La oss diskutere dagligvareprisene

[Simen1]

kåre b skrev (8 timer siden):

Hvor mye strømpris påvirker kommer jo an på hvor energikrevende produksjonen av varen er.

Ikke bare produksjonen, men i alle ledd påstås det. Videre er påstanden at det er høyt strømforbruk, ikke bare et åpent spørsmål om hvor høyt det kan være.

 

Ref. "Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk."

 

Jeg skulle gjerne hatt en kritisk gjennomgang av påstandene sånn at vi kan få en objektiv vurdering av om strømpriser brukes som påskudd for å sette opp prisene mer enn strømprisene antyder, eller om prisene er holdt tilbake sånn at vi må regne med ytterligere økninger i framtida for å ta igjen det tapte..

Objektive fakta trumfer alltid løse påstander! Derfor etterspør jeg objektive fakta når du fremstetter sånne påstander.

Endret onsdag kl 08:14 av Simen1

[Inge Rognmo]

Du kan eksempelvis lese denne, som ikke bare omhandler strømpriser, men også diesel, kunstgjødsel og lignende...

https://www.agrianalyse.no/nyhetsarkiv/klar-nedgang-i-bpi-i-september

Ser man på 12-månedersendringen så er BPI hele 5,1 prosent høyere sammenlignet med samme måned året før, mens tilsvarende endring for KPI viser en noe mindre vekst på 3,6 prosent. Hvordan det ligger an med kostnadene i næringsmiddelindustrien kjenner jeg ikke til.

De variable driftskostnadene har økt med 5,1%, 1,5% mer enn konsumprisindeksen. Hvor mye har matprisene på norskprodusert mat økt i samme periode? Sannsynligvis omtrent det samme. Mat har steget mer enn KPI, og innenfor kategorien mat, så har importerte matvarer steget mer enn norskproduserte.

 

Endret onsdag kl 14:56 av Inge Rognmo

[Inge Rognmo]

Tok meg ikke så lang tid å finne tall på matprisveksten heller. Akkurat 5,1% på 12mnd, faktisk, riktignok fra oktober til oktober, og ikke som den andre indeksen, som gikk fra september til september. (Nei, jeg hadde ikke lest denne før jeg postet forrige innlegg, selv om det åpenbart kan virke sånn. Og som sagt, kostnadsutviklingen i sekundærnæringen, næringsmiddelindustrien, har jeg ikke lett etter tall på.) 

https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/18714233/nye-tall-fra-ssb-prisveksten-pa-mat-skyldes-ikke-bonden?publisherId=17848968&lang=no
 

Sitat

 

Kaffe og kakao blir dyrere når råvareprisene stiger, men på sukker forstår vi virkelig ikke hva som har skjedd, sier Huus. 

Ifølge tall fra Trade Economics  har prisen på sukker internasjonalt falt med rundt 25 prosent det siste året. Likevel har sukkerprisene i norske butikker økt kraftig. I dag er sukkeret faktisk omtrent 91 prosent dyrere enn det var i desember 2020, selv om råvareprisene ute i verden nå er på sitt laveste nivå siden den gangen.* - Det viser at det ikke alltid er bonden eller råvareprisene som driver prisene i butikk. Andre ledd i kjeden, som transport, emballasje, og ikke minst handelen, spiller også en rolle, forklarer Huus. 

Importert mat øker mest 
Fra oktober i fjor til oktober i år har prisene på importerte jordbruksvarer økt med 9,5 prosent, mens norskproduserte jordbruksvarer har økt med 5,1 prosent. Til sammenlikning har norske varer (her regner jeg med det egentlig menes alle varer i norske butikker, ikke norskproduserte) generelt steget med 4,9 prosent. 

Selv om krona faktisk er blitt sterkere mot både euro og dollar det siste året, øker prisene på importert mat likevel kraftig. Det betyr at forklaringen ikke ligger i valutakursene, men i økte råvarepriser internasjonalt, spesielt på kaffe og kakao, forklarer Huus. 

Han legger til at dette er varer Norge ikke produserer selv, og som derfor er mer sårbare for prisendringer i verdensmarkedet. - Når prisen på råvarer stiger globalt, slår det direkte inn i norske butikkhyller, sier han. 

 

*) Er du fortsatt like hellig overbevist om at det er verdensmarkedsprisene (innkjøpsprisene) på tollfrie varer som f.eks. sukker  som avgjør utsalgsprisene i norske butikker? Eller er det kanskje også "at produsentene (som i denne sammenheng må forstås som importørene/grossistene og matkjedene, ikke de utenlandske råvareprodusentene) kan føre en bevisst prispolitikk og ikke som ved frikonkurranse må tilpasse seg en pris dannet i markedet."? 

 

[Simen1]

Her var det så mye rart at jeg ikke vet helt hvor jeg skal starte. Får vel bare prøve det punktvis:

- BPI gjelder kun bondens prisbilde og støtter dermed ikke opp Kåre B sin påstand om prisøkninger i alle ledd

- BPI gjelder alle bondens innsatsfaktorer og støtter dermed ikke opp Kåre B sin påstand om at strøm er en stor årsak til prisøkninger

- Bonden produserer bare rundt 40% av maten vi kjøper i norske butikker så det er litt tynnt å basere påstander om dagligvarepriser generelt på bare disse 40%.

- De resterende 60% består ikke bare av import, men også av sjømat

- I tillegg til de 100% av dagligvarer vi kjøper i norske butikker kommer alle dagligvarene som privatimporteres og det er ikke en neglisjerbar del. Denne "harryhandelen" har vist seg å bli en vesentlig "ventil" for omgå det ufrie norske markedet.

- I linken til Agri analyse så står elektrisitet for bare 1,26% økning av bondens innsatsmidler fra september til september. Langt mindre enn KPI.

- Ja, jeg er fullstendig klar over at det norske markedet er delvis ufritt. Det må du også ha fått med deg at jeg er veldig klar over, så det blir å slå inn åpne dører å påpeke noe du vet at jeg vet. Men jeg går ut i fra at du sikter ensidig til butikk-kjedene og ikke hele verdikjeden. Jeg vil si ufriheten er ennå større i mellomleddene. Bonden er mer et offer av sine egne kooperativer og monopoler som de selv har bygget opp gjennom et århundre eller så. Litt som når hvermansen kjøper sjokoladeplate til 60 kroner på obs og får 1% kjøpeutbytte for å være coop "medeier". Pengene går til veldig mye annet enn til "medeierne".

Endret i går, 08:30 av Simen1

[kremt]

Prisforskjell på julekalender

439 kroner på Meny. 138 kroner på Normal. Den billigste sier de ikke taper på salget av denne. Med andre ord vil den dyreste mest sannsynlig tjene flere hundre kroner per solgte kalender. Det er vel dette som finansierer "tilbudene" med julevarer, utsolgte sådan, men som likevel fungerer for å få prisene til å se lave ut på papiret. Men du kan ikke faktisk kjøpe noen tilbudsvarer, det er bare for display. 

[Thor.]

32 minutes ago, kremt said:

Prisforskjell på julekalender

439 kroner på Meny.

1350kr/kg 🤮

[wampster]

kremt skrev (1 time siden):

Prisforskjell på julekalender

439 kroner på Meny. 138 kroner på Normal. Den billigste sier de ikke taper på salget av denne. Med andre ord vil den dyreste mest sannsynlig tjene flere hundre kroner per solgte kalender. Det er vel dette som finansierer "tilbudene" med julevarer, utsolgte sådan, men som likevel fungerer for å få prisene til å se lave ut på papiret. Men du kan ikke faktisk kjøpe noen tilbudsvarer, det er bare for display. 

Det er ikke det de sier nei.

Sitat: - Vi kommenterer ikke våre innkjøpspriser av konkurransehensyn. Men vi selger som hovedregel ikke våre varer med tap, sier Harsvik til DinSide.

Slik det er sitert/det personen sa gir rom for å tolke at det muligens gjelder dette produktet.
Hvem vet?

[Mannen med ljåen]

Kiloprisen på julekalender med luksus-konfekt er ikke det som opptar meg mest. Hva med basisvarene? Hva med andre konfektesker?

[^fmj]

Mannen med ljåen skrev (25 minutter siden):

Kiloprisen på julekalender med luksus-konfekt er ikke det som opptar meg mest. Hva med basisvarene? Hva med andre konfektesker?

Anthon Berg 600 g til 199 på Jula tror jeg er vanskelig å slå.

Endret 14 timer siden av ^fmj

[Simen1]

^fmj skrev (9 minutter siden):

Anthon Berg 600 g til 199 på Jula tror jeg er vanskelig å slå.

Høyst diskutabelt om Twist er i samme klasse, men Twist 490g får man for 99,90 på Europris. Det er 204 kr/kg. Mot Anthon Berg-tilbudet fra Jula som er 332 kr/kg.

[Dubious]

Leser kundeavisen på nytt for å se om det er noe vits å kjøre for å handle.

Mange butikker selger sjokolade for 30 kroner per plate.
Obs har tilbud 3 for 100. 

[kåre b]

Simen1 skrev (23 timer siden):

Her var det så mye rart

- BPI gjelder kun bondens prisbilde og støtter dermed ikke opp Kåre B sin påstand om prisøkninger i alle ledd

 

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden?

Det er ikke bare kostnadene til bonden direkte vi snakker om, hvis vi skal ta kostnadskjeden til f.eks melk, så får bonden ca 6kr/l, og butikken tar rundt 25? 
 

Her hat strømpris innvirkning på: 

-produksjon av alt mekanisk utstyr, fra traktoren til lastebilen som kommer med kraftfor, til lastebilen som henter melka. Alt teknisk utstyr i fjøs, meieri, butikk. 
-produksjon av kraftfor 

-drifting av melkemaskiner, skrapemaskiner, foringsautomater osv osv, inkl innkjøp av deler som øker i pris pga økte strømpriser

-kjøling av melk på tank hos bonden 

-pastaurisering og produksjon av drikkemelk inkl holde kuldekjeden på melka.

-produksjon av emballasje 

-holde kuldekjeden meieri-butikk-forbruker 

 

Mange ledd her som krever mye energi, så da må du simen1 nesten komme med god argumentasjon hvorfor strømprisen IKKE vil få innvirkning på matprisene.

Slik som dette er det jo både med importvarer og norskproduserte.

[Simen1]

VG har en liste med Remas prisdump-produkter. Her er det bare å hamstre for de som har disiplin til det, og fete seg opp, for de som mangler disiplin.

[Simen1]

kåre b skrev (4 minutter siden):

vi kan jo heller snu på det, du kommer med en påstand om at strømpris har -ikke- innvirkning på matprisene, kan du underbygge den påstanden?

Nei, først forfalsker du hva jeg skal ha skrevet, deretter ber du meg bevise det jeg ikke har skrevet. Det får da være måte på frekkhet!

Når du fremsetter påstander så må du tåle å få spørsmål om du kan underbygge de, uten å forsøke deg på hersketeknikker for å slippe å stå for det du skrev. La oss ta det fra starten. Dette skrev du:

kåre b skrev (På 18.11.2025 den 23.37):

Strømprisen påvirker jo selvfølgelig matvareprisene. Det er mye strømforbruk i alle ledd ifra råvare til butikk. Denne økningen i produksjonskostnad hentes jo selvfølgelig inn igjen på utsalgsprisen.

Vennligst underbygg/dokumenter disse påstandene med tall på hvor mye osv.

[Dubious]

Simen1 skrev (6 minutter siden):

VG har en liste med Remas prisdump-produkter. Her er det bare å hamstre for de som har disiplin til det, og fete seg opp, for de som mangler disiplin.

Risgrøt Fjordland 460 g: fra 32,90 til 19,90, er vanlig tilbud. 

Siste jul var de nede i 5-10 kroner. 

Resten av listen ser også ut som vanlige tilbud og ikke dumping av priser. 

[kåre b]

Simen1 skrev (13 minutter siden):

Nei, først forfalsker du hva jeg skal ha skrevet, deretter ber du meg bevise det jeg ikke har skrevet. Det får da være måte på frekkhet!

Når du fremsetter påstander så må du tåle å få spørsmål om du kan underbygge de, uten å forsøke deg på hersketeknikker for å slippe å stå for det du skrev. La oss ta det fra starten. Dette skrev du:

Vennligst underbygg/dokumenter disse påstandene med tall på hvor mye osv.

Hva i allverden har jeg forfalsket? Tull og vas fra deg. Jeg kortet ned sitatet ja. Forøvrig det samme som du nettopp gjorde. Resten av innlegget mitt ignorerer du??

Selvfølgelig kan jeg ikke komme med tall, jeg er en vanlig mann i gata, og jobber følgelig ikke som forsker i ssb. Det er en logisk slutning, som er helt åpenbar. 
 

Energipriser påvirker ALT.

Endret 4 timer siden av kåre b

[kåre b]

Strømprisen påvirker matprisene i Norge på flere måter, fordi strøm er en viktig kostnad i hele matkjeden – fra produksjon til butikk. Her er de viktigste mekanismene:

🔌 1. Produksjon av mat

Strøm brukes i:

• drivhus (lys, varme, ventilasjon)

• kjøling og frysing i matindustri

• melke- og dyreproduksjon (melkeroboter, ventilasjon, varme)

• korn- og kraftfôrproduksjon

Når strømprisen går opp, øker kostnadene for produsentene. Mange norske bønder og matprodusenter har ikke store marginer, så en høyere strømregning kan slå direkte ut i prisene på maten de selger.

🚚 2. Foredling og prosessering

Selskaper som bakerier, slakterier og meierier er ofte store strømforbrukere.
Eksempler:

• Bakerier: ovner og kjølelagre krever mye strøm

• Kjøtt- og sjømatindustri: store fryseanlegg
  Når energikostnadene øker, må bedriftene enten ta kostnaden selv eller øke prisene ut mot butikk.

🏬 3. Lagring og distribusjon

Mat må lagres og transporteres kjølt eller fryst. Logistikk-kjeder har mange kjølehaller og frysedisker som bruker strøm kontinuerlig. Høyere strømpris → dyrere drift → høyere priser i butikk.

🛒 4. Dagligvarebutikker

Butikkene har:

• kjøle- og frysedisker

• ventilasjon og oppvarming

• belysning

Energiutgifter er en betydelig del av driftskostnadene. Slår disse opp, blir det dyrere å holde butikken i gang, noe som ofte gir høyere utsalgspriser.

📈 5. Indirekte effekter

Strømprisen påvirker også:

• emballasjekostnader (produksjon av plast, kartong, aluminium krever energi)

• transportkostnader (når energipriser generelt stiger)

• internasjonale råvarepriser (som igjen påvirker importerte varer)

Summen er at nesten alle ledd i verdikjeden blir dyrere.

---

🧾 Hvor stor er effekten i praksis?

Norges Bank og SSB anslår ofte at energipriser er en av de viktigste driverne for matprisvekst, sammen med råvarepriser og lønnskostnader. Effekten varierer, men strømkostnadene kan stå for en ikke ubetydelig del av prisøkningene i perioder med ekstremt høye kraftpriser (slik man så i 2021–2023).

---

📌 Kort oppsummert

Høy strømpris → høyere kostnader i produksjon, prosessering, lagring og butikk → høyere matpriser.

Hvis du vil, kan jeg lage:

• en grafisk oversikt

• en forklaring spesifikt for melk, kjøtt, korn eller frukt/grønt

• en forenklet forklaring til barn / ungdom

 

 

Her kan du jo kose deg med svaret fra chatgpt, det er helt sikkert ikke bra nok til deg, men det beste jeg får til… du tar feil…

[Simen1]

Dubious skrev (14 minutter siden):

 

Resten av listen ser også ut som vanlige tilbud og ikke dumping av priser. 

Jeg la spesielt merke til:

• Twist 500g 59 kr = 128 kr/kg. Det er ekstremt billig. Faktisk billigere enn first price 200g melkesjokolade til 133 kr/kg. Og Twist er jo definitvt noen kvalitetshakk over det.
• Tine Gräddost 39,90. Den har jeg ikke sett så lavt priset på et par år. Det var omtrent da jeg sluttet å kjøpe den osten, litt på grunn av pris og litt på grunn av egne og familiens preferanser.
• Tynnribbe 99 kr/kg. Det er et ganske greit tilbud. Jeg har sett ribbe til 89 kr/kg andre steder, men det var familieribbe. Et dårligere produkt i mine øyne.
• Kremfløte til 17,90. Kremfløte koster normalt sjokkerende 25 kroner for tiden, så endelig en levelig pris på det.
• Ellers så har de også god pris på cachenøtter. Husker ikke helt i farta, men reagerte på at det var rimelig.

[wampster]

Simen1 skrev (24 minutter siden):

Vennligst underbygg/dokumenter disse påstandene med tall på hvor mye osv.

Kostnad (i dette tilfelle strøm) opp -> produkt/vare opp i pris

Eller finnes det folk som er uenige det? 

[Simen1]

kåre b skrev (7 minutter siden):

du tar feil…

Dette svarte jeg på dine påstander:

Simen1 skrev (På 19.11.2025 den 0.14):

Jeg har sett denne påstanden gjentatte ganger fra blant annet Nationen, Senterpartiet, Bondelaget og alle som hiver seg på, men jeg har aldri sett en kritisk gjennomgang av hvor mye eller lite strømkostnadene utgjør av totalprisen ute i butikk. Har du?

En seriøs analyse av noe slag?

For er det en ting jeg virkelig ikke tror på, så er det når sterke påstander gjentas og gjentas uten et etterrettelig grunnlag.

Så, hvor mener du jeg tar feil?