Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg ble just ferdig med Die Fälscher (2007)

 

320.jpg

 

Filmen er basert på den sanne historien om Salomon "Sally" Sorowitsch, en jøde som lever det gode liv som en professjonell falskmyntner. I Berlin blir han tatt, og sendt i fengsel. Han får straks oppmerksomhet for sin kunstneriske side, og lever litt mer behagelig som "maler" i fengselet. Fire år senere blir han sendt til Sachsenhausen, der han må jobbe som falskmyntner. Jobbe, eller bli skutt.

 

Stemningen i filmen synes jeg var meget god. Kulissene var velskapte, og jeg har heller ikke noe negativt å si om skuespillet. Filmen viser hvordan den "gode" siden i konsentrasjonsleirene var, hvor likegyldige og brutale de fleste vokterne var, og hvordan alt i alt kun er for overlevelse.

Karl Markovics gjør en god rolle som Salomon, og August Diehl som den moralske idealisten Adolf Burger. (Artig navn når jeg tenker meg om!).

 

8,4 av 10

Lenke til kommentar
Futurama: Into the Wild Green Yonder (2009)

 

 

Ikke noe særlig bra dette. Den ligger i samme kaliber som de andre filmene, som har aldri klart å nå opp til TV serien. Filmen tar opp en bra sak om miljø og bevaring av dyrearter. Humoren er laber, men det er en del øyeblikk som fikk meg til å le sikkelig.

 

Filmen indikerer til at denne filmen er det siste vi kommer til å se med Futurama gjengen. :cry: Det er trist, men kanskje like så greit før de dreper den totalt.

 

5/10

 

Personlig synes jeg Bender's Game er på par med selv de beste Futurama-episodene. De to filmene som kom ut før, derimot, er heller middelmådige (men ikke dårlige). Gleder meg uansett til å se denne, selv om at den sikkert er temmelig middelmådig, den også.

 

... og det er alltids litt håp for at Futurama kan fortsette en vakker dag. I motsetning til The Simpsons, har Futurama - med tanke på at serien er satt i fremtiden - så og si ingen grenser. Tenk hvis The Simpsons har 20 sesonger, hvor mange potensielle sesonger Futurama kan komme med! Cohen og co er forøvrig svært interessert - og til dels optimistiske - for Futurama's fremtid. Vi får bare vente og se. :)

Lenke til kommentar

Body of Lies (2008): Ridley Scotts film er av typen rullebåndsproduksjon. Jeg vet ikke helt hva det er, Dicaprio spiller som han har gjort så mange ganger før, en feit Crowe virker uinspirert og historien er preget av politisk korrekthet. Spesielt Crowe-karakteren, som starter så forfriskende, bærer mer og mer preg av noe kunstig utover i filmen. Body of Lies mangler X-faktor, den mangler særegenhet og den mangler et plot som får en til å tenke "a-ha". Det er feige løsninger i en historie som der og da virker uforutsigbar, men med nærmere ettertanke egentlig er uten overraskelser. Det er som om ti personer sitter rundt et bord og diskuterer noe 9 er enige i og så går en av de 9 og lager film om det de er enige om. Skulle heller sett nr. 10 sin versjon av det hele.

 

Håndverket er som alltid solid, den er tidvis spennende og det er mye bra som skjuler det mindre bra. Men når alt kommer til alt virker den som en overflødig film. Kanskje om jeg hadde sett litt mindre film før, eller kanskje hvis jeg hadde hørt litt mindre på kynikeren i meg så ville det kunne gått bedre. Filmen faller også i verdi etterhvert som tiden går, det er rett og slett en litt skuffende følelse som synker inn. Det er heller ikke noe jeg føler vil gi meg noe mer ved et gjensyn, jeg ble aldri forvirret eller følte jeg gikk glipp av noe selv om den forsøker med et raskt tempo. Spenningen forsvant også det øyeblikket det gikk opp for meg at her kjører man standardløp. Sett opp mot eksempelvis den flotte Blood Diamond så er den veik. Selv om tematikken er en annen, så kunne filmen med fordel forsøkt på litt mer originalitet. Scott kan forsøke å trampe nye stier han også.

 

Så alt i alt blir dette solide håndverkt med noen av mine favoritter i Hollywood til en ok affære, men uten noe som fenger meg noe ekstra. Det hele virker så kunstig og fantasiløst, som noe jeg har sett før. Bare bedre. Mark Strong imponerte mer enn Dicaprio og Crowe, det var nå et positivt bekjentskap. Jeg forventer mer enn dette her, det virker for uinspirert. Dette er en film med politiske undertoner skreddersydd for folkene som styrer i Hollywood, trolig i en desperat jakt på oscar. Det er egentlig ikke noe galt i det, men det kunne gjerne blitt kamuflert litt bedre slik at vi ikke vet hvor det hele ender. For deg kan det bli en spennende affære, men jeg tviler på det blir noe du anser som mesterverk.

 

5/10 - Middels

Lenke til kommentar
Det er heller ikke noe jeg føler vil gi meg noe mer ved et gjensyn, jeg ble aldri forvirret eller følte jeg gikk glipp av noe selv om den forsøker med et raskt tempo.

 

Akkurat det ville jeg tatt som noe positivt. Body of Lies er en film som fort kunne endt opp som en stor suppe av diverse etteretningsoriganisasjoner med skjulte motiver og terrorister med vanskelig navn, men Scott forteller det enkelt uten å strippe ned historien.

 

Ellers ville jeg vippet karakteren opp to hakk. Ja, jeg er helt enig i at man ikke tar veldig mange sjanser her, men håndverket er såpass solid til å forsvare 7/10 eller fire øyne på terningen, alt ettersom.

Lenke til kommentar

Kunne ikke med god samvittighet gitt den noe bedre. Føler som om jeg prøver å unnskylde at en film som burde vært knall ikke er noe å rope hurra for. Filmen holder ikke til en lekmanns analyse og jeg er redd filmen ville blitt enda mer avkledd om jeg hadde gått dypere til verks. Om det er noen trøst så føler jeg meg ekstra kynisk, jeg kunne lett kommet unna med å gi den en 7'er men det ville for meg føltes like feigt som de veike løsningene gjort i denne filmen. Det er vel summa sumarum manuset som ikke holder mål, alle har jo gjort en grei nok jobb med hva det er blitt servert. :)

Lenke til kommentar
Jeg synes Into the Wild Green Yonder var veldig god. Beste filmen, og nådde absolutt opp tilserien til tider.

Enig med deg her, jeg så den igår og storkoste meg. Håper det holder dette nivået fremover, selv om jeg synes filmene er alt for kompliserte. Jeg forstår ikke hvorfor hver film må være så kompleks med flere lag med historier når de ikke blir morsommere av det. Jeg foretrakk serieformatet med 20 minutter, en enkel historie og masse karakterutvikling og vitser.

 

edit: Æsj.

Endret av Dorian Gray
Lenke til kommentar

Slumdog Millionaire (2008): Smarte folk trenger ingen utdannelse, fordi utdannelse er det idiotene trenger for å bli smart. Eller? For noen klarer seg fint uten fordi de lærer på den gamle måten: Leve livet og bli skitten på hendene. Jamal er her vårt eksempel på nettopp det. Han blir dritten på nevene, i et tilfelle bokstavelig talt ved å hoppe ned i dass. Om Rom er kunnskap, så finnes det som kjent mange veier dit. Eller er det kun flaks for den godeste Jamal? Velkommen til hva som blir utforsket i årets Oscar-favoritt.

 

Dette er en romantisk film, det er Into The Wild som formerer seg med Cidade de Deus. Den er teknisk sett helt mesterlig , mens historien er finurlig og rørende. Musikken er til tider noe som gir meg klump i halsen når det kombineres med nydelige visuelle godbiter. Den spiller på de lærdes fordommer og publikums ønske om et eventyr, en underdog som trosser alle odds. Den lever på begrepet "street-smart" og har funnet en formel for å unngå at fortellingen blir for lineær. Det er gjennomført. Spørsmålet er om det er grunnet høyt utdannede filmfolk, eller har de bare flaks i forsøket? Kanskje Danny Boyle vokste opp i slummen med et stjålet filmkamera. Det skulle ikke forundre meg. Jeg opplevde tidligere i uken et ekte eventyr med Drillos comeback, Slumdogs fiksjonelle historie kan ikke måle seg med det men er uansett en knallsterk opplevelse.

 

Danny Boyle skapte i 2007 nesten et mesterverk med Sunshine, før han fikk et Schizofreni-anfall med siste akt og rotet det hele til. Han har smått imponert med 28 days Later og The Beach, mens han taff særdeles godt med Trainspotting. Denne filmen er vel den sterkeste siden sistnevnte og gjør sitt til å la 2008 fremstå som et meget godt filmår.

 

9/10 - snuser på fullkommenhet

Lenke til kommentar

Fight Club (gjensyn)

 

1962126389_edf13f371e.jpg

 

You're the all-dancing, all-singing crap of the world.

 

 

En av mine gamle favoritter, som jeg har vært usikker på om jeg kunne forsvare så høyt oppe på topplisten min. Nå er usikkerhet borte, erstattet av en skråsikkerhet menneskeheten aldri har sett maken til. Fight Club er et cinematisk mirakel. Dette er ikke toppliste-materiale, dette er favorittfilm-materiale. Opplevelsen jeg hadde i går kveld med denne filmen har sjelden blitt matchet av et annet medieprodukt. Fight Club er virkelig genial.

 

Jeg bare elsker metafilm-trekkene, den skremmende smarte cinematografien, en komposisjon og klipping som står helt i stil med det galskap-pregede innholdet. Film blir aldri skikkelig god før form og innhold ikke bare står i stil, men fremhever hverandre. Det er her nøkkelen til Fight Clubs genialitet ligger, for nettopp dette er aldri gjort bedre.

 

En herlig kritikk og smidig analyse av ikke bare det moderne samfunnet, men også det moderne menneskets psyke. Det blir jo bare fantastisk når filmen til slutt kritiserer sin egen industri med glans. Fight Club er en wake-up call som i all sin drystighet og ambisiøse angrep faktisk ikke konkluderer noe som helst. Den bare viser oss veien, uten å si hvor den tar oss hen.

 

Og alt dette til side, den er jo RÅ!

 

100/100

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...