Hvem har skylda for at matte er blitt et snakkefag?

[lada1]

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag

Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives."

Imidlertid finner jeg følgender:

https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/

der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg".

Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som  må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer.

Hvem har skylda for dette?

[The Avatar]

Om ein skal skulde på nokon så er det læraren/skulen/kommunen.
Om eg ser på dagens kompetansemål for matematikk i 10 klasse så synes eg måla er ganske gode:

Sitat

• bruke teknologi som verktøy for kunnskapssøking, kommunikasjon, kreativitet og læring i matematikk
• utforske, planlegge og modellere situasjoner knyttet til temaer innenfor samfunn og arbeidsliv og presentere og argumentere for resultatene
• bruke, forklare og lage formler uttrykt med ord og symboler med utgangspunkt i en praktisk problemstilling
• tolke og diskutere statistiske framstillinger knyttet til bærekraftig utvikling
• lage, utføre og presentere oppgaver knyttet til sannsynlighetsregning
• utforske og representere kombinatoriske problemer
• diskutere, planlegge, lage og vurdere spilldesign og egne spill
• beregne og vurdere betingelser for og kostnader ved ulike typer kjøp fra inn- og utland

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Eg ser likevel at ein kunne innført krav om at kva elev skal rekne ut 1000 ulike algebraiske likningar og 1000 ulike prosentoppgåver berre for å få mengdetreninga, men min påstand er at det er vel så viktig å lære kva problemstillingar som kan løysast med algebra. Du kan være kjempegod på algebra, men om du ikkje klarer å oversette; "18 raude epler utgjer 15%, i tillegg er det 40% grønne og 45% gule epler, kor mange av eplene er grønne?" så hjelp det ikkje å være god til å rekne ut svaret om du ikkje klarer å sette opp spørsmålet.

Ei stor svakheit med denne læreplanen er at det i stor grad blir opp til læraren å gjennomføre ei subjektiv vurdering. For kvar enkelt skule eller kommune så er det gunstig å sette karakteren litt høgare enn det eleven eigentleg burde hatt, fordi dette slår positivt ut på mellom anna innbyggartalet sidan gode skular er ein av tinga som mange vurderer når dei skal flytte til ny kommune.

[lada1]

2 hours ago, The Avatar said:

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Det virker som at du her ikke har fått med deg poenget til for eksempel dette innslaget:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/wgmv95/matematikk-har-blitt-et-snakkefag-prisen-vi-alle-betaler-for-det-er-hoey

Enkelte ser på trening i regning (tallbehandling og geometri) som (meningsløs) "pugging". Det mener jeg er helt missforstått. Jeg mener at matematikk er et "gjøre-fag" på linje fiolinspill, snekkering, bilkjøring og compter programmering. Først må en mestre teknikk før man kan gå videre. Jeg brukte regneregler i lang tid før jeg fikk en dypere forståelse av dette. Skulle jeg starte med å filosofere over matematikk så ville jeg neppe kommet noen vei.

Man må "ape" før man kan "skape" 🙂

Endret 28. juli av lada1

[knopflerbruce]

At vi må "ape før vi kan skape" er misforstått. Det holder å skjønne den røde tråden, og meningsløs mengdetrening med hodet avskrudd hvor fokuset er på å skrive at eksempler med andre tall bygger ingen forståelse. Det som er kjernen i matematikken er resonneringsevnen, ikke "monkey say, monkey do".

Det meste av hverdagsmatematikken handler ikke engang om regning, utover litt aritmetikk til tider. Det handler om å tilegne seg intuisjon og kreativitet så vi ser hvor matematikken kan være et nyttig verktøy, og hvordan en kan se på noe fra ulike vinkler for å vite hvordan en skal angripe et problem. Problemet med denne overforenklede matematikken er at den bare gir elevene ferdig oppsatte settinger hvor det er åpenbart hvordan en løser problemet. Men, i det virkelige liv er det ikke sånn at noen forenkler alt, fjerner distraksjoner, og alle mennesker heter "Per Ås" av hensyn til dyslektikere. I virkelighetens verden, må vi selv oppdage at matematikken kan anvendes, klare å stille det riktige spørsmålet selv, og helt til sist løse oppgaven (som ofte er den enkleste biten av det hele).

Det var en sak nylig om elsparkesykler og hvorvidt de hadde blitt tryggere eller ikke. I praksis handlet diskusjonen om hvilken parameter en skulle fokusere på for å sammenlikne. God "pratematematikk" kan da være å be en klasse om å komme med så mange relevante parametre som mulig, og sette dem opp mot hverandre. For og imot. Hvorfor er den ene bedre enn den andre? Er det viktigst med antall drepte over antall skadde, alvorlig skadde? Skal det regnes per sparkesykkel, per bruker, per tidsenhet eller per kilometer, eller bare som rene tall? Ingenting av dette er egentlig regning, det er bare forståelse.

Vi må slutte å gå i banaliseringsfella bare fordi det sitter et par elever her og der og teller syvgangen på fingrene. Resten av klassen trenger ikke å bli holdt tilbake fordi noen strever med det helt elementære. Skolen bør handle om å løfte frem alle individene og se på dem som like viktige, ikke en slags flokk gåseunger hvor alle skal samles mellom gåsemor og gåsefar, hvor den tregeste bestemmer tempoet (og det faglige nivået).

Det er også sånn at en som har "skjønt faget" godt kan trenge 0 repetisjoner for å kunne regne med en formel e.l. Vi må ha et skolesystem som tar hensyn til disse elevene, like mye som dem som trenger et par timers arbeid.

I tillegg er det også lett å drepe motivasjonen til elever hvis de skal presses gjennom mengdetrening i noe de har forstått. Det gir ikke noen mestringsfølelse for matematikklæreren å bli drillet i tregangen. Det samme gjelder en elev som kan den, også.

[sk0yern]

Problemstillingen er utmerket forklart av professor Tom Lindstrøm fra matematisk institutt UiO.

https://drive.google.com/file/d/1zmukWdwnGj6Ed4MqX7Ha5gvnh9yuEKyL/view?usp=sharing

Sitat

For meg ser det ut til vi har fått en skole der konkrete faglige mål er blitt erstattet av løse honnørord som tolkes forskjellig i de ulike delene av skolesystemet. I fag som krever systematisk oppbygging over tid, og hvor det er vanskelig å beherske et nytt nivå hvis man ikke behersker de foregående, skaper dette unødvendige problemer for elevene. Og da er det kanskje ikke rart at de flykter fra realfag og fremmedspråk?

 

[fredrik2]

On 7/28/2025 at 9:27 AM, The Avatar said:

Om ein skal skulde på nokon så er det læraren/skulen/kommunen.
Om eg ser på dagens kompetansemål for matematikk i 10 klasse så synes eg måla er ganske gode:

At elevane ikkje lenger skal pugge gangetabellen synes eg i utgangspunktet er ei god endring, i staden er fokuset på ting som er praktisk å kunne for dagens ungdommar som å berekne sluttsummen ved netthandel, vurdere sannsynlegheit og finne ut korleis ein kan rekne på praktiske problemstillingar.

Eg ser likevel at ein kunne innført krav om at kva elev skal rekne ut 1000 ulike algebraiske likningar og 1000 ulike prosentoppgåver berre for å få mengdetreninga, men min påstand er at det er vel så viktig å lære kva problemstillingar som kan løysast med algebra. Du kan være kjempegod på algebra, men om du ikkje klarer å oversette; "18 raude epler utgjer 15%, i tillegg er det 40% grønne og 45% gule epler, kor mange av eplene er grønne?" så hjelp det ikkje å være god til å rekne ut svaret om du ikkje klarer å sette opp spørsmålet.

Ei stor svakheit med denne læreplanen er at det i stor grad blir opp til læraren å gjennomføre ei subjektiv vurdering. For kvar enkelt skule eller kommune så er det gunstig å sette karakteren litt høgare enn det eleven eigentleg burde hatt, fordi dette slår positivt ut på mellom anna innbyggartalet sidan gode skular er ein av tinga som mange vurderer når dei skal flytte til ny kommune.

Tycker de der målen mest er flum (diffusa som inte sier speciellt mye). 

Tycker barnen i 10 klasse och yngre mest regnar lätta oppgaver (tycker inte nivån er speciellt hög).

Självklart kan det bli för mycket ren regning i matte. Som när man för hand i högre matematik löser matris ekvationer eller en massa integraler (som man i praktiken alltid bruker numeriska metoder till förutom kanske några integral) men man kommer inte ifra att man bör kunna regna enkel algebra/ligninger för att kunna räkna ut och förstå oppgaverna man sätter upp / resonerar sig fram till. 

[fredrik2]

8 minutes ago, sk0yern said:

Problemstillingen er utmerket forklart av professor Tom Lindstrøm fra matematisk institutt UiO.

https://drive.google.com/file/d/1zmukWdwnGj6Ed4MqX7Ha5gvnh9yuEKyL/view?usp=sharing

 

Det siterade tidigare tycker jag er et eksempel på det. Sier inget konkret.

[Boing_80]

lada1 skrev (På 28.7.2025 den 7.20):

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag

Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives."

Imidlertid finner jeg følgender:

https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/

der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg".

Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som  må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer.

Hvem har skylda for dette?

Bra skrevet! Jeg synes at spørsmålet ditt er bra og ser frem til svarene. Selv har jeg ingenting å komme med da jeg vet lite om slikt.

[fredrik2]

https://www.nrk.no/norge/hoyre-vil-ha-mer-regning-i-matte.-og-far-stotte-fra-kunnskapsministeren-1.17427912

Det der tycker jag var en merklig artikel. Allt er ju regneoppgaver førutom att man ska førstå ett enkelt data program och några grafer.

Att det står "Vis hvordan du har tenkt." i många oppgaver er ju bara ett sätt att skriva att man ska visa sina utregning med kanske några kommentarer om hvorfor man gör något. Noe som man ju självklart alltid ska göra på en skriftlig matte eksamen.  

[lada1]

On 8/7/2025 at 3:29 PM, fredrik2 said:

https://www.nrk.no/norge/hoyre-vil-ha-mer-regning-i-matte.-og-far-stotte-fra-kunnskapsministeren-1.17427912

Det der tycker jag var en merklig artikel. Allt er ju regneoppgaver førutom att man ska førstå ett enkelt data program och några grafer.

Att det står "Vis hvordan du har tenkt." i många oppgaver er ju bara ett sätt att skriva att man ska visa sina utregning med kanske några kommentarer om hvorfor man gör något. Noe som man ju självklart alltid ska göra på en skriftlig matte eksamen.  

Artikkelen omhandler den bekymringsfulle utviklingen av mattefaget i grunnskolen. En bør ikke kreve "moden refleksjon" på dette nivået. En bør heller trene på tekniske regneferdigheter. Noen kaller trening på regneferdigheter som (meningsløs) "pugging". For noen er det sikkert meningsløs "pugging", men dette kan rettes på uten å avskaffe teknisk trening. Mattetrening utvikler hjernen og har stor verdi for de fleste. 

[Rhabagatz]

On 7/28/2025 at 7:20 AM, lada1 said:

Her skylder en på Høyre/Erna for at matematikk er blitt et snakkefag i skolen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/PplwdJ/matte-er-ikke-et-snakkefag

Kopi derfra: "Før var matematikk et fag med to streker under svaret. Men etter at Solberg-regjeringen i 2020, med daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner i spissen, innførte nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole, har matematikk blitt et fag der det ikke lenger skal regnes. Det skal forklares, filosoferes og skrives."

Imidlertid finner jeg følgender:

https://hoyre.no/2025/05/23/matte-skal-ikke-vaere-et-snakkefag/

der Høyre tar opp saken og kritiserer dagens praksis der regneferdigheter ignoreres og matematikk er blitt et fag der greia er blitt en øvelse i å "snakke for seg".

Dette gjelder vel andre "gjørefag" også: i gymnastikk skal man nå også "snakke for seg" og "reflektere" - i praksis fange opp og gjengi de rette frasene. Og sløyd er ikke lenger et spørsmål om å bruke verktøy og å konstruere/tenke "romlig". Det er blitt noe diffust der en liksom skal være "kreativ" og reflektere riktig. Landet har en veldig stor bygningsmasse som  må vedlikeholdes - og elevene får ingen virkelig praksis i virkelig snekker-arbeid. For eksempel å lage skikkelige møbler er ikke blitt gammeldags på grunn av at det er billige møbler å kjøpe på IKEA. Kan man lage et brukbart møbel fra scratch så kan man gjerne også gjøre enkelt vedlikehold på sitt gamle hus og ha mot til det. Nå tør mange unge knapt ta tak i en sag og hammer.

Hvem har skylda for dette?

Den store skolereformen i 2006, Kunnskapsløftet, var det en borgerlig regjering som sto bak. Den siste store endringen, Fagfornyelsen i 2020, sto også de borgerlige for. Det er spesielt i den siste at matte fått innslag av å være muntlig diskusjonsfag.

[fredrik2]

1 hour ago, lada1 said:

Artikkelen omhandler den bekymringsfulle utviklingen av mattefaget i grunnskolen. En bør ikke kreve "moden refleksjon" på dette nivået. En bør heller trene på tekniske regneferdigheter. Noen kaller trening på regneferdigheter som (meningsløs) "pugging". For noen er det sikkert meningsløs "pugging", men dette kan rettes på uten å avskaffe teknisk trening. Mattetrening utvikler hjernen og har stor verdi for de fleste. 

Jag har alltså läst artikeln, sett på oppgavene och har barn i aktuell ålder. Tyckte att det var en merklig artikel. Verkar mest vara ett missförstånd med vad som menas med "Vis hvordan du har tenkt." Mina barn regnar också många oppgaver. 

Eksamen testar ju regneferdigheter och också basic förståelse men det er klart, de kunde ha spurt efter vad är procenten av 5 av 20 istället för att spørre efter, han skjuter 20 gånger, 5 gånger går i korgen, hur många  procent träffar han. 

Tror sikkert det finns en del problem med dagens undervisning. Hade tänkt lite att skriva ned en del tankar men verkade ikke vara så många intresserade av tråden. Ditt inlägg som inte sier något mer än du tycker det jag skrev er fel utan begrundelse eller annan information tyckte jag inte var så intressant. 

[Jarmo]

https://www.nrk.no/norge/norske-elever-blant-de-beste-i-europa-i-matematikk-og-naturfag-1.15278894

[fredrik2]

Leste igenom OP och resten av Lada1 sina inlägg. 

Tycker det är en överdrivelse och missrepresentation av vad matte faget i dag faktiskt handlar om. Finns sikkert en sanning i att det har ändrats lite, en del frihet och försök att gå i djupet tidigt fungerar nog inte så bra men det handlar fremdeles nästan bara om regning och övning. 

[knopflerbruce]

De fleste læreverk renner forøvrig over av sånne "bla tre sider tilbake og skriv av et eksempel"-type oppgaver. Det er ikke en riktig fremstilling i det hele tatt at det er så mye "prating" i faget.

Det denne diskusjonen oser av, er klassisk "finn svak gruppe man dytter foran seg". Og i dette tilfellet er det de som er svake i matematikk, hvor man skal lage fellesregler også for dem som fint klarer å reflektere og resonnere. Det er ingen grunn til at elever som får til mye skal vente på resten.

[lada1]

On 8/9/2025 at 5:09 PM, knopflerbruce said:

De fleste læreverk renner forøvrig over av sånne "bla tre sider tilbake og skriv av et eksempel"-type oppgaver. Det er ikke en riktig fremstilling i det hele tatt at det er så mye "prating" i faget.

Ikke alle er enig i det: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgz7EG/tina-bru-matte-er-et-regnefag-ikke-et-snakkefag

Et poeng er at dette fokuset på "prating" tar fra mange viktig trening i tekniske ferdigheter og tilbakemelding i denne sammenheng. Også i andre fag har man en tendens til å "snakke vekk" treknisk trening. Et unntak er kanskje musikk-undervisning der det blir for tydlig at en ikke kan prate/herme til seg gode karakterer 🙂

 

On 8/9/2025 at 5:09 PM, knopflerbruce said:

Det denne diskusjonen oser av, er klassisk "finn svak gruppe man dytter foran seg". Og i dette tilfellet er det de som er svake i matematikk, hvor man skal lage fellesregler også for dem som fint klarer å reflektere og resonnere. Det er ingen grunn til at elever som får til mye skal vente på resten.

Hmm, egentlig motsatt.  Trening i "ren matematikk" og gjerne karakterer/tilbakemeldinger i denne sammenheng, vil gjøre det mulig for viktige talenter å komme frem fra flokken. Vårt samfunn er ikke tjent med å heie frem bare A4-mennesker som er mest flinke til å prate for seg. Når enkelte her forbinder teknisk trening med "pugg" så viser dette at man er på bærtur 🙂

Dette "pratingen" i dagens skolematematikk er forøvrig ofte av dårlig kvalitet. En forutsetter gjerne at "praten" har en sammenheng med utenforstående/tidligere prat og tvetydigheter/synsing inngår. En må ofte akseptere *intensjonen* til oppgavestilleren for å kunne svare "riktig".  For eksempel er det ikke gitt at det "beste alternativet" til en investering/handling er det som gir mest fortjeneste til en selv innen kort tid.  Kanskje vil en heller være generøs eller vise at en har råd til å sløse med penger?

Viktige talenter innen matematikk får ofte svært lite ut av denne "synsingen" i matematikk-undervisningen.  Vårt samfunn har forøvrig et opplegg for A4-mennesker som gjør det bra på grunnskolen -> VGS -> studier -> fast jobb.  Dette opplegget smøres gjerne med "prat" der viktige talenter har ulemper i konkurransen. Dette er et opplegg for fattigdom. Ser man på viktige bidragsytere innen næringslivet og forskning så er de ofte tapere i dette systemet 🙂

Endret tirsdag kl 05:08 av lada1

[agvg]

lada1 skrev (27 minutter siden):

Dette opplegget smøres gjerne med "prat" der viktige talenter har ulemper i konkurransen. Dette er et opplegg for fattigdom. Ser man på viktige bidragsytere innen næringslivet og forskning så er de ofte tapere i dette systemet 🙂

Ja, men sosiale ferdigheter i grupper er jo åpenbart det viktigste i verden, foredrag var også veldig viktig når mine gikk i skolen, de skulle holde foredrag i alt mulig rart av en eller annen grunn.

Men mange greier seg utmerket med og prate og være dyktige i det sosiale spillet uten at de reelt har så mye og bidra med, samfunnet ser ut til og bygge opp under en slik utvikling.

[Jarmo]

https://www.forskersonen.no/informasjonsteknologi-kronikk-kunstig-intelligens/kunstig-intelligens-revolusjonerer-matematikken/2350769

[Zepticon]

The Avatar skrev (På 28.7.2025 den 9.27):

Om ein skal skulde på nokon så er det læraren/skulen/kommunen.
Om eg ser på dagens kompetansemål for matematikk i 10 klasse så synes eg måla er ganske gode:

Sitat

1. bruke teknologi som verktøy for kunnskapssøking, kommunikasjon, kreativitet og læring i matematikk
2. utforske, planlegge og modellere situasjoner knyttet til temaer innenfor samfunn og arbeidsliv og presentere og argumentere for resultatene
3. bruke, forklare og lage formler uttrykt med ord og symboler med utgangspunkt i en praktisk problemstilling
4. tolke og diskutere statistiske framstillinger knyttet til bærekraftig utvikling
5. lage, utføre og presentere oppgaver knyttet til sannsynlighetsregning
6. utforske og representere [løse] kombinatoriske problemer
7. diskutere, planlegge, lage og vurdere spilldesign og egne spill
8. beregne og vurdere betingelser for og kostnader ved ulike typer kjøp fra inn- og utland

Her er jeg veldig uenig, dette er nesten bare prat, ikke noe matte.

Dette ser mye mer ut som mattefag, og mindre samfunnsfag, om man fjerner det som er streket over.

Matematikken skal være _regning_ og matematikk, så får man benytte grunnlaget skapt i matten til å utforske slike problemer i andre relevante fag. 

1 - Denne kaster vi bare rett ut. Tekonologi står i veien for grunnleggende forståelse i matematikk, da fokuset blir på verktøyet, ikke kunnskapen.
2 - modelering av situasjoner kan gjerne legges i et eget fag som programmering eller IT.
3 - denne er den klassiske "to biler kjører mot hverandre, de er x km fra hverandre og kjører med fart på n km/h"
4 - lære statistikk er bra, men med fordel kan tolkningen og diskusjonen gjøres i samfunnsfag eller kildekritikk fag.
5 - sansynlighetsregning er også bra, fokus på forståelse ikke presentasjonsteknikk.
6 - forstå og løse er stikkord.
7 - spill hører hjemme under IT/progging, evt andre fag. Kan bygge på Matte, men er ikke et mattefag
8 - valuta? Kansje hører bedre hjemme under økonomifaget.
 

[lada1]

40 minutes ago, Jarmo said:

https://www.forskersonen.no/informasjonsteknologi-kronikk-kunstig-intelligens/kunstig-intelligens-revolusjonerer-matematikken/2350769

Dette er jo interessant, men mitt poeng er matematikk som menneskelig aktivitet. En kan i fremtiden kanske sammenligne dette med sjakk (Magnus taper mot data-maskinene - men sjakk blir ikke meningsløs av den grunn). En kan også sammenligne med annen idrett. Motorsykkel "erstatter" ikke tråsykkel i et sykkelritt.

Jeg for min del skulle gjerne ha en robot til å gå på trening-sentret for meg - så kan jeg holde meg selv i sofaen 🙂

En trodde en tid at "musikk på boks" (slik som platespillere) skulle overflødiggjøre musikere flest - men spilles det mindre nå?

Endret tirsdag kl 06:31 av lada1