Gå til innhold

Mini-anmeldelse av den siste filmen du så


tjalla

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sátántangó

 

satantango.jpg

 

 

Jeg hadde hørt om denne filmen i mange år. En 7 timer lang ungarsk sort-hvitt film fra 1994 er ikke som fyker forbi i hukommelsen når man hører om det. Så fant jeg den på Deichmanske og spurte meg selv. Er det verdt det? Det er jo nesten en hel arbeidsdag jeg vier til denne filmen. Men jeg lånte den for det.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si når jeg skal skrive en minianmeldelse. Jeg kan på en måte fortelle om plottet. En høstdag, i et mislykket gårdsbruk i krise lærer vi om rollefigurene gjennom en overlappende tidsstruktur på 12 kapitler. Slik som en tango: Seks skritt frem og seks skritt tilbake kommer vi i kontakt med karakterene gennom intriger, svik og en morsom dansescene på en bar. Men å prate om plottet blir lite meningsfylt. Enten blir det korte stikkord, eller så ender man opp med å komme flere sider med hva som egentlig skjer under overflaten. Hvordan skriver man en minianmeldelse på en film på 7 timer?

 

For det er nettopp det. Filmen er sabla god. Den kaster vekk alt det som jeg trodde var språket til film og kommuniserer med meg på en måte svært få filmer har greid. Hvordan den faktisk tør å vise en karakter gå vekk fra åstedet og bare fortsette å ha kameraet stående helt til karakteren er borte i horisonten, er helt hypnotiserende og noe man ikke ser i film. Og den realismen det nettopp gir. Du tenker ikke over vindmaskinene som får papirene til å fly i det ene kjente trackingshotet eller at sekvensen med katten er bare triks. Filmen drar meg inn i drama, komedie og flere spenn med følelser. Jeg fikk svaret på spørsmålet og den lengste filmen jeg noensinne har sett var virkelig verdt det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Shichinin no samurai (1954) | Akira Kurosawa

 

I nesten tre år har denne filmen stått og støvet ned i hylla. Det faktum at filmen varer i snaue 3 og en halv time og mine tidligere og lite overbevisende møter med Kurosawa, Yojimbo og Rashomon, har vært nok til at andre filmer har blitt prioritert foran denne. Men idag overkom jeg frykten for det jeg har fryktet skulle bli godt over 3 timer med treig, kjedelig japansk film med grusomt teatralsk skuespill. Heldigvis svarte ikke filmen til mine forvetninger, sett bort fra et par øyeblikk med det overnevnte teatralske skuespillet.

 

Filmen tar for seg en liten japansk landsby mot slutten av 1500-tallet som stadig blir plyndret av banditter, der innbyggerne til slutt bestemmer seg for at nok er nok. Etter å ha rådført seg med byen eldste og klokeste bestemmer de seg for å hyre inn samuraier for å beskytte seg mot neste angrep. I motsetning til hva vi er vant med fra Hollywood tar denne filmen seg god tid, noe som føles forfriskende. Der vi normalt hadde fått en heftig montasje av rekrutteringen av de syv samuraiene på et par minutter tar denne filmen seg derimot god tid slik at vi blir kjent med hver og en av karakterene. Dette er bare et av flere eksempler på at filmen ikke haster seg gjennom noe. Det er dog enkelte partier som kan bli vel langdryge og kjedelige, noe som trekker litt ned på opplevelsen. Ei heller ble jeg overbegeistret for Mifune sin karakter, Kikuchiyo, som tidvis var masete selvom Kikuchiyo sin historie i seg selv var interessant. Sakte, men sikkert bygges det opp til det siste, velkjente slaget. Et fantastisk klimaks som absolutt er verdig Kurosawas samurai-epos. Vil også berømme Kurosawa for sin bruk av regn både i det siste slaget og flere andre scener, gud bedre hvor flott dette er å se på...

 

post-163913-0-98797900-1366827041_thumb.png post-163913-0-95332300-1366827076_thumb.png

 

8/10

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jonas2k: Siden du likte Seven Samurai men ikke Ran og Yojimbo, så anbefaler jeg sykehusdramaet Akahige. Den kommer litt for ofte i skyggen av de andre filmene hans. Dessuten er Mifune helt annerledes i denne filmen, og det er lite teatralsk skuespill å finne. Jeg er faktisk enig med deg at hans rolle imponerer minst i Seven Samurai, men her briljerer han. Denne filmen er i likhet med samuraiene veldig lang og tar seg veldig god tid, men jeg synes ikke den burde vært et sekund kortere.

Endret av CypheroN
Lenke til kommentar

Usikker på om du leste eller skrev feil, men var Rashômon som ikke overbeviste. Ran har jeg enda ikke fått sett. Leste forøvrig anmeldelsen din på dfilm av Akahige for en stund siden, virker som en film som kan treffe meg. Skal se om jeg ikke kan få tak i den i løpet av nærmeste tid, blir isåfall første ikke-samuraifilm av Kurosawa jeg ser.

Lenke til kommentar

The Last Stand

 

Flere av de gamle actionstjernene Van Damme, Stallone og andre storheter fra 80-tallet, har prøvd å gjenskape action-magien fra dette årtiet. Men Arnold klarer det best.

 

Dette er rett og slett en god gammeldags actionfilm. Som til tross for en veldig enkel handling om trøbbel i landsbyen, er veldig gjennomført. På 80-talllet var det mange gode actionfilmer av høy kvalitet, men det kom også en del andre på samlebånd - som absolutt var bra, men ikke så bra. Dette er en sånn film.

 

Terningkast 4

Lenke til kommentar

Ut av ren nysgjerrighet, sett noe annet av Kurosawa og isåfall hvordan likte du de?

Jeg har sett en 4-5-6 filmer av Kurosawa, og noen var helt topp og andre litt kjedelige. Er noen år siden, så husker ikke helt. De blir definitivt bedre hvis man liker japansk humor. ;)

 

Likte denne veldig godt: Kakushi-toride no san-akunin

http://www.imdb.com/title/tt0051808/

 

Her har du hele haugen:

http://www.imdb.com/name/nm0000041/filmorate

Endret av blackbrrd
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...