Gå til innhold

Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva slags teknologi har norske batterifabrikker som ikke kineserne har? Det brukes helt astronomiske summer på forskning og utvikling av batterier, hva skal denne fabrikken egentlig gjøre, lisensprodusere batterier?

Skrevet
Simen1 skrev (9 timer siden):

Akkurat som at det er stort sett positivt å kjøre raskere fra A til B, men bare innen rimelighetens grenser. Går det for fort så skaper man unødig fare. Fartsgrensa er ofte en god rettesnor for hva som er grei hastighet. På samme måte som median fyllingsgrad er en god rettesnor for hva som er grei fyllingsgrad.

Jeg ser det er et lite kobbel med folk som liker å latterliggjøre det jeg skriver ved å legge helt ville ord i min munn. Stråmenn. Når det skjer systematisk så glir det over fra skøy og morsomt til mobbing. Ta dere sammen! Diskuter saklig!

Stråmenn og latterliggjøring skal vi ikke ha noe av. Helt enig med deg. Vi skal diskutere sak, ikke person! ❤️

Stort sett synes jeg diskusjonskulturen er veldig fin her inne på vårt lille forum. Med noen unntak, for all del, men stort sett er det høy grad av saklighet 🙂

 Når det gjelder fyllingsgrad, så har jeg over tid også fått en slags formening om at du ikke ser problemer «like kjapt» som «oss søringer» dersom den dropper lavt.

Jeg, og flere med meg, ønsker å redusere salg til utlandet noe, spesielt når vi innimellom eksporterer UTEN umiddelbar påfylling i vente. 

Eksportkablene har i min mening for høy kapasitet. Eller fart, om du vil. Du var inne på ansvarlig bilkjøring. Jeg ønsker å redusere fartsgrensen på motorveien mellom Norge og Europa. En kraftig brems*, f.eks at vi tok bort en tredjedel av kapasitet, gir mer energi som kan brukes innenlands. 
 

Med fare for å bli i overkant nasjonalistisk, så mener jeg at vannkraft fra våre fjell og daler, først og fremst bør komme nordmenn flest til gode. For å få til det må vi slutte med å importere tyske strømpriser!! 

*) Eventuelle andre tiltak som eliminerer prissmitte, kan gjerne benyttes i stedet for å redusere kapasitet. For all del. Jeg ser bare ingen annen kjapp løsning.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
qualbeen skrev (3 timer siden):

Stråmenn og latterliggjøring skal vi ikke ha noe av. Helt enig med deg. Vi skal diskutere sak, ikke person! ❤️

Stort sett synes jeg diskusjonskulturen er veldig fin her inne på vårt lille forum. Med noen unntak, for all del, men stort sett er det høy grad av saklighet 🙂

Takk :thumbup:

qualbeen skrev (3 timer siden):

Når det gjelder fyllingsgrad, så har jeg over tid også fått en slags formening om at du ikke ser problemer «like kjapt» som «oss søringer» dersom den dropper lavt.

Hva som er lavt kommer nok an på øyet som ser. Min vurdering skjer ut fra grafene for fyllingsgrad. Når årets fyllingsgrad ligger nærmere medianen for de siste 20 år, enn for minimum eller maksimum så vil jeg si det er normalt. Når det ligger nærmere minimum enn gjennomsnittet så vil jeg si det er lavt og når det ligger nærmere maks så vil jeg si det er høyt. Men når det under minimum eller over maksimum så vil jeg legge til forstavelsen ekstremt. Kikker man på de grafene jeg postet så ser man hvilket område som har vært ekstremt i nesten hele år - slik jeg definerer det. Det er selvsagt NO4 Nord-Norge. Når da fokuset på NO2 er voldsomt mye større så vil jeg påstå det er disharmoni mellom hva som faktisk er ekstremt og hvor fokuset er. Derfor føler jeg det er veldig på sin plass å vise slike grafer for å vise med dokumentasjon og tall at fokuset er feil sted.

Det samme gjelder når folk ser seg blind på priser og energi og ikke er villige til å snakke om flomsikring og flomfare selv når jeg påpeker det. NO4 har vært i en ekstrem situasjon i nesten hele år og flom er en reell kostnad og risiko som man ikke bør ignorere. Jeg ser det som ignorant og selvsentrert når folk ikke enser problemene i NO4 og velger å krisemaksimere NO2. Så ja, jeg ser ikke problemet NO2 "like kjapt" som en del andre her. Jeg bruker de samme ovennevnte kriteriene for alle prisområder når jeg snakker om ekstremt vs ikke-ekstremt høyt/lavt vs normalt.

qualbeen skrev (3 timer siden):

Jeg, og flere med meg, ønsker å redusere salg til utlandet noe, spesielt når vi innimellom eksporterer UTEN umiddelbar påfylling i vente. 

Jeg forstår ikke krisemaksimeringen over den umuiddelbare påfyllingen. Været varierer gjerne i sykluser fra noen dager til opp mot et par uker. Det er fullstendig normalt og ingenting å krisemaksimere. Magasinene er bygget for å ta vare på energien i svært lang tid. Blåsjø har vel kapasitet til 18 måneders drift eller noe sånt og enorme generatorer. Mindre magasin har tilhørende mindre generatorer og dermed kapasitet til mer eller mindre like lang driftstid. Så at regnet lar vente på seg noen uker og magasinet tappes noen prosenter er absolutt ingen krise i min bok. Det er normaltilstanden.

qualbeen skrev (3 timer siden):

Eksportkablene har i min mening for høy kapasitet.

Tja, her liker jeg å minne på at kutt i kapasitet har ca samme prisvirkning som flere kraftverk på vår side. Watt for watt.

En annen ting jeg liker å minne om er at dette ikke bare er eksportkabler, men import og eksport-kabler. Kanskje en bedre samlebetegnelse er handelskabler. For det er ikke til å ignorere at vi faktisk importerer kraft over disse kablene, som regel til svært gode priser som senker vannverdien i våre magasiner til glede for alle som ikke har norgespris.

Som bringer meg raskt over til neste punkt: Det villedende navnet norgespris. Det er i praksis Sør-Norgespris. Å kalle det Norgespris gir en stygg undertone av at NO3 og NO4 er utfryst så Norsk at vi fortjener å være inkludert i fellesbetegnelsen Norge.

  • Liker 1
Skrevet
qualbeen skrev (4 timer siden):

Med fare for å bli i overkant nasjonalistisk, så mener jeg at vannkraft fra våre fjell og daler, først og fremst bør komme nordmenn flest til gode. For å få til det må vi slutte med å importere tyske strømpriser!! 

Jeg er sterkt kritisk til at utenlandske eiere skal eie og ta utbytte fra norske naturressurser. Det er vel ca 10%, i hovedsak vindkraftverk, som er utenlandsk eid. Får vi bukt med den biten så ser jeg ingen problem med mer europeiske priser ettersom vi bare betaler pengene til oss selv i en sirkulærøkonomi.

Jeg vil tippe AS Norge drar inn vesentlig mer gjennom merverdiavgiften, men det er en merkelig ubalanse i hvordan strømprisene kritiseres mens mva ikke er utsatt for samme kritikk. Begge deler er våre penger, som går inn til det offentlige, som igjen tjener oss i form av offentlige tjenester, som igjen legger til rette for gode liv og et sunt arbeidsmarked.

Å på død og liv skulle ha et særnorsk prisnivå på en internasjonal vare, virker rart. Det minner meg umiddelbart om Venezuelas oljepolitikk der de bruker sine egne naturressurser (oljen) til å gi folk helt særegne priser på bensin. Ca 10 øre literen. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor noen mener Venezuela er et godt ideal for Norge, bare overført til strømpriser i stedet for bensinpriser.

Skrevet (endret)

@Simen1

Er du også sterkt kritisk til at norske eiere skal eie og ta utbytte fra utenlandske naturressurser?

Har du oversikt over hvor mye det er bare i oljefondet?

Tipps: Oljefondet eier omtrent 1.5% av alle børsnoterte aksjer i verden

Endret av trikola
Skrevet

Skattemodellen for utenlandske kraftselskapeiere er elendig. Det burde være både grunnrenteskatt, hjemfallsrett og normal skatt på overskudd. Samt et sikringsfond som sikrer opprydding når levetiden på kraftverkene går ut. Hvis dette er på plass så har jeg ikke noe i mot utenlandsk eierskap.

Vi må gjerne sammenligne kraftbransjen med oljebransjen som har godt over 80% skatt for å ta ut norske naturressurser.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
9 hours ago, trikola said:

@Simen1

Er du også sterkt kritisk til at norske eiere skal eie og ta utbytte fra utenlandske naturressurser?

Har du oversikt over hvor mye det er bare i oljefondet?

Tipps: Oljefondet eier omtrent 1.5% av alle børsnoterte aksjer i verden

Her ble det taushet gitt .... 🙂

Skrevet

Om landet ein er investert i har lover som krev diverse skattar så er vel det greit. Då må ein vurdere selskapet.

Det som er problemet er jo at det er urettferdig for norske eigarar som må betale diverse skattar og avgifter medan utanlandske eigarar i skatteparadis kan snike seg unna.
Eg meiner at selskap som er i Norge må behandlast likt uansett kor eigaren held til.

  • Liker 2
Skrevet
trikola skrev (8 timer siden):

Her ble det taushet gitt .... 🙂

Du fikk et indirekte svar. Utenlandsk eierskap er ok så lenge vi tar oss godt betalt for våre naturressurser gjennom skatter og avgifter. Vi vil ikke bli en grovt utnyttet kolonistat.

  • Liker 1
Skrevet (endret)
55 minutes ago, Simen1 said:

Du fikk et indirekte svar. Utenlandsk eierskap er ok så lenge vi tar oss godt betalt for våre naturressurser gjennom skatter og avgifter. Vi vil ikke bli en grovt utnyttet kolonistat.

Det var da svært så indirekte om i det hele tatt. Du skrev

Quote

Jeg er sterkt kritisk til at utenlandske eiere skal eie og ta utbytte fra norske naturressurser.

Punktum.

Men det er helt greit at Norge ved oljefondet eier 1.5% av alle utenlandske, børsnoterte aksjer i verden (pluss fast eiendom).

image.png.2f29bfce461e7fc2854c3e47a879c1fa.png

Fondet eier spesielt "Renewable energy infrastructure" i utlandet for 85 milliarder kroner. Norge tar utbytte fra disse. Og det er greit, men ikke omvendt....

Endret av trikola
Skrevet
trikola skrev (1 time siden):

Fondet eier spesielt "Renewable energy infrastructure" i utlandet for 85 milliarder kroner. Norge tar utbytte fra disse. Og det er greit, men ikke omvendt....

Fondets jobb er å tjene mest mulig penger, ikke å regulere sin egen aktivitet i andre land. Fra et norsk perspektiv må vi pent forholde oss til de lover og regler som gjelder andre steder og respektere det, enten de skyter seg selv i foten eller ei. Så ja, det er helt greit at oljefondet tjener penger i andre land selv om jeg mener Norge bør ta seg godt betalt for våre naturressurser, til folkets beste, gjennom skatter og avgifter. Utbytteskatt, hjemfallsrett og grunnrenteskatt.

Det samme går for datasenter og andre næringer. Hvis det skal være interessant for Norge så må det komme Norge til gode. Ikke nødvendigvis i form av kontantutbetalinger til hver strømkunde eller innbygger, men penger inn i skattesystemet som tross alt yter offentlige tjenester til oss.

Mer skatt ett sted kan bety enten mindre skatt et annet sted (inntektskatt, bilavgifter etc) eller det kan bety styrking av offentlige tjenester. (bedre eldreomsorg, psykiatri, skoler etc). Om pengene går til reduserte skatter på andre områder eller bedre offentlige tjenester har jeg ikke noe stor formening om, men jeg forstår at begge deler kommer det norske folk til gode.

  • Liker 1
Skrevet
sedsberg skrev (27 minutter siden):

Folk sløser visst ikke så mye med strømmen når den blir rimeligere. Meget snålt! Vi har jo hele tiden blitt fortalt at forbruket vil alltid stige når prisen går ned.

Hva mener du med "så mye" og hvem er det som har påstått at det skal være "så mye" som du mener?

 

Sitat

I Elvias nettområde økte strømforbruket blant husholdningskunder med Norgespris med 3,82 prosent i oktober 2025 i forhold til oktober 2024. Til sammenligning økte forbruket blant husholdningkunder uten Norgespris med 1,74 prosent i samme periode. 

Fint å få et tall på det. 2,08% forskjell. Riktignok med en del usikre faktorer, men det er nå bedre med et tall enn ingen tall. Blant annet snakker de om at strømforbruket har økt samtidig som gjennomsnittstemperaturen har økt. Så det kan potensielt være større forskjell enn det der når man får flere målinger. Det skal bli spennende å se utover vinteren.

Ellers så tenker jeg det kan være noen systematiske forskjeller mellom de som velger og ikke velger norgespris angående kunnskaper om strøm og strømforbruk, samt vilje til å gjøre tiltak.

Sitat

Basert på de foreløpige tallene ser ikke nettselskapet behov for ytterligere nettforsterkninger som følge av Norgespris alene. 

Interessant! Norgespris har foreløpig ikke økt samtidig effektuttak på en problematisk måte. Muligens hjulpet av at oktober normalt ikke er en måned man merker kapasitetsbegrensninger og at natt-tariff på nettleie fortsatt har en viss effekt på samtidig effektuttak.

Skrevet (endret)

https://www.tu.no/artikler/motargumenter-strommer-inn-mot-norgespris/558035

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/ny5Aya/hvordan-stroempris-paavirker-stroemforbruk-i-norge

 

SKal være enig med Simen1 at det er tidlig å konkludere noe enda og at det blir mer spennende å se hvis strømprisene kommer opp i tidligere topper.

Men påstanden min om at folk flest ikke øker forbruket sitt med fallende strømpris står fremdeles. Setter folk i nord panelovner ut på plenen f.eks?

Endret av sedsberg
  • Liker 5
Skrevet
1 hour ago, sedsberg said:

påstanden min om at folk flest ikke øker forbruket sitt med fallende strømpris står fremdeles. Setter folk i nord panelovner ut på plenen f.eks?

Vi har hatt en mild høst uten stort strømbehov så jeg forstår ikke hvordan strømselskapene kan lese noe ut av dette ennå. Jeg tror blant annet mange elbiler etterhvert blir ladet om ettermiddagen, samtidig som folk setter på middagen og kjører opp varmen. Kanskje kan den lille nattrabatten på nettavgiften motvirke dette litt.

Eller vil jo dette skje over lang tid. Jeg ser for eksempel at folk nå er begynt å installere elektriske varmekabler og vanllge varmtvannsberedere i nye hus , i stedet for vannbasert gulvvarme og varmtvannsløsninger med varmepumper. 

Montering av solceller har stoppet helt opp, og husbatterier er nesten helt fraværende.

 

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet

Elbiler kan muligens være en systematisk forskjell mellom de som velger (Sør-)Norgespris og den andre strømstøtten (hva heter egentlig den?). Jeg ser for meg at folk som er opptatt av elbiler og har skaffet seg en er noe mer opptatt av elektrifisering, eksosutslipp, klima og strømpriser enn de som lar det skure og gå med den mindre generøse støtteordninga.

Det kan også være økonomiske forskjeller (som har betydning for valg av ny vs gammel bil) og valg av støtteordning. Folk i blokk eier nok i snitt noe færre og eldre biler enn de som bor i enebolig for eksempel. Rekkehus er vel et sted i mellom.

Alder spiller nok også inn. Pensjonister velger nok oftere å bo i blokk enn folk i 40-60 årene.

Uansett, det blir nok flere analyser og litt sprik mellom de.

Skrevet
J-Å skrev (2 timer siden):

Vi har hatt en mild høst uten stort strømbehov så jeg forstår ikke hvordan strømselskapene kan lese noe ut av dette ennå. Jeg tror blant annet mange elbiler etterhvert blir ladet om ettermiddagen, samtidig som folk setter på middagen og kjører opp varmen. Kanskje kan den lille nattrabatten på nettavgiften motvirke dette litt.

Eller vil jo dette skje over lang tid. Jeg ser for eksempel at folk nå er begynt å installere elektriske varmekabler og vanllge varmtvannsberedere i nye hus , i stedet for vannbasert gulvvarme og varmtvannsløsninger med varmepumper. 

Montering av solceller har stoppet helt opp, og husbatterier er nesten helt fraværende.

 

Alle verdier temperatur korrigeres mhp forbruk i alle analyser. Det gir jo null mening å sammenligne forbruk ellers. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   1 medlem

×
×
  • Opprett ny...