Spilt nydelig av den anerkjent Marcello Mastroianni og Maria Schell, sistnevnte med et smil som jeg er sikker på kan kurerer depresjon..
Skulle ønske CC plukket opp denne og fikk fikset en remaster, dette er virkelig en film som fortjener topp bilde og lyd.

Lenke til kommentar

 

Morsomt gjensyn med Star Wars. Filmen er all-over solid, men bærer preg av at den ikke helt tørr å stå på egne bein storymessig. 

 

Huh? Så vi samme film? Nå snakker jeg ikke om karakteren din (det er en helt annen diskusjon), men jeg synes filmen sto ganske greit på egne ben storymessig. At Leia, Han og Luke ville være en del av historien ville være ulogisk å ikke gjøre. Synes ikke filmen overbrukte selv Solo, eller Leia. Skurkene var helt klart skruker ment for de nye karakterene, selv om de åpenbart har tilknytninger til de nye.

 

Karakterene var veldig bra, og jeg har ingenting i mot at vi fikk se Han Solo og Leia igjen, hadde blitt sykt skuffet hvis det ikke var tilfellet. Men trengte vi virkelig

ENDA en Death Star, og et rebel angrep på den?

Personlig ble jeg hvertfall litt (ikke mye) småfrustrert når jeg klarte å gjette meg til hvordan filmen kom til å bli ganske tidlig, pga alle parallellene til Episode 4.

 

Edit: Sorry med spoilertaggen. For vandt til å bruke den metoden på et annet forum, trodde det var likt her. :/

Endret av Schweigaard
Lenke til kommentar

Star Wars: The Force Awakens

Det meste er vel allerede sagt her inne. Kanskje den aller beste Star Wars-filmen noensinne. JJ Abrams har laget en film som aldri er kjedelig, er full av sjarm, akkurat passe klisjefylt og som ikke tar seg selv for høytidelig. Man sitter igjen med en skikkelig godfølelse. 

Cinematograf Dan Mindel har fått filmen til å se ut som de gamle filmene i ny drakt på en absolutt perfekt måte. 

 

Masterclass. 10/10.

Lenke til kommentar

Star Wars Episode VII: The Force Awakens (Spoilerfri)

 

Hva skal man si? Det er vel ikke så mye man kan si uten vandre over i spoilerland.. Men som en person som aldri vokste opp med Star Wars, jeg er nok litt for ung til å ha fått meg med "fuzzet" rundt Episode IV, V og VI, men var jo med venner å så Episode I, II og III når jeg var yngre og har sett den originale trilogien i etterkant.

 

Har derfor aldri fått den samme forkjærligheten og nostalgien som mange ser ut til å ha rundt de originale filmene kontra den nye trilogien. For meg så var det alltid vanskelig å se de originale filmene etter å ha blitt vant til ekstraeffektene, lightsaberkampene osv fra den nye trilogien. Det er jo ikke til å skyve under en stol at spesialeffekter og kampscener sett med dagens lys ikke er spesielt bra eller overbevisende, og de originale filmene føles generelt litt trege med unntak av Return of the Jedi.

 

 

Men jeg forstår jo hvorfor de originale blir sett på som bedre en den nye trilogien. For det er jaggu meg mye som er temmelig ræva med de nye når det kommer til regissering og skuespill. Så jeg har alltid ønsket at jeg hadde sett de originale når de var nye, for på den tiden så må jo det ha vært en ganske så fantastisk opplevelse.

 

 

Og det er vel her Star Wars Episode VII: The Force Awakens leverer så til de grader. J.J. Abrams leverer så til de grader med det som etter min mening må være den Star Wars filmen med best regi så langt og med de beste skuespillerne serien noengang har sett. Gikk inn uten forventninger, ser ikke på meg selv som noen større Star Wars fan da jeg har hatt et godt forhold til serien og har spilt min del av flotte Star Wars spill opp igjennom men har aldri hatt noe ekstraordinært forhold til tematikken eller filmene.

 

Men fyfader som denne filmen blåste meg av banen. Overdriver ikke når jeg sier at det var flere øyeblikk i løpet av filmen hvor jeg satt direkte målløs av all spenningen som ble bygget opp og det var vanskelig å unngå at det skulle presse på en tåre eller to i en av filmens flotte høyspente øyeblikket. Tårer av ren, pur filmglede!

 

 

Flere av skuespillerne fortjener sin egen vekt i gull, har sett så alt, alt for mange "storfilmer" hvor jeg syntes at skuespillet er utrolig flatt og kjedelig. Har blant annet aldri helt forstått hvorfor Jennifer Lawrence får så utrolig mye skryt og ståhei for Hunger Games filmene da jeg ikke syntes hun leverer noe som er i nærheten av å forsvare hysteriet som har vært rundt henne og at det kun har blitt skapt fordi vi lever i en tidsalder hvor det er politisk korrekt å fremheve sterke kvinnelige hovedroller i filmer.

 

Vel, hun som spiller den kvinnelige hovedrollen i denne filmen leverer så til de grader at jeg knapt har følt meg mer følelsesladd revet med i en blockbuster storfilm noengang. Må vel velge mine ord med omhu i fare for at madammen ender opp med å lese dette, men har aldri blitt så "forelsket" i en hovedrolle på år og dag! Rett og slett herlig å se på, og hadde aldri i livet trodd at jeg skulle bli såpass engasjert og revet med som jeg ble og det må skuespillet ta en stor del av æren for.

 

 

 

Visuelt er filmen nydelig, effektene gir den en dimensjon filmene aldri har hatt før og når de endelig har en skikkelig regissør bak spakene og attpåtil skuespillerne leverer til så til de grader så er det jo ikke annet enn å bøye seg i støvet og ta av seg hatten!

 

 

 

Soleklar 10/10 spør du meg.

Endret av RamGuy
  • Liker 1
Lenke til kommentar

4uf2o0.png

 

The Assassin (2015) av Hsiao-Hsien Hou

 

"Your skills are matchless, but your mind is hostage to human sentiments."

 

The Assassin er et teknisk mesterverk - et med en vakker fargepalett og noen av det mest forlokkende fotoet til å pryde skjermen de siste årene. Men selve plotten, om den selvtitulerte heltinnen som drar tilbake til hjembyen for å eliminere en leder, er kompleks og uforsonlig.

 

Jeg kommer ikke til å prøve å gjengi handlingen i Hou Hsiao-Hsien hypnotiserende "wuxia" epic. Skriver wuxia med hermetegn, fordi det er minimalt med slåssing i filmen, ser for meg at mange som har forventninger om det kommer til å bli skuffet. Synes selv det var vanskelig til tider å følge historien, selv den mest lærde Tang Dynasty historiker kan ha vanskeligheter her. Men det gjør egentlig ikke noe for opplevelsen, kunne sikkert sett den uten tekst. Ser noe trekker sammenligning til Barry Lyndon og jeg er nok enig i det. Hver scene, hver innstilling, er komponert med total, Kubrickansk presisjon, og kalibrert for maksimal innvirkning.

 

The Assassin er en test i tålmodighet, med en utfordrende historie og unektelig tregt tempo, men med en fantastisk mise en scène. Samtidig er filmen som et dikt, kryptisk i betydning, men tungt med følelser og underliggende dybde, som inviterer til flere gjensyn.

 

En av de beste filmene i år, og unektelig den visuelt flotteste.

Endret av MKej
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...