Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Cobra (1986)

 

"Get back! I got a bomb here! I'll blow this whole place up!"

"Go ahead. I don't shop here."

 

5n4yus.jpg

 

Stallone spiller Cobra, den tøffeste purken i byen som må beskytte et vitne fra en hær av mordere.

Denne filmen har alt man ønsker seg fra en hjernedød actionfilm fra 80-tallet; En halvnaken deilig danske, herlig utilslørt Pepsi-reklame, en svett, solbrun og muskuløs Stallone, eksplosjoner, raske biler,high tech våpen med lasere, roboter, solnedganger, et manus fylt med endeløse sitatmuligheter, en finale satt til en stålfabrikk og selvsagt et soundtrack verdig 80-tallet. 

 

To feite cheesy'e tomler opp!

 

 

Dracula's Daughter (1936)

 

25hjxuq.png

 

En undervurdert liten perle blant Universals mange middelmådige horrorfilmer. 

Vil faktisk gå så langt som å si at jeg foretrekker denne over både Brownings- og Melfords Dracula

Jeg liker godt hvordan denne dveler over det psykologiske aspektet med avhengighet og påvirkning sett fra en vampyrs ståsted. Den noir-aktige bruken av lys, skygger og tåke hjelper og på å bygge under den mystiske settingen. At filmen inneholder klare lesbiske undertoner trekker selvsagt også opp.

 

Stor tommel opp her!

 

Ellers:

 

Hellraiser (1987). Hadde vel forventet mer av denne. Alle scene med pinhead og de andre cenobitene er krem, de resterende scene er dessverre ganske midt på treet.

 

Dunderland (2012). Inneholder noen virkelig flotte shots av norsk natur og har en historie med mye potensial, men dette potensialet blir dessverre kjørt rett ned i søla av et av de svakeste manusene jeg har vært borti på lenge og en regi som ikke holder mål.

 

Stranger in Our House (1978). Wes Cravens såpeopera ispedd litt heksehorror og incest har sine øyeblikk, men er strengt talt en ganske middelmådig affære.

 

L'uccello dalle piume di cristallo (1970). Knallstrerk regidebut av Dario Argento. Stilsikker og flott giallo som er på høyde med hans andre mesterverk. 

 

Sei donne per l'assassino (1964). Min første Bava gav mersmak, men ble et lite hakk for mye stil over substans. Foretrekker Argento sine giallo, selvom denne absolutt var fornøyelig.

 

Kronprinsen (1979). Pål Bang Hansens svanesang er en bunnsolid politisk film som fortjener mer oppmerksomhet. Hører utvilsomt hjemme på en toppliste over norsk filmer. 

 

Arachnophobia (1990). Koselig 90-talls familiehorror med edderkopper. Funker greit det og i blant. 

Endret av Jonas2k
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

The Walk

Denne historien har fascinert meg siden jeg så den fantastiske dokumentaren Man on Wire. En veldig fin film å se på IMAX når man har høydeskrekk, slik som jeg har. Joseph Gordon-Levittvar var faktisk sjarmerende, en bragd av en skuespiller jeg vanligvis hater intenst. God underholdning, men langt fra like bra som dokumentaren. Anbefales. 6/10

Endret av Skurupu
Lenke til kommentar

Crimson Peak

 

Guillermo Del Toro leverer som vanlig en visuell fest. Spesial effektene og stilen i hele filmen er topp. Du har så lyst til å utforske og se mer av dette store huset. Det er bare så synd det er noe av det slappere Guillermo Del Toro har laget av grøssere. Ikke en gang i filmen ble det skummelt. En "grøsser" laget for barn/tennåring og ikke voksne som vil bli skremt av en skikkelig grøsser.

 

Anbefales som søndags underholdning når den havner på Netflix. 5/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Klovn Forever

 

En film for de som elsker primitiv guttehumor. Til tross for at den er fylt til randen av det, klarer aldri filmen å bli like drøy (og bra) som den første. Selve historien er ganske forutsigbar, og det er begrenset hvor lenge nakne mannerumper er morsomt igjen og igjen. Klovn fungerer fortsatt best i tv-format, skal det fungere i spillefilm må humoren utvikles videre.

 

6/10

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

2i24myw.jpg

 

Respire (2014) av Mélanie Laurent

 

"Passion is harmful when it becomes excessive, which is most of the time."

 

Mélanie Laurent er nok mest kjent for den uforglemmelige rollen som Shosanna i Tarantino's Inglourious Basterds (2009), men fy faen dama kan også lage film! Dette er et vakkert nyansert innblikk i den stadig mer giftige forholdet mellom to problemfylte jenter; Charlie, som tilbringer sine netter ønsket at hun var tilbake på skolen med vennene sine i stedet for å være vitne til foreldrenes følelsesmessige fornærmende forholdet, og ny jenta i klassen Sarah, som utstråler en trygghet så lett som det er sexy. De blir raskt gode venner, som holder hverandres hår tilbake når de har hatt en for mange drinker, røyking i skogen mens de deler hemmeligheter.

 

Historien beveger seg relativt raskt og tar noen uventede vendinger, den siste som satte en gisp i meg, jeg visste nesten ingenting om filmen eller boken som den er basert på. Det er en virkelig sjokkerende øyeblikk som ville ha føltes som billig melodrama i andres hender, men det utfolder seg med en skremmende naturalisme. Også mye takket være to unge skuespillere som spiller meget bra.

 

Selve historien relativt basic og har vært fortalt mange ganger før men Laurent har ganske skarpt øye, og denne filmen har noen virkelig vakre komposisjoner sammen med noen få tracking shots som virkelig er fantastiske. Og en scene som foregår på en nyttårsaften fest (kort tid etter at en av disse tracking shots) som er så godt timet og godt handlet, etc, at jeg satt der med munnen min litt åpen, sulten på mer og ivrig etter å se resten utfolde seg.

Godt gjort, Madame Laurent.

 

Lenke til kommentar

Oktober betyr horror. En horrorfilm om dagen, også avsluttet jeg måneden med samme mesterverk som vanlig.

1. The House at the End of Time

Kul mystery-thriller som lener seg mer mot sci-fi enn horror. Men den falt godt i smak. Ikke veldig orginalt, men den er stemningsfull og kul. Men jeg ble underholdt, jeg. Veldig godt underholdt! 7/10

2. Satan's Little Helper

Fjollete horror-komedie som er hverken stemningfull, gory eller morsom. Bare latterlig, og det verste var forholdet mellom moren og sin tennåringsdatter. De fremsto mer som et par binyskjerrige romkamerater som helst ville knulle hverandre, enn en mor og datter. Veldig bisart opplegg. Ser for meg at denne fort kan få en kult-status med tiden, da. 4/10

3. Friday the 13th (2009)

Krisedårlig remake av en suveren film. Dama som ville se den, og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor da det finnes 11 Friday the 13th-filmer som er milevis bedre. Og det sier sitt. 2/10

4. The Relic

Veldig kul og suspenseful horror med et veldig kult monster og masse stemning. For det meste så blander filmen gode, praktiske effekter med OK CGI, men mot slutten gikk de av en eller annen grunn full retard og kjørte på med ekstremt dårlig CGI. Ville fått et poeng mer om det ikke var for de krisedårlige effektene mot slutten. 7/10

5. Proxy

Merkelig horror/drama som i stor grad føles som en Hitchcock og Martyrs-inspirert film eller noe. Treig, stilfull og rar. Har en scene som virkelig gjør susen. Overdrevent og teit, men akkurat den scenen alene er så kul at denne filmen er verdt en titt. 6/10

6. Hotel Transylvania

Morsom og sjarmerende barne"horror" med veldig kule karakterer og mange herlig referanser og hyllester til eldre horrorfilmer. Den er ganske standard og rett frem, men gjør sine ting veldig bra. Jeg ble i hvertfall sjarmert i senk av denne godbiten. Ser virkelig frem til toeren. 8/10

7. All Cheerleaders Die

12-13 år etter at Chris Sivertson og Lucky McKee debuterte med filmen All Cheerleaders Die, valgte de selv å mekke en remake av nevnte film. Dum som bare det, men underholdende nok. Ødeleges en del av en treig start og provoserende dølle spesialeffekter. 6/10

8. Human Lanterns

Martial arts-horror med folk som Lieh Lo, Tony Liu og Chen Kuan-ta i hovedrollene. Hammer Horror møter Shaw Brothers wuxia på en glimrende måte. Stemningsfull og drømmende horror som treffer meg på alle måter. Det visuelle utrykket fører ofte mine tanker over til Dario Argento og da spesielt Suspiria, og kinematografien og settene ser helt utrolige ut. Jeg er en stor, stor fan av både horror og martial arts, og denne filmen treffer meg fantastisk bra på begge punkter. 10/10

9. Mutant Girls Squad

Gonzo gore galore! Herlig film av Noboru Iguchi, Yoshihiro Nishimura and Tak Sakaguchi. Hvis du er kjent med "new wave of Japanese splatter"-sjangeren så vet du akkurat hva du kan forvente. Galskap, galskap og enda mer galskap. En sånn type film hvor jeg fint kan tolerere ræva CGI, selv om det ville vært enda bedre med mer praktiske effekter, spesielt med tanke på at spesialeffektguden Yoshihiro Nishimura er med her. Men uansett, morom film for folk som kan sette pris på dum, japansk galskap. 7/10

10. The Canal

Psykologisk horror med masser av stemning og et par glimrende prestasjoner av Rupert Evans og unge Calum Heath. Herlig climax, og den lille hyllesten til Ringu var dritfet. Gjorde virkelig susen. 8/10

11. The Editor
En film jeg har gledet meg til sinnsykt lenge, og den skuffet ikke på noen som helst måte. Giallo-komedie fra Astron-6, gjengen som sto bak den kule Father's Day (6/10) og den helt absurd fete Manborg (8/10). De fortsetter til en viss grad i den samme tralten, men det er allikevel noe helt nytt de gir oss her. Filmen er en eneste stor hyllest og parodi til og av giallos, og de gjøre på en utmerket måte. Langt mer seriøst enn før, men like fullt over the top og sinnsyt morsom.Den dubbinga er så fet. Top notch soundtrack au! Et must for fans av giallo. 9/10

12. The Brainiac

Kanonfet, meksikans horror fra 1962 med et herlig fascinerende monster som er like imponerende som det er latterlig. Merkelig monster som gir filmen en slags surealistisk feeling, og den ser veldig bra. Utrolig kule set og meget god stemning. 8/10

13.The Fly (1958)

På mange måter er David Cronenberg overlegen denne filmen, men uansett hvor mange ganger jeg ser den, og uansett hvordan jeg vrir og vrenger på det ender jeg opp med å sette denne langt over David Cronenbergs film. Den har Vincent Price og Patricia Owens, og det er en herlig camp-faktor over det hele som tar pusten fra meg. Jeg digger det. Monsteret ser helt nydelig ut. 9/10

14. Santo vs. the She-Wolves

Mitt 6-7. møte med lucha libre-guden Santo, og dette er egentlig mer av det samme som før. På en måte i hvertfall. Filmen følger den samme formelen som før, men føles mer som en campy exploitation-film med enda mer ost enn de andre jeg har sett. Hele filmen er som en absurd feberdrøm, og jeg likte det veldig godt. 7/10

15. The Blood on Satan' Claw
Tipp topp folk horror med en briljant Linda Hayden og en enda bedre Patrick Wymark i hovedrollene. Undervurdert og stemningsfull godfilm. 9/10

16. The Wicker Man
Denne godbiten blir sett på som essensen av folk horror sammen med Witchfinder General, og jeg er helt enig. Mystisk, creepy og meget imponeende på alle plan. Hjelper også på at flere av mine favoritter er på rollelista. Christopher Lee, Britt Ekland og Ingrid Pitt er alle gudommelige i mine øyne. Og soundtracket er selvfølgelig helt konge! 10/10

17. Headless
Denne filmen har blitt promotert som en "lost slasher film from 1978", noe som tiltrekker meg selv om jeg vet at det bare er tull og tøys. Og den starter faktisk veldig bra. Får max Last House on Dead End Street og Guinea Pig-feeling (de to første) av det hele, men når dialogen begynner for fult, og skuespillerne prøver å spille, så taper den seg veldig. Prøver litt for hardt å være sjokkerende, og sånt fungerer veldig dårlig i 2015. 5/10

18. Körkarlen
Herlig, mystisk og stemningsfull fantasy-horror fra 1921 med dødskule effekter og meget imponerende regi. Så'n med KTL-soundtracket som i tillegg er veldig, veldig fett. 9/10

19. Sphere
Har alltid ment at denne er litt undervurdert, og jeg mener fremdeles det. Langt bedre enn sitt rykte, men den blir i stor grad ødelagt av en meget svak og døll slutt. En film som fortjener en skikkelig remake med en bedre slutt, for den har et stort potensial. 6/10

20. Grabbers
Herlig horror-komedie på lavt budsjett. Den leverer veldig bra på både horror- og komedie-delen, så da gjør det ingenting at den ikke finnes orginal overhodet. CGIen kunne godt vært droppet helt, men de går aldri helt bananas med den, og de praktiske effektene gjør opp for den uansett. Burde fallei smak hos folk som liker filmer osm The Guard, Hot Fuzz, The WOrld's End, Attack the Block, Tremors, Gremilins og liknende. 8/10

21. Almost Mercy
Veldig skuffende sak som føles 40-45 minutter for lang, noe som er et stort problem da filmen kun er 85 minutter lang. Andre halvdelen er ikke så alt for dårlig, og det blir ganske kult når den tar, av det tar så alt for lang tid før det skjer. 4/10

22. Night of the Demon
(Proto-)folk horror med en herlig Boris Karloff-esque Dana Andrews og en meget imponerende Peggy Cummins. Denne filmen er ikke mindre enn helt, helt perfekt. For en stemning! 10/10

23. The City of the Dead
Et tidlig eksempel på folk horror, og en dødskul og ikke minst undervurdert film. Sinnsykt stemningsfull film med en stor dose Psycho over seg. Christopher Lee er som vanlig helt suveren, den er overdrevent stemningsfull og den ser så bra ut. Filmen er en skikkelig fryd for øyet! 9/10

24. Let Us Prey
Herlig, overnaturlig horror i Assault on Precinct 13-gata med en glirmende Liam Cunningham og en meget imponerende Pollyanna McIntosh i hovedrollene. Meget stemningsfull, blodig og til tider absurd horrorfilm. Som om Assault on Precinct 13, High Plains Drifter og Martyrs fikk en stygg, blodig baby. Vakkert! 9/10

25. Tales from the Darkside: The Movie
En undervurdert perle som får ufortjent mye tyn. Glimrende anthology-horror med tre meget kule kortfilmer, hvor Lot 249 er min favoritt. Digger effektene i filmen au. Dødskule greier. 8/10

26. Cry of the Banshee
Enda en undervurdert perle med en glimrende, og som vanlig teatralsk, Vincent Price i hovedrollen. Stemningsfull folk horror som ofte blir nevnt som en fattigmanns Witchfinder General. Det er visse likheter, men den er ikke en fattigmanns noenting. Glirmende film! 9/10

27. Ravenous
Mørk, kald og stemningsfull horror som tidevis, helt ut av det blå, bikker over i en slags tegneserieaktig komedie, før den fortsetter i den samme tralten som før. Føles rimelig absurd, men det funker som bare det. Gir filmen et litt orginalt preg. 9/10

28. To the Devil a Daughter
Treig og rotete horror med Christopher Lee og Richard Widmark, men den har noe ved seg som jeg ikke greier å mislike. Christopher Lee er konge som alltid og den har en deilig, folk horror-esque okkult stemning. 7/10

29. Last Shift
Jeg sammelignet Let Us Prey med Assault on Precinct 13, og her har vi en film med enda mer til felles med nevnte mesterverk. Kul, stemningsfull horror som føltes som en overnaturlig Assault on Precinct 13 inspirert av the Manson Family. Juliana Harkavy er veldig imponerende i sin rolle. 7/10

30. Goodnight Mommy

Kul film, men den levde overhodet ikke op til mine forventninger. Kult konsept og greier, men det blir liksom aldri mer enn et ålreit thriller-drama. 6/10

31. Halloween
Halloween er tidenes beste slasher og en av tidenes aller beste (horror)filmer, og den blir bare bedre og bedre for hver gang den sees. Alt fra Donald Pleasence og Jamie Lee Curtis til John Carpenters fenomenale soundtrack og Michael Myers som fremstår som både truende og skremmende er perfekt. 10/10

 

Tipp topp stemning!

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Holy crap, det var mange filmer..

 

Så selv Horrible Bosses 2 på fredag. Ikke Halloween-materiale akkurat. Roe ned med veldig standard komedie, som har visse morsomme elementer, men som stort sett er mer slitsom enn morsom - det er egentlig greit en fredags kveld. Utfordrer ingenting, men skader heller ikke. Den er ikke bortkasta tid, men man kan absolutt finne på noe bedre....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Evil Dead

Den første filmen fra Sam Raimi og Bruce Campbell i Evil Dead-serien. Rimelig lavbudsjett og alt for seriøst for sitt eget beste, men likevel en glimrende film på alle måter. En ting er at det er bra skuespillere og bra effekter (med tanke på budsjett og når den ble laget), men det er også en god del interessante, kreative ting som trekker opp mye. Se for eksempel den porten i starten. Når de kommer dit dunker den jevnlig mot veggen, men når de går til hytten ser vi porten i nærbilde, og den stopper å dunke med en gang de tar i døren. Rimelig liten detalj i seg selv, men fungerer utmerket som en advarsel om at ting ikke er helt som det skal her. En absolutt høydare, selv den dag i dag. Anbefales på det sterkeste.

Vurdering: 9/10

 

Evil Dead 2: Dead by dawn

Noen regner dette som en remake av den første, men jeg ser det som en direkte oppfølger. I stedet for å ta en "ekte" oppsummering møter vi kun Ash og dama. Men trenger vi vite mer? Hun (og de andre) ble besatt av denne evil dead-greia og ble demoner, og Ash ble nødt til å drepe dem. Trenger ikke bruke unødvendig tid på å vise klipp fra forgjengeren. Bedre å lage en ny oppsummering. :) Men uansett, vi ser hvor dette bærer. Ash er fanget på hytten, nye folk dukker opp, og here we go again. :p Det er mye mer fokus på humor denne gangen, og ironisk nok synes denne har langt mer "evil dead"-stemning enn den første. I den første er Ash en vanlig mann, men i denne klikker alt, og vi får den "ekte" Ash, komplett med one-liners og motorsagen. Det var her alt startet for fullt. Kanskje ikke så mye skrekk som i den første, men den har mange ting som gjør opp for det. Hvis den første var Alien, er dette helt klart Aliens. En helt annen type film, men minst like bra.

Vurdering: 9/10

 

Evil Dead 3: Army of Darkness

Vanskelig å si noe uten å spoile slutten på den forrige, men drit i det. Nå er vi på 1300-tallet i en borg omringet av levende skjeletter, men like fullt er dette en typisk Evil Dead-film. Det er fortsatt liten skala, forsatt en god blanding av humor og skrekk, og Ash er definitivt Ash. På mange måter er dette den ultimate Ash-filmen, om en ikke den ultimate Evil Dead-filmen.  Igjen kan vi sammenligne med Alien. I den første Alien-filmen er Ripley bare en helt vanlig person, og det var ikke før i Aliens hun ble den badass Ripley vi kjenner til. Ash var en helt vanlig fyr i Evil Dead 1, men gikk sakte over til å bli den Ash vi kjenner i Evil Dead 2. I Army of Darkness er han endelig badass Ash helt fra starten. One-linerne dukker opp rimelig tidlig, og holder det gående hele veien. Han er heller ikke en pyse som i de forrige filmene, men en badass helt fra starten. Personlig elsker jeg denne filmen, men den er ikke for alle. Du må elske en salig blanding av skrekk og komedie, og spesielt en helt som gir blaffen i alt og alle og bare vil hjem, og stakkars de som står i veien. :p Han har ikke engang den vanlige "helt med svakheter" som er så vanlig i actionfilmer. Svakhetene hadde han i de to første filmene, så det holder. Denne gangen er det mer:

 

"I am duke Henry the Red, Duke of Shale, Lord of the Northlands and leader of its people."

"Well, hello, Mr. Fancy Pants! I've got news for you, pal, you ain't leading but two things right now: Jack and Shit. And Jack left town."

 

Vurdering: 9/10 Hail to the King, baby!

 

 

Freddy vs Jason

 

Liten avstikker her. Her snakker vi en sprø crossover som absolutt ikke burde ha fungert, men klarer å underholde likevel. Freddy Krueger har gjort det meste for å fucke opp livet (og drømmene) til så mange som mulig, men ble til slutt drept og sendt til Helvete. Jason Voorhees drepte folk for fote i Crystal Lake leirskolen, men ble også drept og sendt til Helvete. Det burde vært slutten for begge to, men neida. Freddy er for svak til å komme seg ut av Helvete på egenhånd, så han finner Jason og narrer ham til å dra tilbake og begynte å drepe folk igjen. På en eller annen måte gjør dette folk redde for Freddy (?), så han blir sterkere og klarer å stikke opp hit igjen. Men selvsagt klarer Jason å forstå at Freddy narret ham, og da setter man i gang. Latterlig konsept, men det funker. Filmen er en rimelig bra blanding av både Elm Street og Friday 13th, og fans fra begge burde bli fornøyde her. Perfekt er den ikke, men med tanke på materialet endte det opp rimelig bra.

 

Vurdering: 8/10 "Forget the dream guy! It's the dude in the hockey mask we should worry about!"

 

BONUSRUNDER:

 

(tegneserie) Freddy vs Jason vs Ash

Opprinnelig var det meningen at Freddy vs Jason skulle få en oppfølger, der Ash fra Evil Dead er slengt inn... because reasons. :p Alt var klart til innspilling, men dessverre ble filmen avlyst i siste liten. Men det var lagt ned ganske mye arbeid i denne filmen, og siden historien var klar ble den heller laget som tegneserie. Dette gjør dette til en ekte oppfølger til Freddy vs Jason, selv om formatet er annerledes. (det er for øvrig ikke akkurat første gang en film eller tv-serie fortsetter i tegneseriene. Buffy, Angel og Firefly er bare noen få andre som har fortsatt med hell i tegneseriene.)

 

Men funker det? Tja... både og. Det er fortsatt Nightmare og Elm Street og Friday 13th, men også med en solid dose Evil Dead. Kanskje litt mer Evil Dead 2 og Army of Darkness enn Evil Dead 1, men fortsatt er det Ash, og han er fortsatt den Ash vi er kjent med. Dessverre er historien litt for rotete, og klimakset ble bare et surr. Kunne nok ha blitt en bra film likevel, og godt mulig bedre enn Freddy vs Jason. Men det får vi dessverre aldri vite. :(

Vurdering: 7/10

 

(tegneserie) Freddy vs Jason vs Ash: Nightmare Warriors

En direkte oppfølger til tegneserien. Freddy, Jason og Ash er tilbake, og enda en gang får vi en historie som absolutt holder kvaliteten oppe, selv om det nå begynner å bli litt for mye av det samme. I en perfekt verden hadde vi i stedet fått en film som kombinerer de to tegneseriene, men det skjer nok aldri. Er du stor fan av Freddy, Jason eller Ash anbefaler jeg disse tegneseriene uten problem.

Vurdering: 7.5/10

 

(tv-serie) Ash vs Evil Dead: Sesong 1, Episode 1

Bare den første episoden er kommet, så jeg kan naturligvis ikke si noe om serien som helhet ennå. Men har sett den første episoden, og den lover svært bra. I starten møter vi Ash, en arrogant drittsekk som gir blaffen i det meste, lever ensom i en campingvogn og sliter med å gidde å dra på jobb. Alle tror han bare er en tulling som ikke kommer til å bli noe som helst av betydning... helt til ting begynner å gå til helvete. Vi snakker selvsagt deadites her. Ondskapen har ligget skjult i tredve år... frem til nå. Bare én mann kan redde verden. Hvis han gidder. :p

 

Som i tv-serier flest starter det ganske tregt, og over halve episoden går med på Ash som ikke gjør stort. Men det er klassisk Evil Dead humor her, og mot slutten tar det seg betraktelig opp og går mer over til ren skrekk. Eneste jeg ser som et problem her er at den første episoden er laget av Sam Raimi, men resten er laget av andre som har lite med franchisen å gjøre. Det kan fort bli en kopi av Agents of Shield, der kun den første episoden var laget av Josh Whedon. Resten av den første sesongen var laget av andre, og det merkes på en negativ måte. Men både Sam Raimi og Bruce Campbell er executive producers her, og Bruce Campbell er selvsagt tilbake som Ash. Det gir meg håp. I tillegg er sesong to bekreftet allerede, så de har nok stor tro på denne selv. :)

 

(NB! Evil Dead fikk etterhvert en glimrende fjerde film, men tar den ikke med her da dette er om Ash. Men remake-filmen er svært bra, og anbefales til alle.)

Endret av Schreiber
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Crimson Peak

 

Guillermo Del Toro leverer som vanlig en visuell fest. Spesial effektene og stilen i hele filmen er topp. Du har så lyst til å utforske og se mer av dette store huset. Det er bare så synd det er noe av det slappere Guillermo Del Toro har laget av grøssere. Ikke en gang i filmen ble det skummelt. En "grøsser" laget for barn/tennåring og ikke voksne som vil bli skremt av en skikkelig grøsser.

 

Anbefales som søndags underholdning når den havner på Netflix. 5/10

 

 

Syntes du er i overkant streng når du gir denne 5 av 10. Om du anmelder ut ifra et utgangspunkt om at det skal være en grøsser og at du skal bli skremt så er jeg forsåvidt enig, da ville jeg vel til og med vurdert å trekke den ytterligere.

 

Men historien i seg selv er fin, skuespillet bra og visuelt så er Del Toro en perfeksjonist nesten uten sidestykke per dags dato. Eneste som trekker ned er CGI-rundt spøkelsene som ble litt vel "leirete" i mangel på en bedre beskrivelse men uten om det så er filmen nært så perfekt det er mulig å komme når det kommer til det visuelle. Lenge siden jeg har blitt såpass imponert over en gjennomført og bunnsolid kinofilm og gir den glatt 8 av 10. Men jeg hadde aldri en forventning av at denne skulle være direkte skummel, noe den heller ikke var.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja jeg gikk på kino i den tro at det var en skikkelig grøsser. Hadde grov lest litt at den var så skummel og bra. Så skuffelsen ble jo veldig stor når det ikke var skummet overhode. Den blir jo promotert som en grøsser osv... Men hadde jeg bare sjekket aldersgrensen så hadde jeg jo skjønt umiddelbart at dette ikke er en grøsser. 

 

En pen film men det blir litt Scooby Doo over det hele... :D 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ja jeg gikk på kino i den tro at det var en skikkelig grøsser. Hadde grov lest litt at den var så skummel og bra. Så skuffelsen ble jo veldig stor når det ikke var skummet overhode. Den blir jo promotert som en grøsser osv..

 

Den blir promotert som en horrorfilm fordi den er en horrofilm. Det er ikke sånn at horror automatisk skal være så jævlig skummelt og fælt. Horror kan være så utrolig mye mer enn bare det. Frankenweenie, Tucker & Dale vs. Evil, Thirst og Warm Bodies er jo noen eksempler på nettopp det.

 

Men hadde jeg bare sjekket aldersgrensen så hadde jeg jo skjønt umiddelbart at dette ikke er en grøsser.

 

For noe tull. Aldersgrense sier jo ingenting om sjangeren.

Lenke til kommentar

Grøssere for voksne finnes vel strengt tatt ikke? Det blir jo enten splatter-komedier ala Braindead, morofilmer som Army of Darkness/evil dead eller supernatural horror med japanske jenter med langt svart hår som ingen skremmer lengre. Slasherfilmer og sånt som Hellraiser/Halloween-seriene er jo ikke "skumle", bare fulle av morsomme oneliners.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar

James Bönd - Spectre

 

Trenger vel ikke utdype hvem James Bond er for noen.

Jeg er meget enig i at dette er den beste bond filmen siden Casino Royale, men den er på ingen måte bedre enn Casino Royale!

Filmen begynner med en dritbra helikoptersekvens og etter det daler filmens momentum gradvis helt til det bare blir enormt forutsigbart og kjedelig. Det føles nesten som om filmen er laget med tanke på at Daniel Craig ikke blir neste 007.

Når det gjenstod ca. 45 minutter tenkte jeg: Nå MÅ den snart være ferdig!

 

Pluss med filmen: første halvdel.

Minus med filmen: andre halvdel.

 

Terningkast 3

  • Liker 1
Lenke til kommentar

TV3 kjører en rerun av gamle Bond-filmer i helgene nå. Har sett alle sammen fra Dr. No frem til Thunderball. Det er noe magisk med de gamle som de nye ikke fanger opp. Men det har jo såklart noe med at de ble laget for 50 år siden å gjøre også.

Endret av Bytex
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817324

Grøssere for voksne finnes vel strengt tatt ikke? Det blir jo enten splatter-komedier ala Braindead, morofilmer som Army of Darkness/evil dead eller supernatural horror med japanske jenter med langt svart hår som ingen skremmer lengre. Slasherfilmer og sånt som Hellraiser/Halloween-seriene er jo ikke "skumle", bare fulle av morsomme oneliners.

Maniac fra 1980 er for voksne ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...