Gå til innhold

Kongsberg Politivold


Melding lagt til av Uderzo,

Navn og annen identifiserende informasjon er fjernet. Det er ikke aktuelt med "doxxing" her.
Enn så lenge er ikke navn på de involverte, utover de fornærmede, offentliggjort.
Videre forsøk på å dele navn og annen informasjon som leder til identifisering, vil bli premiert med en advarsel.

Anbefalte innlegg

krikkert skrev (25 minutter siden):

Hva er en "sivil etat"?


I dette tilfellet en etat, avdeling, organ, kommisjon, komité eller hva enn man ønsker å kalle det, som ikke består utelukkende av politibetjenter som hentes rett fra ordinært politi og inn i enhet som skal etterforske sine egne.

Man burde i stedet ha en form for sivilt kontrollorgan, hvor de ansatte ikke kommer fra politiet.
I verste fall, så må man ha noen etterforskere med politikompetanse som kan nettopp etterforske saker, men disse bør igjen svare til noen utenfor politiet.

Nå vet jeg at Spesialenheten er direkte underlagt Riksadvokaten, ikke politiet, men min oppfatning er at man burde i langt større grad ha sivil kontroll, altså ikke politiet selv.

Utover adminstrativ stab, består Spesialenheten i dag av personer fra stort sett politi og påtale, med blant annet en leder som har et helt liv som politibetjent, og opp til visepolitisjef i Oslo, før han ble hentet inn til Spesialenheten.

Dette er ikke uvanlig, og kalles vanligvis "civilian oversight" i mange land som har slike systemer på plass.

https://en.wikipedia.org/wiki/Civilian_oversight_of_law_enforcement


I dette spesifikke tilfellet, kunne for eksempel en form for sivilt kontrollorgan satt foten ned for disse håpløse forlikene som er inngått av Spesialenheten, hvor politibetjenter får bare en mindre bot for å slette bevis, eller samordne forklaringer og beskylde et offer for politivold, for vold mot politiet osv.

Jeg er temmelig sikker på at dersom det var noen voksne hjemme, så ville man håndtert dette på andre måter.

Endret av 0laf
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
krikkert skrev (43 minutter siden):

Dette "sivile kontrollorganet" ditt heter Riksadvokaten. 

Er bare en fyr stemmer ikke det, og leder av påtalemyndigheten i Norge, og påtalemyndigheten leder politiets etterforskning i straffesaker ? Og i tillegg så kan han også være aktor, kort sagt jeg mener kanskje riksadvokaten fort er litt for nærme politiet, er ingen ekspert, så mulig jeg tar veldig feil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Riksadvokaten er - som Regjeringsadvokaten - både en person (Riksadvokaten) og hans kontor (Riksadvokatembetet). Riksadvokatembetet har 38 ansatte i tillegg til Riksadvokaten og assisterende riksadvokat. 

Spesialenheten er administrativt direkte underlagt Justisdepartementet (også et "sivilt kontrollorgan"). Som alle andre som har med straff å gjøre er Spesialenheten underlagt Riksadvokaten i spørsmål om offentlig påtale av straffesaker. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 26.5.2024 at 10:08 AM, sk0yern said:

Kan du ikke gjøre en liten innsats først? 

Politimannen som slettet videoen fikk et forelegg. 

Spesialenheten mente slettingen var et grovt brudd på tjenesteplikten og grovt uaktsomt.

Men han ble altså ikke tiltalt for den faktiske forbrytelsen, som er datainnbrudd og sletting av bevis.

Han fikk i stedet et forenklet forelegg for uaktsom tjenestefeil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
krikkert skrev (1 time siden):

Riksadvokaten er - som Regjeringsadvokaten - både en person (Riksadvokaten) og hans kontor (Riksadvokatembetet). Riksadvokatembetet har 38 ansatte i tillegg til Riksadvokaten og assisterende riksadvokat. 

Spesialenheten er administrativt direkte underlagt Justisdepartementet (også et "sivilt kontrollorgan"). Som alle andre som har med straff å gjøre er Spesialenheten underlagt Riksadvokaten i spørsmål om offentlig påtale av straffesaker. 

Det er like fullt å sette bukken til å passe havresekken uansett hvor fine ord en pakker det inn i :p 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
minim skrev (8 minutter siden):

Det er like fullt å sette bukken til å passe havresekken uansett hvor fine ord en pakker det inn i :p 

Forutsatt at man ikke kjenner innholdet i ordene "bukk", "havresekk", og "sette", og heller ikke hverken den overordnede forståelsen av idiomet eller hvordan Spesialenheten og Riksadvokaten faktisk fungerer, så kanskje man kan beskrive det slik. 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
krikkert skrev (1 time siden):

Riksadvokaten er - som Regjeringsadvokaten - både en person (Riksadvokaten) og hans kontor (Riksadvokatembetet). Riksadvokatembetet har 38 ansatte i tillegg til Riksadvokaten og assisterende riksadvokat. 

Spesialenheten er administrativt direkte underlagt Justisdepartementet (også et "sivilt kontrollorgan"). Som alle andre som har med straff å gjøre er Spesialenheten underlagt Riksadvokaten i spørsmål om offentlig påtale av straffesaker. 

Virker som de fremdeles er veldig nærme politiet, det hadde kanskje vært å foretrekke med et blandet råd av de som først og fremst jobber som forsvarsadvokater å riksadvokatens folk fremfor hovedsakelig de som jevnlig samarbeider med politiet med et felles mål.  

Lenke til kommentar
minim skrev (13 timer siden):

Man skal ikke legge mye godvilje til for å forstå at å sette gamle politifolk til å etterforske tidligere kollegaer/bekjente/ektefeller passer meget godt med beskrivelsen av idiomet. For å bortforklare den derimot 😂

[]

https://www.faktisk.no/artikler/jeppw/de-fleste-anmeldelsene-til-spesialenheten-legges-bort

Det beste med lenken din er at den underbygger det stikk motsatte av poenget ditt. 

skaftetryne32 skrev (13 timer siden):

Virker som de fremdeles er veldig nærme politiet, det hadde kanskje vært å foretrekke med et blandet råd av de som først og fremst jobber som forsvarsadvokater å riksadvokatens folk fremfor hovedsakelig de som jevnlig samarbeider med politiet med et felles mål.  

Du bør lese Rønneberg-rapporten som var mye av grunnlaget for at SEFO ble erstattet av dagens løsning. SEFO-ordningen ble opprettet i 1988 som et slikt "blandet råd" du snakker om. Organene besto av tre medlemmer. Lederen var dommer (eller måtte fylle vilkårene for å kunne være høyesterettsdommer; med unntak av Nordland statsadvokatembete var alle lederne dommere), ett medlem skulle være strafferettsadvokat, og ett medlem skulle ha erfaring som politietterforsker. Disse tre medlemmene sto for all etterforskning, og flertallet kom ikke fra politi/påtalemyndighet i det hele tatt. Påtaleavgjørelsen ble tatt av statsadvokaten. 

I rapporten tok man imidlertid konsekvensen av at man synes statsadvokaten var for nær politiet (da særlig politijuristene) og konsekvensen av at samme statsadvokat i én sak måtte argumentere for at politivitnet hadde lav troverdighet (fordi han var tiltalt i en SEFO-sak) og i en annen sak måtte argumentere for samme vitnes høye troverdighet. Dette førte til at Spesialenheten ble lagt direkte under Riksadvokaten, og gitt sin egen påtalemyndighet. 

Og under Justisdepartementets behandling tok man konsekvensen av svakhetene ved at SEFO-oppgaver var bistillinger som måtte ivaretas ved siden av full jobb annet sted, ved å etablere en ordning som gjør at denne typen saker håndteres av noen som bare håndterer denne typen saker. Man flytter personellet lenger og lenger vekk fra politi og påtalemyndighet. 

Det vil ikke være mulig å opprette et organ med tilstrekkelig lang avstand fra politiet til at alle blir fornøyd, fordi henleggelsesprosenten er og vil alltid være høy, og dette vil aldri se bra nok ut. Da Rønnebergutvalget gjennomgikk sakene som kom inn til SEFO-organene fant de at minst én av åtte anmeldelser, og antagelig et sted mellom en tredjedel av halvparten, bare ble etterforsket fordi SEFO alltid skulle anta at noe er en potensiell straffesak, uavhengig av hva som står i anmeldelsen. Da blir henleggelsesprosenten høy. 

Så kommer man også til at etterforskning er ikke noe du kan sette hvem som helst til å gjøre. Særkjennetegnet for tjenestlige straffesaker er at mistenkte og vitnene selv er en del av straffesakskjeden. Det er ingen andre bransjer i Norge som driver med etterforskning av straffesaker. Skal du rekruttere dyktige etterforskere, så er politiet målgruppen du må rekruttere fra. 

Jo lengre unna politiet du rekrutterer, jo dårligere kvalitet får du på arbeidet du gjør. Da stiger både henleggelsesandelen og frifinnelsesandelen, og hvordan blir det bedre?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
krikkert skrev (4 minutter siden):

Jo lengre unna politiet du rekrutterer, jo dårligere kvalitet får du på arbeidet du gjør. Da stiger både henleggelsesandelen og frifinnelsesandelen, og hvordan blir det bedre?

Hvor mye dårligere kan det bli når politiet slipper unna med en bot for å slette bevis, samkjøre rapporter etter at en kollega banka livskiten ut av en person ? Jeg sier ikke at min løsning er god, men det som har skjedd her er en god indikasjon på at vi ikke har en god løsning nå, disse politimennene som var med på dette burde aldri jobbe i politiet igjen, faktisk de burde være i fengsel, ikke sitte igjen med en bot litt større enn det en får for å fiske uten fiskekort. 

  • Liker 3
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
skaftetryne32 skrev (1 minutt siden):

Hvor mye dårligere kan det bli når politiet slipper unna med en bot for å slette bevis, samkjøre rapporter etter at en kollega banka livskiten ut av en person ? Jeg sier ikke at min løsning er god, men det som har skjedd her er en god indikasjon på at vi ikke har en god løsning nå, disse politimennene som var med på dette burde aldri jobbe i politiet igjen, faktisk de burde være i fengsel, ikke sitte igjen med en bot litt større enn det en får for å fiske uten fiskekort. 

... Saken kunne blitt henlagt, den kunne blitt iretteført med frifinnelse som resultat, eller den kunne blitt iretteført med akkurat samme resultat (bot). Alle disse resultatene er dårligere.

Det virker som om det du er misfornøyd med er utfallet - og det er en følge av hvordan straffelovgivningen er, ikke hvordan etterforskningen er organisert. 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
krikkert skrev (Akkurat nå):

Det virker som om det du er misfornøyd med er utfallet - og det er en følge av hvordan straffelovgivningen er, ikke hvordan etterforskningen er organisert. 

Det burde åpenbart vært en strengere straff mot politimenn som med viten å vilje sletter bevis mot seg selv, er straffen så lav så er det i seg selv intet mindre enn galskap. 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
krikkert skrev (31 minutter siden):

Det virker som om det du er misfornøyd med er utfallet - og det er en følge av hvordan straffelovgivningen er, ikke hvordan etterforskningen er organisert. 

Er det ikke noe i straffeloven som dekker sletting av bevis for å påvirke utfallet av en etterforskning? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er også naturleg nok ei balanse mellom at spesialeininga må ha nok kompetanse som ein typisk får gjennom kontakt med fagmiljøet som i dette tilfellet er politietaten, og ei tilstrekkeleg avstand til at det kan gjennomførast objektive vurderingar.

Ein kunne sjølvsagt hatt ei spesialeining som er bygd på same modell som forliksrådet der det er lekfolk (ofte politikarar) som skal vurdere slike politisaker, men det openbare problemet då er at spesialeiniga då manglar fagkompetanse og vil berre kunne uttale som om korleis dei synes det bør være og ikkje utifrå regelverket som politiet skal følgje. Dette vil gi mildt sagt utfordrande arbeidsforhold for politiet som kan risikere å bli dømde av spesialeininga sjølv om dei har fulgt instruksen sin til punkt og prikke. Det er ikkje spesielt tilfredsstillande å ha ein "folkejury" som i ettertid velger å straffe ein politibetjent som skreiv ut fartsbot fordi "folkejuryen" syntes at det var veldig strengt å gi 3000 kr i bot til den uføretrygda åleinemora. Ein kan gjerne meine at bota er for høg men då må ein fyrst endre regelverket som politiet skal følge, og ikkje vilkårleg straffe politiet for å følge reglane.

I denne saka om politivold så er det heilt klart eit misforhold mellom den folkelege oppfattinga av korleis ein ynskjer at politiet skal oppføre seg, og den politifaglege vurderinger frå dei i politiet som turte å uttale seg om saka.

Lenke til kommentar
uname -i skrev (48 minutter siden):

Er det ikke noe i straffeloven som dekker sletting av bevis for å påvirke utfallet av en etterforskning? 

Flere bestemmelser kan ramme en slik situasjon. Straffeloven § 160 straffer det å motarbeide en offentlig undersøkelse eller etterforskning ved å bidra til (blant annet) å fjerne bevis. Straffeloven § 222 rammer det å manipulere bevismateriale (herunder slette) slik at bevismaterialet utpeker en uskyldig person som skyldig i noe vedkommende har gjort, men bare dersom personen blir siktet eller domfelt. 

Strafferammen etter § 160 er bot eller fengsel i inntil 2 år. Legg dog merke til at strafferamme og straffutmåling er to forskjellige ting. Strafferammen for brudd på vegtrafikkloven er bot eller fengsel i inntil 1 år, men de aller, aller, aller fleste reaksjoner etter loven er bøter. 

Spesialenheten vurderte om straffeloven § 160 skulle brukes ved siden av straffeloven § 172, men fant ikke behov for det. De skriver ikke hvorfor, men vanligvis skyldes det at det ikke ville påvirket utfallet av saken. Rettspraksis etter straffeloven § 160 og tidligere bestemmelser ligger for det meste på bøter, og i alvorligere tilfeller betinget fengsel. Ubetinget fengsel har vi ett eksempel på i nyere tid (Rt. 2015 s. 1153), og der hadde tiltalte hjulpet en drapsmann med å dumpe liket, vaske åstedet, og dumpe PC-er og andre bevis. 

Ser man alle de forskjellige typene bevisforspillelse som skal passe inn i strafferammen to års fengsel, så er dette et nokså klart bøteforhold. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
skaftetryne32 skrev (1 time siden):

Hvor mye dårligere kan det bli når politiet slipper unna med en bot for å slette bevis, samkjøre rapporter etter at en kollega banka livskiten ut av en person ? Jeg sier ikke at min løsning er god, men det som har skjedd her er en god indikasjon på at vi ikke har en god løsning nå, disse politimennene som var med på dette burde aldri jobbe i politiet igjen, faktisk de burde være i fengsel, ikke sitte igjen med en bot litt større enn det en får for å fiske uten fiskekort. 

For alt vi vet kan årsaken til lav straff være at f.eks samboeren til en av de involverte betjentene behandlet saken all den tid vi vet inhabilitet sjeldent eller aldri inntreffer selv i slike situasjoner (ref.mitt sitat over).  

Lenke til kommentar
krikkert skrev (5 timer siden):

Det beste med lenken din er at den underbygger det stikk motsatte av poenget ditt. 

Poenget med at det er "bukken som passer havresekken" står seg meget godt når "det er så tette bånd at den som skal etterforske bor i samme hus og sover i samme seng som involverte i en sak uten at man er innhabil.." vil nå jeg si. Jeg er klar over at selv dette ble forsøkt bortforklart, men folk får lese det som er uthevet og konkludere selv :) At faktisk.no skriver side opp og side ned for å rosemale dette får stå for deres regning.  

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
minim skrev (2 timer siden):

Poenget med at det er "bukken som passer havresekken" står seg meget godt når "det er så tette bånd at den som skal etterforske bor i samme hus og sover i samme seng som involverte i en sak uten at man er innhabil.." vil nå jeg si. Jeg er klar over at selv dette ble forsøkt bortforklart, men folk får lese det som er uthevet og konkludere selv :) At faktisk.no skriver side opp og side ned for å rosemale dette får stå for deres regning.  

Vel, sånn bortsett fra at samboeren hennes ikke var involvert i saken, da. Noe som var grunnen til at både Spesialenheten og Riksadvokaten etter klage konkluderte med det ikke var et inhabilitetsforhold. 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
krikkert skrev (2 timer siden):

Vel, sånn bortsett fra at samboeren hennes ikke var involvert i saken, da. Noe som var grunnen til at både Spesialenheten og Riksadvokaten etter klage konkluderte med det ikke var et inhabilitetsforhold. 

Syltynn bortforklaring. Samboeren var jo innsatsleder.. Etterforskeren omgåes gjerne med flere av de involverte på f.eks julebord og tilstelninger blant kollegene til sin samboer. Dette er stjerne eksempel på at de passer på hverandre :p 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...