Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Kahuna skrev (1 minutt siden):

Nei vi er ikke det. Vi ligger solid *over* normalen. Toppunktet i sep-18 er et toppunkt, ikke normalen.

Vel,din tolkning..ikke min..jeg ser at vi nå ser lignende priser som vi hadde før 2021..Og det var poenget mitt. Men vi har ikke 2018 pris på kraften..har vi vel?

Lenke til kommentar

Se igjen. Den lyseblå stiplede linjen er nåpris. Før høsten 2021 var prisen *over* dagens pris noen(6?) uker rundt september-18. Resten av tiden mar-14 til mai-21 lå den under. 6 uker over og 360 uker under representerer ikke normalen.

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (6 minutter siden):

Se igjen. Den lyseblå stiplede linjen er nåpris. Før høsten 2021 var prisen *over* dagens pris noen(6?) uker rundt september-18. Resten av tiden mar-14 til mai-21 lå den under. 6 uker over og 360 uker under representerer ikke normalen.

Normalt utfallsrom. For si det slik: Vi ser nå igjen priser vi så før 2021

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (3 timer siden):

UK er ikke med i Acer så tipper avtalen er vel bare mellom UK og Norge. Vet ikke noe mer. Avtalene ned til Europa sitter Statsnett med, mener å ha sett på nettet.

Avtalen er ikke mellom UK og Norge, men et joint venture mellom de to selskapene Statnett SF og National Grid plc. Det er de som har finansiert og bygget kabelen som ble åpnet i oktober 2021.

Jeg tror ikke denne, eller for den del de andre kablene, har så mye med ACER å gjøre. Det er frivillige avtaler mellom to eller flere selskaper i to land, der statene i begge tilfeller må gi konsesjon. Om de må ha konsesjon i GB er noe jeg bare antar, Statnett SF må i hvert fall ha konsesjon i Norge, og innstillingen fra NVE ligger på nettet.

National Grid plc. er i motsetning til Statnett SF ikke eid av det offentlige, National Grid plc. er notert både på London og NY børsen. 

Jeg tviler på at et selskap, notert både på London og NY børsen, hadde inngått en avtale som forpliktet selskapet til en investering på 9 milliarder NOK, uten et temmelig vanntett avtaleverk, som forhindret den andre parten til å trekke seg akkurat som det passet.

 

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (3 minutter siden):

Avtalen er ikke mellom UK og Norge, men et joint venture mellom de to selskapene Statnett SF og National Grid plc. Det er de som har finansiert og bygget kabelen som ble åpnet i oktober 2021.

Jeg tror ikke denne, eller for den del de andre kablene, har så mye med ACER å gjøre. Det er frivillige avtaler mellom to eller flere selskaper i to land, der statene i begge tilfeller må gi konsesjon. Om de må ha konsesjon i GB er noe jeg bare antar, Statnett SF må i hvert fall ha konsesjon i Norge, og innstillingen fra NVE ligger på nettet.

National Grid plc. er i motsetning til Statnett SF ikke eid av det offentlige, National Grid plc. er notert både på London og NY børsen. 

Jeg tviler på at et selskap, notert både på London og NY børsen, hadde inngått en avtale som forpliktet selskapet til en investering på 9 milliarder NOK, uten et temmelig vanntett avtaleverk, som forhindret den andre parten til å trekke seg akkurat som det passet.

 

Siden avtalen er innlemmet inn i Norsk lovverk så i tilfelle uenigheter står Norsk rett. Sett fra Norsk siden. Hvem ellers kan gripe inn?

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (27 minutter siden):

'normalt utfallsrom'? Kaster vi terning? Hva slags normaldefinsjon legger du til grunn? 

Sikkert språklig unøyaktig,men så lenge man igjen ser priser vi så før 2021 så er man igjen innenfor et forventningsmessig utfallsrom..Man snakker ofte om percentiler og prisene vi så mhp ukraina krigens start var utenfor hva man hadde som utfallsrom for priser. Altså ingen forventede observasjoner var så høye. 50 percentilen er f.eks forventingsverdien og selv om prisene nå er høye sett fra før 2021 og  bakover er de godt innenfor f.eks 90 percentilen. Mao er de innenfor er "normalt" utfallsrom. Ser ingen poeng å diskutere dette videre. Poenget er at vi har sett disse gassprisene vi har nå før 2021..men vi har fortsatt kraftpriser som ligger over det vi hadde før 2021

Endret av FriskLuft
  • Liker 1
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (49 minutter siden):
Jens Kr. Kirkebø skrev (2 timer siden):

Og september 2023 hadde igjen den laveste strømprisen noensinne. Minus 1,2 øre betalte jeg i gjennomsnitt.

Det var da utrolig lavt.
Jeg betalte 1007,- for 1250kWh i NO1.

Høres ut som du har en usedvanlig dårlig avtale. Jeg betalte 240 kr for 2130 kWh den måneden, inklusive påslag, fastledd og fakturagebyr.

Dette er i NO4 som hadde 9 ganger høyere gjennomsnittlig spotpris den måneden enn dere hadde i NO1.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
FriskLuft skrev (50 minutter siden):

Sikkert språklig unøyaktig,men så lenge man igjen ser priser vi så før 2021 så er man igjen innenfor et forventningsmessig utfallsrom..Man snakker ofte om percentiler og prisene vi så mhp ukraina krigens start var utenfor hva man hadde som utfallsrom for priser. Altså ingen forventede observasjoner var så høye. 50 percentilen er f.eks forventingsverdien og selv om prisene nå er høye sett fra før 2021 og  bakover er de godt innenfor f.eks 90 percentilen. Mao er de innenfor er "normalt" utfallsrom. Ser ingen poeng å diskutere dette videre. Poenget er at vi har sett disse gassprisene vi har nå før 2021..men vi har fortsatt kraftpriser som ligger over det vi hadde før 2021

Da har du fått svaret ditt. Vi har dyr strøm nå fordi gassprisene ligger i øvre ende av forventet utfallsrom. Om gassprisene nærmer seg midten av forventet utfallsrom kan vi og forvente at strømprisene også blir 'normale'

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (3 minutter siden):

Da har du fått svaret ditt. Vi har dyr strøm nå fordi gassprisene ligger i øvre ende av forventet utfallsrom. Om gassprisene nærmer seg midten av forventet utfallsrom kan vi og forvente at strømprisene også blir 'normale'

Kraftprisene er,som du sikkert vet, avhengig av mer enn bare gassprisene selv om gass er en viktig parameter.  Spørsmålet er vel heller hva den nye normalen blir vinterene fremover. Hva prisen er i 9 av 12 månder betyr lite dersom 80% av forbruket skjer i de 3 andre. Jo lenger syd man kommer i Europa jo mer er kraftforbruket er relatert til kjøling..så der nede vil man ha lave priser om sommeren...Vi vil ha det om vinteren..Så hvem får ønsket sitt oppfyllt med samme pris innad i EU sitt kraftmarked?..

 

Lenke til kommentar
Smule8o skrev (4 timer siden):

I praksis betaler man ca det samme som man ville gjort med strøm. I alle fall fra fjernvarmeleverandøren jeg er tilkoblet. Man har dog ingen mulighet til å bytte til mer effektive løsninger som varmepumpe. Og om man ikke ønsker å benytte seg av fjernvarmen så må man fortsatt betale tilknytningsavgift, da det finnes noe helt sykt som kalles tilknytningsplikt!!
Regjeringen driver vel å ser på regelverket for prissetting, men ingen forventer vel at noe skal skje dette tiåret.
Men på et annet område er de langt raskere, nemlig å legge på avgifter 
 

Sitat

 

Neste år skal avfallsforbrenningsanleggene betale 882 kroner per tonn CO2-utslipp, dersom regjeringen får det som den vil. I forslaget til statsbudsjett vil regjeringen øke avgiften med 85,3 prosent.

https://www.fjernvarme.no/ber-regjeringen-regne-pa-eksportavgift
 

Noe som vil gjøre lønnsomheten til fjernvarme tvilsom allerede ved dagens strømpriser.

🤡

Jupp, jeg har også fjernvarme. Sammenlignet med min forrige leilighet hvor jeg kun hadde strøm til oppvarming etc., så er totalbeløpet(for energibruken) sammenlignbar, hvis jeg går utifra at begge leilighetene hadde vært like godt isolert. Forrige leilighet var i et bygg fra 1912, hvor blant annet vinduene var alt annet enn tette. Leiligheten jeg nå bor i er fra 2023 og er som natt og dag :D 
Men det det er verdt å nevne at siden jeg ikke bruker strøm til oppvarming av bolig og varmtvann, så har jeg aldri kommet høyere enn kapasitetsledd 1, så jeg sparer litt på nettleien. Har dog ikke finregnet på om det blir spist opp av avgiftene på fjernvarmen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Uderzo skrev (9 minutter siden):

Men det det er verdt å nevne at siden jeg ikke bruker strøm til oppvarming av bolig og varmtvann, så har jeg aldri kommet høyere enn kapasitetsledd 1, så jeg sparer litt på nettleien. Har dog ikke finregnet på om det blir spist opp av avgiftene på fjernvarmen.

Prisforskjellen på kapasitetsledd 1 og 2 er 116 kr/mnd i mitt nettselskap. Eldre leiligheter i størrelseklasse 40-60 m2 og nyere leiligheter i størrelseklasse 60-100 m2 havner som regel i kapasitetsledd 1 i sommerhalvåret uansett og opp til kapasitetsledd 2 i vinterhalvåret. Så jeg vil anta du sparer røffly 700 kr i året på lavere kapasitetsledd. De fjernvarmeselskapene jeg sjekket har skjulte faste avgifter, antagelig fordi det varierer ut fra kostnadsbildet hos hver kunde, men du kan sikkert finne det på dine regninger og sjekke om det passerer 700 kr i året.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 minutter siden):

Prisforskjellen på kapasitetsledd 1 og 2 er 116 kr/mnd i mitt nettselskap. Eldre leiligheter i størrelseklasse 40-60 m2 og nyere leiligheter i størrelseklasse 60-100 m2 havner som regel i kapasitetsledd 1 i sommerhalvåret uansett og opp til kapasitetsledd 2 i vinterhalvåret. Så jeg vil anta du sparer røffly 700 kr i året på lavere kapasitetsledd. De fjernvarmeselskapene jeg sjekket har skjulte faste avgifter, antagelig fordi det varierer ut fra kostnadsbildet hos hver kunde, men du kan sikkert finne det på dine regninger og sjekke om det passerer 700 kr i året.

Nettleige+privatkundar+2024.jpg

Lenke til kommentar
3 hours ago, Kahuna said:

Billig strøm i september hjelper noe under 1/12. ;)

For min del brukte jeg 2200 kWh i September, 3700 kWh i Januar. Og jeg fyrte med masse ved i Januar... Så rimelig mye mindre enn 1/12, IMHO. 

Prising post-utenlandskabler er også veldig uforutsigbar, betalte 7000 for 1652 kWh (!) i August 2022 (rett fra Tibber, så regner med strømstøtte ikke er tatt med, men strømstøtte er jo en vedestygglighet som bør kuttes, i følge enkelte). Sept 2023 var en outlier, akkurat som Aug 2022. 

Lenke til kommentar
Jarmo skrev (13 timer siden):

Siden avtalen er innlemmet inn i Norsk lovverk så i tilfelle uenigheter står Norsk rett. Sett fra Norsk siden. Hvem ellers kan gripe inn?

Jeg kan antyde et svar:

Spørsmål knyttet til saklig og geografisk jurisdiksjon, er helt underordnet i forhold til tillitsforholdet mellom avtalepartene, særlig gjelder det når disse avtaleparter også har fått statens velsignelse for å inngå denne avtalen.

Selv om jeg ikke har lest avtalen er jeg like fullt sikker på at der enten er en voldgiftsbestemmelse eller en annen regulering der partene har akseptert at andre organer enn norske domstoler skal ha domsmyndigheten.

 

Endret av Windfarmer
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...