Smule8o Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober 2 minutes ago, agvg said: Tja, hvis man dekker grunnforbruket via solceller på dagtid så vil man jo både spare penger og redusere behovet for og tømme magasinene i Norge. Men det følger også masse ulemper og kostnader med uregulerbar strømproduksjon. Da et vindkraft, som faktisk også kan ha noe kapasitet på vinteren, mye mer for seg
agvg Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Smule8o skrev (Akkurat nå): Men det følger også masse ulemper og kostnader med uregulerbar strømproduksjon. Da et vindkraft, som faktisk også kan ha noe kapasitet på vinteren, mye mer for seg Jo, men vindkraft gir ikke meg noen reduksjon på strømregningen.
Smule8o Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Just now, agvg said: Jo, men vindkraft gir ikke meg noen reduksjon på strømregningen. Det gjør knapt nok små solcelleanlegg heller. Og de medfører økt nettleie for alle
agvg Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Smule8o skrev (41 minutter siden): Det gjør knapt nok små solcelleanlegg heller. Og de medfører økt nettleie for alle Hvis man går for Norgespris så er jo strømmen svindyr på sommeren, da lønner det seg fort og produsere noe selv. 1
kremt Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober 58 minutes ago, Smule8o said: de medfører økt nettleie for alle Hvorfor? Jeg tror det er svært langt unna at "alle" hus har store solcelleanlegg ennå. Det aller meste av slik produksjon og overskudd av det vil nok forbrukes i nabolaget og ikke trenge å sendes 1000 km i kraftnettet. Men det er som vanlig mye skremsel fra nettselskap om dette. Enhver bolig har i teorien mulighet til å installere balkongkraftverk. Nettselskap vil kjempe imot men jeg tror en del boligeiere bare vil installere uansett uten å melde fra om det. Med ganske små effekter vil man hvertfalll kunne dekke eget grunnforbruk deler av dagen, og kanskje halvparten av året.
obygda Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober kremt skrev (7 minutter siden): Hvorfor? Jeg tror det er svært langt unna at "alle" hus har store solcelleanlegg ennå. Det aller meste av slik produksjon og overskudd av det vil nok forbrukes i nabolaget og ikke trenge å sendes 1000 km i kraftnettet. Men det er som vanlig mye skremsel fra nettselskap om dette. Enhver bolig har i teorien mulighet til å installere balkongkraftverk. Nettselskap vil kjempe imot men jeg tror en del boligeiere bare vil installere uansett uten å melde fra om det. Med ganske små effekter vil man hvertfalll kunne dekke eget grunnforbruk deler av dagen, og kanskje halvparten av året. Hele nettet er koblet sammen..Vi har vern som kobler ut om f.eks systemet ikke klarer å holde balansen mellom forbruk og produksjon. Men jo,solcelleproduksjon helt lokalt kan i teorien gi en kaskade av feil..f.eks der frekvensen går amok pga for lite last i forhold til innmatet produksjon. Derfor viktig å se til at f.eks lokal produksjon kan kobles vekk fra nettet via vern. Mer solcelleproduksjon må følges opp med mer vern og overvåking..så dette dytter mer kostnader inn i nettet og øker nettleien. Du kan ikke regne med at noe er gratis og ikke påvirker totalen...for det gjør det. 2
Simen1 Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Hvis vi antar at det norske forbruket er konstant, så vil hver kWh kraftproduksjon som adderes til den norske kraftproduksjonen bidra til: Høyere kraftoverskudd og lavere prissmitte og lavere priser lavere vannverdi Dette har akkurat samme effekt på prisene som at vi f.eks reduserer enten eget forbruk med den samme kWh eller eksporten med den samme kWh. Så når noen påstår at dette adderer nøyaktig like mye nettleie, så lurer jeg veldig på hvor det regnestykket kommer fra. Hvilket grunnlag har dere for å hevde at disse går så perfekt i balanse? Hvordan skiller det regnestykket på om den nye kraftproduksjonen er vannkraft, vind, sol eller kjernekraft?
kremt Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Det spørs om man mener all balansering av frekvens og effekt skal skje sentralt. Potensielt sett vil desentralisert balansekraft ha store fordeler så lenge det brukes riktig. Et stort problem kan være hakkete sinuskurve pga mye utstyr som sender støy i retur på nettet. Spenningsmessig kan det by på utfordringer når man plutselig har null spenningsfall fra trafo til forbruker i deler av året. Man kan fort måle spenninger på opptil 260-270 volt i IT nett, som nærmer seg problematisk for visse typer utstyr. Når lasten forsvinner i kablene blir det null spenningsfall og det hadde ikke nettselskapet regnet med. Hvis det skulle bli en situasjon med hundretusenvis av små balkongkraftverk i landet kan det oppstå mange problemer. Mye lokalt men også noe sentralt. Det kan bli så lite last i nettet at man vil måtte kjøre pumpekraftverk som ren last bare for å slippe å stoppe turbiner. Da spørs det hva situasjonen er med vær og årstid i våre naboland og hvor mye de etterspør fra oss eller vil sende hitover.
Simen1 Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober (endret) kremt skrev (5 minutter siden): Det kan bli så lite last i nettet at man vil måtte kjøre pumpekraftverk som ren last bare for å slippe å stoppe turbiner. Hehe.. og ennå er det ingen som ser fordelene med sentralt styrt forbruks-regulering ute hos hvermansen? Eller behovet for en svært billig dumping-plass for kraft? En dummy-last som kan skrues av og på ved behov. Endret 26. oktober av Simen1
Smule8o Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober 1 hour ago, Simen1 said: Hvis vi antar at det norske forbruket er konstant, så vil hver kWh kraftproduksjon som adderes til den norske kraftproduksjonen bidra til: Høyere kraftoverskudd og lavere prissmitte og lavere priser lavere vannverdi Dette har akkurat samme effekt på prisene som at vi f.eks reduserer enten eget forbruk med den samme kWh eller eksporten med den samme kWh. Så når noen påstår at dette adderer nøyaktig like mye nettleie, så lurer jeg veldig på hvor det regnestykket kommer fra. Hvilket grunnlag har dere for å hevde at disse går så perfekt i balanse? Hvordan skiller det regnestykket på om den nye kraftproduksjonen er vannkraft, vind, sol eller kjernekraft? Ingen har vel påstått at dette legger til nøyaktig like mye nettleie? Jeg aner ikke hvor mye, bare at det blir mer. Om sånne mini-anlegg skulle bli utbredt ville de medført en mengde problem for nettet. De vil minke andelen roterende masse, det vil være produksjon som er umulig for netteier å overvåke og styre, det kan skape masse merkelige flyter i lokale trafostasjoner og linjer, man kan risikere at de alle slår ut samtidig (ved feks overspenning eller frekvensavvik) og dermed gjøre eventuelle problemer større, om kvaliteten på invertere er lav kan det ødelegge annet elektronisk utstyr i nærheten osv. Dette et helt klart ikke noe en bør oppfordre 1
Simen1 Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober (endret) Det er ingen naturlov som sier at man må koble mini solcelleanlegg til kraftnettet. Det går fint an å ha et off grid solcelleanlegg selv om man har vanlig kraft inn i boligen. Disse anleggene kan være elektrisk separate. De kan til og med mate den samme varmtvannsberederen eller vannbårne varmesystemet med varme uten å være elektrisk sammenkoblet. Jeg tror rett og slet folk har for tunellsyn og ikke evner eller vil se andre løsninger enn de løsningene de kan latterliggjøre sånn at det ikke blir noen nytenkning eller forbedringer. Endret 26. oktober av Simen1 1
agvg Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober Smule8o skrev (25 minutter siden): Dette et helt klart ikke noe en bør oppfordre Det funker da i Tyskland så hva er anderledes i Norge? Inverterene er da typegodkjent og det er vel neppe noe problem med den strømmen den leverer.
obygda Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober (endret) Simen1 skrev (30 minutter siden): Det er ingen naturlov som sier at man må koble mini solcelleanlegg til kraftnettet. Det går fint an å ha et off grid solcelleanlegg selv om man har vanlig kraft inn i boligen. Disse anleggene kan være elektrisk separate. De kan til og med mate den samme varmtvannsberederen eller vannbårne varmesystemet med varme uten å være elektrisk sammenkoblet. Jeg tror rett og slet folk har for tunellsyn og ikke evner eller vil se andre løsninger enn de løsningene de kan latterliggjøre sånn at det ikke blir noen nytenkning eller forbedringer. Med mye mer lokal kraft så må man lage systemer for å håndtere det. Det har man ikke i dag. Du har f.eks utfordringer med spenning og frekvens som må løses. Vi mangler regler,vi har ikke definert krav til utstyr og vi har ikke konstruert nettet for dette. Mao det må en innsats til for å løse dette..og det vil koste. En kostnad som dyttes over på nettleien. Jo mer ikke regulerbar produksjon man dytter inn..jo mer må man endre dagens system for å håndtere det. Husk at systemet vi har i dag er konstruert for en helt annet kraftsystem. F.eks er det i dag slik at man regner seg frem til økonomisk.og teknisk dimensjon på kabler basert på en forventet maks last på vinteren. Om kablene skal "snus" og levere kraft fra hus og til fordelingsnettet så vil man kunne få mer belastning den veien en solrik dag enn man får på en kald vinterdag..kablene må rett og slett dimensjoneres for en helt annen kapasitet. I min tid fra arbeid i nettselskap med prosjektering av kabler så regnet vi inn en maks last basert på statistikk og velanders formel for samtidighet. Så regnet man ut økonomisk optimal kabeldimensjon for dette. I dag så vil jo det ikke fungere..mye nett må trolig fornyes sammen med nye krav til ulik kraft elektronikk i fordelingsnettet. Jeg tror man må styre og regulere utviklingen slik at man sikrer at vår kraftforsyning blir trygg,stabil sikker og at vi har nok effekt når behovet er der. Vi har beveget oss inn på ett noe mer ustabil kraftsystem de siste årene..Jeg er litt bekymret for dette. Vi må sikre at vår kraftmiks er funksjonell og trygg.. Endret 26. oktober av obygda
obygda Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober (endret) Vårt kraftsystem og velferdsstat brukes også aktivt til dette : https://e24.no/energi-og-klima/i/QMnrq8/slik-markedsfoeres-norge-som-kryptomekka Vi snakker om å bygge ned mer natur for å redde klimaet...men en kan saktens lure...Her er utenlandske investorer inne..null formueskatt..og trolig ingen skatt overhodet...men energi skal de tappe landet for...og skryte av at de gjør det miljøvennlig gjør de også.... Endret 26. oktober av obygda 3
oldboy Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober 17 minutes ago, obygda said: Vårt kraftsystem og velferdsstat brukes også aktivt til dette : https://e24.no/energi-og-klima/i/QMnrq8/slik-markedsfoeres-norge-som-kryptomekka Vi snakker om å bygge ned mer natur for å redde klimaet...men en kan saktens lure...Her er utenlandske investorer inne..null formueskatt..og trolig ingen skatt overhodet...men energi skal de tappe landet for...og skryte av at de gjør det miljøvennlig gjør de også.... Det blir mer og mer klart for meg at fremtiden trenger kjernekraft.
agvg Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober (endret) obygda skrev (1 time siden): Om kablene skal "snus" og levere kraft fra hus og til fordelingsnettet så vil man kunne få mer belastning den veien en solrik dag enn man får på en kald vinterdag..kablene må rett og slett dimensjoneres for en helt annen kapasitet. I min tid fra arbeid i nettselskap med prosjektering av Disse små anleggene vi snakker om vil knapt levere noe som helst ut på nettet, det aller meste eller all produksjonen brukes innenfor egen strømmåler. Endret 26. oktober av agvg 1
agvg Skrevet 26. oktober Skrevet 26. oktober https://www.siemens-energy.com/global/en/home/products-services/product-offerings/grid-forming.html Disse teknologiene med grid forming inverters vil jo bli interessante og følge.
Kalle Klo Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober 11 hours ago, obygda said: Med mye mer lokal kraft så må man lage systemer for å håndtere det. Det har man ikke i dag. Du har f.eks utfordringer med spenning og frekvens som må løses. Vi mangler regler,vi har ikke definert krav til utstyr og vi har ikke konstruert nettet for dette. Mao det må en innsats til for å løse dette..og det vil koste. En kostnad som dyttes over på nettleien. Jo mer ikke regulerbar produksjon man dytter inn..jo mer må man endre dagens system for å håndtere det. Husk at systemet vi har i dag er konstruert for en helt annet kraftsystem. F.eks er det i dag slik at man regner seg frem til økonomisk.og teknisk dimensjon på kabler basert på en forventet maks last på vinteren. Om kablene skal "snus" og levere kraft fra hus og til fordelingsnettet så vil man kunne få mer belastning den veien en solrik dag enn man får på en kald vinterdag..kablene må rett og slett dimensjoneres for en helt annen kapasitet. I min tid fra arbeid i nettselskap med prosjektering av kabler så regnet vi inn en maks last basert på statistikk og velanders formel for samtidighet. Så regnet man ut økonomisk optimal kabeldimensjon for dette. I dag så vil jo det ikke fungere..mye nett må trolig fornyes sammen med nye krav til ulik kraft elektronikk i fordelingsnettet. Jeg tror man må styre og regulere utviklingen slik at man sikrer at vår kraftforsyning blir trygg,stabil sikker og at vi har nok effekt når behovet er der. Vi har beveget oss inn på ett noe mer ustabil kraftsystem de siste årene..Jeg er litt bekymret for dette. Vi må sikre at vår kraftmiks er funksjonell og trygg.. De reguleringene er vel allerede på plass? Man må søke nettleverandør før man får lov å installere solcelleanlegg. Så lenge anleggene dimensjoneres fornuftig (slik at man faktisk bruker mesteparten av effekten selv, og ikke bare dumper massive mengder ut på nettet på en solskinnsdag), så må dette være positivt heller enn negativt? Man kan spare mer magasinkapasistet når prisene er lave og ha mer til overs når prisene øker igjen.
Jotun Skrevet 27. oktober Skrevet 27. oktober Usikker på hvordan det er pr i dag men ikke mange år siden eg ikke fikk lov å bygge rare mengdene av solceller grunnet balansering av nettet. Men det gikk nok mest på at eg har enfase anlegg og da ville det blitt skjevt på trafoen eg er tilknyttet. Var hvertfall null poeng for meg å investere i dette.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå