Har det blitt verre?(Økonomisk)

[agvg]

trn100 skrev (52 minutter siden):

Problemet er at alle med et snev av intelligens er seg selv nærmest og at alle som ikke når helt opp ALLTID vil være prisgitt noens dårlige samvittighet...

Tja, seg selv nærmest er ikke nødvendigvis ett tegn på noen form for smarthet, det er ett tegn på kortenkthet. Ett samfunn hvor flere og flere faller inn i relativt fattigdom kan regnes som alvorlig selvskading, de fattige forsvinner ikke, en stor underklasse som ikke ser noe håp eller finner ut at de ikke har noen samfunnskontrakt lengre vil undergrave stabiliteten i samfunnet.

[leticia]

Subara skrev (1 time siden):

Det er det nok mange som ikke vet.

Mange trenger økonomisk rådgivning, og dette burde kanskje vært obligatorisk på NAV?

Ja, mange hadde hatt godt av økonomisk rådgivning. Men ikke alle kan nyttiggjøre seg den dessverre. 

 

Subara skrev (1 time siden):

At man la seg opp penger av trygd som skal være lav for at det skal lønne seg å jobbe?

Jeg trenger en spesifisering av hva du mener med denne setningen. Hva har eventuelle penger man har i overskudd av trygd som man kan putte i aksjefond å gjøre med at det skal lønne seg å jobbe? 

[Nedward]

agvg skrev (1 time siden):

Hvertfall veldig lite og hente for de som trenger kapital med høy risiko, oppstartsfirmaer dør i Norge mens de i kan vokse i utlandet, så norske investorer er ikke akuratt en blåkopi av silicon Valley for og si det pent, selv Sverige er jo utrolig mye mer på enn vi er.

USA er en del større enn Norge og har en annen sammensetning av næringslivet. Det samme gjelder Sverige. Man får god nok avkastning i tradisjonelle næringer i Norge, da er det ikke like mye appetitt på spekulative investeringer innen teknologi og biotech. 

Det er fortsatt mer enn nok lønnsomt å investere milliarder i olje. Hvorfor skal frie markedskrefter ta unødvendig risiko innen f.eks. teknologi da? Den dagen det ikke er tilstrekkelig avkastning innen olje, så vil også pengeflyten skifte retning.

[agvg]

Nedward skrev (3 minutter siden):

USA er en del større enn Norge og har en annen sammensetning av næringslivet. Det samme gjelder Sverige. Man får god nok avkastning i tradisjonelle næringer i Norge, da er det ikke like mye appetitt på spekulative investeringer innen teknologi og biotech. 

Det er fortsatt mer enn nok lønnsomt å investere milliarder i olje. Hvorfor skal frie markedskrefter ta unødvendig risiko innen f.eks. teknologi da? Den dagen det ikke er tilstrekkelig avkastning innen olje, så vil også pengeflyten skifte retning.

Større risiko, større gevinst? 

Det er åpenbart ett stort problem at man er så lite riskovillige i Norge, det gir lite utvikling av næringslivet og vi blir mer og mer avhengig av staten for og finansiere av forskning og utvikling, en uting på alle måter.

[Baranladion]

Salvesen. skrev (3 timer siden):

En rema kjøpmann er ikke eieren av rema. Det var kanskje uklart, men jeg mente  eierene av kjedene. Trodde det var klart når jeg nevnte Reitan. Men det er flere som må ha det inn med tskje forstår jeg. 

Ja, du er uklar, og du bruker tulle-tall, og når jeg spør om hva du faktisk mener er en god nok forskjell og hva det ville gjort i praksis, så gidder du ikke svare. I tillegg slenger du rundt deg med beskyldninger om trolling, og kaller folk beint ut for idioter fordi de spør spørsmål. 
Jeg beklager at jeg misforstod dette: 

Sitat

Jeg har ikke dette tallet, men lønna er for lav og eierene tar en for stor bit av kaka. Det er bare å sjekke opp alle eierene av butikkene du handler i, de er søkkrike mens de ansatte sliter. Det er en enorm uting. Det gjelder såklart i mange andre bransjer. 

Butikker eies ofte av kjøpmenn og ikke av kjeden. De ansatte er ansatt i butikken, og ikke av kjeden. 

Men greit, da har jeg brukt teskjea til å forstå at eierene av kjeden er det store problemet, og at det er dypt problematisk at de tar ut overskudd på 3-4% av den totale omsetningen i hele kjeden som i alle de tre store omhandler mye mer enn bare dagligvarer. 

3-4% av omsetningen er lavt, men det blir jo ekstremt mye penger når man selger noe alle mennesker trenger å kjøpe,  hver dag. Når en faktor for å overleve som bedrift eller eier er å gå med overskudd så er det uunngåelig at formuen over tid øker. Alle de store har holdt på i titalls av år. 

Så, hvor mye av omsetningen er det akseptabelt at eierene tar ut da? Og hvilken forskjell vil det bli for alle ansatte? Og sist men ikke minst, blir du fornøyd hvis de bare drar inn 2 milliarder kontra 4?




 

[Subara]

leticia skrev (55 minutter siden):

 Jeg trenger en spesifisering av hva du mener med denne setningen. Hva har eventuelle penger man har i overskudd av trygd som man kan putte i aksjefond å gjøre med at det skal lønne seg å jobbe? 

Hvis man fikk mye penger fra aksjefondet, ville det ikke lønne seg å jobbe i lavtlønnsyrker som kan være ubekvemme. Aksjefond er penger som vokser av seg selv uten å gjøre noe. Samfunnet trenger alle hender som er ledige. 

Men avkastningene på et aksjefond er vel ikke så store, avhengig av hvor mye man satser, så det ble litt feil tankegang. Og er man 100% ufør skal man ikke jobbe. 

[agvg]

Subara skrev (2 minutter siden):

Hvis man fikk mye penger fra aksjefondet, ville det ikke lønne seg å jobbe i lavtlønnsyrker som kan være ubekvemme.

Vel, hvis yrkene ikke betaler så kan man vel rett og slett hevde at de ikke er viktige.

 

[Subara]

agvg skrev (1 minutt siden):

Vel, hvis yrkene ikke betaler så kan man vel rett og slett hevde at de ikke er viktige.

 

Jo, de fleste yrker er viktige. På noen merkes det best når jobben ikke blir gjort. Feks. rengjøring.

[agvg]

Subara skrev (1 minutt siden):

Jo, de fleste yrker er viktige. På noen merkes det best når jobben ikke blir gjort. Feks. rengjøring.

Selvsagt er de det, men hvorfor belønner vi uvesentlige arbeidsoppgaver i samfunnet mye høyere enn de som betyr noe?

Når informasjonsmedarbeideren lønnes mye høyere enn den som henter søpla mi så sier man jo indirekte at det er viktigere og informere enn og gjøre jobben jeg betaler for og trenger og få gjort.

Jeg har absolutt null interesse av og betale for en stabsfunksjon som har ingen merverdi for meg, likevel øker antallet slike lekejobbe og de som produserer noe verdifullt blir sett på som for dyre.

Finnes ingen logikk eller fornuft i noe av det.

[Baranladion]

agvg skrev (7 minutter siden):

Selvsagt er de det, men hvorfor belønner vi uvesentlige arbeidsoppgaver i samfunnet mye høyere enn de som betyr noe?

Når informasjonsmedarbeideren lønnes mye høyere enn den som henter søpla mi så sier man jo indirekte at det er viktigere og informere enn og gjøre jobben jeg betaler for og trenger og få gjort.

Jeg har absolutt null interesse av og betale for en stabsfunksjon som har ingen merverdi for meg, likevel øker antallet slike lekejobbe og de som produserer noe verdifullt blir sett på som for dyre.

Finnes ingen logikk eller fornuft i noe av det.

Antall tilgjengelige jobber, kvalifikasjoner man trenger, utdanningsnivå og ansvar. I tillegg så er det ofte slik at lavtlønnede yrker er yrker hvor fryktelig mange jobber i, hvilket betyr at hvis man lønner de ekstra høyt, så blir det en enorm kostnad. 

Sykepleiere er kanskje ikke lavtlønnet per se, men jeg syns de er underbetalt i forhold til jobben de gjør. Den er tung både fysisk og psykisk, inneholder lange dager, turnuser, skiftarbeid og er ufattelig viktig. Men... å øke lønnen betraktelig når det er
5-600.000 av de vil føre til astronomiske summer som hadde brukket hele den norske økonomien. 

[leticia]

Subara skrev (11 minutter siden):

Hvis man fikk mye penger fra aksjefondet, ville det ikke lønne seg å jobbe i lavtlønnsyrker som kan være ubekvemme. Aksjefond er penger som vokser av seg selv uten å gjøre noe. Samfunnet trenger alle hender som er ledige. 

Men avkastningene på et aksjefond er vel ikke så store, avhengig av hvor mye man satser, så det ble litt feil tankegang. Og er man 100% ufør skal man ikke jobbe. 

Jeg er litt der jeg at det lønner seg å jobbe uansett. Om ikke økonomisk så for den mentale helsa, følelsen av å høre til et sted, være nyttig / at noen trenger deg, fellesskap med kollegaer. 

Et aksjefond kan både gå i pluss og minus. Men over tid, så går det sannsynligvis mer opp enn ned. Det er ikke før man tar ut mer enn det man har satt inn at man må begynne å betale skatt av avkastningen man har hatt. Denne skatten på utbyttet er ganske høyt, 37,84 %. Den årlige avkastningen over tid ligger gjerne på et snitt på mellom 5 og 10 % årlig. Noen har kanskje arvet større beløp også, si hvis du f.eks arver 1 million og setter hele beløpet i aksjefond, så kan dette beløpet bli ganske stort over tid, selv om man selv ikke har en månedlig spareavtale. 

Jeg sparer selv både i IPS, (sparing til pensjon man ikke kan bruke før pensjonsalderen, og som man får utsatt skatt på, dvs fradrag i skatt det året man setter inn pengene, men må skatte for dem i det året man får dem utbetalt), forskjellige aksjefond, samt penger på vanlig sparekonto. Jeg syns det er greiere å spare i aksjefond enn sparekonto, da blir ikke pengene like lett tilgjengelige som hvis de står på en sparekonto. Det blir mer "tiltak" å ta dem ut... Det er likevel greit å ha noe tilgjengelig på sparekonto også, hvis f.eks hvitevarer ryker, en verkstedregning med bilen osv.

Jeg syns det er viktig å gi andre råd om at jo, selv om deres økonomi er stram, så burde det være mulig å sette av mindre beløp som kan vokse seg store over tid  Om det så bare er 1 eller noen få hundrelapper per måned. Jeg anbefaler fond for beløp som skal vokse over tid, og sparekonto for en "vanlig bufferkonto", i tilfeller  hvor man kan trenge pengene raskt. 

Det er heller ikke nødvendigvis slik at hvis man er 100 % ufør så skal man ikke jobbe. De fleste har noe restarbeidsevne igjen, det er bare vanskelig å finne en arbeidsgiver hvor man kan nyttiggjøre seg denne restarbeidsevnen hvor man kanskje kan møte på jobb av og til... 

[agvg]

@Baranladion

Jeg forstår selvsagt prinsippet men vi belønner uvesentligheter som unødvendig byråkrati og lager liksom jobber som har absolutt null betydning for samfunnet, jeg må betale for ting som ikke produsere, hvis alle som jobbet med informasjon ikke møtte på jobb i det selskapet hadde ikke det betydd noen ting for noen av oss som betaler for få hentet søppla, møtte ingen av sjåførene så ville det vært krise. 

Og det skulle ikke forundre meg ett sekund om mange ville vurdert den pene kontorjobben som mer betydningsfullt en de som faktisk gjør noe nyttig.

 

[Subara]

leticia skrev (19 minutter siden):

Jeg er litt der jeg at det lønner seg å jobbe uansett. Om ikke økonomisk så for den mentale helsa, følelsen av å høre til et sted, være nyttig / at noen trenger deg, fellesskap med kollegaer. 

Et aksjefond kan både gå i pluss og minus. Men over tid, så går det sannsynligvis mer opp enn ned. Det er ikke før man tar ut mer enn det man har satt inn at man må begynne å betale skatt av avkastningen man har hatt. Denne skatten på utbyttet er ganske høyt, 37,84 %. Den årlige avkastningen over tid ligger gjerne på et snitt på mellom 5 og 10 % årlig. Noen har kanskje arvet større beløp også, si hvis du f.eks arver 1 million og setter hele beløpet i aksjefond, så kan dette beløpet bli ganske stort over tid, selv om man selv ikke har en månedlig spareavtale. 

Jeg sparer selv både i IPS, (sparing til pensjon man ikke kan bruke før pensjonsalderen, og som man får utsatt skatt på, dvs fradrag i skatt det året man setter inn pengene, men må skatte for dem i det året man får dem utbetalt), forskjellige aksjefond, samt penger på vanlig sparekonto. Jeg syns det er greiere å spare i aksjefond enn sparekonto, da blir ikke pengene like lett tilgjengelige som hvis de står på en sparekonto. Det blir mer "tiltak" å ta dem ut... Det er likevel greit å ha noe tilgjengelig på sparekonto også, hvis f.eks hvitevarer ryker, en verkstedregning med bilen osv.

Jeg syns det er viktig å gi andre råd om at jo, selv om deres økonomi er stram, så burde det være mulig å sette av mindre beløp som kan vokse seg store over tid  Om det så bare er 1 eller noen få hundrelapper per måned. Jeg anbefaler fond for beløp som skal vokse over tid, og sparekonto for en "vanlig bufferkonto", i tilfeller  hvor man kan trenge pengene raskt. 

Det er heller ikke nødvendigvis slik at hvis man er 100 % ufør så skal man ikke jobbe. De fleste har noe restarbeidsevne igjen, det er bare vanskelig å finne en arbeidsgiver hvor man kan nyttiggjøre seg denne restarbeidsevnen hvor man kanskje kan møte på jobb av og til... 

Ja, enig at jobb er et gode og fører mye bra med seg. Spesielt hvis man har havnet på rett hylle og er i fast stilling. Og hvis man ikke har muligheten finnes det frivillig arbeid. 

Ellers kan arbeidslivet også ha en del negative sider, som jeg kunne skrevet om. 

Tar imot økonomiske råd med takk 🙂 Silje som var i DNB har jeg lært mye av. Spesielt kvinner har for liten kunnskap om økonomi og sparing, men synes det har begynt å bedre seg, så neste generasjon er nok bedre rustet. 
 

[leticia]

Subara skrev (6 minutter siden):

Ellers kan arbeidslivet også ha en del negative sider, som jeg kunne skrevet om. 

Klart det kan. Mobbing, yrkesskader / sykdom osv som er relatert til manglende tilrettelegging, dårlige sjefer mm...

Subara skrev (8 minutter siden):

Tar imot økonomiske råd med takk 🙂 Silje som var i DNB har jeg lært mye av. Spesielt kvinner har for liten kunnskap om økonomi og sparing, men synes det har begynt å bedre seg, så neste generasjon er nok bedre rustet. 

Det er helt sant at kvinner kan for lite om økonomi og sparing. Men det er fordi mange av dem overlater dette til mannen. Kvinner må ta mer kontroll over eget liv og egen økonomi. Jeg tror som deg, at neste generasjon vil ha bedre kunnskap om dette. Om du ikke allerede er medlem i facebookgruppa #huninvesterer, så anbefaler jeg at du blir med. Det er mange kvinner (og noen menn) der som er over snittet opptatt av økonomi og har mye å bidra med for å hjelpe andre folk med deres økonomi og / eller økonomiske vanskelige situasjoner. 

[BadCat]

1 hour ago, agvg said:

Når informasjonsmedarbeideren lønnes mye høyere enn den som henter søpla mi så sier man jo indirekte at det er viktigere og informere enn og gjøre jobben jeg betaler for og trenger og få gjort.

Det er viktig å hente søpla, men de presser underbetalte til å gjøre det for en billig penge. Dagpenger inntil 26 uker etter førstegangstjeneste? Glem det, kom deg bak på renovasjonsvogna uten ansiennitet. Det samme med hvilken som helst ungdom som kommer mellom to jobber. Den som er heldig blir berget av at studiene starter og må kun slite over sommeren.

Endret 7. august av BadCat

[BadCat]

Det er komisk når folk her inne leter etter bevis på at det ikke står så ille til.

Det blir ikke bedre av å løpe i et hamsterhjul. Man forblir på stedet hvil. 

At folk tror at bare de får seg utdannelse og en grei nok jobb så skal du funke å låne penger til å skaffe hus, bil og unger og bruke mesteparten av livet på å betale for dette.

Snart er det valg og da skal godtroende mennesker til stemmeurnene og forsøke å stemme inn sine kandidater til å få dette riggede systemet til å funke bedre.

Innsats og hardt arbeid lønner seg til en viss grad, men folk begynner å innse at det blir litt mindre å høste for hver runde.

Media viser suksessfulle og rike for å motivere hvermannsen, men folk innser ikke at suksessraten er 1 til 2 av hundre for å få moderat suksess og minimal for å bli eksepsjonell.

Folk er så opptatt av å gjøre det bedre enn naboen at de ikke ser at nesten ingen gjør det godt. Mange av godene man ser hos folk er kjøpt for lånte penger.

Politikere sier at det skal være små forskjeller blant folk og omfordeling av fruktene. Folk jubler og tenker ikke noe mere på sitt absurde levesett fra vugge til grav. 

 

[PosteMonopolet]

BadCat skrev (39 minutter siden):

Det er komisk når folk her inne leter etter bevis på at det ikke står så ille til.

I denne tråden har det blitt lagt frem mange tall som beviser at nordmenn i snitt har mer kjøpekraft nå enn før.

Kanskje det er komisk med tanke på avisoverskriftene som har fått folk til å tro at alt blir verre.

Endret 8. august av PosteMonopolet

[Baranladion]

agvg skrev (19 timer siden):

Da er vi to, hele vesten sliter jo med det samme, skule ønske vi fant en måte og demokratisere eierskap på, jeg finner det fryktelig lite effektivt og bare berike staten og kalle det omfordeling.

Jeg er kjent for å måtte ha ting inn med teskje, men hva mener du med dette, altså demokratisere eierskap? 

[agvg]

Baranladion skrev (1 minutt siden):

Jeg er kjent for å måtte ha ting inn med teskje, men hva mener du med dette, altså demokratisere eierskap? 

Vel, dagens ide om omfordeling er og berike staten, at staten blir rikere er jo nødvendigvis ikke en omfordeling som gavner innbyggere, så hvordan kunne man ha omfordelt så omfordeling ville ha gitt en økonomisk fordel for befolkningen uten at det fyller en allerede overfylt statskasse? 

[Baranladion]

agvg skrev (14 minutter siden):

Vel, dagens ide om omfordeling er og berike staten, at staten blir rikere er jo nødvendigvis ikke en omfordeling som gavner innbyggere, så hvordan kunne man ha omfordelt så omfordeling ville ha gitt en økonomisk fordel for befolkningen uten at det fyller en allerede overfylt statskasse? 

Skjønner, takk! 
Staten blir rikere pga oljen og oljefondet, men ser man på utgiftene i statsbudsjettet versus inntekter fra skatter og avgifter, så går regnskapet i minus. Rundt 25% av statsbudsjettet må hentes fra "sparekontoen", dette tallet har økt over mange år, selvom vi holder oss innenfor handlingsregelen. 

Så det forteller oss jo egentlig to ting, Norge blir rikere og rikere, men det er bare fordi sparekontoen øker i takt med en opphetet øknonomi, ikke fordi vi har et fornuftig budsjett. 

Først av alt, så bør det jo jobbes med å få budsjettet i balanse, det kan gjøres på 2 måter, redusere utgiftene eller øke inntektene fra skatter og avgifter. Min formening er at det er mer fokus på å øke inntektene enn å redusere utgiftene, og da går det jo utover folk flest. 

Hadde man klart å få utjevnet budsjettet, slik at utgiftene i mye større grad dekkes av inntektene og ikke sparekontoen, så kunne man vel frigitt mer midler innenfor handlingsregelen og gitt dette tilbake til folket? 

At Staten blir rikere og rikere er en villet strategi, siden vi får en eldrebølge som kommer til å koste enormt. 

Endret 8. august av Baranladion