Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (9 minutter siden):

Jeg sitter på masse fakta dessverre..

Her er en vindpark - faktisk den største I Norge  :

Norges største vindpark i trøbbel: Elendig produksjon, kontraktsbrudd og rettssak | Europower

Problemet er at flere vindparker - jo lenger inn i landet de plasseres, har fått utfordringer med ising og lav produksjon. Samtidig så sliter de med å dekke opp sine forpliktelser - altså andel energi solgt på faste avtaler, sett opp mot kraftprisen. De må ofte ut å handle i markedet for å dekke seg fordi parkene leverer mindre enn prognosert. Det har vist seg veldig dyrt. Her er konseptet forklart :

https://windren.se/WW2023/00_06_Lillienau_Centrica_Effects_of_icing_on_the_cost_for_balance_of_power.mp4

Og i Sverige går debatten høyt om dagen mhp vind :

 

 

 

 

 

At enkelte anlegg har problemer fordi de har inngått ugunstige salgsavtaler, eller at de ikke har tatt hensyn til isingsproblemene er ikke et bevis på at vindkraft på land er ulønnsomt, du kan kort og godt ikke bestride regnskapstallene til de 13 anlegg jeg har henvist til over.

Og vind har i likhet med alle andre energiformer miljøproblemer knyttet til seg, ising er ett, men et problem som er løsbart:

Iskast fra vindturbiner - NVE

I forhold til de naturendringer og miljøkonsekvenser norsk vannkraftutbygging har forårsaket, er vindkraft på land som en fjert i en høststorm.

[sk0yern]

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Norge har behov for mange nye TWh før 2030 - 35, hittil har Støre regjeringen gitt konsesjon til nye 0,3 TWh.

Hvorfor det egentlig?
Vi har et stadig økende overskudd av strøm

Windfarmer skrev (2 timer siden):

At enkelte - til tross for en massiv strømstøtte - har problemer med å betale strømregningen er en pølse i slaktetida, og er et problem som kan løses på en rekke andre måter. Norsk industri og det norske folk har ingen problemer med at kraftprisen øker fra det tradisjonelle ca. 30 øre/kWt til eksempelvis 50 - 60 øre kWt.

At bedrifter ikke har noen problemer med doble kraftpriser, det høres ut som et ganske friskt utspill.
Relativt enkelt å gjøre noen google-søk som viser at det ikke stemmer.
Angående privatpersoners strømregning, virker du å være på lag med sjefen for Statnett.
Heldigvis er dere en minoritet.

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (8 minutter siden):

Tullprat. Statkraft hadde i 2023 et driftsresultat på 51 milliarder kroner, av dette ble kr. 24 milliarder innbetalt til staten i form av skatt, i tillegg ble det besluttet at Statkraft skal betale 10 milliarder i utbytte til Den Norske Stat, også kjent som det norske folk.

statkraft-sf---arsrapport-2023.pdf

At mange ikke forstår at disse pengene faktisk kommer det norske folk til gode er jo et stort pedagogisk problem, men det er like fullt et faktum.

Og ja, strømstøtten bør avvikles og det bør heller etableres ordninger der folk kan velge. Enten betaler de spotpris og blør i de perioder prisen er høy, eller det kan etableres ordninger der det inngås langsiktige avtaler der en forbereder seg på en strømpris på 50 - 60 øre kWt, noe det norske folk ikke bør ha noen problemer med å greie. Det er fortsatt blant de laveste strømprisene i Europa. 

Statkraft gjør det eieren sier de skal gjøre, nemlig skape størst mulig overskudd for eieren innenfor de rammene som ligger i markedet. Og de gjør det bra - og det er tullete å klage på dem for deres jobb. Men det eieren må vurdere om det er  et samfunnsøkonomisk fornuftig system de arbeider under, og om man bør vurdere endringer.  Ser man på den totale cashflow i kraftmarkedet så ser man jo at pengene til kraftselskapene i stor grad IKKE hentes fra utlandet, men at pengene i stor grad hentes inn fra egne innbyggere.  Så får husholdningene redusert sin regning gjennom strømstøtten for å kompensere for hvordan markedet egentlig henger sammen. En kan også lese det som dårlig samvittighet fra våre politikeres side også...Som alt annet handler dette om politikk og hvilke rammebetingelser som skal gjelde i markedet. 

[Windfarmer]

sk0yern skrev (1 minutt siden):

Hvorfor det egentlig?
Vi har et stadig økende overskudd av strøm

At bedrifter ikke har noen problemer med doble kraftpriser, det høres ut som et ganske friskt utspill.
Relativt enkelt å gjøre noen google-søk som viser at det ikke stemmer.
Angående privatpersoners strømregning, virker du å være på lag med sjefen for Statnett.
Heldigvis er dere en minoritet.

Hvis vi har et slikt stort overskudd av strøm, hvorfor er da alle de faginstanser som arbeider med dette skjønt enige om at vi i de neste tiårene må investere massivt i ny overføringskapasitet og ny kraftproduksjon?

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (3 minutter siden):

At enkelte anlegg har problemer fordi de har inngått ugunstige salgsavtaler, eller at de ikke har tatt hensyn til isingsproblemene er ikke et bevis på at vindkraft på land er ulønnsomt, du kan kort og godt ikke bestride regnskapstallene til de 13 anlegg jeg har henvist til over.

Og vind har i likhet med alle andre energiformer miljøproblemer knyttet til seg, ising er ett, men et problem som er løsbart:

Iskast fra vindturbiner - NVE

I forhold til de naturendringer og miljøkonsekvenser norsk vannkraftutbygging har forårsaket, er vindkraft på land som en fjert i en høststorm.

Vannkraft utbygging gir veldig lite synlig naturinngrep. Jeg vet fordi jeg arbeider med dette og har besøkt alle større anlegg i Norge inklusive store reguleringsområder. Som ivrig turgåer har jeg krysset der de fleste regulerte anlegg er i Norge) -  Problemet med vindparker er at de båndlegger enorme areal. Om vinteren må en stenge store områder som følge av iskast f.eks.  Jeg har selv sett iskast live - jeg har klatret opp i de største vindmøllene som er i Norden - og jeg  har inngående kunnskap på hvordan kraftmarkedet fungerer da jeg har nominert i dette i markedet i mangfoldige år. Jeg er sterkt bekymret for fokuset som våre politikere har mot vindkraft som den nye oljen da tallene som presenteres ifb. konsesjonssaker ikke stemmer med virkeligheten. Jeg var vindkraft tilhenger, men situasjonen har endret seg med årene når jeg ser på de totale virkningene for natur,mennesker og miljø samt hvilke effekter denne uregulerbare kraften har for kraftsystemet og hvilke kostnader det dytter videre over på sluttbrukere.  

Sverige begynte jo å bygge ut masse vind og tok en stor andel av denne potten på 26.4 TWh mhp grønne sertifikater som ble satt opp for å få igang byggingen av vindkraft mellom 2012 og 2020.  I sverige har de større erfaringer enn oss i Norge mhp hvilke effekter vindkraften har. Og motstanden der har vokst. Se f.eks denne snutten :

 

 

[sk0yern]

"Alle" er enige ja, spesielt lobbyorganisasjoner som Fornybar Norge.
Vi får se da, hvordan Statnett sine prognoser treffer framover. Så langt har de vært sjokkerende dårlig.
KMA 2023 ble forøvrig publisert i september 2023. Å bomme med 3 TWh når det er tre måneder igjen av året er mildt sagt oppsiktsvekkende.
Slike analyser skal man basere politikk på?

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (16 minutter siden):

Hvis vi har et slikt stort overskudd av strøm, hvorfor er da alle de faginstanser som arbeider med dette skjønt enige om at vi i de neste tiårene må investere massivt i ny overføringskapasitet og ny kraftproduksjon?

Årsaken til dette kommer av politiske mål som følge av det grønne skiftet. Det er altså noe man har valgt å gjøre for å redde klimaet. I MDG så var jo tonen den at natur måtte vike for klima. Det føles sikkert ikke som noe stort problem dersom man bor sentralt og vindparkene som bygges befinner seg langt vekk. I alle fall får man det inntrykket. Men er man glad i natur og vil ta vare på denne naturen  også for neste generasjon - vel så bør man gå litt inn i seg selv og tenke gjennom hvilke løsninger man velger. I alle fall må våre politikere tenke gjennom dette før de slipper løs selskaper som skal bidra til løsningene for fremtiden. Husk at i dagens system så skal man gjerne ha maksimalt 20 års horisont for sin investering - det gir ofte kortsiktige løsninger. F.eks kan en være å bygge 10 vindparker og selge dem på rot med en gang de står der og så sikre sin gevinst...Hva som skjer etter 20 år er da  ikke deres problem lenger - men det blir et samfunnsproblem på sikt. 

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (1 minutt siden):

Statkraft gjør det eieren sier de skal gjøre, nemlig skape størst mulig overskudd for eieren innenfor de rammene som ligger i markedet. Og de gjør det bra - og det er tullete å klage på dem for deres jobb. Men det eieren må vurdere om det er  et samfunnsøkonomisk fornuftig system de arbeider under, og om man bør vurdere endringer.  Ser man på den totale cashflow i kraftmarkedet så ser man jo at pengene til kraftselskapene i stor grad IKKE hentes fra utlandet, men at pengene i stor grad hentes inn fra egne innbyggere.  Så får husholdningene redusert sin regning gjennom strømstøtten for å kompensere for hvordan markedet egentlig henger sammen. En kan også lese det som dårlig samvittighet fra våre politikeres side også...Som alt annet handler dette om politikk og hvilke rammebetingelser som skal gjelde i markedet. 

Dette er det mange som mener. Det argumenteres kort og godt for en planøkonomi i kraftmarkedet. Planøkonomien i kraftmarkedet ble avviklet av Senterparti statsråden Eivind Reiten for 30 år siden. Og i disse 30 årene har det markedsøkonomiske systemet fungert fint, helt til vi fikk Ukraina krigen, og dette i kombinasjon med en villet politikk om at vi også i Norge skal ha en massiv overføring fra fossilt til elektrisk, Melkøya og Sværdrupfeltet er vel de beste eksemplene.

Problemet er at ingen har tenkt på fra hvor denne kraften skal hentes, alle trodde vi hadde så mye vannkraft, men så kom det et tørrår, noe det gjør ca. hvert tiende år.

Og nå vil forhåpentligvis de markedsøkonomiske mekanismer føre til at folk flest - også benevnt velgere - innser at de ikke kan si nei til absolutt alle naturinngrep og andre negative konsekvenser ved kraftutbygging, og at vi heller bør få ut fingeren, og begynner å handle.

Planøkonomi er i hvert fall ingen løsning, verken på kraftsektoren eller i landbrukssektoren.

Kraftprisen til folk flest bør komme i andre rekke i forhold til at Norge kan utnytte den unike posisjonen vi er i med ca. 50% av Europas samlede magasinkapasitet. Som jeg har skrevet over er det nå slutt på kraftpriser på 30 øre kWt, og norske husholdninger har fortsatt lave kraftpriser i forhold til Europa.

Norske strømpriser blant de laveste i Europa. Faktisk.  

[sk0yern]

Windfarmer skrev (1 minutt siden):

Og i disse 30 årene har det markedsøkonomiske systemet fungert fint, helt til vi fikk Ukraina krigen

Dette er veldig enkelt:

1. Energikrigen medførte høyere kraftpriser på kontinentet/UK fordi de er avhengige av gass som balansekraft
2. Høye kraftpriser smitter til Norge gjennom utenlandskablene
3. Tyskland la ned masse kjernekraft, og har gått fra kraftoverskudd, til underskudd.
4. Utvekslingskapasiteten avgjør hvor stor prissmitten blir

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (19 minutter siden):

Vannkraft utbygging gir veldig lite synlig naturinngrep. Jeg vet fordi jeg arbeider med dette og har besøkt alle større anlegg i Norge inklusive store reguleringsområder.

Jeg arbeider ikke med dette, men jeg er heller ikke medlem i Norsk Blindeforbund.

Hvor mange bilder fra Wikipedia og andre kilder må jeg lime inn for å dokumentere at påstanden din er det patente tøv?

Har du hørt om Altadammen, har du hørt om Blåsjø, Tafjordanleggene, Sysendammen og hundrevis av betongdammer og steinfyllinger. Har du reist over høyfjellet og sett fullstendig nedtappede magasiner og hvordan dette tar seg ut i naturen? Har du hørt om de konsekvenser vannkraftutbygging har hatt å si for livet i elevene osv, osv?

Det må en ny istid til for å fjerne sporene av norsk vannkraftutbygging.

Finner vi på noe bedre kan vindkraftanleggene demonteres, og spor av veier og annen infrastruktur er gjengrodd etter noen tiår.

 

Endret 8. mars av Windfarmer

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (54 minutter siden):

Dette er det mange som mener. Det argumenteres kort og godt for en planøkonomi i kraftmarkedet. Planøkonomien i kraftmarkedet ble avviklet av Senterparti statsråden Eivind Reiten for 30 år siden. Og i disse 30 årene har det markedsøkonomiske systemet fungert fint, helt til vi fikk Ukraina krigen, og dette i kombinasjon med en villet politikk om at vi også i Norge skal ha en massiv overføring fra fossilt til elektrisk, Melkøya og Sværdrupfeltet er vel de beste eksemplene.

Problemet er at ingen har tenkt på fra hvor denne kraften skal hentes, alle trodde vi hadde så mye vannkraft, men så kom det et tørrår, noe det gjør ca. hvert tiende år.

Og nå vil forhåpentligvis de markedsøkonomiske mekanismer føre til at folk flest - også benevnt velgere - innser at de ikke kan si nei til absolutt alle naturinngrep og andre negative konsekvenser ved kraftutbygging, og at vi heller bør få ut fingeren, og begynner å handle.

Planøkonomi er i hvert fall ingen løsning, verken på kraftsektoren eller i landbrukssektoren.

Kraftprisen til folk flest bør komme i andre rekke i forhold til at Norge kan utnytte den unike posisjonen vi er i med ca. 50% av Europas samlede magasinkapasitet. Som jeg har skrevet over er det nå slutt på kraftpriser på 30 øre kWt, og norske husholdninger har fortsatt lave kraftpriser i forhold til Europa.

Norske strømpriser blant de laveste i Europa. Faktisk.  

Utfordringen, sett med norske fobrukeres øyne, er jo at den vektede prisen for eget forbruk nå er i ferd med å bli høyere enn for den tyske forbruker :

Høyere vinterpriser på strøm i Sør-Norge enn i Tyskland – Dagsavisen

Det nytter ikke å komme med gammel statistikk i en verden som endrer seg raskt..

Videre vet vi jo at den norske forbruker av enkle klimatiske forutsetninger vil ha behov for mer energi for å holde f.eks 20 grader innendørs. Høyere kraftpriser i Sør Norge vil således slå hardere ut på husholdningenes disponible inntekt enn tilsvarende priser vil gjøre i Tyskland.  Det er egentlig ganske enkelt alt sammen. I Norge har vi masse regulerbar produksjon som vi kan selge til de høyeste prisene som er å oppdrive gjennom året nettopp fordi den er regulerbar. Men konsekvensen for samfunnet som helhelt ved å prise denne "gullkraften" til høyeste pris til enhver tid kan faktisk være uheldig. Jeg er for eksport og import av kraft - men vi må sikre at vi gjør det på den samfunnsøkonomiske mest fornuftige måten. Det trenger ikke være noen ren plan-økonomi i dette - men man må sikre at det skjer på en fornuftig måte også sett med neste generasjoners øyne

Og jeg vil at man begynner å utdanne folk som kan kjernekraft  -det er kunnskap vi trenger å ha klar for neste generasjon.

Endret 8. mars av FriskLuft

[Windfarmer]

sk0yern skrev (20 minutter siden):

"Alle" er enige ja, spesielt lobbyorganisasjoner som Fornybar Norge.
Vi får se da, hvordan Statnett sine prognoser treffer framover. Så langt har de vært sjokkerende dårlig.
KMA 2023 ble forøvrig publisert i september 2023. Å bomme med 3 TWh når det er tre måneder igjen av året er mildt sagt oppsiktsvekkende.
Slike analyser skal man basere politikk på?

Og hva annet skal en basere politikk på?

Følerier og ønsketenkning?

Det er svært vanskelig å spå, men det er allerede bestemt at bilparken skal over på elektrisk, det krever noe mellom 7 og 11 nye Twh. Så skal mye av kysttrafikken og godstransporten over på elektrisk. Så skal mye av industrien skifte ut fossilt med elektrisk kraft. I tillegg skal eksisterende industri ha mer kraft, der problemene allerede nå er temmelig kritiske:

Bedrifter i Nord-Norge får ikke strøm fra Statnett – NRK Nordland

Har du et bedre forslag?

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (3 minutter siden):

Jeg arbeider ikke med dette, men jeg er heller ikke medlem i Norsk Blindeforbund.

Hvor mange bilder fra Wikipedia og andre kilder må jeg lime inn for å dokumentere at påstanden din er det patente tøv?

Har du hørt om Altadammen, har du hørt om Blåsjø, Tafjordanleggene, Sysendammen og hundrevis av betongdammer og steinfyllinger. Har du reist over høyfjellet og sett fullstendig nedtappede magasiner og hvordan dette tar seg ut i naturen? Har du hørt om de konsekvenser vannkraftutbygging har hatt å si for livet i elevene osv, osv?

Det må en ny istid til for å fjerne sporene av norsk vannkraftutbygging.

Finner vi på noe bedre kan vindkraftanleggene demonteres, og spor av veier og annen infrastruktur er gjengrodd etter noen tiår.

 

Jeg har spasert over Altadammen, jeg har vandret gjennom hele det regulerte området til Blåsjø - har også gått over Storvassdammen, Oddatjørndammen og Førrevassdammen  Og selvfølgelig har jeg vært på sysendammen og samt besøkt rembelsdalsvatnet og langavatnet samt kraftverkene Lang og Sy-Sima på vei over hardangervidda til fots -  Og jeg har vært på Tafjord anleggene og vandret i fjellet her samt beøsk alle anlegg i Aura kraftverksgruppe. Jeg finner ikke disse inngrepene som store sammenlignet med de jeg ser på vindkraft anleggene. De styggeste anleggene er ikke at de du nervner heller -  men kanskje anlegg som i Nore (Tunhovd) - når de er tappet ned - samt noen anlegg i Telemark. Ja- det er selvfølgelig naturinngrep, men de hinder ikke folk fra å bevege seg i disse områdene slik som f.eks vindkraften. 

[fredrik2]

3 minutes ago, Windfarmer said:

 I tillegg skal eksisterende industri ha mer kraft, der problemene allerede nå er temmelig kritiske:

Bedrifter i Nord-Norge får ikke strøm fra Statnett – NRK Nordland

Har du et bedre forslag?

Statnett kan vel begynne med at bygge ut nettet så bedriftene kan få tilgang til energien som finns?

[sedsberg]

Hjelper fremdeles lite hvis de ikke har råd til denne energien?

[FriskLuft]

Windfarmer skrev (19 minutter siden):

Og hva annet skal en basere politikk på?

Følerier og ønsketenkning?

Det er svært vanskelig å spå, men det er allerede bestemt at bilparken skal over på elektrisk, det krever noe mellom 7 og 11 nye Twh. Så skal mye av kysttrafikken og godstransporten over på elektrisk. Så skal mye av industrien skifte ut fossilt med elektrisk kraft. I tillegg skal eksisterende industri ha mer kraft, der problemene allerede nå er temmelig kritiske:

Bedrifter i Nord-Norge får ikke strøm fra Statnett – NRK Nordland

Har du et bedre forslag?

Jeg har noen forslag. Solceller på bygg - både eksisterende og nye, kan bidra til mer energi uten å bygge ned mer natur. Dette må da inn som ett ledd av flere viktige ENØK tiltak for å få ned forbruket pr. husholdning i Norge. Her må det offentlige altså ta ansvar for å redusere mer nedbygging av natur til ikke mer enn strengt tatt nødvendig. Mitt andre forslag er å skrote elektrifisering av sokkelen og heller la oljenæringen betale for sin forurrensning. Er det ikke lønnsomt lenger - vel da forsvinner det utslippet av seg selv.  Videre vil jeg at staten definerer ett sett med regler som sikrer samfunnsøkomi når det komme til store forbruksenheter - som f.eks datasentre. Her må en kunne sette krav for å slippe til aktører som f.eks google. Man må  kunne vise til et positivt samfunnsbidrag for den energien man forventer å bruke før man får bygge. Det er jo egentlig såre enkelt i grunn - man kan ikke bare bygge ned natur uten at den som bygger betaler prisen for nåværende og kommende generasjoner.  Vi må akseptere at noe vindkraft kan bygges, og vi må akseptere modernisering og justering av på konsesjonene på eksisterende vannkraft.  Men vi må sikre at ethvert grep som gjøres gir en positiv effekt for Norge AS på overordnet nivå. Vi bør ikke bare si ja fordi en kommune ønsker å si ja fordi et inngrep gir klingene mynt i deres kommunekasse  - det må en vurdering av samfunnsnytten for hele landet som helhet til. Og naturinngrep må få en prislapp man kan regne mot - i dag er den alt for lav. Denne prislappen bør gjelde for all nedbygging av natur.  Kraftbransjen har blitt "invadert" av mennesker med profittjag som eneste formål fordi våre politikere har ønsket det slik. Mange bryr seg mer om egen lommebok enn hva det enkelte tiltak betyr for samfunnet som helhet. Vi må vekk fra dette!

[sk0yern]

sedsberg skrev (44 minutter siden):

Hjelper fremdeles lite hvis de ikke har råd til denne energien?

Her er du selvfølgelig inne på noe viktig.
I prognosene tror man på ny kraftintensiv industri, hydrogrenfabrikker, amoniakk, batterifabrikker o.s.v
Hvor mange av disse er kommet lenger enn powerpoint-stadiet, eller har allerede gitt opp?
Det gir selvfølgelig ingen mening lenger, når kraftprisene har skutt i været.

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (29 minutter siden):

Jeg har noen forslag. Solceller på bygg - både eksisterende og nye, kan bidra til mer energi uten å bygge ned mer natur. Dette må da inn som ett ledd av flere viktige ENØK tiltak for å få ned forbruket pr. husholdning i Norge. Her må det offentlige altså ta ansvar for å redusere mer nedbygging av natur til ikke mer enn strengt tatt nødvendig. Mitt andre forslag er å skrote elektrifisering av sokkelen og heller la oljenæringen betale for sin forurrensning. Er det ikke lønnsomt lenger - vel da forsvinner det utslippet av seg selv.  Videre vil jeg at staten definerer ett sett med regler som sikrer samfunnsøkomi når det komme til store forbruksenheter - som f.eks datasentre. Her må en kunne sette krav for å slippe til aktører som f.eks google. Man må  kunne vise til et positivt samfunnsbidrag for den energien man forventer å bruke før man får bygge. Det er jo egentlig såre enkelt i grunn - man kan ikke bare bygge ned natur uten at den som bygger betaler prisen for nåværende og kommende generasjoner.  Vi må akseptere at noe vindkraft kan bygges, og vi må akseptere modernisering og justering av på konsesjonene på eksisterende vannkraft.  Men vi må sikre at ethvert grep som gjøres gir en positiv effekt for Norge AS på overordnet nivå. Vi bør ikke bare si ja fordi en kommune ønsker å si ja fordi et inngrep gir klingene mynt i deres kommunekasse  - det må en vurdering av samfunnsnytten for hele landet som helhet til. Og naturinngrep må få en prislapp man kan regne mot - i dag er den alt for lav. Denne prislappen bør gjelde for all nedbygging av natur.  Kraftbransjen har blitt "invadert" av mennesker med profittjag som eneste formål fordi våre politikere har ønsket det slik. Mange bryr seg mer om egen lommebok enn hva det enkelte tiltak betyr for samfunnet som helhet. Vi må vekk fra dette!

Vannkraftbransjen har allerede betalt mange titalls milliarder for bruk av naturen gjennom grunnrenteskatten. Likevel tjener de penger. Og så lenge 90% av norsk vannkraftproduksjon tilhører det offentlige spiller det mindre rolle hvordan det tas inn, enten det er bedriftsskatt, formuesskatt, grunnrenteskatt eller utbytte. Tvert i mot mener jeg at mer burde ligge igjen i kraftselskapene slik at der ble større investeringsvilje til (1) å oppgradere eksisterende verk (2) bygge ut mer effekt i eksisterende verk uten å bygge nye magasiner etc. (3) bygge pumpekraftverk i de verk der dette er regningssvarende.

At kraftbransjen har mange grådige typer tviler jeg ikke på, men også her har det offentlige kontroll da det er det offentlige som velger styrer i disse selskapene, det er kort og godt spørsmål om eierstyring. 

[Windfarmer]

fredrik2 skrev (1 time siden):

Statnett kan vel begynne med at bygge ut nettet så bedriftene kan få tilgang til energien som finns?

Det har de allerede begynt med, men det tar i praksis minst 10 år fra noen begynner å tenke på å bygge et kraftverk, til det produserer. I det mye omtalte vindkraftverket på Haramsøya ble planleggingsprosessen påbegynt i 2001, verket produserte sine første kW først 20 år senere.

[Windfarmer]

FriskLuft skrev (1 time siden):

Jeg har spasert over Altadammen, jeg har vandret gjennom hele det regulerte området til Blåsjø - har også gått over Storvassdammen, Oddatjørndammen og Førrevassdammen  Og selvfølgelig har jeg vært på sysendammen og samt besøkt rembelsdalsvatnet og langavatnet samt kraftverkene Lang og Sy-Sima på vei over hardangervidda til fots -  Og jeg har vært på Tafjord anleggene og vandret i fjellet her samt beøsk alle anlegg i Aura kraftverksgruppe. Jeg finner ikke disse inngrepene som store sammenlignet med de jeg ser på vindkraft anleggene. De styggeste anleggene er ikke at de du nervner heller -  men kanskje anlegg som i Nore (Tunhovd) - når de er tappet ned - samt noen anlegg i Telemark. Ja- det er selvfølgelig naturinngrep, men de hinder ikke folk fra å bevege seg i disse områdene slik som f.eks vindkraften. 

Du skal være en nærmest hysterisk vindkraftmotstander hvis du hevder at magasinvannkraftutbygging representerer et mindre naturinngrep enn vindkraft. Og det er ingenting som hindrer folk å benytte naturen der det er bygget ut vindkraft. Midfjellet på Stord har aldri hatt flere naturelskere på besøk etter at de ble bygget veier der folk kunne bevege seg mellom vindmøllene på Midtfjellet. De iskastproblemene du har fremhevet er løsbare, og hvor mange mennesker og rein har hittil blitt skadet av iskast?