Gå til innhold

For dyrt med desentralisert bosetting ?


Anbefalte innlegg

Skrevet
Nimrad skrev (1 minutt siden):

Poenget er at "miljøkrav" er for snevert. Du kan jo ta en titt på rapporten, men som artikkelen sier:

  • TEK17 og forskriftskrav utgjør 92 % av forskjellen:
    16 500 kr/m² BRA-S knyttes til norske tekniske krav (bl.a. universell utforming, brann, lyd, dagslys og ventilasjon).

Hvis jeg husker riktig er også eksemplene de kommer med de som påvirker mest.

  • Regelverket i Norge er mer detaljert:
    Norske krav krever for eksempel:
    • 1,5 meters snusirkel i alle rom
    • Fastmontert komfyrvakt i alle boliger
    • Uavhengig kontroll og omfattende FDV-manualer
    • Støy- og energikrav som krever ekstra tykke vegger, lydmålinger og energiberegninger

Dette kan du sikkert mer om enn meg, men at regelverket er alt for voldsomt og kostnadskrevende er påpekt av mange som har god kunnskap om denne bransjen, enten det er miljøkrav eller ikke. 

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

I fjorden der jeg bor, bidrar vi med langt større verdiskaping enn vi bruker (mye naturressurser). Men pengene går til distriktssentrumet der de finansierer tilbud som legges ned i utkantene.

Av og til er spørsmålet om distriktene har råd å finansiere sentrum.

Endret av Fibonacci
Skrevet (endret)
Klote skrev (26 minutter siden):

Og skal stappes sammen, det er hovedretningen. Det er jo ganske trist i et land som Norge. 

Fordi plass er en begrenset ressurs. Det er ikke vanskeligere enn å ta deg en tur til USA om du vil se hva som skjer om man ikke setter en kostnad på boltreplass. Man ender opp midt ute i en forstad der du må sitte 20 minutter i bilkø for å komme deg til butikken.

Hvilken verdi har dessuten naturen? Klart det finnes interesser i å bevare gammelskog og myr fremfor å bygge 150% ganger nødvendig størrelse fordi man skal ha hage man ikke en gang gidder å klippe selv.

Endret av Gavekort
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Fibonacci skrev (1 minutt siden):

I fjorden der jeg bor, bidrar vi med langt større verdiskaping enn vi bruker. Men pengene går til distriktssentrumet der de finansierer tilbud som legges ned i utkantene.

Av og til er spørsmålet om distriktene har råd å finansiere sentrum.

Det høres ut som en sak for lokalpolitikken. Det er distriktssentrumet som tar pengene fra staten også.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Plass og natur er det ikke akkurat mangelvare på i Norge. Ta deg en tur ned langs Vestland, så skal du kjøre langt mellom hver bygd. I forhold til arealet, bor det nesten ikke mennesker i dette landet.

Spør du meg er det et større problem at det ikke bor mennesker på all plassen.

xzc1irtcmph71.webp.76b1a9797c374f85d537c61b7ab70e99.webp

 

Edit: 43% av Norges befolkning bor i denne sirkelen.

568902847_122249251622202565_8400887587121736151_n.jpg

Endret av Fibonacci
Skrevet
Fibonacci skrev (4 minutter siden):

Plass og natur er det ikke akkurat mangelvare på i Norge.

Det er ikke snakk om den totale naturen. Det er der det allerede er bebyggelse at det smerter seg. En skog i Jotunheimen har ikke en betydning for en beboer i det teoretiske Oslo der det er forstad og industri ut til Hamar og tilgang til naturen er privatisert.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/europa-fra-gront-til-gratt_-nordmenn-bygger-ned-mest-natur_-viser-europeisk-kartlegging-1.17577504

  • Liker 1
Skrevet
Gavekort skrev (45 minutter siden):

Tror ikke du helt er klar over omfanget her. Det koster oss 67 milliarder årlig i bare subsidier til distriktene, og da regner man ikke med de hundrevis av milliardene man har i tapt fortjeneste på å sentralisere politi, helse, skole, brannvesen og infrastruktur. Kanskje om disse 8 pensjonistene hadde tålt synet av en vindmølle eller et datasenter så kunne det vært lønnsomt for dem å bo i skauen.

Samtlige av de folka kan bare tie stille om alt som handler om bistand, for det gjør dem bare til hyklere.

Vet du om det finnes noe oversikt over påstanden om at subsidier går fra Oslogryta og ut til "distriktene"? og ikke at Oslogryta "tilraner" seg verdiskapning som foregår i distrikter?

For med dagens mekanisme om at inntekt blir godskrevet kommunen som hovedkontoret ligger, så er for eks. bærum en av norges største fiskerikommuner, selv om fisken blir fisket i nord-norge.  Her er det regnskapstekniske årsaker bak, selvfølgelig, men det har jo effekt at Bærum her "Tilraner seg" verdiskapning. 

Det jeg vil fram til, er at vi ser ut å ha glemt "Bygd og by - hånd i hånd". Blir ikke mye folk i Oslogryta, hvis rogaland og Hedmarken skulle bestemme seg for å slutte sende mat inn til storbyen.

 

  • Liker 2
Skrevet
27 minutes ago, Fibonacci said:

Plass og natur er det ikke akkurat mangelvare på i Norge. Ta deg en tur ned langs Vestland, så skal du kjøre langt mellom hver bygd. I forhold til arealet, bor det nesten ikke mennesker i dette landet.

Spør du meg er det et større problem at det ikke bor mennesker på all plassen.

xzc1irtcmph71.webp.76b1a9797c374f85d537c61b7ab70e99.webp

 

Edit: 43% av Norges befolkning bor i denne sirkelen.

568902847_122249251622202565_8400887587121736151_n.jpg

Ingen del av Norge er tättbebygt jämfört med andra länder förutom kanske några få små områden mitt i noen byer men nog bor det folk så gått som överallt i dalarna också på de delarna av vestlandet jag har varit i. 

Skrevet (endret)
N|troXx skrev (26 minutter siden):

Vet du om det finnes noe oversikt over påstanden om at subsidier går fra Oslogryta og ut til "distriktene"? og ikke at Oslogryta "tilraner" seg verdiskapning som foregår i distrikter?

For med dagens mekanisme om at inntekt blir godskrevet kommunen som hovedkontoret ligger, så er for eks. bærum en av norges største fiskerikommuner, selv om fisken blir fisket i nord-norge. [...]

Det er fin og catchy retorikk, men det er jo egentlig en halvsannhet. At Mowi og Lerøy har hovedkontor i Bergen betyr ikke at de suger til seg verdiskapning fra distriktene.

De som er bor i distriktene og jobber på merdene er registrert med skatting til sin lokale kommune, og merdene betale skatter til kommunen der de er plassert. At det administrativet arbeidet så blir lagt til Bergen er en verdiskapning som er flyttet på, men arbeidet og produktet har veldig lite med det som skjer ute langs kysten å gjøre. Man kunne fint plassert det administrative arbeidet der virksomheten skjer, men da vil man plutselig slite med å finne kompetanse. Det kjente jeg godt på da jeg jobbet i en teknologibedrift som hadde hovedkontor i en kommune med 9000 innbyggere. Noe av det første de gjorde da de fikk kapital var å etablere utviklingskontor i to av de større byene.

Si hva du vil om "Oslogryta", men de produserer over 1,3 millioner kroner per sysselsatt, høyest i landet med god margin. Det er ikke fordi de suger penger fra virksomheten i distriktene, men fordi de ofte bærer på mer verdifull kompetanse som man ikke finner ute i Balsfjord Kommune. Eneste måten Balsfjord kunne fått denne inntekten var om de kunne disponert jurister, utviklere, økonomer og biologer, og fått dem skattemessig registrert i sin kommune.

Endret av Gavekort
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
39 minutes ago, Fibonacci said:

Plass og natur er det ikke akkurat mangelvare på i Norge. Ta deg en tur ned langs Vestland, så skal du kjøre langt mellom hver bygd. I forhold til arealet, bor det nesten ikke mennesker i dette landet.

Spør du meg er det et større problem at det ikke bor mennesker på all plassen.

Noe som ofte blandes når man snakker om skog og natur i Norge, er hvorvidt det er såkalt naturskog, altså et bærekraftig sammensatt økosystem med stort artsmangfold, eller bare treplantasjer.
En naturskog er skog som aldri har blitt flatehogd.
I dag utgjør slike skoger bare 30 prosent av skogarealet i Norge.
Totalt sett foregår det avskoging i Norge. I snitt mister vi flere titalls kvadratkilometer skog hvert eneste år på grunn av nedbygging til veier, næringsparker, hyttefelt og boligfelt, og når skog snauhogges for å legges om til landbruk. 

[...]Skogen er det økosystemet i Norge som sliter mest.
Forskere tror situasjonen bare vil bli verre i årene som kommer.
Det betyr at vi ikke kan være sikre på at skogen vil fortsette å gi oss alle de tjenestene den gjør i dag, som rent vann, oksygen, CO2-lagring og levesteder for tusenvis av arter.
Både dagens skogpolitikk, utbygging og klimaendringer bidrar til dette. 

Skrevet
Gavekort skrev (1 time siden):

Tror ikke du helt er klar over omfanget her. Det koster oss 67 milliarder årlig i bare subsidier til distriktene, og da regner man ikke med de hundrevis av milliardene man har i tapt fortjeneste på å sentralisere politi, helse, skole, brannvesen og infrastruktur. Kanskje om disse 8 pensjonistene hadde tålt synet av en vindmølle eller et datasenter så kunne det vært lønnsomt for dem å bo i skauen.

Samtlige av de folka kan bare tie stille om alt som handler om bistand, for det gjør dem bare til hyklere.

Nuja, 
67 millarder er jo ikke allverden med tanke på hvor glade vi er i å bruke penger.
Var ikke statsbudsjettet anslått til rundt 2 250 milliarder i år?

Synes 67 milliarder er en liten pris å betale for at vi kan ha bebyggelse utenfor bykjernene våre, spesielt når jeg ser hvor mye annet "ræl" vi bruker penger på. 

Det kommer jo litt goder ut av det også, både elektrisitet og mat kommer jo gjerne fra landlige områder, og om vi fjerner ytterpunktene slik at vi ser hva en normalt "tilgjengelig" småby koster, er det nok ikke stykkprisen så mye høyere enn om vi skulle bygget ut infrastruktur for å flyttet et par millioner mennesker inn til byene.  
 

 

Skrevet (endret)

Vi kunne godt tatt et eksperiment ved å isolere byene og distriktene totalt fra hverandre og sett hvem som holdt ut lengst...

Man kan godt ta en kryssreferanse til preppertråden.

Endret av Fibonacci
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Skrevet
Gavekort skrev (17 minutter siden):

Si hva du vil om "Oslogryta", men de produserer over 1,3 millioner kroner per sysselsatt, høyest i landet med god margin. Det er ikke fordi de suger penger fra virksomheten i distriktene, men fordi de ofte bærer på mer verdifull kompetanse som man ikke finner ute i Balsfjord Kommune. Eneste måten Balsfjord kunne fått denne inntekten var om de kunne disponert jurister, utviklere, økonomer og biologer, og fått dem skattemessig registrert i sin kommune.

En sannhet med store modifikasjoner da kostnader, lønnsnivå og boligpriser i Oslogryta er pumpet opp til sinnsyke nivåer.

Den dagen ingen lenger vil oppholde seg i gryta, faller dette som et korthus

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Cyrio skrev (24 minutter siden):

Nuja, 
67 millarder er jo ikke allverden med tanke på hvor glade vi er i å bruke penger.
Var ikke statsbudsjettet anslått til rundt 2 250 milliarder i år?

Synes 67 milliarder er en liten pris å betale for at vi kan ha bebyggelse utenfor bykjernene våre, spesielt når jeg ser hvor mye annet "ræl" vi bruker penger på. 

Det kommer jo litt goder ut av det også, både elektrisitet og mat kommer jo gjerne fra landlige områder, og om vi fjerner ytterpunktene slik at vi ser hva en normalt "tilgjengelig" småby koster, er det nok ikke stykkprisen så mye høyere enn om vi skulle bygget ut infrastruktur for å flyttet et par millioner mennesker inn til byene.  
 

67 milliarder er mer en samtlige av de punktene du nevnte tidligere, og igjen så er dette bare de direkte subsidiene, ikke alle kostnadsbesparelsene vi kunne gjort.

Om vi har elektrisitet og mat, så har vi også skatteinntekter som går til kommunene. Får kommunen subsidier fra staten så har de hverken nok elektrisitet eller mat. Kraftkommunene er gjerne noen av de rikere kommunene vi har i Norge.

Det er også en ironi i at det blir ramaskrik på bygda hver gang noen ønsker å etablere en vindmøllepark eller et prosesseringsanlegg.

Vokteren skrev (17 minutter siden):

En sannhet med store modifikasjoner da kostnader, lønnsnivå og boligpriser i Oslogryta er pumpet opp til sinnsyke nivåer.

Den dagen ingen lenger vil oppholde seg i gryta, faller dette som et korthus

Det er en ganske substansløs påstand. Først og fremst fordi boligprisene gjerne følger lønnsnivå.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Gavekort skrev (1 minutt siden):

Det er også en ironi i at det blir ramaskrik på bygda hver gang noen ønsker å etablere en vindmøllepark eller et prosesseringsanlegg.

Er det ikke plass til et vindturbinindustriområde i Oslo? Kunne kanskje satt opp ett ved Oslomarka.

  • Liker 1
Skrevet
Fibonacci skrev (Akkurat nå):

Er det ikke plass til et vindturbinindustriområde i Oslo? Kunne kanskje satt opp ett ved Oslomarka.

Det er dårlige vindforhold i Oslo. Det er ikke slik at det mangler vindmøller rundt bla. Bergen.

  • Innsiktsfullt 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...