Gå til innhold

Støre forstår at makspris på strøm kan virke forlokkende – men er skeptisk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg kan vanskelig se at det er nyttig med mer absolutt makspris enn at man dekker 80 % over en viss grense. 

Hovedproblemet er jo mangel på strøm. Om alle bruker strøm som før, må man før eller siden rasjonere/stenge ned industri. Markedspris vil gjøre at vi betaler veldig mye mer når det er dramatisk mangel, og kutter forbruk iht det. Strømstøtte tar en del luft ut av den ballongen, slik at det bare blir dyrt, og at man unngår konkursras.

Samtidig vil det lønne seg med ENØK-tiltak som ellers ikke ville lønt seg (alt fra luft-luft varmepumpe, brønn mtp væske-vann-varmepumpe og til etterisolering av halvdårlige hus). Den store skogen av ekstrahus (hytter) som holder romtemperatur og har full utebelysning (og hvor varmekabler sørger for snø-/isfri innkjørselåret rundt), kan jo også ha godt av å få kjølt seg ned litt. 

Nei, alle har ikke penger til ENØK-tiltak, og alle har ikke hytter, men jeg skulle ønske nettdebattene heller rettet sin oppmerksomhet mot unødvendig forbruk enn mot de som forsøker å balansere byrden med pris. Og lite energiøkonomisk forbruk er en del i dette. Første skritt: ENOVA-midler kan godt dekke i alle fall MVA-avgiftene for dyrere ENØK-investeringer - det bør løse et problem, heller enn å ignorere det.

Energikrisen er en faktisk mangelkrise, og prisene settes deretter. Mangelen er her, mangelen er i Europa, og å ignorere mangel når den faktisk er der, vil kreve mer brutale tiltak senere.  Det er grunn til å håpe på politikk som faktisk bidrar til at forbruket tilpasses hva som kan leveres ila det neste året/de neste årene. 

Endret av bharald
  • Liker 6
Lenke til kommentar
bharald skrev (1 time siden):

Jeg kan vanskelig se at det er nyttig med mer absolutt makspris enn at man dekker 80 % over en viss grense. 

Hovedproblemet er jo mangel på strøm. Om alle bruker strøm som før, må man før eller siden rasjonere/stenge ned industri. Markedspris vil gjøre at vi betaler veldig mye mer når det er dramatisk mangel, og kutter forbruk iht det. Strømstøtte tar en del luft ut av den ballongen, slik at det bare blir dyrt, og at man unngår konkursras.

Samtidig vil det lønne seg med ENØK-tiltak som ellers ikke ville lønt seg (alt fra luft-luft varmepumpe, brønn mtp væske-vann-varmepumpe og til etterisolering av halvdårlige hus). Den store skogen av ekstrahus (hytter) som holder romtemperatur og har full utebelysning (og hvor varmekabler sørger for snø-/isfri innkjørselåret rundt), kan jo også ha godt av å få kjølt seg ned litt. 

Nei, alle har ikke penger til ENØK-tiltak, og alle har ikke hytter, men jeg skulle ønske nettdebattene heller rettet sin oppmerksomhet mot unødvendig forbruk enn mot de som forsøker å balansere byrden med pris. Og lite energiøkonomisk forbruk er en del i dette. Første skritt: ENOVA-midler kan godt dekke i alle fall MVA-avgiftene for dyrere ENØK-investeringer - det bør løse et problem, heller enn å ignorere det.

Energikrisen er en faktisk mangelkrise, og prisene settes deretter. Mangelen er her, mangelen er i Europa, og å ignorere mangel når den faktisk er der, vil kreve mer brutale tiltak senere.  Det er grunn til å håpe på politikk som faktisk bidrar til at forbruket tilpasses hva som kan leveres ila det neste året/de neste årene. 

Helt enig. I tillegg til ENØK må det også være lønnsomt å bygge ut mer kraft. For eksempel solcelleanlegg for de som har et tak som er godt egnet til dette. Og vi må også tillate mer bygging av vindkraft på land. Og her kan man i større grad fokusere på å bygge i områder der det allerede er gjort naturinngrep og ikke bare bygge anlegg i de områdene som har mest vind. Velger man steder hvor det er mindre konfliktfylt å bygge vil man kunne bygge ut mer energi raskere.

Endret av Eivind Helle
presisering
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvorfor skal Norge være solidariske med Tyskland med full viten og vilje har gjort seg helt avhengig av russisk gass? Er det riktig at de smører tykt utover kostnaden av sine idiotiske energibeslutninger over på andre land? Tyrskerne burde betale vår strømkompensasjon, ellers stenger vi el og gassledinger til Tyskland. Vi må kreve litt mer av omgivelsene her på berget, om vi skal være «Europas batteri» etc og andre svulstige ambisjoner. Går disse ambisjonene ut over den norske befolkningen på urimelig vis (slik det gjør nå) så må konseptet endres. 

Endret av N8591NB4
  • Liker 7
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
(not the real) Dr. Bombay skrev (2 minutter siden):

Hele poenget er jo at den såkalte energikrisen i Norge (som myndighetene mener ikke er en krise) er selvforskyldt.

Vi kaster milliarder etter netteierne hvert år for å forbedre nettet. Hvor blir disse pengene av? Norske netteiere må ha verdens dypeste lommebøker, for alle de pengene går definitivt ikke til forbedring og utbygging av infrastruktur. Hvis det gjør det, må vi ha verdens dyreste og minst effektive netteiere på planeten.

Så klager vi over at de ikke har penger til å bygge ut, samtidig som det bokstavelig talt renner inn penger pga historiens høyeste strømpriser.

Deretter klager vi over at vannmagasinene er rekordlave uten at de evner å forstå hvorfor (utad i media). Selv om dette har vært varslet siden lenge før (den manglende) snøen skulle smelte.

Hvor tilbakestående må man være for å få norsk pass egentlig, siden dette ikke fester seg mellom ørene til Kari og Ola Nordmann (og spesielt den 4. statsmakt som ser ut til å ha 0 makt i Norge).

Pengene går som profitt til statseide kraftprodusenter og utbytte til kraftkommunene så de kan bruke pengene på alt annet enn strøm, kultur etc. For eksempel. Det er et hån mot den Norske befolkning at de drar "tørkekortet". Jeg tror de fleste er oppegående nok til å ikke gå på den bortforklaringen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Merkelig at regjeringen refererer til EØS-avtalen som hinder for kriseløsninger der flere EU-medlemsland gjør unntak fra EU-regelverket FORDI det er krise!?

Leter man etter ordninger "for evigheten" i stedet for å avhjelpe husholdningene gjennom krisen, da er det ikke så underlig at det tar til å vurdere, utrede og utforme!

Teknisk, så er strømstøtten nå så komplisert at den jevne borger ikke forstår den. Samtidig har Strømselskaper historiske tall for hver kundes forbruk. Hva da med en makspris på husholdningers historiske normalforbruk?

Like enkelt også for virksomheter, de trenger også en overgangsordning.

Alternativ A kan være å gi 100% kompensasjon for alt over 50 øre etter eksisterende støtte-modell, og trappe ned støtten med 20-30%  / år. Det behøver ikke utredes, bare implementeres.

En nedtrapping av støtten/maksprisen over 3-5 år vil gi insentiv til Enøktiltak av VARIG karakter.

At kraftselskaper/produsenter, strømselskaper, virksomheter i næringslivet kan gå konkurs under kriser er naturlig, men en spesiell omsorg for strømselskaper og kraftprodusenter er det liten grunn til å gi! Det lever godt med 50 øre i strømpris nord for Dovre.

Kraftbransjen er priviligert med de laveste kostnadene i Europa, det må da være i strid med EØS-avtalen som et ulovlig konkurransefortrinn? Likt med fisken i havet og olje- og gassforekomstene.

Endret av NERVI
Lenke til kommentar

ingen av Støre's argumenter mot strømstøtte/makspris holder vann.

f.eks.

"Ordningen vi har i dag, er i realiteten en slags makspris ved at den setter et tak og slår inn med 80 prosent støtte over det taket. – Det finnes også motargumenter mot en slik ordning. Med en slik type makspris vil folk for eksempel ikke ha så sterke insentiver for å innføre enøktiltak i egne hjem."

det er jo bare tøys. fordi, fra 2016 -2020 kostet strømmen i snitt 35 øre, og det var da massive enøk tiltak i den perioden. Nå, betaler man altså 80 øre + 20% av det over,  dermed faller det på egen urimelighet å påstå at strømsparing vil lide. (eller at folk vil sløse)

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (15 minutter siden):

At strømselskaper, virksomheter i næringslivet kan gå konkurs under kriser er naturlig, men en spesiell omsorg for strømselskaper og kraftprodusenter er det liten grunn til å gi! Det lever godt med noen øre i strømpris nord for Dovre

dette kan løses ved at kraftprodusentene sjøl, selger direkte til kundene.

strømselskaper er i grunn bare et unødvendig mellomledd som ikke gjør noe annet enn å sende fakturaer å spekulere på kraftbørsen, da kan de selvsagt gå konk.

Kraftprodusentene derimot, har produksjonskostnad på 12 øre kWh, og risikerer ikke dette.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En ting er sikker å visst de gjør det ytterste for at de avgjørelsene som skal tas er i disfavør av norske borgeres interesse.

Det er eøs/eu reglene og markedskreftene som skal bestem, alt annet er fullstendig virkelighetsfjernt for norske politikere.
Kan ikke skjønne hvorfor vi stemmer eller har stortinget overhode lenger, de er fullstendig bortkastet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
bharald skrev (4 timer siden):

Jeg kan vanskelig se at det er nyttig med mer absolutt makspris enn at man dekker 80 % over en viss grense. 

Hovedproblemet er jo mangel på strøm. Om alle bruker strøm som før, må man før eller siden rasjonere/stenge ned industri. Markedspris vil gjøre at vi betaler veldig mye mer når det er dramatisk mangel, og kutter forbruk iht det. Strømstøtte tar en del luft ut av den ballongen, slik at det bare blir dyrt, og at man unngår konkursras.

Samtidig vil det lønne seg med ENØK-tiltak som ellers ikke ville lønt seg (alt fra luft-luft varmepumpe, brønn mtp væske-vann-varmepumpe og til etterisolering av halvdårlige hus). Den store skogen av ekstrahus (hytter) som holder romtemperatur og har full utebelysning (og hvor varmekabler sørger for snø-/isfri innkjørselåret rundt), kan jo også ha godt av å få kjølt seg ned litt. 

Nei, alle har ikke penger til ENØK-tiltak, og alle har ikke hytter, men jeg skulle ønske nettdebattene heller rettet sin oppmerksomhet mot unødvendig forbruk enn mot de som forsøker å balansere byrden med pris. Og lite energiøkonomisk forbruk er en del i dette. Første skritt: ENOVA-midler kan godt dekke i alle fall MVA-avgiftene for dyrere ENØK-investeringer - det bør løse et problem, heller enn å ignorere det.

Energikrisen er en faktisk mangelkrise, og prisene settes deretter. Mangelen er her, mangelen er i Europa, og å ignorere mangel når den faktisk er der, vil kreve mer brutale tiltak senere.  Det er grunn til å håpe på politikk som faktisk bidrar til at forbruket tilpasses hva som kan leveres ila det neste året/de neste årene. 

Hadde vært veldig enig om det var en krise her til lands. 

Men det er det ikkje da vi har laget oss en "krise" pga økonomi. 

Når tyskerene kan betale penger for at danskene ikkje skal produsere strøm, og Norge har høyeste priser i Europa, så er det noe hakkande gale, og vi går vekk fra ordet krise til å gå mer i retningen økonomi. 

Endret av Villfaren
  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
NERVI skrev (24 minutter siden):

Merkelig at regjeringen refererer til EØS-avtalen som hinder for kriseløsninger der flere EU-medlemsland gjør unntak fra EU-regelverket FORDI det er krise!?

å langt ifra, er ikke merkelig i hele tatt! :grin2:

norske politiker/byråkrater er mer katolske enn paven når det gjelder eu/eøs forordningene.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
N8591NB4 skrev (1 time siden):

Hvorfor skal Norge være solidariske med Tyskland med full viten og vilje har gjort seg helt avhengig av russisk gass? Er det riktig at de smører tykt utover kostnaden av sine idiotiske energibeslutninger over på andre land? Tyrskerne burde betale vår strømkompensasjon, ellers stenger vi el og gassledinger til Tyskland. Vi må kreve litt mer av omgivelsene her på berget, om vi skal være «Europas batteri» etc og andre svulstige ambisjoner. Går disse ambisjonene ut over den norske befolkningen på urimelig vis (slik det gjør nå) så må konseptet endres. 

Nå er det vel ikke så mange land i auropa om noen som eksporter mere energi pr innbygger en Norge , så hvorfor skall vi da høre på brukeren på Løvebakken sfo ,og tømme vannmagasinene våres å , vi får ikke nok strøm tilbake av EU til å dekke eget behov , det er de vokse (lobbyister og penge folk )som har lurt brukeren på Løvebakken sfo ,til å tro at dette er lurt , det lille vi gir er bare promille av hva dem trenger , 

 

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Mr.M skrev (50 minutter siden):

dette kan løses ved at kraftprodusentene sjøl, selger direkte til kundene.

strømselskaper er i grunn bare et unødvendig mellomledd som ikke gjør noe annet enn å sende fakturaer å spekulere på kraftbørsen, da kan de selvsagt gå konk.

Kraftprodusentene derimot, har produksjonskostnad på 12 øre kWh, og risikerer ikke dette.

Takker for kommentaren, der var meningen at kraftprodusenter skulle være med, det var jo konkurser og færre kraftleverandører som var Statsministerens bekymring. Ikke særlig relevant i Norge nei!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I mars anslo Vedum at strømstøtten til Sør-Norge ville koste Norge 25,4 milliarder kroner i år. Det var altså ca 1 måned inn i krigen og før Putin skrudde igjen gasskrana til Tyskland, Polen, Latvia og Bulgaria. Dvs at estimatet er nok basert på langt lavere kraftpris enn det vi har sett i etterkant. Sluttregninga for 2022 kan altså bli langt høyere enn anslaget den gangen.

Bare for å stikke fingeren i jorda og se hva det utgjør, så tilsvarer 25 milliarder at staten kunne kjøpt én million varmepumper a 25 000 kr inkl montering og delt ut til én millioner norske husstander. Dersom vi antar at det ville senket strømforbruket fra i gjennomsnitt 16 000 kWh/år til 8 000 kWh/år så ville det frigitt ca 8 TWh kraft - ikke bare i år, men hvert år fremover. Jeg sier ikke at dette er eksakte priser, eksakte besparelser eller gjennomførbart, men det er uansett kjekt å stikke fingeren i været og realitetsorientere seg angående beløpenes størrelse og alternative måter å løse ting på. Kanskje det kan danne grunnlag for å tenke litt utenfor det ene sporet regjeringen satser alle pengene på. 8 TWh er mer enn hele Blåsjø fra topp til bunn (7,8 TWh) - hvert år.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (26 minutter siden):

I mars anslo Vedum at strømstøtten til Sør-Norge ville koste Norge 25,4 milliarder kroner i år. Det var altså ca 1 måned inn i krigen og før Putin skrudde igjen gasskrana til Tyskland, Polen, Latvia og Bulgaria. Dvs at estimatet er nok basert på langt lavere kraftpris enn det vi har sett i etterkant. Sluttregninga for 2022 kan altså bli langt høyere enn anslaget den gangen.

Bare for å stikke fingeren i jorda og se hva det utgjør, så tilsvarer 25 milliarder at staten kunne kjøpt én million varmepumper a 25 000 kr inkl montering og delt ut til én millioner norske husstander. Dersom vi antar at det ville senket strømforbruket fra i gjennomsnitt 16 000 kWh/år til 8 000 kWh/år så ville det frigitt ca 8 TWh kraft - ikke bare i år, men hvert år fremover. Jeg sier ikke at dette er eksakte priser, eksakte besparelser eller gjennomførbart, men det er uansett kjekt å stikke fingeren i været og realitetsorientere seg angående beløpenes størrelse og alternative måter å løse ting på. Kanskje det kan danne grunnlag for å tenke litt utenfor det ene sporet regjeringen satser alle pengene på. 8 TWh er mer enn hele Blåsjø fra topp til bunn (7,8 TWh) - hvert år.

Lignende tankegang har eg sluttet med for lenge siden. 

Er så mye som kunne vært gjort annerledes enn subsidier, og generell støtte at eg blir kvalm. 

Og eg frykter den dagen oljeinntektene er slutt, og Norge fortsatt drives så dyrt som idag. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (16 minutter siden):

I mars anslo Vedum at strømstøtten til Sør-Norge ville koste Norge 25,4 milliarder kroner i år. Det var altså ca 1 måned inn i krigen og før Putin skrudde igjen gasskrana til Tyskland, Polen, Latvia og Bulgaria. Dvs at estimatet er nok basert på langt lavere kraftpris enn det vi har sett i etterkant. Sluttregninga for 2022 kan altså bli langt høyere enn anslaget den gangen.

Bare for å stikke fingeren i jorda og se hva det utgjør, så tilsvarer 25 milliarder at staten kunne kjøpt én million varmepumper a 25 000 kr inkl montering og delt ut til én millioner norske husstander. Dersom vi antar at det ville senket strømforbruket fra i gjennomsnitt 16 000 kWh/år til 8 000 kWh/år så ville det frigitt ca 8 TWh kraft - ikke bare i år, men hvert år fremover. Jeg sier ikke at dette er eksakte priser, eksakte besparelser eller gjennomførbart, men det er uansett kjekt å stikke fingeren i været og realitetsorientere seg angående beløpenes størrelse og alternative måter å løse ting på. Kanskje det kan danne grunnlag for å tenke litt utenfor det ene sporet regjeringen satser alle pengene på. 8 TWh er mer enn hele Blåsjø fra topp til bunn (7,8 TWh) - hvert år.

Strømstøtten er ikke snakk om noen utgiftspost for staten, dette er ikke noe som går ut fra oljefond eller andre poster i budsjetter, det er rett og slett en (delvis) tilbakebetaling av statens enorme, unormale inntekter. Det virker sågar inflasjonsdempende.

Du bruker eksempelet med et forbruk på 16 000 kWh/år. 

Norsk varmepumpeforening mener man kan spare 20 % av strømkostnadene ved å installere varmepumpe. I ditt eksempel er du ikke i nærheten av den besparelsen du antyder (8000 kWh) - besparelsen bør være nærmere 3200 kWh. Jeg ser du skriver at det ikke er eksakt men det er vel ryddig å ha litt mer reelle tall?

  • Liker 7
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Det blir litt merkelig å kalle strømstøtteordningen for en kostnad for staten, når pengene går med til å øke inntektene til kraftprodusentene! Kvartalsvis ekstraskatt, ellers blir det bare skattetilpasninger.

Råvarene er vind og vann, en faktor som er uberørt av krigens gasspriser. Staten profiterer i bøtter og spann, fra kraftproduksjon og gassalg!

Å belaste statsbudsjettet med strømstøtte er en unødvendig omvei, når ekstraordinære inntekter/overskudd fra salg av gass- og kraft kan ilegges en særskatt fordi kriseprofitten innbetales av befolkningen og nærigslivet forøvrig. Sør for Dovre!

Saken gjelder utforming av støtteordningen, og krisen/prisnivået på strøm/ energi er formodentlig varig. Det er dermed ingen risiko for at norske kraftprodusenter skal gå konkurs.

Fastpris på strøm, betalt av strømstøtten i et omfang tilsvarende husholdninger og næringer sitt gjennomsnittsforbruk de siste 3 år er enkelt å håndtere for strømleverandørene, som allerede sitter på tallgrunnlager. De administrerer allerede støtteordningen.

En omstillingstid på 3-5 år med årviss nedtrapping av støtten/økning av MAKSprisen vil gi insitament til Enøk. Om man begynner med 50 øre og øker maksprisen med 10 øre per år, så kreves det ingen administrasjon. 

Vi vet også at infrastrukturen ikke en gang innenlands er rigget for markedspris/fri flyt, så man kan jo også sikre kraftprodusenter nord for Dovre med et tilskudd som gir en minstepris på 40 øre per kWh så de ikke går konkurs. Overføring fra sør til nord...

Endret av NERVI
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...